Forbered rapporteringen

Alle som får sitt produsentansvar for emballasje ivaretatt gjennom Norsirk, er hvert år pliktet å rapportere om sitt arbeid for avfallsforebygging og emballasjeoptimering.

Miljødirektoratet ønsker at Norsirk skal sammenstille tall og fakta i en felles rapport som vi sender til direktoratet.

Fjorårets rapportering og rapporten som ble skrevet og sendt inn i 2022 (for 2021-tallene) ble godt mottatt hos Miljødirektoratet, samtidig som det pekes på områder hvor de ønsker mer informasjon. Det vil vi hensynta når vi etterspør informasjon fra dere som er kundene våre på produsentansvar for emballasje.

Rent praktisk kommer vi til å etterlyse tall og materiale fra dere i flere omganger – med forskjellige spørsmål og frister. Allerede før påske vil første spørsmålsrunde sendes ut – og da er det konkrete eksempler på emballasjeoptimeringsarbeid, bilder og informasjon om besparelser vi trenger tilsendt.

 

Sjekk gjerne ut rapporten vi sendte til Miljødirektoratet i fjor høst – der er det presentert flere eksempler på optimeringsarbeid. Dette kan være til inspirasjon når dere selv ser tilbake til 2022. Rapporten ligger digitalt her. Dersom dere ønsker en fysisk kopi, sende en e-post til adm@norsirk.no så sender vi den ut umiddelbart.

 

Hva betyr EUs nye bærekraftskrav?  

Sirkulærøkonomisk handlingsplan

EUs “Circular Economy Action Plan” ble lagt frem i mars 2020, og har som hensikt å bidra til å fremme bærekraftig vekst i EU. Den tar for seg hele livssyklusen til produkter, fra design til gjenvinning av nye råvarer. Og vi må forberede oss på nye bærekraftskrav.

En del av denne planen inkluderer revidering av Emballasje og emballasjeavfallsdirektivet, som fra 30.november 2022 ligger som forslag til en ny Emballasjeforordning. At det er en forordning betyr blant annet at den skal implementeres likt i alle EU/EØS-land. Status for øyeblikket er at Europaparlamentet og Rådet diskuterer forslaget. Det forventes at den blir implementert i løpet av  2024/2025.  Frem til den blir ferdig behandlet i Norge må Emballasjeforordningen blant annet gjennom EØS og EFTA-vurderinger, samt norske rettsregler.

Vi dekker dette temaet på Innsiktskurset om emballasje, så MELD DEG PÅ I DAG!

Du kan også LASTE NED Norsirks rapport om kundenes emballasjeoptimering her

Et av formålene til EU er å lage et felles regelverk for alle medlemslandene, noe som vil fjerne barrierer for samarbeid og handel på tvers av land og bedrifter. Barrierene kan være ulikt regelverk for merking av emballasje og forskjellige definisjoner av hva som er gjenvinnbart eller gjenvunnet. Med et felles regelverk blir det lettere for alle involverte parter å ta produktet videre i en sirkulær syklus. Forslaget til forordning påpeker  at disse reguleringene skal følge avfallshierarkiet, noe som vil bidra til en mer sirkulær økonomi.

De viktigste punktene for å sikre sirkulære og bærekraftige produkter er å:

  • designe for å redusere produktenes klima- og miljøpåvirkning
  • forbedre informasjon om produktenes bærekraft til forbruker og aktører i verdikjeden
  • forhindre ødeleggelse av produkter som ikke har blitt solgt
  • promotere bærekraftige businessmodeller
  • øke antallet bærekraftige offentlige anskaffelser

Målet for Circular Economy Action Plan er at all emballasje skal være ombrukbar eller gjenvinnbar innen 2030. I tillegg fremmes tiltak og mål for å redusere overflødig emballasje, redusere kompleksiteten i emballasjen, øke andel resirkulert materiale, fase ut farlige og giftige stoffer samt promotere gjenbruk. Dette gjelder alle (!) typer emballasje, og det er allerede rapporteringsplikt i Norge på dette. Alle produsenter og importører av emballerte produkter og emballasje i Norge skal i henhold til avfallsforskriftens kapittel 7 arbeide med emballasjeoptimering

