Endring i lovverket som vil påvirke mange

Fra 1. januar 2023 trer nye utsorteringskrav i kraft. Alle norske offentlige og private virksomheter og institusjoner som produserer husholdningslignende avfall blir berørt.

Det nye kapittelet i avfallsforskriften, kapittel 10A, er vedtatt for å sikre at avfallsressursene blir utnyttet, materialgjenvunnet og brukt som råvare i nye produkter som del av en sirkulær økonomi, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.

Et av de nye kravene er at virksomheter som produserer avfall som ligner husholdningsavfall, må sortere ut matavfall og plastavfall og levere dette til materialgjenvinning.

Dette betyr at man på arbeidsplasser ikke lengre kan kaste avfallet i én beholder som restavfall. Plastavfall og matavfall skal kastes i egne beholdere, som så skal leveres til gjenvinning.

Avfall Norge har laget en video om den nye forskriften – den kan du se her. 

Foto av en plastflaske som har blitt skylt opp på en strand.

Ledig stilling på emballasjeteamet

Er du selvstendig og analytisk, med hjerte for bærekraft ? Og vil du være med og videreutvikle emballasjeavdelingen vår?

 

Er du fleksibel og kunnskapssøkende nok til å jobbe i et fremoverlent selskap i sterk vekst? I en bransje som stadig endrer seg, og som trenger flere dyktige folk med på laget?Norsirk søker etter deg som er selvstendig og analytisk med hjerte for bærekraft til å utvikle emballasjeavdelingen videre.  Som medarbeider på emballasjetemaet til NORSIRK vil du være en sentral del av et selskap som jobber direkte med overgangen til en sirkulær økonomi og en bærekraftig utvikling. Stillingen krever av deg at du er fleksibel og nysgjerrig.  Du vil ha en sentral rolle i å utvikle digitale verktøy som skal automatisere og kvalitetssikre data som er nødvendige for analyser og rapporteringer. Hos Norsirk får du mulighet til å bidra til å utvikle morgendagens løsninger for produsentansvar, råvareutfordringer og ikke minst plast-floken vi alle står oppe i.

Hovedoppgaver:    

  • Analysere data og lage prognoser
  • Utvikle business intelligence verktøy
  • Bygge nettverk ved å delta i kundemøter og bransjefora
  • Veilede kunder i forhold til regelverk og rapporteringer
  • Andre oppgaver som relatert til emballasje som f.eks. veiing av emballasje

Arbeidsoppgavene, prosjektene og endringer i EU-regelverk og norsk regelverk medfører et bredt spekter av muligheter til en spennende jobb. Den operative driften, innsamling og gjenvinning av emballasje, startet 1.1.20 – og teamet har fortsatt mange veivalg som skal tas i årene som kommer. Vi trenger derfor en ivrig og positiv medarbeider til å være med på reisen, og arbeidsoppgavene vil kunne spenne bredt og variere over tid. Det er derfor viktig at du er allsidig – og har lyst og evne til å sette deg raskt inn i nye problemstillinger.

Kvalifikasjoner:

  • Høyere utdannelse på master/siv.ing nivå. Annen relevant erfaring vurderes
  • Relevant arbeidserfaring
  • Kompetanse innen analysearbeid
  • Forståelse for industrielle prosesser
  • Regelverksforståelse
  • Kjennskap til ISO-oppbygning og tankesett
  • Engelsk skriftlig og muntlig

Personlige egenskaper:

  • Kunnskapssøkende med sterk faglig interesse og engasjement
  • Selvstendig og beslutningsdyktig med stor gjennomføringsevne
  • Fleksibel og løsningsorientert
  • Må ha god forretnings- og praktisk forståelse
  • En god lagspiller

Noe reisevirksomhet må påregnes.

Vi tilbyr:

  • Et godt arbeidsmiljø med dyktige kollegaer
  • Høy grad av frihet og fleksibilitet

I tillegg til å laste opp CV når du søker, ber vi om at du også legger ved ditt søknadsbrev. I dette skriver du hva ditt viktigste bidrag til den videre utviklingen av Norsirk vil være. Vi etterspør dokumentasjon på gjennomført relevant utdanning og erfaring fra kandidater som går videre i prosessen.

Søknader vil bli behandlet fortløpende.

