– Norske havbunnsmineraler er ikke nødvendige for det grønne skiftet 

– Å åpne for gruvedrift på havbunnen vil ikke bare være uforsvarlig og uøkonomisk, men også unødvendig, sier generalsekretæren i WWF, Karoline Andaur. Hun påpeker at råvarene fra gruvedriften uansett vil komme for sent. For hvis det i det hele tatt er mulig, vil driften tidligst komme i gang i 2035. 

Meld deg på Innsiktskonferansen 7. februar, hvor Andaur 
møter gruvetilhengere til paneldiskusjon 

Generalsekretæren viser til en fersk rapport fra Sintef, som slår fast at behovet for mineralene kan kuttes drastisk, med opptil 58 prosent innen 2050. Det oppnås gjennom innovasjon innen fornybar teknologi, og ved å gjøre økonomien vår mer sirkulær. Derfor krever WWF at Norge ikke åpner for gruvedrift på havbunnen før det er bevist at slike inngrep kan skje uten tap av dyreliv, leveområder og opprettholdelse av naturens egne livsviktige funksjoner.

 

Se vår artikkelserie om havbunnsmineraler og råvare tilgang i Norge og EU:

– Det er snakk om å starte opp industri på flere tusen meters dyp til tross for at vi vet utrolig lite om naturen der. Det er direkte uforsvarlig og kan gi uante konsekvenser for både dyreliv og sårbare økosystemer, samt fiskeri og andre næringer. Den risikoen kan vi ikke ta, sier Andaur.  

Feil løsning, og for sent 

Mineraler som nikkel, mangan, kobolt, kobber og sjeldne jordartsmetaller er viktige ingredienser til overgangen fra fossil til fornybar energi. Flere av disse finnes i norske havområder, men: Rapporten viser at mineraler fra havbunnen uansett vil komme for sent til å bidra til det grønne skiftet, som trenger mineraler for å kunne skalere opp fornybare løsninger innen 2040. I dag er det ingen land som utvinner havbunnsmineraler, og den nødvendige teknologien er ennå i startgropa. Ifølge Olje- og energidepartementets konsekvensutredning kan gruvedrift på havbunnen tidligst iverksettes i 2035 – hvis det i det hele tatt er mulig.   

Les om Georg Riekeles som mener at Norge må bidra med jomfruelige ressurser

Teknologi og sirkulære løsninger minsker behovet  

Det er en rekke utviklingstrekk som bidrar til reduksjonen i behovet for jomfruelige råvarer: 

  • Ny teknologi, for eksempel innen batterier, vil kunne redusere mineralbehovet med 30 prosent. 
  • Sirkulærøkonomiske tiltak redusere etterspørselen etter de aktuelle mineralene med ytterligere 18 prosent, for eksempel gjennom tiltak som forlenger levetiden til ulike fornybarinstallasjoner. 
  • Materialgjenvinning: Frem til 2050 kan rundt 10 prosent av det totale behovet etter mineraler dekkes gjennom resirkulering. Dette tallet vil naturlig bli større etter hvert som lagrene av kritiske mineraler vokser, og i 2050 kan trolig all ny mineraletterspørsel dekkes gjennom en sirkulær økonomi, ifølge rapporten.  

– I dag lever vi i et «bruk og kast»-samfunn og vi kan gjøre økonomien vår langt mer sirkulær ved å samle inn mineralene som allerede er utvunnet og bruke på nytt, designe produkter man kan reparere og sette levetidskrav på produkter. Gruvedrift på havbunnen vil da ikke bare være unødvendig, men også uforsvarlig og ikke minst uøkonomisk, sier generalsekretæren.

 

Innsiktskonferansen om sirkulærøkonomi

Forsyningslinjer som er lange og utfordrende, regelverk som setter store krav til produsentene som skal levere i Norge og EU, ettervirkninger etter pandemien, krisene i Europa på grunn av krigen i Ukraina, geopolitikk – alle disse faktorene påvirker det grønne skiftet og målet om en sirkulær økonomi – og alle disse faktorene skal løftes opp av svært kompetente foredragsholdere og paneldeltakere under konferansen den 7. februar i Kabeltårnet på Økern. Trenger du påfyll og innsikt, da skal du melde deg på konferansen som arrangeres av IKT-Norge, Stiftelsen Elektronikkbransjen og NORSIRK i fellesskap.

@norsirk

På tide å ta fatt i ikke-utnyttede ressurser

Hvorfor Norsirk uttaler seg til Høyre om en norsk mineralstrategi.