Emballasjetyper og bærekraftskrav

Emballasje deles opp i salgsemballasje, gruppe-emballasje (f.eks. folie rundt fire brusflasker) og transportemballasje (f.eks. pall og folie rundt pall) . Det blir også kalt primær-, sekundær- og tertiæremballasje. Disse kategoriene er fine å forholde seg til når emballasjeoptimering skal rapporteres. I tillegg har alle emballasjefraksjonene  (glass, metall, plast, kartong osv)  sine egne retningslinjer og krav til hvordan de best kan designes for gjenvinning.

Forslaget til ny Emballasjeforordningen fremmer også noen konkrete bærekraftskrav:

  1. Krav til begrenset innhold av helse- og miljøskadelige stoffer. Særlig gjelder dette tungmetallene bly, kadmium, kvikksølv og krom 6, for å sikre at det blir minst mulig farlig utslipp og aske fra behandlingsprosesser, og innhold i gjenvunnet materiale.
  2. All emballasje skal kunne resirkuleres. Dette betyr at emballasjen er designet for gjenvinning, at den blir samlet inn og sortert i respektive emballasjestrømmer uten å skade andre strømmer, at den kan bli gjenvunnet slik at kvaliteten kan erstatte jomfruelige materialer, og at emballasjen kan bli gjenvunnet i store nok mengder for å sikre effektivitet.
  3. Det stilles også krav til andel av gjenvunnet materiale i plastemballasje. Fra januar 2030 gjelder følgende krav:

(a) 30 % for kontaktsensitiv emballasje laget av polyetylentereftalat (PET) som hovedkomponent;

(b) 10 % for kontaktsensitiv emballasje laget av andre plastmaterialer enn PET, unntatt drikkeflasker av plast til engangsbruk;

(c) 30 % for drikkeflasker i plast til engangsbruk;

(d) 35 % for annen emballasje enn de som er nevnt i bokstav a), b) og c).

Fra januar 2040 økes kravene til :

(a)  50 % for kontaktsensitiv emballasje, unntatt drikkeflasker av plast til engangsbruk;

(b)  65 % for drikkeflasker i plast til engangsbruk;

(c)  65 % or annen emballasje enn de som er nevnt i bokstav a) og b)

Noen unntak finnes på emballasje til medisinsk bruk, og til komposterbar plastemballasje.

  1. Krav til å kompostere industrielt. Emballasje som teposer, og kaffekapsler, de små klistrelappene på frukt, samt tynne plastposer av typen som brukes til innkjøp av frukt og grønt må være komposterbare og skal kunne komposteres industrielt.
  2. Emballasje skal reduseres så mye som mulig i vekt og volum, samtidig som hensyn til funksjon og sikkerhet ivaretas. Dette må vises gjennom teknisk dokumentasjon. Medlemsstatene må redusere generert mengde emballasjeavfall per innbygger sammenlignet med mengde emballasjeavfall generert per innbygger i 2018, med 5 % innen 2030.
  3. En del av emballasje skal være ombrukbar og de som skal importere eller produsere ombrukbar emballasje skal sikre at systemer for ombruk er tilgjengelige. For at emballasje skal kalles ombrukbar må den oppfylle en serie krav. (Les mer i  Design for ombruk-artikkel som kommer  ila kort tid)

 

Kilder:

Circular Economy Action Plan (utgitt 11.mars.2020)

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?qid=1583933814386&uri=COM:2020:98:FIN

Proposal for a revision of EU legislation on Packaging and Packaging Waste (utgitt 30.nov  2022)

https://environment.ec.europa.eu/publications/proposal-packaging-and-packaging-waste_en

Annexes to the proposal (utgitt 30.nov 2022)

https://environment.ec.europa.eu/publications/proposal-packaging-and-packaging-waste_en

 

Følg EU!

Norsirks klare oppfordring til Miljødirektoratet er å følge det som kommer fra EU av direktiver og forordninger. Og ikke minst – sørg for rask implementering i norsk lovverk. 