Om arbeidsgiveren

Norsirk har nærmere 3000 kunder som i dag kjøper tjenesten produsentansvar på elektriske og elektroniske produkter, på batterier og emballasje av oss. Returselskapet har vokst mye de siste årene, særlig gjennom satsingen på å håndtere innsamling og gjenvinning av emballasje. Vi er i dag 16 ansatte som holder til på Helsfyr i Oslo. Norsirk er et non profit selskap, som har vært bransjeledende i godt over 20 år.

Lenke til finn.no 

Kriminelle bander stikker av med verdifullt avfall – de må stoppes

Når organiserte kriminelle stikker av gårde med det gamle kjøleskapet ditt, er det ikke bare tyveri. Det finansierer kriminalitet, velter Norges gjenvinningsmål og setter enda større press på sjeldne metaller og menneskene som utvinner dem.

 

I to og et halvt år spanet privatetterforsker Johnny Brenna på hvor det blir av el-avfallet vi kaster. Han avdekket at store deler blir stjålet og fraktet til utlandet. Lignende søppelsmugling er avdekket flere ganger og mens returpunktene for elektrisk avfall tømmes, fylles lommeboka til de organiserte kriminelles. I sin siste trusselvurdering fremhevet Økokrim det samme problemet. Sikringen av avfallet er en utfordring, men hva gjør egentlig el-avfall på avveie med samfunnet?

 

Både Norge og EU har strenge regler for håndtering og gjenvinning av el-avfall. Mye av avfallet kan få nytt liv etter at det er kastet. Metallene i kjøleskap, TV-er, datamaskiner og mobiltelefoner kan brukes i nye produkter. Hvert år kastes 10.000 tonn kretskort som inneholder til sammen 200 kg gull. Bare 1 kg gull gjenvunnet ville dekket hele behovet for gull til over 55.000 iPhone-mobiler. Mye av avfallet vi kaster er derfor ikke søppel, men ressurser.

 

Det finnes ikke ubegrenset med edle metaller. Kostnaden med å utvinne nye metaller er i tillegg store for både mennesker og miljø. Hvert år får vi rapporter om arbeidsforholdene i gruver som utvinner metaller til vår elektronikk. Hvert år risikerer barn ned i syvårsalderen livet for å hente ut flere metaller. I tillegg kommer naturinngrepene ved å utvinne metallene og kvitte seg med løsmassene. Vi skylder arbeiderne og naturen at vi begrenser behovet for nye, jomfruelige metaller så langt det går.

 

Krigen i Europa har forsterket behovet for gjenbruk av ressurser og vi ser vår egen sårbarhet når selv små mengder metaller forsvinner. Norge og EU har derfor satt mål om hvor mye som skal gjenvinnes. Kravene til gjenvinning vil også bli strengere med krav om at 65 prosent av avfallet skal gjenvinnes. Norge er milevis unna og har ikke engang nådd dagens målsetting om gjenvinning om 50 prosent.

 

Samtidig som utenlandske bander stikker av med el-avfallet til utlandet, er det et stort nok problem å håndtere avfallet i Norge. Mange av aktørene som samler inn el-avfall i Norge selger det videre til høystbydende. Ofte blir ikke avfallet gjenvunnet med høy nok kvalitet noe som resulterer i at viktige metaller som kunne vært gjenvunnet, går tapt. Mange produkter inneholder dessuten miljøgifter som kan gi store skader og medføre forurensing om avfallet håndteres feil. Dette må vi få en slutt på.

 

For å få bukt med de kriminelle nettverkene og øke gjenvinningsandelen er det på tide å oppdatere lovverket. Forurensingsloven holder ikke tritt med samfunnsutviklingen. Det må stilles strengere og tydeligere krav. Vi trenger bedre regler for sortering og gjenvinning av avfall som vektlegger høy grad av gjenvinning. Selskapene som er godkjente av Miljødirektoratet må få eneansvar for å motta el-avfallet og vi trenger bedre sikring av avfallsplassene. De organiserte kriminelle må stoppes. Her må regjeringen komme på banen.

 

Det er på tide at vi begynner å se på el-avfallet som en verdifull ressurs og ikke som verdiløst søppel. Da står vi litt bedre rustet i møte med kriminelle som livnærer seg av ressurs-tyveri.

