Åpenhetsloven

Fra 1. juli 2022 har alle rett til å be virksomheter som omfattes av åpenhetsloven om informasjon om hvordan de håndterer konsekvenser knyttet til grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Norsirk er omfattet av denne loven.

Norsirk har gjennomført en aktsomhetsvurdering, og den vil bli offentliggjort i god tid før tidsfristen før 30. juni 2023.  Dersom det er spørsmål til Norsirk kan disse rettes enten til adm@norsirk.no – eller du kan ringe 4000 4201.

Hvis du trenger mer informasjon om selve lovverket kan du lese selve loven samt Forbrukertilsynet sin veiledning i lenkene i blått.

For andre henvendelser kan kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby kontaktes på guro@norsirk.no

 

 

 

Nye folk med på laget 

Emilie er student på masterprogrammet International Environmental Studies ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU). Bachelorgraden hennes er innen fornybar energi. Fra februar og gjennom sommeren 2023 er hun ansatt i en deltidsstilling hos Norsirk som LCA-rådgiver. Hun skal særlig jobbe med å vurdere miljøeffekter av batteri-resirkulering. Jobben hun gjør vil gjøre det mulig for Norsirk sine kunder å få rapportert klimagassutslipp fra resirkulering av deres produkter.

LCA

Utdanningen hennes er sentrert rundt bærekraft. Fagfeltet omfatter ofte komplekse problemstillinger og avveininger. LCA, eller livsløpsvurderinger som det heter på norsk, er et effektivt verktøy å bruke for å vurdere om et produkt eller en tjeneste er mer eller mindre miljøvennlig. Nærmere bestemt er det en metode som kvantifiserer for eksempel klimagassutslipp fra alle leddene i en verdikjede slik at man får kunnskap om klimabelastningen fra de ulike prosessene. Når man får denne kunnskapen kan man se hvilke ledd som gir størst klimabelastning og bruke det til å spesifikt utvikle og forbedre de prosessene som har høyest miljøavtrykk.  

Batteri er en avfallsfraksjon som vokser og som bare blir viktigere fremtiden med tanke på elektrifisering i det grønne skiftet. Batterier holder på kritiske metaller som det er viktig at resirkuleres på best mulig måte. 

Morten Onsrud, som er fagsjef på batterier i Norsirk, er glad for å ha fått med Emilie på laget og ser frem til at kundene til Norsirk også skal få nyte godt av analysearbeidet Emilie skal levere.  

Erfaring på plass allerede

Emilie har allerede en del erfaring med livsløpsvurderinger fra universitetet. -Prosjektene jeg har deltatt i var for en ekstern bedrift, og for studentsamskipnaden. Begge prosjektene fikk toppkarakter, smiler Emilie. -Jeg har også erfaring med avfall gjennom et sommerprosjekt på en gjenvinningsstasjon. Der så jeg hvor mye som blir kastet hver eneste dag, og når man ser det så blir det innlysende at vi må ta bedre vare på de ressursene som allerede er i omløp. Hun forteller hun også har vært i Ghana og besøkt en av verdens største søppelfyllinger for elektronisk avfall og sett problemene fra eksport av EE-avfall med egne øyne, en skjellsettende opplevelse.  

Krav til innsamling og måloppnåelse  – innspill til Høyre om lokale klimatiltak

Materialgjenvinning gir betydelige klimagevinster, derfor må det stilles krav om måloppnåelse fra myndighetene på områder hvor det i dag henger svært lave frukter – samt at det må tilrettelegges for måloppnåelse på andre områder. Norsirk har vært hos Høyre og gitt innspill til hva vi mener er viktige tiltak som kan gi lokale klimagevinster rundt om i Norge. 

Krav om måloppnåelse


Plastemballasje er en utfordring, både forsøplingsmessig og når det gjelder materialgjenvinning.
Men dessverre er det slik at grunnen til at ikke materialgjenvinningsmålene nås er et  spørsmål om kostander. Det burde (!) ikke være saken, siden det er produsentansvar og forurenser-betaler-prinsippet som skal ligge til grunn.