Svært mange av aktørene som skal ta produsentansvar for emballasje i Norge, operere også i andre europeiske land. Det vil være uhensiktsmessig om regelverket ikke er likt. En bedrift som i følge definisjonen fra EU er en fyller eller pakker  – eventuelt en manufacturer – må ha samme forpliktelsene i Norge som i EU, her må det ikke være mulig å tolke eller argumentere seg ut av norske produsentansvarsordninger.

Norsirk oppfordrer på det sterkeste til at Miljødirektoratet følger EU sine retningslinjer, og ikke på noen områder lager egne særnorske regelverk/definisjoner. Dette bør også gjelde for «grunnmodellen» for produsentansvar som direktoratet nå jobber med.

Ta gjerne kontakt med Norsirk dersom det er spørsmål om forslaget til ny emballasjeforordning. Den 24. mai 2023 inviterer vi til en hel dag med kurs om det som kommer fra EU, optimeringsarbeid og bærekraftig emballasje. Merk gjerne datoen allerede i kalenderen. Muligheter for påmelding kommer ila få uker.

Ny fagsjef

Anastasiia Moldavska er Norsirks fagsjef for emballasje fra 1. mars. Anastasiia har allerede vært i emballasjetemaet i flere år, og tar nå over ansvaret for hele teamet.


På jakt etter gode løsninger

Den nye fagsjefen vil fortsette arbeidet med å finne de beste materialgjenvinningsløsningene for fraksjonene teamet har ansvar for. -Det er jo særlig plastemballasjen som skaper utfordringer og som «alle» er opptatt av, men de andre fraksjonene er det også viktig å søke etter stadig bedre løsninger for, påpeker den nye fagsjefen.

Positiv til EU

Anastasiia Moldavska er svært positiv til EU og deres helhetlige tilnærming til bærekraftsutfordringene. -Det skal bli spennende i årene som kommer å støtte produsentene som er kunder hos Norsirk til å komme i mål med alle kravene som ligger i de kommende forordningene som kommer fra EU, sier Anastasiia. -Det blir store endringer for mange, og vi skal sørge for at våre kunder stiller forberedt til det som kommer. Fagsjefen viser til innsiktskurset om emballasjeoptimering som skal arrangeres allerede sist i mai, som er et av flere tiltak som Norsirk gjennomfører for å forberede kundene sine på det nye regelverket som kommer.

Ta kontakt

Fagsjefen oppfordrer alle produsentansvarskunder og potensielle kunder til å ta kontakt med henne og teamet hun leder for mer info om hva som kommer fra EU og hvilket ansvar produsentene vil få som følge av nytt regelverk. -Vi har akkurat spilt inn til Miljødirektoratet at det er svært viktig nå å følge EUs forordninger, slik at regelverket blir likt for de som skal ivareta produsentansvar både i Norge og i andre EU-land. Hun understreker at med de store endringer som kommer bør det ikke (!) bli en oppgave for produsentene å måtte holde oversikt over forskjellig regelverk i forskjellige land på toppen av det hele.

Åpenhetsloven

Fra 1. juli 2022 har alle rett til å be virksomheter som omfattes av åpenhetsloven om informasjon om hvordan de håndterer konsekvenser knyttet til grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Norsirk er omfattet av denne loven.

Norsirk har gjennomført en aktsomhetsvurdering, og den vil bli offentliggjort i god tid før tidsfristen før 30. juni 2023.  Dersom det er spørsmål til Norsirk kan disse rettes enten til adm@norsirk.no – eller du kan ringe 4000 4201.

Hvis du trenger mer informasjon om selve lovverket kan du lese selve loven samt Forbrukertilsynet sin veiledning i lenkene i blått.

For andre henvendelser kan kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby kontaktes på guro@norsirk.no

 

 

 

Nye folk med på laget 

Emilie er student på masterprogrammet International Environmental Studies ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU). Bachelorgraden hennes er innen fornybar energi. Fra februar og gjennom sommeren 2023 er hun ansatt i en deltidsstilling hos Norsirk som LCA-rådgiver. Hun skal særlig jobbe med å vurdere miljøeffekter av batteri-resirkulering. Jobben hun gjør vil gjøre det mulig for Norsirk sine kunder å få rapportert klimagassutslipp fra resirkulering av deres produkter.