Hvorfor vi mener noe om mineralstrategien som skal utarbeides – er fordi Norge ikke kan la være å utnytte de ressursene som allerede er gravd ut av gruver i hele verden – svært mye bedre enn det som gjøres i dag.

Gjenvinning eller resirkulering løser ikke hele den fremtidige etterspørselen – men regnestykket sett i et miljøperspektiv bør være enkelt. 30 tonn kasserte kretskort = 1,5 kilo gull.  Mengden malm som skal graves ut for 1,5 kilo gull er 1125 tonn.

Stjeling = ressurser på avveie og downcycling

Miljødirektoratet som forvalter regelverket som styrer vårt virke, har selv anslått at mellom 4000 -10 000 tonn EE-avfall havner på avveie og mye eksporteres ut av landet. I EU anslås det at langt over 50% av alt EE-avfall havner på avveie eller eksporteres ulovlig.
Vi i Norsirk vet også med sikkerhet at mye stjeles  – returselskapene har benyttet privatetterforsker Johnny Brenna i over 2 år for å kartlegge stjelingen, men han har også avdekket ulovlig behandling av EE-avfall av skraphandlere her i landet (les mer her).

Barrierene som må fjernes er for det første at dagens lovverk åpner for at brukthandlere og skraphandlere kan ta imot EE-avfall og egentlig downcycle ressursene i avfallet.  Kommuner og IKS’er i Norge samler inn over 60 % av alt EE-avfall som oppstår. De kan velge å videreselge dette avfallet til høystbydende – og det skjer.

Dette fører ofte til mindre kvalitetsgjenvinning, samt at produsenten ikke når innsamlingsmålene krevd av dem i forskriften. Dette må stoppes og det bør tas inn i mineralstrategien. Utnytt til fulle de ressursene som allerede er i omløp. Stopp mulighetene for å downcycle EE-avfall, og bidra heller til at alle ressurser, som eksempelvis også sjeldne jordarter, utnyttes.

Da forurensingsloven ble skrevet skulle den løse et avfallsproblem. I  dag er det ikke avfall mer, det er u-utnyttede ressurser det er snakk om, som hele verden har store behov for å få fatt i. Det grønne skiftet, overgangen til fornybare energikilder og digitaliseringen som også må på plass – er avhengig av metaller og mineraler som dagens lovverket tillater at kan bli til jernslagg.

Sett krav til bransjen

Det andre grepet som må gjøres når det skal forfattes en norsk mineralstrategi er derfor å sette krav til hvilke metaller som skal gjenvinnes i fra EE-avfall. I dagens forskrift er det krav om 80% materialgjenvinning på det vi samler inn. Dette målet bransjen ikke utfordringer med å nå. Det som nå må løses er at det stilles ingen krav til hvilke materialer disse 80% skal bestå av.

Geopolitikk og sikkerhetspolitikk er høyaktuelt og grunnen til at mineralstrategier diskuteres både i Norge og EU. På grunn av verdenssituasjonen vurderes også deep sea mining for å hente ut kritiske råvarer. Sistnevnte mulighet er konfliktfylt og betent, mange mener det ikke er godt nok risikovurdert og flere trekker seg også ut fra finansiering av selskaper som vil starte med undervanns gruvedrift.  Med dette i mente burde det være innlysende at å sette krav til en høyere standard på gjenvinning av råvarer fra EE-avfall samt å sørge for at 100% innsamling oppnås – er et svært mye enklere første skritt å ta.

Enkel og ufarlig løsning

Oppsummert er det altså to trinn:  Sørg for at produsentene har rett på eget avfall og deretter legg ansvaret på produsentene som gjennom returselskapene får krav om høykvalitetsgjenvinning med måltall på hvilke metaller og i hvilken størrelsesorden disse skal gjenvinnes. Det løser ikke alle fremtidens ressursbehov – men det er et viktig supplement, som hverken er betent eller konfliktfylt.

Er du vår nye forretningsutvikler?

Hvis du er ambisiøs på egne vegne, har lyst å sette spor i en bransje preget av det grønne skiftet og er klar for endringer – da kan dette være drømmejobben for deg!

Hvem er du?

  • Vi ser etter deg som har relevant erfaring og høyere utdanning, gjerne på masternivå med gode akademiske resultater.
  • Du kjennetegnes ved å være nysgjerrig, selvstendig og fleksibel og som ser gleden i å lede prosjekter fra start til slutt.
  • Du er opptatt av bærekraft og sirkulærøkonomi, og har et bevisst forhold til kombinasjonen av teknologi, miljøansvar og forretningsdrift.
  • Du har evnen til å ta føring og lede andre.

