Skal knekke en viktig kode i batteriverden

Mange dyre produkter er avhengige av batterier for å leve videre, paradoksalt nok er de også ulønnsomme å reparere.
– Battericellene koster ikke mye, men norske lønninger er så høye at vi må finne en smartere måte å jobbe på. Med miljøstipendet fra Norsirk skal vi identifisere og løse flaskehalsene for batterireparasjon, sier Greg Marton i Battkomp.

Les mer om miljøstipendet og tidligere vinnere

Årets miljøstipend fra Norsirk ble tildelt Battkomp for å utvikle og forbedre reparasjon av mellomstore batterier (batteripakker mellom 200-2000 Wh), og dermed bidra til å fremme Norsirks samfunnsansvar gjennom å forlenge levetid til batterier og elektrisk utstyr. Mellomstore batterier er nøkkelen til å øke levetiden for mye dyrt og spesialisert utstyr. Det kan være rullestoler, gaffeltrucker, lastesykler og militært utstyr.

– Tildelingen vil bidra til å utvikle og forbedre håndteringen av mellomstore batterier. Vi retter her søkelyset mot en batterifraksjon som er litt glemt i den daglige debatten om oppladbare batterier. Dette sier Fredrik Syversen, som leder juryen som har gitt 500 000 kroner til Greg Marton og Battkomp.

Battkomp har gått foran

Årets vinner er en batterireparatør, og ettersom kasserte elsykler og sparkesykler faller innunder EE-avfall får stipendet virkning innen to av Norsirks tre produsentansvarsordninger.
– Battkomp har bak seg et nybrottsarbeid med batterireparasjon som gir stor miljøgevinst, og for det fortjener de stor honnør. Daglig leder Greg Marton er en engasjert og miljøbevisst idealist som er overbevist om at mellomstore batterier lar seg reparere, og at dette kan bli en levedyktig forretning. Gjennom sitt virke har han drevet med opplæring av kompetent personell. Det arbeidet anerkjenner vi med denne tildelingen, påpeker  Syversen.

Tidligere utviklingsprosjekter hos Battkomp har vært finansiert av Innovasjon Norge, og bidratt til å gi nytt liv til tonnevis av batterier som var på vei til gjenvinning. I dette arbeidet har selskapet bidratt med unik kompetanse og verdifull erfaring til batterispesialister, som nå blir plukket opp av den voksende batteriindustrien i Norge.

I EU sin nye batteriforordning er det svært sannsynlig at disse batteriene Battkomp jobber med blir en egen kategori med egne krav: LMT – light means of transport. Tildelingen vil derfor bidra til å gi Norsirk bedre forståelse for utfordringene innen denne kategorien.

Skreddersydd masseproduksjon

– Battericeller i seg selv er ikke dyre. Batteripakker, brukt eksempelvis i elsykler, er billige for merker som Bosch å masseprodusere, og gir en vanvittig fortjeneste med det prisnivået som er etablert i ettermarkedet, forteller Greg Marton.

Battkomp reparerte i en lengre periode elsykkelbatterier, og holdt på den måten mange elsykler på veien lenger. I prosessen utviklet de et eget Battery Management System (BMS). Dette er et internt kretskort som styrer batterier ved å overvåke parametere som blant annet spenning og temperatur. BMSen passer på at batteriet ikke beveger seg utenfor grensene satt av produsenten for å hindre at batteriet skades og muligens antennes. i likhet med selve den elektriske kontakten til batteriet er ofte BMSen grunnen til at batteriene slutter å fungere – på tross av at battericellene i seg selv fungerer helt fint. Dermed har Battkomp en unik, egenutviklet mulighet til å holde liv i store mengder utstyr som ingen andre kan reparere.

– 3D-printere og maskiner til vårt bruk heller ikke dyre i den store sammenhengen. Det er lønnsnivået som gjør det vanskelig, og derfor skal vi finne flaskehalsene i prosessene og løse utfordringene med manglende gjenbruk av mellomstore batterier, typisk fra elsykler eller elsparkesykler, påpeker Greg.

– Når vi etter prototyping kan masseprodusere 10-20 batterier, er dette sannsynligvis det optimale volumet for oss. Derfor sikter vi oss inn på en produksjonsprosess som passer til dette, avslutter Marton.