LCA

Utdanningen hennes er sentrert rundt bærekraft. Fagfeltet omfatter ofte komplekse problemstillinger og avveininger. LCA, eller livsløpsvurderinger som det heter på norsk, er et effektivt verktøy å bruke for å vurdere om et produkt eller en tjeneste er mer eller mindre miljøvennlig. Nærmere bestemt er det en metode som kvantifiserer for eksempel klimagassutslipp fra alle leddene i en verdikjede slik at man får kunnskap om klimabelastningen fra de ulike prosessene. Når man får denne kunnskapen kan man se hvilke ledd som gir størst klimabelastning og bruke det til å spesifikt utvikle og forbedre de prosessene som har høyest miljøavtrykk.  

Batteri er en avfallsfraksjon som vokser og som bare blir viktigere fremtiden med tanke på elektrifisering i det grønne skiftet. Batterier holder på kritiske metaller som det er viktig at resirkuleres på best mulig måte. 

Morten Onsrud, som er fagsjef på batterier i Norsirk, er glad for å ha fått med Emilie på laget og ser frem til at kundene til Norsirk også skal få nyte godt av analysearbeidet Emilie skal levere.  

Erfaring på plass allerede

Emilie har allerede en del erfaring med livsløpsvurderinger fra universitetet. -Prosjektene jeg har deltatt i var for en ekstern bedrift, og for studentsamskipnaden. Begge prosjektene fikk toppkarakter, smiler Emilie. -Jeg har også erfaring med avfall gjennom et sommerprosjekt på en gjenvinningsstasjon. Der så jeg hvor mye som blir kastet hver eneste dag, og når man ser det så blir det innlysende at vi må ta bedre vare på de ressursene som allerede er i omløp. Hun forteller hun også har vært i Ghana og besøkt en av verdens største søppelfyllinger for elektronisk avfall og sett problemene fra eksport av EE-avfall med egne øyne, en skjellsettende opplevelse.  

Krav til innsamling og måloppnåelse  – innspill til Høyre om lokale klimatiltak

Materialgjenvinning gir betydelige klimagevinster, derfor må det stilles krav om måloppnåelse fra myndighetene på områder hvor det i dag henger svært lave frukter – samt at det må tilrettelegges for måloppnåelse på andre områder. Norsirk har vært hos Høyre og gitt innspill til hva vi mener er viktige tiltak som kan gi lokale klimagevinster rundt om i Norge. 

Krav om måloppnåelse


Plastemballasje er en utfordring, både forsøplingsmessig og når det gjelder materialgjenvinning.
Men dessverre er det slik at grunnen til at ikke materialgjenvinningsmålene nås er et  spørsmål om kostander. Det burde (!) ikke være saken, siden det er produsentansvar og forurenser-betaler-prinsippet som skal ligge til grunn.

Norsirk er relativt fersk i plastemballasjeverdenen – men likevel er vi det eneste returselskapet som er compliant – som altså leverer over kravet på 30% materialgjenvinning. Grunnen til at vi leverer over myndighetenes krav er fordi vi også samler inn over 100% av det som våre kunder setter på markedet – hvilket vi også tar betalt for. Det bør være et minimum av oppfølging fra norske miljømyndigheter at man 1. oppnår compliance og 2 samler inn de mengdene som man tar betalt for. Plastemballasje som brennes sammen med restavfall istedenfor at den blir materialgjenvunnet er det motsatte av et klimatiltak.

Tilrettelegging

Produsentansvar må på plass på all plast. Forurenser må betale. For hvorfor skal ikke produsenter av hagemøbler i plast betale kostnadene og følge prinsippet om «polluter pay»? Det som kalles gjenvinningsstasjonsplast er et problem for alle kommuner i hele landet, og består av
blant annet akebrett, snøskuffer, presenninger, vaskebøtter og søppelbøtter, hagemøbler og plastleker. Vi omgir oss med svært mange produkter av plast – som ikke er en del av en produsentansvarsordning – og dermed er disse produktene fritt frem å sette på markedet uten at det påløper kostnader med avfallshåndtering i etterkant. Det er det på tide at kommer. Sett derfor krav om produsentansvar og materialgjenvinning også på disse produktene – det er et klimatiltak.