 

 

Bjørn Stordrange

Styreleder i Norsirk AS

Advokat dr. juris

Hvitevarer i Viteboksen

Hvorfor bør produsentene og returselskapene ha fullt ansvar for produsentansvarsavfall?

EU er på ballen og innfører produsentansvar på flere og flere fraksjoner som det er utfordringer knyttet til; enten det er kostnader, mangel på bærekraft rundt dagens ordninger eller forsøpling som er årsaken.

Norsirk ivaretar produsentansvar på vegne av bedrifter med produsentansvar innen områdene batterier, elektriske og elektroniske produkter og emballasje. Norsirk er eneste norske returselskap med godkjennelse på 3 produsentansvar, og vi søker aktivt å påvirke myndigheter og politikere til å ta hensiktsmessige valg nå når mulighetene er der. Det grønne skifte og situasjonen verden står oppi akkurat nå, er en anledning til å ta grep og styre riktig vei i årene som kommer.

Arenaer vi har vært eller skal være tilstede for å fremme synspunkter om hvordan produsentansvaret bør benyttes for å få mer og bedre gjenvinning er blant annet:

  • Miljødepartementets innspillsrunde før konferansen i Kairo senere denne måneden som skal diskutere en global plastavtale 
  • Høring om representantforslag om en mer sirkulær økonomi i energi- og miljøkomiteen neste uke 
  • Avfall Norges ledermøte

 

Områdene vi er mest opptatt av er  nr 1. prinsippet om at dersom vi som returselskap som skal ivareta produsentansvar på vegne av kundemassen vår innen EE-avfall, kasserte batterier og kassert emballasje – så må vi også eie dette avfallet. Styreformann i Norsirk, Bjørn Stordrange, har skrevet grundig om dette og dokumentet kan leses her (lenke).

I korthet innebærer standpunktet Norsirk har, at det ikke skal være slik at et returselskap skal konkurrere om å få fatt i et avfall som er en del av et produsentansvar, slik det gjøres i dag. Kommuner og IKS’er i Norges ganske land, sammen med avfallsentreprenører, selger EE-avfall til høystbydende – istedenfor at det går gjennom returselskapene. Myndighetene ser selv at Norge ikke leverer på innsamlingsmålene satt fra EU på % innsamlet avfall sett opp mot solgte varer her i landet – og kunne lett endret dette ved å endre forskriftene.

Et annet område vi er på som viktig å få på plass, er at samtlige produsentansvarsordninger blir en del av forskrifter og offentlige reguleringer. NHO er ikke av den oppfatning og ønsker seg bransjeavtaler – istedenfor lovverk som regulerende instans. I Norsirk mener vi det er viktigere å lovfeste og følge opp lovverk enn å lage bransjeavtaler, særlig sett opp mot alvoret i dagens situasjon med geopolitikk og det grønne skifte som vi faktisk må (!) lykkes med.

Ta gjerne kontakt med Norsirks administrerende direktør Stig Ervik eller kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby dersom du ønsker mer informasjon om problemstillingene.

 

Skal knekke en viktig kode i batteriverden

Mange dyre produkter er avhengige av batterier for å leve videre, paradoksalt nok er de også ulønnsomme å reparere.
– Battericellene koster ikke mye, men norske lønninger er så høye at vi må finne en smartere måte å jobbe på. Med miljøstipendet fra Norsirk skal vi identifisere og løse flaskehalsene for batterireparasjon, sier Greg Marton i Battkomp.

Les mer om miljøstipendet og tidligere vinnere

Årets miljøstipend fra Norsirk ble tildelt Battkomp for å utvikle og forbedre reparasjon av mellomstore batterier (batteripakker mellom 200-2000 Wh), og dermed bidra til å fremme Norsirks samfunnsansvar gjennom å forlenge levetid til batterier og elektrisk utstyr. Mellomstore batterier er nøkkelen til å øke levetiden for mye dyrt og spesialisert utstyr. Det kan være rullestoler, gaffeltrucker, lastesykler og militært utstyr.

– Tildelingen vil bidra til å utvikle og forbedre håndteringen av mellomstore batterier. Vi retter her søkelyset mot en batterifraksjon som er litt glemt i den daglige debatten om oppladbare batterier. Dette sier Fredrik Syversen, som leder juryen som har gitt 500 000 kroner til Greg Marton og Battkomp.