Norsirk er relativt fersk i plastemballasjeverdenen – men likevel er vi det eneste returselskapet som er compliant – som altså leverer over kravet på 30% materialgjenvinning. Grunnen til at vi leverer over myndighetenes krav er fordi vi også samler inn over 100% av det som våre kunder setter på markedet – hvilket vi også tar betalt for. Det bør være et minimum av oppfølging fra norske miljømyndigheter at man 1. oppnår compliance og 2 samler inn de mengdene som man tar betalt for. Plastemballasje som brennes sammen med restavfall istedenfor at den blir materialgjenvunnet er det motsatte av et klimatiltak.

Tilrettelegging

Produsentansvar må på plass på all plast. Forurenser må betale. For hvorfor skal ikke produsenter av hagemøbler i plast betale kostnadene og følge prinsippet om «polluter pay»? Det som kalles gjenvinningsstasjonsplast er et problem for alle kommuner i hele landet, og består av
blant annet akebrett, snøskuffer, presenninger, vaskebøtter og søppelbøtter, hagemøbler og plastleker. Vi omgir oss med svært mange produkter av plast – som ikke er en del av en produsentansvarsordning – og dermed er disse produktene fritt frem å sette på markedet uten at det påløper kostnader med avfallshåndtering i etterkant. Det er det på tide at kommer. Sett derfor krav om produsentansvar og materialgjenvinning også på disse produktene – det er et klimatiltak.

Mye bra fra naturvernorganisasjonene

Norsirk har også skrevet under rapporten FRA STRATEGI TIL HANDLING som er laget av WWF,  Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender – som krever at Norge skal gå fra ord til handling i kampen mot plastforsøpling og -forurensning. Flere av forslagene i rapporten – selv om den handler om forsøpling og forurensing – vil få klimagevinster dersom de tas til etterretning.  Plasten som forsøpler og forurenser må jo materialgjenvinnes, og klimagevinstene ved materialgjenvinning av plast er betydelige.

Ammunisjon

Nammo er allerede tilpasset den nye situasjonen

Nammo har alltid hatt god kontroll på verdikjeden sin, så for eksempel Åpenhetsloven endrer i praksis lite for dem. Imidlertid krever en tilspisset geopolitisk situasjon at ammunisjonsprodusenten med hovedkontor på Raufoss i større grad må legge kostbare råvarer på lager. Og håpe at bestillingene kommer.

Meld deg på Innsiktskonferansen 7. februar, hvor Solum 
deltar i paneldiskusjon 

Forsyningssikkerhet og sporbar råvaretilgang er hverdagslig i forsvarsindustrien, og på nyåret kom det en påminnelse om hvilken posisjon og rolle Nammo har: Regjeringen la inn en milliardbestilling for å bidra til å sikre produksjon og lagerkapasitet for å møte den økte etterspørselen fra NATO, nå som donasjoner i forbindelse med Ukraina-krigen tømmer våpenlagrene hos medlemslandene.

– Råvarene er etterspurt og helt avgjørende for produksjonen vår. Vi har etter beste evne lagt metaller på lager, og med denne bestillingen har vi en trygghet for kapitalen vi binder, forteller Sissel Solum, konserndirektør bærekraft og etterlevelse i Nammo.

Se vår artikkelserie om havbunnsmineraler og råvare tilgang i Norge og EU:

Utfordrende finansiering

Markedet de opererer i ligner på lite annet, og reguleringene som nå kommer i næringslivet har alltid vært en del av hverdagen for Raufoss-bedriften. Hvor 50 prosent er statseid, og den andre halvparten er eid av det finske forsvarsbedriften Patria (Patria er eid av Kongsberg Gruppen og den finske stat i fellesskap). Tilgangen til grønn finansiering kan stå på spill når det innen EU er krefter som ikke anser forsvarsindustrien som verken etisk eller bærekraftig.

– Gambling og tobakk er blant annet to andre bransjer som er trukket frem som uetiske i EU. For vår del ligger bærekraftsmål nummer 16, «Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner», definitivt i kjernen av vårt virke, som for annen industri innen beredskap. Produktene våre er og blir en viktig forutsetning for fred, dessverre, og hvis noen vil tro noe annet, må de gjerne gjøre det, sier hun.

Sporbarhet

Hos Nammo har de alltid vært avhengige av stålkontroll på verdikjeden, både oppstrøms og nedstrøms. Som ammunisjonsprodusent er de underlagt særdeles strenge regler for hvilke land de har adgang til å handle med. I tillegg påvirkes handlingsrommet av sanksjonene som har kommet som følge av Russlands krig i Ukraina.