Vi ser gjerne at du har:

  • Erfaring med prosessarbeid og kvalitetssystemer, ISO 9001/14001 sertifisering med mer.
  • Erfaring med forvaltnings- og prosjektledelse.
  • Erfaring med teknologi og systemforståelse.
  • Det er en fordel om du har erfaring med systemet Confluence.

Hva skal du bidra med?

  • Du vil være en intern pådriver for å lede prosjekter og forvaltning av systemer i riktig retning og vil være kontaktperson ut mot våre eksterne konsulenter som står for den daglige forvaltningen av våre IT-systemer.
  • Du skal du være en primus motor i å forbedre måten vi jobber på gjennom å kartlegge, forenkle og strukturere våre interne prosesser.
  • Vedlikeholde, styrke og forbedre vårt styringssystem gjennom datafangst, analyse og rapportering.
  • I tillegg til dette vil du være en aktiv pådriver for å se muligheter i den grønne økonomien og du vil være en sentral del i Norsirk sin videre utvikling

 

Hvorfor skal du jobbe i Norsirk?
Lønn, forsikringer og pensjon er selvfølgeligheter som er på plass. Du vil også få mulighet til å skaffe deg et bredt nettverk innen avfallsbransjen, særlig i Norge, men også i andre land.

Den viktigste årsaken til at du vil jobbe med oss – og som er det vi tilbyr i denne stillingen – er at du får bidra – med deg selv – og sette spor. I en avdeling som arbeider opp mot det «alle» vet litt om i dag; EUs regelverk, det grønne skiftet, forsøplingsproblematikken i hele verden, plast i havet, overforbruk av jordkloden, en teknologisk utvikling som raser av gårde innen materialgjenvinning og ulovlig eksport av avfall. Så vil du gjøre en endring – påvirke og få på plass systemer i Norge som kan bidra til de gode løsningene – da skal du jobbe hos Norsirk.

I tillegg til å laste opp CV når du søker, ber vi om at du også legger ved ditt søknadsbrev. I dette skriver du hva ditt viktigste bidrag til den videre utviklingen av Norsirk vil være. Vi etterspør dokumentasjon på gjennomført relevant utdanning og erfaring fra kandidater som går videre i prosessen.

Har du noen spørsmål vedrørende stillingen, ta kontakt med Driftsdirektør, Zlatko Kazaz på tlf. 47 39 88 70 eller vår Økonomidirektør, Mats Bardal på tlf. 41 47 23 97.

Søknader vil bli behandlet fortløpende, her søker du. 

Riekeles: – Norge må på det strategiske kartet

Som nordmann i EU-hovedstaden Brussel, ser Georg Riekeles hvilken sentral rolle norske ressurser spiller i Europa. Med Ukraina-krigen som en forsterkende faktor, er det ingen tvil om at både mineralforekomster og industriell kompetanse i Norge er og blir ettertraktet. I tillegg til de selvsagte energiressursene.

På Innsiktskonferansen 7. februar er Riekeles hovedtaler – meld deg på!

Energiutfordringer og forsyningssikkerhet, sammen med økonomisk sikkerhet, blir stadig viktigere temaer for europeiske land og bedrifter. Dette er komplekst i lys av anstrengte handelssamarbeid, hvor EU har en sentral plass i aksen mellom Kina og USA. Riekeles er assisterende direktør hos tenketanken EPC – European Policy Centre i Brussel, og var tidligere rådgiver for EUs forhandlingssjef i forbindeles med Brexit-avtalen.

 

Se vår artikkelserie om havbunnsmineraler og råvare tilgang i Norge og EU:

– Konfrontasjon og storpolitikk med Russland og Kina, setter økonomisk sikkerhet øverst på dagsordenen i Brussel så vel som i Washington. Norge har mye å bidra med, fra naturressurser til industrikompetanse, men må komme med på det strategiske kartet, sier han.

God timing for Norge

Riekeles er opptatt av hvordan regjeringen må legge opp Norges ønskede industripartnerskap.
– EU ønsker samarbeid med Norge om et akselerert grønt skifte og ren energi, kritiske ressurser som sjeldne jordmetaller og magnesium fra Hydro, og forsyningssikkerhet og teknologi generelt. Norge trenger også EU om vi ikke gjentatt skal havne utenfor det økonomiske interessefellesskap slik vi gjorde med batteritollen som allerede har kostet Norge 2500 distriktsarbeidsplasser.