Mye bra fra naturvernorganisasjonene

Norsirk har også skrevet under rapporten FRA STRATEGI TIL HANDLING som er laget av WWF,  Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender – som krever at Norge skal gå fra ord til handling i kampen mot plastforsøpling og -forurensning. Flere av forslagene i rapporten – selv om den handler om forsøpling og forurensing – vil få klimagevinster dersom de tas til etterretning.  Plasten som forsøpler og forurenser må jo materialgjenvinnes, og klimagevinstene ved materialgjenvinning av plast er betydelige.

Ammunisjon

Nammo er allerede tilpasset den nye situasjonen

Nammo har alltid hatt god kontroll på verdikjeden sin, så for eksempel Åpenhetsloven endrer i praksis lite for dem. Imidlertid krever en tilspisset geopolitisk situasjon at ammunisjonsprodusenten med hovedkontor på Raufoss i større grad må legge kostbare råvarer på lager. Og håpe at bestillingene kommer.

Meld deg på Innsiktskonferansen 7. februar, hvor Solum 
deltar i paneldiskusjon 

Forsyningssikkerhet og sporbar råvaretilgang er hverdagslig i forsvarsindustrien, og på nyåret kom det en påminnelse om hvilken posisjon og rolle Nammo har: Regjeringen la inn en milliardbestilling for å bidra til å sikre produksjon og lagerkapasitet for å møte den økte etterspørselen fra NATO, nå som donasjoner i forbindelse med Ukraina-krigen tømmer våpenlagrene hos medlemslandene.

– Råvarene er etterspurt og helt avgjørende for produksjonen vår. Vi har etter beste evne lagt metaller på lager, og med denne bestillingen har vi en trygghet for kapitalen vi binder, forteller Sissel Solum, konserndirektør bærekraft og etterlevelse i Nammo.

Se vår artikkelserie om havbunnsmineraler og råvare tilgang i Norge og EU:

Utfordrende finansiering

Markedet de opererer i ligner på lite annet, og reguleringene som nå kommer i næringslivet har alltid vært en del av hverdagen for Raufoss-bedriften. Hvor 50 prosent er statseid, og den andre halvparten er eid av det finske forsvarsbedriften Patria (Patria er eid av Kongsberg Gruppen og den finske stat i fellesskap). Tilgangen til grønn finansiering kan stå på spill når det innen EU er krefter som ikke anser forsvarsindustrien som verken etisk eller bærekraftig.

– Gambling og tobakk er blant annet to andre bransjer som er trukket frem som uetiske i EU. For vår del ligger bærekraftsmål nummer 16, «Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner», definitivt i kjernen av vårt virke, som for annen industri innen beredskap. Produktene våre er og blir en viktig forutsetning for fred, dessverre, og hvis noen vil tro noe annet, må de gjerne gjøre det, sier hun.

Sporbarhet

Hos Nammo har de alltid vært avhengige av stålkontroll på verdikjeden, både oppstrøms og nedstrøms. Som ammunisjonsprodusent er de underlagt særdeles strenge regler for hvilke land de har adgang til å handle med. I tillegg påvirkes handlingsrommet av sanksjonene som har kommet som følge av Russlands krig i Ukraina.

– Vi må forholde oss nøye til sanksjonslista og eierne av leverandører og kunder. For eksempel vil selskaper med russiske oligarker på eiersiden mest sannsynlig bli sanksjonerte hvis de ikke allerede er det. Markedsmulighetene er strengt regulert av hvilke land vi kan selge produktene våre til, forteller Solum.

– Vi er jo vant til å utvise aktsomhet til hvem vi gjør handel med, jeg tror det er en større omstilling for andre bransjer å bevege seg fra globaliseringstankegangen til en mer proteksjonistisk tilnærming til forretningsdrift. Det er mange fordeler med å snevre inn en del, samtidig vil mange merke at det krever ressurser og systemer for å holde full oversikt til enhver tid.