– Vi må forholde oss nøye til sanksjonslista og eierne av leverandører og kunder. For eksempel vil selskaper med russiske oligarker på eiersiden mest sannsynlig bli sanksjonerte hvis de ikke allerede er det. Markedsmulighetene er strengt regulert av hvilke land vi kan selge produktene våre til, forteller Solum.

– Vi er jo vant til å utvise aktsomhet til hvem vi gjør handel med, jeg tror det er en større omstilling for andre bransjer å bevege seg fra globaliseringstankegangen til en mer proteksjonistisk tilnærming til forretningsdrift. Det er mange fordeler med å snevre inn en del, samtidig vil mange merke at det krever ressurser og systemer for å holde full oversikt til enhver tid.

Kortreist forsyningssikkerhet

Noe så uforutsigbart som krig i Europa viser den kritiske viktigheten av langsiktige leverandører og hvor sårbar bransjen er. For Nammo trenger å være leveringsdyktige gjennom flere tiår.

– Vi kan bruke fra to til ti år på å utvikle og få godkjent nye produkter. I denne prosessen ligger også krav om å kvalifisere for eksempel Nato-ammunisjon hos myndighetene. Her kan legeringer og kvaliteten på stålet som benyttes være avgjørende, og det fordrer at leverandøren og deres råvarer holder seg stabil nok til å unngå avvik i flere tiår framover. Når ammunisjonen kommer på markedet er den til salgs i 10-20-30 år, slik at levetiden på våre produkter kan strekke seg over flere tiår.

Allerede før Ukraina-krigen medførte pandemien at noe så dagligdags som frakt med lastebil gjennom Tyskland plutselig ble særdeles vanskelig.

– På grunn av koronarestriksjoner ble det krevende med noe så enkelt som grensepasseringer. For oss understreker det viktigheten av leverandører i eget land eller stabile naboland.

Gjenbruk og miljøteknologi

CSR og bærekraftsrapportering var sentralt for Nammo lenge før det ble buzz-ord. Selv om industrien de tilhører på mange måter er tradisjonell, foregår det innovasjon på mange områder, også med grønt fortegn.

– Som enhver produksjonsbedrift må vi tenke sirkulært, og har flere tiltak som er iverksatt. Både av hensyn til miljø og ressurser. For eksempel så ser vi på løsninger der vi kan skifte ut eksplosiver i granater og gjenbruke dem. Vi har også erfaring med å destruere gammelt utdatert materiell på en miljøvennlig måte eller levere metallet til gjenvinning. Vi er ledende på rakettmotorer uten fossilt drivstoff, og vi har også over flere år tilbydd kunder å resirkulere gamle rakettmotorrør. Dette bidrar også til en ikke uvesentlig reduksjon av karbonutslipp, forteller Sissel Solum.

 

Innsiktskonferansen om sirkulærøkonomi

Forsyningslinjer som er lange og utfordrende, regelverk som setter store krav til produsentene som skal levere i Norge og EU, ettervirkninger etter pandemien, krisene i Europa på grunn av krigen i Ukraina, geopolitikk – alle disse faktorene påvirker det grønne skiftet og målet om en sirkulær økonomi – og alle disse faktorene skal løftes opp av svært kompetente foredragsholdere og paneldeltakere under konferansen den 7. februar i Kabeltårnet på Økern. Trenger du påfyll og innsikt, da skal du melde deg på konferansen som arrangeres av IKT-NorgeStiftelsen Elektronikkbransjen og NORSIRK i fellesskap.

Hogna, Norconsult

– Akseptabel miljøpåvirkning fra norske gruver

I Norge kan vi gjøre dette på en bedre måte enn andre steder, helt enkelt!
Slik forklarer Norconsult-sjefen Egil Hogna hvorfor han ønsker seg utvinning av mineraler og metaller her hjemme. Han framhever kompetansen fra offshore-næringen og norske styringsmekanismer som sikrer at det skjer på en ansvarlig måte.

Meld deg på Innsiktskonferansen 7. februar, hvor Hogna 
deltar i paneldiskusjon 

– Det er mye som taler for at Europa bør være selvforsynt med mineraler og metaller, sier Hogna. Han mener at Norge både har et ansvar og de beste forutsetningene for å bidra. Spesielt i lys av at disse ressursene i dag i stor grad utvinnes steder som ikke tar tilstrekkelig hensyn til miljøet og sosiale forhold.