I et intervju med Energi og Klima sier Riekeles at det er viktig å tenke gjennom Norges forhold til EU, i lys av at vi nå står i en ny geo-økonomisk tidsalder.

– EØS-avtalen kommer til kort, og Norge må da få alternative prosesser på plass. ”TTC på norsk“ kaller jeg det, med henvisning til ‘Trade & Technology Council’-prosessen mellom EU og USA som nå virkelig har skutt fart. Norge trenger en TTC tilpasset norske forhold, ledet på høyt politisk plan og forankret i faste arbeidsgrupper som driver samarbeidet fremover i energi, teknologi, handel- og industrispørsmål.

 

Om Innsiktskonferansen om sirkulærøkonomi
Forsyningslinjer som er lange og utfordrende, regelverk som setter store krav til produsentene som skal levere i Norge og EU, ettervirkninger etter pandemien, krisene i Europa på grunn av krigen i Ukraina, geopolitikk – alle disse faktorene påvirker det grønne skiftet og målet om en sirkulær økonomi – og alle disse faktorene skal løftes opp av svært kompetente foredragsholdere og paneldeltakere under konferansen den 7. februar i Kabeltårnet på Økern. Trenger du påfyll og innsikt, da skal du melde deg på konferansen som arrangeres av IKT-Norge, Stiftelsen Elektronikkbransjen og Norsirk i fellesskap.

Program og påmelding til Innsiktskonferansen finner du her

Tett nordisk samarbeid

Danmarks søsterselskap Elretur, var på Helsfyr og delte erfaringer og læringer med Norsirk sist uke. -Alle er ikke klar over det tett samarbeidet vi har med andre returselskaper i Norden, sier driftsdirektør  i Norsirk, Zlatko Kazaz.
Han tok danskene med på tur til arbeidsmarkedstiltaksbedriften OPT (Oslo Produksjon og Tjenester) og fikk vist frem hvordan vi jobber med gjenbruk av EE-produkter sammen med denne bedriften.

Norsirk har med gode resultater ivaretatt produsentansvar for emballasje siden 2020. I Danmark starter Elretur opp med det samme i 2024, og de to produsentansvarsselskapene ser på mulighetene for samarbeid på flere områder i forbindelse med at begge ivaretar både EE, batterier og emballasje.

Driftsdirektøren kan røpe at det kommer noen spennende nyheter om samarbeidet ila våren – som vil gavne kundene til både Elretur i Danmark og Norsirk i Norge. -Vi kommer tilbake med spennende nyheter før påske, smiler driftsdirektøren, mens han forklarer hvordan samarbeidet med OPT fører til så høye gjenbrukstall på brukte IT-produkter.

På bildet fra høyre:  Thomas Wist Kirkemo fra OPT, Stian Holmen og Zlatko Kazaz fra Norsirk, Bodil Stenholt, Morten Harboe-Jepsen og Jesper Bøttcher fra Elretur.

App for å bestille henting av EE-avfall

Nå kan våre kunder bestille henting av elektronisk avfall enkelt via mobil og PC ved å benytte vår avfallspartner Stena Recycling sin app for henting av avfall.

 

For å sette opp brukerkontoer for personer som skal kunne bestille henting er det behov for at din virksomhet registrerer epostadressene til brukere som skal ha tilgang til tjenesten i dette skjemaet https://forms.office.com/e/rQYPGktVfn.

Dette kan være jobbepost, privatepost eller felles-eposter som benyttes f.eks. av lager. Stena Recycling vil så knytte opp epostadressene til din virksomhet, og hver bruker vil deretter få en epost for å bekrefte bruker og passord.

Stena Recycling vil sende ut mer informasjon om tjenesten, hvordan man kan administrere brukere og om selve appen i en egen epost litt frem i tid. Formålet med tjenesten er å gjøre det enklere for våre kunder å bestille henting av avfall, redusere tidsbruken knyttet til dette og redusere antall feilbestillinger og bomturer.

Scann QR-koden under med mobilkameraet ditt og start videoen som hentes frem for å se kort video om hvordan løsningen fungerer. Dette er kun lenke til demovideo, lenke til selve løsningen vil bli sendt ut i egen epost litt frem i tid.:

Mer om Norsirks logistikktilbud kan du lese her. 

 

 

 

 

 

Besøk oss på Holdbar-messa

Den 14. – 16. februar finner du Norsirk tilstede på Holdbar messa på Lillestrøm. Der vil du treffe folk både fra emballasjeteamet til Norsirk, samt salg. Hør med dem om hvilke tjenester Norsirk kan hjelpe med.