Kortreist forsyningssikkerhet

Noe så uforutsigbart som krig i Europa viser den kritiske viktigheten av langsiktige leverandører og hvor sårbar bransjen er. For Nammo trenger å være leveringsdyktige gjennom flere tiår.

– Vi kan bruke fra to til ti år på å utvikle og få godkjent nye produkter. I denne prosessen ligger også krav om å kvalifisere for eksempel Nato-ammunisjon hos myndighetene. Her kan legeringer og kvaliteten på stålet som benyttes være avgjørende, og det fordrer at leverandøren og deres råvarer holder seg stabil nok til å unngå avvik i flere tiår framover. Når ammunisjonen kommer på markedet er den til salgs i 10-20-30 år, slik at levetiden på våre produkter kan strekke seg over flere tiår.

Allerede før Ukraina-krigen medførte pandemien at noe så dagligdags som frakt med lastebil gjennom Tyskland plutselig ble særdeles vanskelig.

– På grunn av koronarestriksjoner ble det krevende med noe så enkelt som grensepasseringer. For oss understreker det viktigheten av leverandører i eget land eller stabile naboland.

Gjenbruk og miljøteknologi

CSR og bærekraftsrapportering var sentralt for Nammo lenge før det ble buzz-ord. Selv om industrien de tilhører på mange måter er tradisjonell, foregår det innovasjon på mange områder, også med grønt fortegn.

– Som enhver produksjonsbedrift må vi tenke sirkulært, og har flere tiltak som er iverksatt. Både av hensyn til miljø og ressurser. For eksempel så ser vi på løsninger der vi kan skifte ut eksplosiver i granater og gjenbruke dem. Vi har også erfaring med å destruere gammelt utdatert materiell på en miljøvennlig måte eller levere metallet til gjenvinning. Vi er ledende på rakettmotorer uten fossilt drivstoff, og vi har også over flere år tilbydd kunder å resirkulere gamle rakettmotorrør. Dette bidrar også til en ikke uvesentlig reduksjon av karbonutslipp, forteller Sissel Solum.

 

Innsiktskonferansen om sirkulærøkonomi

Forsyningslinjer som er lange og utfordrende, regelverk som setter store krav til produsentene som skal levere i Norge og EU, ettervirkninger etter pandemien, krisene i Europa på grunn av krigen i Ukraina, geopolitikk – alle disse faktorene påvirker det grønne skiftet og målet om en sirkulær økonomi – og alle disse faktorene skal løftes opp av svært kompetente foredragsholdere og paneldeltakere under konferansen den 7. februar i Kabeltårnet på Økern. Trenger du påfyll og innsikt, da skal du melde deg på konferansen som arrangeres av IKT-NorgeStiftelsen Elektronikkbransjen og NORSIRK i fellesskap.

Hogna, Norconsult

– Akseptabel miljøpåvirkning fra norske gruver

I Norge kan vi gjøre dette på en bedre måte enn andre steder, helt enkelt!
Slik forklarer Norconsult-sjefen Egil Hogna hvorfor han ønsker seg utvinning av mineraler og metaller her hjemme. Han framhever kompetansen fra offshore-næringen og norske styringsmekanismer som sikrer at det skjer på en ansvarlig måte.

Meld deg på Innsiktskonferansen 7. februar, hvor Hogna 
deltar i paneldiskusjon 

– Det er mye som taler for at Europa bør være selvforsynt med mineraler og metaller, sier Hogna. Han mener at Norge både har et ansvar og de beste forutsetningene for å bidra. Spesielt i lys av at disse ressursene i dag i stor grad utvinnes steder som ikke tar tilstrekkelig hensyn til miljøet og sosiale forhold.

 

Se vår artikkelserie om havbunnsmineraler og råvaretilgang i Norge og EU:

– På havbunnen har vi høye konsentrasjoner av viktige havbunnsmineraler, slik den ferske ressursvurderingen fra Oljedirektoratet viser. Disse er avgjørende for å møte behovet som ligger i velstandsøkningen som brer seg i verden. Basert på beregninger fra det internasjonale energibyrået (IEA), vil behovet for mineraler og metaller være syvdoblet i 2050, sier han.