Battkomp har gått foran

Årets vinner er en batterireparatør, og ettersom kasserte elsykler og sparkesykler faller innunder EE-avfall får stipendet virkning innen to av Norsirks tre produsentansvarsordninger.
– Battkomp har bak seg et nybrottsarbeid med batterireparasjon som gir stor miljøgevinst, og for det fortjener de stor honnør. Daglig leder Greg Marton er en engasjert og miljøbevisst idealist som er overbevist om at mellomstore batterier lar seg reparere, og at dette kan bli en levedyktig forretning. Gjennom sitt virke har han drevet med opplæring av kompetent personell. Det arbeidet anerkjenner vi med denne tildelingen, påpeker  Syversen.

Tidligere utviklingsprosjekter hos Battkomp har vært finansiert av Innovasjon Norge, og bidratt til å gi nytt liv til tonnevis av batterier som var på vei til gjenvinning. I dette arbeidet har selskapet bidratt med unik kompetanse og verdifull erfaring til batterispesialister, som nå blir plukket opp av den voksende batteriindustrien i Norge.

I EU sin nye batteriforordning er det svært sannsynlig at disse batteriene Battkomp jobber med blir en egen kategori med egne krav: LMT – light means of transport. Tildelingen vil derfor bidra til å gi Norsirk bedre forståelse for utfordringene innen denne kategorien.

Skreddersydd masseproduksjon

– Battericeller i seg selv er ikke dyre. Batteripakker, brukt eksempelvis i elsykler, er billige for merker som Bosch å masseprodusere, og gir en vanvittig fortjeneste med det prisnivået som er etablert i ettermarkedet, forteller Greg Marton.

Battkomp reparerte i en lengre periode elsykkelbatterier, og holdt på den måten mange elsykler på veien lenger. I prosessen utviklet de et eget Battery Management System (BMS). Dette er et internt kretskort som styrer batterier ved å overvåke parametere som blant annet spenning og temperatur. BMSen passer på at batteriet ikke beveger seg utenfor grensene satt av produsenten for å hindre at batteriet skades og muligens antennes. i likhet med selve den elektriske kontakten til batteriet er ofte BMSen grunnen til at batteriene slutter å fungere – på tross av at battericellene i seg selv fungerer helt fint. Dermed har Battkomp en unik, egenutviklet mulighet til å holde liv i store mengder utstyr som ingen andre kan reparere.

– 3D-printere og maskiner til vårt bruk heller ikke dyre i den store sammenhengen. Det er lønnsnivået som gjør det vanskelig, og derfor skal vi finne flaskehalsene i prosessene og løse utfordringene med manglende gjenbruk av mellomstore batterier, typisk fra elsykler eller elsparkesykler, påpeker Greg.

– Når vi etter prototyping kan masseprodusere 10-20 batterier, er dette sannsynligvis det optimale volumet for oss. Derfor sikter vi oss inn på en produksjonsprosess som passer til dette, avslutter Marton.

Norsirks Morten Onsrud er fagsjef for batterier og lytter nøye når Marton forklarer.

 

Batteripakker hos Battkomp.

 

3D-printere og batterier er overkommelig priset, sammenlignet med norske lønninger.

 

  5,3 milliarder mobiler blir kassert i år

Estimatet kommer fra WEEE Forum, som er et internasjonalt forum for innsamling og gjenvinning av kassert elektronikk. Weee Forum er en pådriver for den internasjonale EE-avfallsdagen den 14. oktober, og organisasjonen ble stiftet av blant andre Norsirk for 20 år siden.

Estimatet, basert på globale handelsdata, fremhever det økende miljøproblemet med kasserte elektriske og elektroniske produkter. For mange lagrer gamle elektriske produkter hjemme, istedenfor å selge dem til gjenbruk eller levere dem inn til gjenvinning. Da blir heller ikke metallene i produktene gjenvunnet, og det må utvinnes mer kobber til ledninger og kobolt til batterier fra gruver i hele verden.