Norsirks Morten Onsrud er fagsjef for batterier og lytter nøye når Marton forklarer.

 

Batteripakker hos Battkomp.

 

3D-printere og batterier er overkommelig priset, sammenlignet med norske lønninger.

 

5,3 milliarder mobiler blir kassert i år

Estimatet kommer fra WEEE Forum, som er et internasjonalt forum for innsamling og gjenvinning av kassert elektronikk. Weee Forum er en pådriver for den internasjonale EE-avfallsdagen den 14. oktober, og organisasjonen ble stiftet av blant andre Norsirk for 20 år siden.

Estimatet, basert på globale handelsdata, fremhever det økende miljøproblemet med kasserte elektriske og elektroniske produkter. For mange lagrer gamle elektriske produkter hjemme, istedenfor å selge dem til gjenbruk eller levere dem inn til gjenvinning. Da blir heller ikke metallene i produktene gjenvunnet, og det må utvinnes mer kobber til ledninger og kobolt til batterier fra gruver i hele verden.

Mange bekker små…

Vi hører ofte at «mine 3 mobiler og ene nettbrett» ikke er av betydning i det store regnestykket, forteller Guro Kjørsvik Husby, kommunikasjonsdirektør i Norsirk. Hun påpeker at ordtaket mange bekker små – gjør en stor å, er svært passende i denne sammenhengen. Tall fra WEEE Forum viser at de tilsynelatende ubetydelige mengdene hver og en av oss har hjemme, representerer enorme volum globalt. Anslagsvis 16 milliarder mobiler ligger lagret i skuffer og skap der hjemme, sier Husby.  Pascal Leroy fra WEEE Forum påpeker at så mange som 1/3 av alle mobiltelefoner i Europa ikke lengre er i bruk.

 

Minst 2 mobiler hver i en skuff

En undersøkelse Norsirk har gjennomført viser at hver og en av oss har to mobiler i skuffen, som vi ikke bruker. Når spørsmålet er hva vi gjør med mobiltelefonen når den skal byttes ut, svarer hele 57% at den legges i skuffen for å ha en ekstratelefon. Den 14. oktober bør være dagen for å få den ut av skuffen og inn til enten gjenbruk eller resirkulering, på den internasjonale EE-avfallsdagen. Tall fra WEEE Forum sier forskningen viser at «fjellet» av elektrisk og elektronisk avfall – alt fra vaskemaskiner og brødristere til nettbrett og GPS-enheter – vil vokse til 74 millioner tonn i året innen 2030.

Lagring i hjemmene en showstopper for et grønt skifte

Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk, er opptatt av at vi må slutte med lagring av elektronikk hjemme. Disse enhetene inneholder råvarer nødvendige for det grønne skiftet, påpeker Ervik. Vi kommer til å trenge flere produkter for å komme i mål med lavkarbonsamfunnet, det betyr blant annet flere vindmøller, solceller og batterier, og for å kunne produsere disse produktene er vi avhengige av at råvarene i det vi har hjemme går i sirkel, sier Ervik i Norsirk.  

 

Resirkulert for ett år til

Husk på den internasjonale EE-avfallsdagen 14. oktober! Eller EE-avfallsuka i uke 41, om det passer bedre.

 

Det er kjempeviktig at vi gjør en kollektiv innsats og informerer sammen denne dagen – gjerne ved å benytte The Recyclable Advert.

Vi gjenbruker kampanjen, og akkurat som med det felles budskapet – vær sirkulær – er filmen for årets kampanje gjenbruk.

Årets kampanje styrkes av at alle returselskapene i Skandinavia er med. Sammen kan vi nå veldig mange mennesker, via deg som produsent,  kommune eller gjenvinner. Vi kan alle bruke filmen til å motivere for kloke valg for gjenbruk og resirkulering. Du velger selv hvilket budskap som passer best for din organisasjon, og legger til din egen logo som avsender.

Filmen og mer informasjon om kampanjen finner du på therecyclableadvert.com

Vi håper du får en fin høst og selvfølgelig at du oppnår knallbra distribusjon av filmen – i alle dine sosiale mediekanaler!

The recyclable advert er en felles kampanje som El-Kretsen, Recipo, Batteriåtervinningen, Renas, Norsirk og ERP står bak.