 

Se vår artikkelserie om havbunnsmineraler og råvaretilgang i Norge og EU:

– På havbunnen har vi høye konsentrasjoner av viktige havbunnsmineraler, slik den ferske ressursvurderingen fra Oljedirektoratet viser. Disse er avgjørende for å møte behovet som ligger i velstandsøkningen som brer seg i verden. Basert på beregninger fra det internasjonale energibyrået (IEA), vil behovet for mineraler og metaller være syvdoblet i 2050, sier han.

Urban gruvedrift, da?

WWF hevder på sin side at etterspørselen vil gå ned og at ressursene i stor grad finnes tilgjengelig i form av elektriske og elektroniske (EE) produkter som kan gjenvinnes.

– Selv om vi i Norge og EU er gode på innsamling og materialgjenvinning, er det ikke tilstrekkelig i global målestokk. Resten av verden er helt enkelt ikke gode nok. Det genereres årlig over 50 millioner tonn EE-avfall globalt, behovet for råvarer hadde vært dekket om vi hadde samlet inn mer av dette, sier Hogna, som ikke ser lyst på utsiktene til å løfte innsamlingsgraden globalt. Han vil heller snakke om mulighetene innenfor landets grenser.

Peker på havbunnen

– Norge har allerede spisskompetanse fra olje og gassbransjen, som nå står foran en omstilling. I motsetning til andre land som er store på utvinning av råmaterialer, har vi gode styringsmekanismer som gjør at vi tar hensyn til miljø og naturmangfold. Vi gjør dette på en bedre måte, helt enkelt.

Hva med naturrisiko og negative miljøkonsekvenser, de trekkes jo fram når det er snakk om gruvedrift?

– Gjennom prosjekter for Direktoratet for mineralforvaltning er vi i Norconsult tett på resultatene av langtidseffekter av gruvedrift og deponering. Vår monitorering av masser og vassdrag i områdene rundt nedlagte gruver viser at effektene er små og akseptable. Og de er klart mye mindre enn nedsiden ved import, sier han.

Ønsker en faktabasert diskusjon

I Norconsult har de erfaring med å sitte på flere sider av bordet gjennom oppdrag for både industrikunder, organisasjoner (NGOer) og myndighetene. Han er tydelig på at kunnskap og data må ligge til grunn for prosessene.
– Det er viktig for diskusjonene at vi har fakta på bordet og belyse alle sider. Vi må unngå følelser som kommer i veien for de riktige beslutningene, sier han. Og i den felles innsatsen for å nå netto null i 2050 må alle bidra:

– Når vi i sum har de beste mulighetene til å ta ansvar, må vi dra vår del av lasset for at vi skal komme i mål.

Bygg og anlegg påvirkes

Råvaretilgang og naturrisiko er også tema for kjerneområdene for Norconsults virke, som inkluderer arkitektur, bygg og anlegg.

– I fjor resulterte tilgangen og prisbildet på treverk og stål i omprosjektering av bygg. Ved veibygging medfører økt vekting av naturhensyn gjenbruk av traseer, for eksempel. Bærekraft og utslippsreduksjon er en viktig faktor i alle de over 20 000 prosjektene vi er involvert i årlig. I det store bildet er det åpenbart at samfunnet ikke lenger kan basere seg på import billige og/eller jomfruelige råvarer.

Hogna ser positivt på utviklingen i EU.

– Etter mitt syn har EU vært progressive og gode på miljøkrav. Vi kan med fordel komme tettest mulig på Brussel.

 

Innsiktskonferansen om sirkulærøkonomi

Forsyningslinjer som er lange og utfordrende, regelverk som setter store krav til produsentene som skal levere i Norge og EU, ettervirkninger etter pandemien, krisene i Europa på grunn av krigen i Ukraina, geopolitikk – alle disse faktorene påvirker det grønne skiftet og målet om en sirkulær økonomi – og alle disse faktorene skal løftes opp av svært kompetente foredragsholdere og paneldeltakere under konferansen den 7. februar i Kabeltårnet på Økern. Trenger du påfyll og innsikt, da skal du melde deg på konferansen som arrangeres av IKT-NorgeStiftelsen Elektronikkbransjen og NORSIRK i fellesskap.