Kriminelle bander stikker av med verdifullt avfall – de må stoppes

Når organiserte kriminelle stikker av gårde med det gamle kjøleskapet ditt, er det ikke bare tyveri. Det finansierer kriminalitet, velter Norges gjenvinningsmål og setter enda større press på sjeldne metaller og menneskene som utvinner dem.

I to og et halvt år spanet privatetterforsker Johnny Brenna på hvor det blir av el-avfallet vi kaster. Han avdekket at store deler blir stjålet og fraktet til utlandet. Lignende søppelsmugling er avdekket flere ganger og mens returpunktene for elektrisk avfall tømmes, fylles lommeboka til de organiserte kriminelles. I sin siste trusselvurdering fremhevet Økokrim det samme problemet. Sikringen av avfallet er en utfordring, men hva gjør egentlig el-avfall på avveie med samfunnet?

Både Norge og EU har strenge regler for håndtering og gjenvinning av el-avfall. Mye av avfallet kan få nytt liv etter at det er kastet. Metallene i kjøleskap, TV-er, datamaskiner og mobiltelefoner kan brukes i nye produkter. Hvert år kastes 10.000 tonn kretskort som inneholder til sammen 200 kg gull. Bare 1 kg gull gjenvunnet ville dekket hele behovet for gull til over 55.000 iPhone-mobiler. Mye av avfallet vi kaster er derfor ikke søppel, men ressurser.

Det finnes ikke ubegrenset med edle metaller. Kostnaden med å utvinne nye metaller er i tillegg store for både mennesker og miljø. Hvert år får vi rapporter om arbeidsforholdene i gruver som utvinner metaller til vår elektronikk. Hvert år risikerer barn ned i syvårsalderen livet for å hente ut flere metaller. I tillegg kommer naturinngrepene ved å utvinne metallene og kvitte seg med løsmassene. Vi skylder arbeiderne og naturen at vi begrenser behovet for nye, jomfruelige metaller så langt det går.

Krigen i Europa har forsterket behovet for gjenbruk av ressurser og vi ser vår egen sårbarhet når selv små mengder metaller forsvinner. Norge og EU har derfor satt mål om hvor mye som skal gjenvinnes. Kravene til gjenvinning vil også bli strengere med krav om at 65 prosent av avfallet skal gjenvinnes. Norge er milevis unna og har ikke engang nådd dagens målsetting om gjenvinning om 50 prosent.

Samtidig som utenlandske bander stikker av med el-avfallet til utlandet, er det et stort nok problem å håndtere avfallet i Norge. Mange av aktørene som samler inn el-avfall i Norge selger det videre til høystbydende. Ofte blir ikke avfallet gjenvunnet med høy nok kvalitet noe som resulterer i at viktige metaller som kunne vært gjenvunnet, går tapt. Mange produkter inneholder dessuten miljøgifter som kan gi store skader og medføre forurensing om avfallet håndteres feil. Dette må vi få en slutt på.

For å få bukt med de kriminelle nettverkene og øke gjenvinningsandelen er det på tide å oppdatere lovverket. Forurensingsloven holder ikke tritt med samfunnsutviklingen. Det må stilles strengere og tydeligere krav. Vi trenger bedre regler for sortering og gjenvinning av avfall som vektlegger høy grad av gjenvinning. Selskapene som er godkjente av Miljødirektoratet må få eneansvar for å motta el-avfallet og vi trenger bedre sikring av avfallsplassene. De organiserte kriminelle må stoppes. Her må regjeringen komme på banen.

Det er på tide at vi begynner å se på el-avfallet som en verdifull ressurs og ikke som verdiløst søppel. Da står vi litt bedre rustet i møte med kriminelle som livnærer seg av ressurs-tyveri.

Bjørn Stordrange

Styreleder i Norsirk AS

Advokat dr. juris