Som returselskap har vi oppnådd svært fine resultater, 48% materialgjenvinning på emballasjeplast er topp levert av gjenvinningspartneren Swerec/Stena i fjor.

På standen kan du og ta en prat om og se Norsirks rapport om emballasjeoptimering, som alle som ønsker kan ta med seg et eksemplar av. Årsrapporten vår får du også der – eller du kan lese den digitalt her.

Bransjens egen innsiktskonferanse den 7. februar 2023

SAMMEN GIR NORSIRK, ELEKTRONIKKBRANSJEN OG IKT-NORGE DEG EN HALV DAG MED VERDIFULL INNSIKT.

Kabeltårnet den 7. februar Kl 13-17 med påfølgende middag. Meld deg på i dag!

Hvor mange gruver, både på land og på havbunnen, må åpnes for å imøtekomme EUS grønne skifte, og hvor mange flere må vi åpne for å sikre vårt eget og våre alliertes forsvar? Hvilke handelspartnere er tilgjengelige i verden i dag?  Hvor finner produsentene råvarene de trenger? Lokalt åpner Norges regjering for å vurdere deep sea mining i Barentshavet, mens bankene trekker seg ut av selskaper som vil inn på dette markedet. Naturmangfold veier tyngst i den diskusjonen, samtidig som verdens ressursutfordringer fører til forsinkelser og stor usikkerhet både hva gjelder det digitale og det grønne skiftet vi står ovenfor, med energiutfordringer, forsyningssikkerhet som et stadig viktigere tema og ikke minst også økonomisk sikkerhet for europeiske land og bedrifter.

 

Hvordan ser man i Brussel på disse utfordringene?


Key Note:  Georg Riekeles er ekspertstemmen under konferansen den 7. februar 2023. Han er godt kjent i de politiske gangene i Brussel, og leder i dag tenketanken European Policy Centre. Mer om Riekeles her.
Riekeles  deltar også i panelsamtale etter sitt innlegg.

Panelsamtale om de digitale geopolitiske utfordringene verden står ovenfor og hva dette betyr. Deltakere:

Samtalen ledes av kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro Kjørsvik Husby.

En tsunami av regelverk kommer, hvordan forbereder vi oss til denne?

En tsunami av regelverk skyller fra EU og nordover til Norge i denne stund. Regelverksendringene kommer som en følge av klimautfordringene vi står midt oppe. Hvordan skal vi i norsk næringsliv håndterer dette, hva kreves av oss

Miljøverndirektoratet: Hege Rooth Olbergsveen, seksjonsleder, seksjon for sirkulærøkonomi, vil fortelle om hva alle kan forvente av regleverksendringer i de neste årene, og konsekvensene dette får for bedrifter spesilet i vår bransjen -men også for veldig mange andre.

Er åpenhetsloven keiserens nye klær? En samtale rundt et av regleverkene som har nådd oss allerede; åpenhetsloven.

  • Deltakere:
    • Fagleder Christoffer Bjørnum, Forbrukertilsynet
    • Advokat Kyrre Kielland, Advokatfirmaet Ræder
    • Country Manager Ståle Braathen, Grundig
    • Direktør for strategi- og forretningsutvikling Fredrik Syversen, IKT Norge

Samtalen ledes av kommunikasjonssjef Marte Ottemo, Stiftelsen Elektronikkbransjen

 

Hva skal til for virkelig å lage en bærekraftig grønn  industri i Norge?

Norsk industri skal bli grønn – vi utfordrer både nye satsinger og norges flaggskip på hva som skal til for virkelig å lage en bærekraftig industri i Norge. I denne sesjonen får du var og på hva Norges fremtidige bærekraftige industri satser på for å bli eller forbli verdensledende norsk industri.

  • Frode Hvattum, VP Sustainability i Freyr –  Batteriproduksjon i en Strømkrise  – hvordan utnytte det sirkulære og hva trenger vi av partnere for å lykkes?
  • Runa Haug Khoury, CEO AION –  Havplast som sirkulær energi – hva skal til og hva trenger vi av partnere?
  • Elise Must, VP, Head of Strategy and Sustainability, Norsk Hydro.
  • Mali Hole Skogen, bærekraftsdirektør  i IKT Norge og ansvarlig for GoForIT

Samtalen ledes av Fredrik Syversen fra IKT-Norge.

 Stortingspolitisk diskusjon

Med alt som er diskutert ovenfor – hva med tilgangen til råvarer for det grønne skiftet – for å løse den floka som vi alle er midt oppe i.