Mange bekker små…

Vi hører ofte at «mine 3 mobiler og ene nettbrett» ikke er av betydning i det store regnestykket, forteller Guro Kjørsvik Husby, kommunikasjonsdirektør i Norsirk. Hun påpeker at ordtaket mange bekker små – gjør en stor å, er svært passende i denne sammenhengen. Tall fra WEEE Forum viser at de tilsynelatende ubetydelige mengdene hver og en av oss har hjemme, representerer enorme volum globalt. Anslagsvis 16 milliarder mobiler ligger lagret i skuffer og skap der hjemme, sier Husby.  Pascal Leroy fra WEEE Forum påpeker at så mange som 1/3 av alle mobiltelefoner i Europa ikke lengre er i bruk.

 

Minst 2 mobiler hver i en skuff

En undersøkelse Norsirk har gjennomført viser at hver og en av oss har to mobiler i skuffen, som vi ikke bruker. Når spørsmålet er hva vi gjør med mobiltelefonen når den skal byttes ut, svarer hele 57% at den legges i skuffen for å ha en ekstratelefon. Den 14. oktober bør være dagen for å få den ut av skuffen og inn til enten gjenbruk eller resirkulering, på den internasjonale EE-avfallsdagen. Tall fra WEEE Forum sier forskningen viser at «fjellet» av elektrisk og elektronisk avfall – alt fra vaskemaskiner og brødristere til nettbrett og GPS-enheter – vil vokse til 74 millioner tonn i året innen 2030.

Lagring i hjemmene en showstopper for et grønt skifte

Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk, er opptatt av at vi må slutte med lagring av elektronikk hjemme. Disse enhetene inneholder råvarer nødvendige for det grønne skiftet, påpeker Ervik. Vi kommer til å trenge flere produkter for å komme i mål med lavkarbosamfunnet, det betyr blant annet flere vindmøller, solceller og batterier, og for å kunne produsere disse produktene er vi avhengige av at råvarene i det vi har hjemme går i sirkel, sier Ervik i Norsirk.  

 

Resirkulert for ett år til

Husk på den internasjonale EE-avfallsdagen 14. oktober! Eller EE-avfallsuka i uke 41, om det passer bedre.

 

Det er kjempeviktig at vi gjør en kollektiv innsats og informerer sammen denne dagen – gjerne ved å benytte The Recyclable Advert.

Vi gjenbruker kampanjen, og akkurat som med det felles budskapet – vær sirkulær – er filmen for årets kampanje gjenbruk.

Årets kampanje styrkes av at alle returselskapene i Skandinavia er med. Sammen kan vi nå veldig mange mennesker, via deg som produsent,  kommune eller gjenvinner. Vi kan alle bruke filmen til å motivere for kloke valg for gjenbruk og resirkulering. Du velger selv hvilket budskap som passer best for din organisasjon, og legger til din egen logo som avsender.

Filmen og mer informasjon om kampanjen finner du på therecyclableadvert.com

Vi håper du får en fin høst og selvfølgelig at du oppnår knallbra distribusjon av filmen – i alle dine sosiale mediekanaler!

The recyclable advert er en felles kampanje som El-Kretsen, Recipo, Batteriåtervinningen, Renas, Norsirk og ERP står bak.

Vi er på Automessa

Norsirk og Stena Recycling sin batterisatsing, står sammen på stand under Automessen
de neste ukene. Fra Norsirk finner du Hege skodje, Stian Holmen, Morten Onsrud, Abbas Bagherzadeh og Shan Younis.
Fra Stena stiller Jon Emil Furuseth – så det er nok opp med dyktige og hyggelige folk å møte på stand denne uka.

I tillegg har vi en spennende konkurranse på gang – hvor batteri er tema. Stikk innom og sjekk hva du kan om batterier og hva som gjemmer
seg inni et batteri – så kanskje det er deg som vinner den flotte sekken på bildet?

Kontaktinfo på alle ansatte i Norsirk finner du her. 

Lovverk relevant for emballasje

There is an increased attention to the sustainable production and consumption of packaging as well as handling of packaging waste. Therefore, both EU and Norway work actively with the revision of the existing packaging and packaging waste regulations and introduction of the new legislations.