Urban gruvedrift, da?

WWF hevder på sin side at etterspørselen vil gå ned og at ressursene i stor grad finnes tilgjengelig i form av elektriske og elektroniske (EE) produkter som kan gjenvinnes.

– Selv om vi i Norge og EU er gode på innsamling og materialgjenvinning, er det ikke tilstrekkelig i global målestokk. Resten av verden er helt enkelt ikke gode nok. Det genereres årlig over 50 millioner tonn EE-avfall globalt, behovet for råvarer hadde vært dekket om vi hadde samlet inn mer av dette, sier Hogna, som ikke ser lyst på utsiktene til å løfte innsamlingsgraden globalt. Han vil heller snakke om mulighetene innenfor landets grenser.

Peker på havbunnen

– Norge har allerede spisskompetanse fra olje og gassbransjen, som nå står foran en omstilling. I motsetning til andre land som er store på utvinning av råmaterialer, har vi gode styringsmekanismer som gjør at vi tar hensyn til miljø og naturmangfold. Vi gjør dette på en bedre måte, helt enkelt.

Hva med naturrisiko og negative miljøkonsekvenser, de trekkes jo fram når det er snakk om gruvedrift?

– Gjennom prosjekter for Direktoratet for mineralforvaltning er vi i Norconsult tett på resultatene av langtidseffekter av gruvedrift og deponering. Vår monitorering av masser og vassdrag i områdene rundt nedlagte gruver viser at effektene er små og akseptable. Og de er klart mye mindre enn nedsiden ved import, sier han.

Ønsker en faktabasert diskusjon

I Norconsult har de erfaring med å sitte på flere sider av bordet gjennom oppdrag for både industrikunder, organisasjoner (NGOer) og myndighetene. Han er tydelig på at kunnskap og data må ligge til grunn for prosessene.
– Det er viktig for diskusjonene at vi har fakta på bordet og belyse alle sider. Vi må unngå følelser som kommer i veien for de riktige beslutningene, sier han. Og i den felles innsatsen for å nå netto null i 2050 må alle bidra:

– Når vi i sum har de beste mulighetene til å ta ansvar, må vi dra vår del av lasset for at vi skal komme i mål.

Bygg og anlegg påvirkes

Råvaretilgang og naturrisiko er også tema for kjerneområdene for Norconsults virke, som inkluderer arkitektur, bygg og anlegg.

– I fjor resulterte tilgangen og prisbildet på treverk og stål i omprosjektering av bygg. Ved veibygging medfører økt vekting av naturhensyn gjenbruk av traseer, for eksempel. Bærekraft og utslippsreduksjon er en viktig faktor i alle de over 20 000 prosjektene vi er involvert i årlig. I det store bildet er det åpenbart at samfunnet ikke lenger kan basere seg på import billige og/eller jomfruelige råvarer.

Hogna ser positivt på utviklingen i EU.

– Etter mitt syn har EU vært progressive og gode på miljøkrav. Vi kan med fordel komme tettest mulig på Brussel.

 

Innsiktskonferansen om sirkulærøkonomi

Forsyningslinjer som er lange og utfordrende, regelverk som setter store krav til produsentene som skal levere i Norge og EU, ettervirkninger etter pandemien, krisene i Europa på grunn av krigen i Ukraina, geopolitikk – alle disse faktorene påvirker det grønne skiftet og målet om en sirkulær økonomi – og alle disse faktorene skal løftes opp av svært kompetente foredragsholdere og paneldeltakere under konferansen den 7. februar i Kabeltårnet på Økern. Trenger du påfyll og innsikt, da skal du melde deg på konferansen som arrangeres av IKT-NorgeStiftelsen Elektronikkbransjen og NORSIRK i fellesskap.

– Norske havbunnsmineraler er ikke nødvendige for det grønne skiftet 

– Å åpne for gruvedrift på havbunnen vil ikke bare være uforsvarlig og uøkonomisk, men også unødvendig, sier generalsekretæren i WWF, Karoline Andaur. Hun påpeker at råvarene fra gruvedriften uansett vil komme for sent. For hvis det i det hele tatt er mulig, vil driften tidligst komme i gang i 2035. 