  1. Packaging-related regulations at EU level

Directive on packaging and packaging waste (94/62/EC)

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX%3A01994L0062-20180704

  • essential requirements on the composition and the reusable and recoverable, including recyclable, nature of packaging
    • to limit the weight and volume of packaging to a minimum adequate amount in order to still meet the required level of safety, hygiene and acceptability for the packed product and for the consumers
    • to minimize the content of hazardous substances and materials in the packaging material and its components
    • to design reusable or recoverable packaging, which may include design for material or organic recycling as well as design for energy recovery
    • financing the return and/or collection of used packaging and/or packaging waste and its channeling to the most appropriate waste management option
  • reduction in the consumption of lightweight plastic carrier bags
  • increase in the share of reusable packaging
  • recycling targets for each type of packaging material
  • use of materials obtained from recycled packaging waste
  • marking of packaging
  • correct labelling of biodegradable and compostable plastic carrier bags
  • concentration levels of heavy metals present in packaging

 

Currently the Packaging and Packaging Waste Directive is under revision. Changes will be made to the essential requirements for packaging with a view to, among others, improving design for reuse and promoting high quality recycling. There are will be increased level of standardization and broader range of requirements to the design of packaging and to treatment of packaging waste.

 

Harmonised standards under Directive 94/62/EC on packaging and packaging waste:

  • EN 13427:2004 Packaging – Requirements for the use of European Standards in the field of packaging and packaging waste
  • EN 13428:2004 Packaging – Requirements specific to manufacturing and composition – Prevention by source reduction
  • EN 13429:2004 Packaging – Reuse
  • EN 13430:2004 Packaging – Requirements for packaging recoverable by material recycling
  • EN 13431:2004 Packaging – Requirements for packaging recoverable in the form of energy recovery, including specification of minimum inferior calorific value
  • EN 13432:2000 Packaging – Requirements for packaging recoverable through composting and biodegradation – Test scheme and evaluation criteria for the final acceptance of packaging

 

 

Directive on single-use plastics

  • Directive (EU) 2019/904 of the European Parliament and of the Council of 5 June 2019 on the reduction of the impact of certain plastic products on the environment. Some of the requirements include:
    • PET beverage bottles contain at least 25 % recycled plastic from 2025
    • caps and lids made of plastic shall remain attached to the containers during the products’ intended use from 2024
    • prohibit the placing on the market of some single-use plastic products and products made from oxo-degradable plastic
    • restrictions on placing on the market some single-use plastic products and consumption reduction; marking requirements

https://eur-lex.europa.eu/eli/dir/2019/904/oj

  • Commission implementing decision (EU) 2022/162 laying down rules for the application of Directive (EU) 2019/904 of the European Parliament and of the Council as regards the calculation, verification and reporting on the reduction in the consumption of certain single-use plastic products and the measures taken by Member States to achieve such reduction:
    • requires reporting weight and number of plastic cups for beverages and food containers.

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=uriserv%3AOJ.L_.2022.026.01.0019.01.ENG&toc=OJ%3AL%3A2022%3A026%3ATOC

  • Commission implementing regulation (EU) 2020/2151 of 17 December 2020 laying down rules on harmonized marking specifications on single-use plastic products listed in Part D of the Annex to Directive (EU) 2019/904:
    • harmonized packaging marking specifications for beverage cups, for tobacco products with filters and filters, wet wipes, sanitary towels (pads), and tampons

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/en/ALL/?uri=CELEX%3A32020R2151

 

Directive on plastic bag (2015/720)

  • Directive (EU) 2015/720 amending Directive 94/62/EC as regards reducing the consumption of lightweight plastic carrier bags:
    • reporting requirements on plastic carrier bags
    • specific measures for biodegradable and compostable plastic carrier bags

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?qid=1601561123103&uri=CELEX:32015L0720

 

  1. Packaging-related regulations in Norway

Norwegian Waste Regulations, chapter 6 (Take-back systems for beverage packaging) and 7 (Packaging waste), including Appendix I “Essential requirements relating to the composition of packaging and its reusable and recoverable nature”

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-930

 

Product Regulation, chapter 2b (Regulation of certain plastic products)

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-922/KAPITTEL_4#KAPITTEL_4

 

 

 

  1. Announced EU legislations relevant for packaging and packaging waste (in preparation)

Proposal for a directive on Empowering Consumers for the Green Transition – aims to strengthen consumer protection against untrustworthy or false environmental claims

https://ec.europa.eu/info/live-work-travel-eu/consumers/sustainable-consumption_en