Meld deg på Innsiktskonferansen 7. februar, hvor Andaur 
møter gruvetilhengere til paneldiskusjon 

Generalsekretæren viser til en fersk rapport fra Sintef, som slår fast at behovet for mineralene kan kuttes drastisk, med opptil 58 prosent innen 2050. Det oppnås gjennom innovasjon innen fornybar teknologi, og ved å gjøre økonomien vår mer sirkulær. Derfor krever WWF at Norge ikke åpner for gruvedrift på havbunnen før det er bevist at slike inngrep kan skje uten tap av dyreliv, leveområder og opprettholdelse av naturens egne livsviktige funksjoner.

 

Se vår artikkelserie om havbunnsmineraler og råvare tilgang i Norge og EU:

Det er snakk om å starte opp industri på flere tusen meters dyp til tross for at vi vet utrolig lite om naturen der. Det er direkte uforsvarlig og kan gi uante konsekvenser for både dyreliv og sårbare økosystemer, samt fiskeri og andre næringer. Den risikoen kan vi ikke ta, sier Andaur.  

Feil løsning, og for sent 

Mineraler som nikkel, mangan, kobolt, kobber og sjeldne jordartsmetaller er viktige ingredienser til overgangen fra fossil til fornybar energi. Flere av disse finnes i norske havområder, men: Rapporten viser at mineraler fra havbunnen uansett vil komme for sent til å bidra til det grønne skiftet, som trenger mineraler for å kunne skalere opp fornybare løsninger innen 2040. I dag er det ingen land som utvinner havbunnsmineraler, og den nødvendige teknologien er ennå i startgropa. Ifølge Olje- og energidepartementets konsekvensutredning kan gruvedrift på havbunnen tidligst iverksettes i 2035 – hvis det i det hele tatt er mulig.   

Les om Georg Riekeles som mener at Norge må bidra med jomfruelige ressurser

Teknologi og sirkulære løsninger minsker behovet  

Det er en rekke utviklingstrekk som bidrar til reduksjonen i behovet for jomfruelige råvarer: 

  • Ny teknologi, for eksempel innen batterier, vil kunne redusere mineralbehovet med 30 prosent. 
  • Sirkulærøkonomiske tiltak redusere etterspørselen etter de aktuelle mineralene med ytterligere 18 prosent, for eksempel gjennom tiltak som forlenger levetiden til ulike fornybarinstallasjoner. 
  • Materialgjenvinning: Frem til 2050 kan rundt 10 prosent av det totale behovet etter mineraler dekkes gjennom resirkulering. Dette tallet vil naturlig bli større etter hvert som lagrene av kritiske mineraler vokser, og i 2050 kan trolig all ny mineraletterspørsel dekkes gjennom en sirkulær økonomi, ifølge rapporten.  

– I dag lever vi i et «bruk og kast»-samfunn og vi kan gjøre økonomien vår langt mer sirkulær ved å samle inn mineralene som allerede er utvunnet og bruke på nytt, designe produkter man kan reparere og sette levetidskrav på produkter. Gruvedrift på havbunnen vil da ikke bare være unødvendig, men også uforsvarlig og ikke minst uøkonomisk, sier generalsekretæren.

 

Innsiktskonferansen om sirkulærøkonomi

Forsyningslinjer som er lange og utfordrende, regelverk som setter store krav til produsentene som skal levere i Norge og EU, ettervirkninger etter pandemien, krisene i Europa på grunn av krigen i Ukraina, geopolitikk – alle disse faktorene påvirker det grønne skiftet og målet om en sirkulær økonomi – og alle disse faktorene skal løftes opp av svært kompetente foredragsholdere og paneldeltakere under konferansen den 7. februar i Kabeltårnet på Økern. Trenger du påfyll og innsikt, da skal du melde deg på konferansen som arrangeres av IKT-NorgeStiftelsen Elektronikkbransjen og NORSIRK i fellesskap.