Proposal for a policy framework on biobased, biodegradable and compostable plastics – aims to promote bio-based, biodegradable and compostable plastics that lead to genuine environmental benefits, by providing consumers with clear and trustworthy options

https://ec.europa.eu/environment/topics/plastics/bio-based-biodegradable-and-compostable-plastics_en

Legislative proposal for substantiating green claims made by companies – aims at reducing greenwashing, to substantiate claims about the environmental footprint of the products/services by using standard methods for quantifying them

https://ec.europa.eu/info/law/better-regulation/have-your-say/initiatives/12511-Environmental-performance-of-products-businesses-substantiating-claims_en

 

 

 

 

 

Ansvarlig markedsføring av emballasje

‘Miljøvennlig’, ‘klimanøytral’, ‘resirkulerbar’, ‘bedre for miljøet’ – hvilke bærekraftsbegrep kan brukes om emballasje, og hvilke bør unngås eller brukes forsiktig for de som ikke vil drive med grønnvasking?

Produsenter tar ansvar

I de siste årene har vi sett at produsenter tar større ansvar for emballasje fra et miljøperspektiv og fokuserer mer på emballasjeoptimering. Dette arbeidet gjenspeiles i den myriaden av merking vi ser på emballasje. Selv om det er viktig å informere forbrukere og vise at emballasjen er mer miljøvennlig, kan det være utfordrende å finne god merking og ikke bidra til grønnvasking – et tema som blir stadig mer diskutert.

Det kan virke som om det er opp til produsenten å velge bærekraftsbegrep, men faktisk reguleres det av lov, forskrifter og veiledere fra både EU og Norge. Derfor er det viktig å sikre at bærekraftspåstandene som skrives på emballasje både er lovlige og gir riktig informasjon til forbrukere.

Hva kan du som importør eller produsent av emballasje og/eller emballerte produkter gjøre for å sikre at forbrukerne ser at emballasjen din er miljøvennlig og samtidig kvitte seg med avfallet i tråd med miljøkravene?

 

Råd:

Generelle råd som gjelder for både påstander, symboler og bilder:

  • Bærekraftspåstander må kunne dokumenteres og underbygges av en standardmetodikk for å vurdere deres innvirkning på miljøet.
  • Unngå vage og generelle begrep som ‘miljøvennlig’ og ‘bærekraftig’ som er vanskelig å underbygge, erstatt med mer konkret informasjon.
  • Velg kvantitativ informasjon i stedet for kvalitative vurderinger (10% mindre CO2 fra produksjon i stedet for ‘karbonvennlig’).
  • Husk at Merkeordningen for kildesortering gjør det lettere for forbrukere å sortere emballasjeavfall riktig!

 

Begrepsbruk:

  • Unngå vage ord som ‘miljøvennlig’, ‘grønn’, ‘klimapositiv’, ‘klimavennlig’, ‘øko’, ‘bra for miljøet’, ‘bedre for miljøet’, ‘bærekraftig’, ‘mer bærekraftig’, ‘karbonvennlig’

– bruk heller ‘5% mindre plast’, ‘redusert energiforbruk i produksjon med 5%’

  • Ved bruk av begrep som ‘klimanøytral’, ‘karbonnøytral’, ‘nullutslipp’, ‘fri for forurensning’, ‘resirkulert’

– ha tilgjengelig dokumentasjon (f.eks. på web-siden) og konkretiser, f.eks. ‘20% resirkulert plast’, ‘100% bruk av fornybar energi i produksjon’.

  • Er produktet ‘resirkulerbar’, ‘komposterbar’, ‘bionedbrytbar’, eller ‘biobasert’

– ha dokumentasjon og sørg for at det er relevant for landet det selges i. Selv om en type emballasje er teoretisk komposterbar, blir det ikke relevant for et land hvor infrastruktur for kompostering ikke finnes.

– kombiner slike begrep med sorteringspiktogrammer for å fortelle hvor emballasje skal kastes.

Gi relevant informasjon til forbrukere, ikke bruk påstander om noe som er allerede lovpålagt, om noe som ikke er bedre enn sammenlignbare produkter på markedet og noe som ikke er aktuelt for et gitt land. Dette er villedende markedsføring.

 

Reguleringer

Det kan være krevende å navigere i lovverket rundt miljøpåstander. Her er en oversikt over direktiv, veiledninger og lover som angår ‘grønn’ markedsføring.

 

I EU:

I Norge: