Årsrapporten REN VERDI 2022

I rapporten kan du lese mer om ombrukssatsingen og våre samarbeidspartnere, både om hvordan Foxway arbeider med brukte mobiler og IT-utstyr, om hvordan Power har satset på eget ombrukssalg i butikkene sine. I Bergen er og ombruk på agendaen, med et samarbeid mellom Electrotec og BIR hvor vi også tester ut konseptet «viteboks» som ses på bildet ovenfor . Flere batterier må også ombrukes, og derfor har vi gitt miljøstipendet i år til Battkomp for at de nettopp skal se på hvordan flaskehalser kan fjernes for nettopp mer ombruk.

Norsirks årsrapport REN VERDI fra 2022 her

I tillegg er det mange andre aktuelle saker i årsrapporten – og gjenvinningstall, som vi er godt fornøyde med. Rapporten leses digitalt på nettet, lastes ned – eller du kan sende en e-post til adm@norsirk.no og be om en papirkopi – den vil bli sendt ut i begynnelsen av januar for de som ber om den.

Årets rapport om emballasjeoptimering er klar

Fristen for innsendelse av emballasjeoptimeringsrapporten på vegne av kundene som tar produsentansvar for emballasje gjennom Norsirk var 10. desember i år. Veldig mange flere kunder har besvart i år enn i fjor, noe vi er godt fornøyde med, ettersom det også var en tilbakemelding Miljødirektoratet ga etter førstegangsrapporteringen i fjor.

LAST NED Norsirks rapport om kundenes emballasjeoptimering her

MELD DEG PÅ Innsiktskurset om emballasje i dag!

62% av NORSIRKs kunder med produsentansvar for emballasje har besvart undersøkelsen. Det er en økning i svar på 26% fra i fjor. Når det gjelder hvilket ansvar de som har besvart rapporteringsskjemaet har, så står de for hele 92% av emballasjemengdene satt på det norske markedet gjennom Norsirk.

Last den ned her – eller du kan sende en e-post til adm@norsirk.no og be om en papirkopi.

@Norsirk

Ambisiøst regelverk på vei

Den 30. november i år kom et ambisiøst forslag fra EU med nytt regelverk om emballasje og emballasjeavfall: «Packaging and Packaging Waste Regulation».

I forslaget er det beskrevet svært mange tiltak som skal bidra til å redusere emballasjeavfallsmengdene og gi emballasjen et lengre liv. Det er viktig å være klar over forslaget kommer til å føre til konsekvenser for alle involverte parter i verdikjedene rundt emballasje. Både de som produserer emballasje, de som benytter emballasje, de som samler inn emballasje, og de som gjenvinner emballasje. Norsirk har plukket ut noen punkter det er viktig å være klar over, slik at man allerede nå kan forberede seg på det som nok kommer til å bli en del av et felles-europeisk regelverk.

Ansvaret til produsentene utvides

Produsentansvarsregister
Det skal i alle land opprettes et emballasjeregister som skal overvåke og sikre at produsentene tar sitt lovpålagte ansvar. I tillegg skal registeret sørge for at det ikke er mulig å være gratispassasjer, alle skal ta ansvar. Hvis man ikke er registrert i registeret, får man ikke selge emballasje/emballerte produkter i det gitte landet.

Det vil bli lønnsomt å gjøre riktige valg – økomodulering
Det settes strenge krav til hva som er gjenvinnbar emballasje og ikke. Basert på gjenvinningsgraden på emballasjen og bruk av resirkulert materiale i ny emballasje skal kostnadene for produsentene, størrelse på miljøgebyrene, settes. Det betyr at det allerede nå er viktig å se hvilke tiltak EU beskriver i dette regelverket, slik at man kan begynne å jobbe med egen emballasje for lavest mulig kostnad i fremtiden.

Mer dokumentasjon
Forslaget om nytt regelverk krever også at leverandører av emballasje eller emballasjemateriale skal gi produsenten all informasjon og dokumentasjon som er nødvendig for at produsenten skal kunne påvise emballasjens samsvar med regelverket.

Bærekraftig krav til emballasje

Mer ombruk og påfyll
I det nye direktivet stilles det konkrete krav til at emballasjen skal ombrukes, og fylles på nytt, når det er aktuelt. Et av kravene er f.eks. at emballasjen er fremstilt, utformet og markedsført med mål om gjenbruk eller etterfylling et gitt antall ganger. Det settes ombrukkrav til blant annet drikkevareemballasje, netthandelsemballasje og transportemballasje, f.eks. 90% av store hvitevarer skal leveres i ombrukemballasje.

Færre miljøgifter
Forslaget fra EU er klart på at man skal begrense bruk av miljøfarlige stoffer i emballasje, særlig ser de på en begrensning på konsentrasjonsnivået av bly, kadmium, kvikksølv og seksverdig krom. De som har miljøfarlige stoffer i sin emballasje gjør klokt i å begynne å se etter andre typer emballasje allerede nå.

Mer gjenvinnbar emballasje
Det kommer til å bli utarbeidet egne kriterier for gjenvinnbar emballasje, fra EU. Fra og med 01.01.2030 skal emballasje være i samsvar med design for resirkuleringskriterier.

Mindre transport av luft
Forslaget er så konkret at det foreslås at regelverket rundt transport- eller netthandelsemballasje skal sikre at forholdet mellom tomrom i emballasjen i forhold til det/de emballerte produktet(e) er maksimalt 40 %.

Forbud mot noen typer plastemballasje og engangsprodukter
Forslaget foreslår også å forby noen konkrete typer emballasje. Eksempler er plastfolie som gruppeemballasje, plastemballasje for en del av frukt/grønt, tallerkener og kopper som brukes på spisestedet som mathallen, småemballasje for saus, krem,sukker, kosmetikk og toalettartikler under 50ml.

Mer resirkulert innhold i emballasje
Det foreslås konkrete krav til innhold av resirkulert emballasje i ny emballasje i forordningen fra EU. Det er særlig plastemballasje som treffes av helt konkrete krav.

(a) 30 % for kontaktsensitiv emballasje laget av polyetylentereftalat (PET) som hovedkomponent;

(b) 10 % for kontaktsensitiv emballasje laget av andre plastmaterialer enn PET, unntatt drikkeflasker av plast til engangsbruk;

(c) 30 % for drikkeflasker i plast til engangsbruk;

(d) 35 % for annen emballasje enn de som er nevnt i bokstav a), b) og c).

Enklere for forbruker

Merking
For å komme I mål med mer gjenvinning, er det helt nødvendig at forbruker kasserer emballasjen riktig. Derfor er det også et viktig forslag til mer og bedre merking av emballasje i den nye forordningen. EU vil innføre en felleseuropeisk merkeordning, som alle vil måtte følge, og det vi være stenge restriksjoner dersom villedende markedsføring av emballasjen, grønnvasking, merkes på emballasjen.

Hvor lang tid vil dette ta?

Forordningen skal nå ut på EU-kommisjonens høringssider, og så skal Europaparlamentet og Rådet behandle forslaget, før det vedtas som regelverk i EU. For at det skal iverksettes i norsk lovverk, skal det først vurderes om forordningen er EØS-relevant. Det forventes at hele forordningen er relevant for Norge, og at vi tidligst ser et vedtak på plass i Brussel og implementering i Norge i 2025.

Morten Onsrud, fagsjef på batterier i Norsirk

Batteriforordningen – endelig en avtale

Nesten nøyaktig 2 år etter at forslaget til batteriforordning kom ut, har EU-parlamentet og EU-rådet kommet til enighet om hvordan batterier skal håndteres i Europa. Regelverket tar sikte på å skape en sirkulær økonomi i batterisektoren ved å omfatte hele batteriets verdikjede, fra råvareutvinning til resirkulering. I europeisk sammenheng, blir initiativet ansett som svært viktig i forbindelse med overgangen til fornybar energi og elektrifiseringen av samfunnet (European Green Deal). Batteriforordningen skal være et rammeverk som fremmer utviklingen av en konkurransedyktig bærekraftig batteri-industri og sikrer europeisk autonomi. Forordningen vil treffe mange av Norsirk sine kunder.

Fredag 9. desember ble det endelig en avtale for EU sin nye batteriforordning. Det var lenge knyttet mye spenning til om partene ville bli enige før nyåret, men parlamentet og rådet for den europeiske union ble altså enige om en avtale. De neste stegene innebærer å formelt godkjenne avtalen før den blir gyldig. Det er ventet at forordningen kan tre i kraft til våren i april eller mai.

Forordningen tar for seg hele batterienes verdikjede, fra produksjon til ombruk og resirkulering. Bærekraft er en rød tråd gjennom hele teksten. Batteriprodusenter skal f.eks. måle og rapportere klimautslipp på batterier som settes på det europeiske markedet.
Det vil settes krav til batteriets ytelse og egenskaper og dette skal komme tydelig fram for forbruker gjennom merking og QR-koder. For sluttbruker, skal det også bli enklere å fjerne og bytte batterier i elektriske produkter. For større batterier vil det bli innført digitale batteripass, som vil inneholde relevant produktinformasjon for hele verdikjeden. Batteriaktører må innføre en «due diligence policy» for å adressere sosiale og miljømessige risikoer. Dette handler bla. om å sørge for at råvareutvinningen ikke bryter med menneskerettigheter eller skjer på en måte som er skadelig for miljøet.

For oss returselskap, så blir det strengere krav til innsamling og materialgjenvinning. Noe gjenvunnet materiale må også tilbake til batteriproduksjon for å kunne lukke kretsløpet i form av sekundære råvarer. EU innfører nye batterikategorier for å kunne bedre håndtere problemstillinger knyttet til moderne transportsystemer. F.eks. vil det komme spesifikke krav til elsykkel-batterier og elsparkesykkel-batterier.

Alle batterier skal samles inn igjen etter bruk, uavhengig av type, tilstand, kjemisk sammensetning, merke og opprinnelse. Innen 2030 vil Europakommisjonen vurdere om man skal fase ut engangsbatterier til generelt bruk.
Per i dag finnes det ingen «endelig versjon» av forordningen. Det finnes derimot en rekke arbeidsdokumenter og rapporter som reflekterer forhandlingsarbeidet som har pågått i 2 år. Norsirk kommer tilbake med oppdateringer etter hvert når nyheter slippes fra EU. Vi prøver også oss på en oppsummering når «endelig versjon» blir publisert.

Norsirk

Endring i lovverket som vil påvirke mange

Fra 1. januar 2023 trer nye utsorteringskrav i kraft. Alle norske offentlige og private virksomheter og institusjoner som produserer husholdningslignende avfall blir berørt.

Det nye kapittelet i avfallsforskriften, kapittel 10A, er vedtatt for å sikre at avfallsressursene blir utnyttet, materialgjenvunnet og brukt som råvare i nye produkter som del av en sirkulær økonomi, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.

Et av de nye kravene er at virksomheter som produserer avfall som ligner husholdningsavfall, må sortere ut matavfall og plastavfall og levere dette til materialgjenvinning.

Dette betyr at man på arbeidsplasser ikke lengre kan kaste avfallet i én beholder som restavfall. Plastavfall og matavfall skal kastes i egne beholdere, som så skal leveres til gjenvinning.

Avfall Norge har laget en video om den nye forskriften – den kan du se her.

Foto av en plastflaske som har blitt skylt opp på en strand.

Ledig stilling på emballasjeteamet

Er du selvstendig og analytisk, med hjerte for bærekraft ? Og vil du være med og videreutvikle emballasjeavdelingen vår?

Er du fleksibel og kunnskapssøkende nok til å jobbe i et fremoverlent selskap i sterk vekst? I en bransje som stadig endrer seg, og som trenger flere dyktige folk med på laget?Norsirk søker etter deg som er selvstendig og analytisk med hjerte for bærekraft til å utvikle emballasjeavdelingen videre. Som medarbeider på emballasjetemaet til NORSIRK vil du være en sentral del av et selskap som jobber direkte med overgangen til en sirkulær økonomi og en bærekraftig utvikling. Stillingen krever av deg at du er fleksibel og nysgjerrig. Du vil ha en sentral rolle i å utvikle digitale verktøy som skal automatisere og kvalitetssikre data som er nødvendige for analyser og rapporteringer. Hos Norsirk får du mulighet til å bidra til å utvikle morgendagens løsninger for produsentansvar, råvareutfordringer og ikke minst plast-floken vi alle står oppe i.

Hovedoppgaver:

Analysere data og lage prognoser
Utvikle business intelligence verktøy
Bygge nettverk ved å delta i kundemøter og bransjefora
Veilede kunder i forhold til regelverk og rapporteringer
Andre oppgaver som relatert til emballasje som f.eks. veiing av emballasje

Arbeidsoppgavene, prosjektene og endringer i EU-regelverk og norsk regelverk medfører et bredt spekter av muligheter til en spennende jobb. Den operative driften, innsamling og gjenvinning av emballasje, startet 1.1.20 – og teamet har fortsatt mange veivalg som skal tas i årene som kommer. Vi trenger derfor en ivrig og positiv medarbeider til å være med på reisen, og arbeidsoppgavene vil kunne spenne bredt og variere over tid. Det er derfor viktig at du er allsidig – og har lyst og evne til å sette deg raskt inn i nye problemstillinger.

Kvalifikasjoner:

Høyere utdannelse på master/siv.ing nivå. Annen relevant erfaring vurderes
Relevant arbeidserfaring
Kompetanse innen analysearbeid
Forståelse for industrielle prosesser
Regelverksforståelse
Kjennskap til ISO-oppbygning og tankesett
Engelsk skriftlig og muntlig

Personlige egenskaper:

Kunnskapssøkende med sterk faglig interesse og engasjement
Selvstendig og beslutningsdyktig med stor gjennomføringsevne
Fleksibel og løsningsorientert
Må ha god forretnings- og praktisk forståelse
En god lagspiller

Noe reisevirksomhet må påregnes.

Vi tilbyr:

Et godt arbeidsmiljø med dyktige kollegaer
Høy grad av frihet og fleksibilitet

I tillegg til å laste opp CV når du søker, ber vi om at du også legger ved ditt søknadsbrev. I dette skriver du hva ditt viktigste bidrag til den videre utviklingen av Norsirk vil være. Vi etterspør dokumentasjon på gjennomført relevant utdanning og erfaring fra kandidater som går videre i prosessen.

Søknader vil bli behandlet fortløpende.

Om arbeidsgiveren

Norsirk har nærmere 3000 kunder som i dag kjøper tjenesten produsentansvar på elektriske og elektroniske produkter, på batterier og emballasje av oss. Returselskapet har vokst mye de siste årene, særlig gjennom satsingen på å håndtere innsamling og gjenvinning av emballasje. Vi er i dag 16 ansatte som holder til på Helsfyr i Oslo. Norsirk er et non profit selskap, som har vært bransjeledende i godt over 20 år.

Lenke til finn.no

@norsirk

Kriminelle bander stikker av med verdifullt avfall – de må stoppes

Når organiserte kriminelle stikker av gårde med det gamle kjøleskapet ditt, er det ikke bare tyveri. Det finansierer kriminalitet, velter Norges gjenvinningsmål og setter enda større press på sjeldne metaller og menneskene som utvinner dem.

I to og et halvt år spanet privatetterforsker Johnny Brenna på hvor det blir av el-avfallet vi kaster. Han avdekket at store deler blir stjålet og fraktet til utlandet. Lignende søppelsmugling er avdekket flere ganger og mens returpunktene for elektrisk avfall tømmes, fylles lommeboka til de organiserte kriminelles. I sin siste trusselvurdering fremhevet Økokrim det samme problemet. Sikringen av avfallet er en utfordring, men hva gjør egentlig el-avfall på avveie med samfunnet?

Både Norge og EU har strenge regler for håndtering og gjenvinning av el-avfall. Mye av avfallet kan få nytt liv etter at det er kastet. Metallene i kjøleskap, TV-er, datamaskiner og mobiltelefoner kan brukes i nye produkter. Hvert år kastes 10.000 tonn kretskort som inneholder til sammen 200 kg gull. Bare 1 kg gull gjenvunnet ville dekket hele behovet for gull til over 55.000 iPhone-mobiler. Mye av avfallet vi kaster er derfor ikke søppel, men ressurser.

Det finnes ikke ubegrenset med edle metaller. Kostnaden med å utvinne nye metaller er i tillegg store for både mennesker og miljø. Hvert år får vi rapporter om arbeidsforholdene i gruver som utvinner metaller til vår elektronikk. Hvert år risikerer barn ned i syvårsalderen livet for å hente ut flere metaller. I tillegg kommer naturinngrepene ved å utvinne metallene og kvitte seg med løsmassene. Vi skylder arbeiderne og naturen at vi begrenser behovet for nye, jomfruelige metaller så langt det går.

Krigen i Europa har forsterket behovet for gjenbruk av ressurser og vi ser vår egen sårbarhet når selv små mengder metaller forsvinner. Norge og EU har derfor satt mål om hvor mye som skal gjenvinnes. Kravene til gjenvinning vil også bli strengere med krav om at 65 prosent av avfallet skal gjenvinnes. Norge er milevis unna og har ikke engang nådd dagens målsetting om gjenvinning om 50 prosent.

Samtidig som utenlandske bander stikker av med el-avfallet til utlandet, er det et stort nok problem å håndtere avfallet i Norge. Mange av aktørene som samler inn el-avfall i Norge selger det videre til høystbydende. Ofte blir ikke avfallet gjenvunnet med høy nok kvalitet noe som resulterer i at viktige metaller som kunne vært gjenvunnet, går tapt. Mange produkter inneholder dessuten miljøgifter som kan gi store skader og medføre forurensing om avfallet håndteres feil. Dette må vi få en slutt på.

For å få bukt med de kriminelle nettverkene og øke gjenvinningsandelen er det på tide å oppdatere lovverket. Forurensingsloven holder ikke tritt med samfunnsutviklingen. Det må stilles strengere og tydeligere krav. Vi trenger bedre regler for sortering og gjenvinning av avfall som vektlegger høy grad av gjenvinning. Selskapene som er godkjente av Miljødirektoratet må få eneansvar for å motta el-avfallet og vi trenger bedre sikring av avfallsplassene. De organiserte kriminelle må stoppes. Her må regjeringen komme på banen.

Det er på tide at vi begynner å se på el-avfallet som en verdifull ressurs og ikke som verdiløst søppel. Da står vi litt bedre rustet i møte med kriminelle som livnærer seg av ressurs-tyveri.

Bjørn Stordrange

Styreleder i Norsirk AS

Advokat dr. juris

Hvorfor bør produsentene og returselskapene ha fullt ansvar for produsentansvarsavfall?

EU er på ballen og innfører produsentansvar på flere og flere fraksjoner som det er utfordringer knyttet til; enten det er kostnader, mangel på bærekraft rundt dagens ordninger eller forsøpling som er årsaken.

Norsirk ivaretar produsentansvar på vegne av bedrifter med produsentansvar innen områdene batterier, elektriske og elektroniske produkter og emballasje. Norsirk er eneste norske returselskap med godkjennelse på 3 produsentansvar, og vi søker aktivt å påvirke myndigheter og politikere til å ta hensiktsmessige valg nå når mulighetene er der. Det grønne skifte og situasjonen verden står oppi akkurat nå, er en anledning til å ta grep og styre riktig vei i årene som kommer.

Arenaer vi har vært eller skal være tilstede for å fremme synspunkter om hvordan produsentansvaret bør benyttes for å få mer og bedre gjenvinning er blant annet:

Miljødepartementets innspillsrunde før konferansen i Kairo senere denne måneden som skal diskutere en global plastavtale
Høring om representantforslag om en mer sirkulær økonomi i energi- og miljøkomiteen neste uke
Avfall Norges ledermøte

Områdene vi er mest opptatt av er nr 1. prinsippet om at dersom vi som returselskap som skal ivareta produsentansvar på vegne av kundemassen vår innen EE-avfall, kasserte batterier og kassert emballasje – så må vi også eie dette avfallet. Styreformann i Norsirk, Bjørn Stordrange, har skrevet grundig om dette og dokumentet kan leses her (lenke).

I korthet innebærer standpunktet Norsirk har, at det ikke skal være slik at et returselskap skal konkurrere om å få fatt i et avfall som er en del av et produsentansvar, slik det gjøres i dag. Kommuner og IKS’er i Norges ganske land, sammen med avfallsentreprenører, selger EE-avfall til høystbydende – istedenfor at det går gjennom returselskapene. Myndighetene ser selv at Norge ikke leverer på innsamlingsmålene satt fra EU på % innsamlet avfall sett opp mot solgte varer her i landet – og kunne lett endret dette ved å endre forskriftene.

Et annet område vi er på som viktig å få på plass, er at samtlige produsentansvarsordninger blir en del av forskrifter og offentlige reguleringer. NHO er ikke av den oppfatning og ønsker seg bransjeavtaler – istedenfor lovverk som regulerende instans. I Norsirk mener vi det er viktigere å lovfeste og følge opp lovverk enn å lage bransjeavtaler, særlig sett opp mot alvoret i dagens situasjon med geopolitikk og det grønne skifte som vi faktisk må (!) lykkes med.

Ta gjerne kontakt med Norsirks administrerende direktør Stig Ervik eller kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby dersom du ønsker mer informasjon om problemstillingene.

Skal knekke en viktig kode i batteriverden

Mange dyre produkter er avhengige av batterier for å leve videre, paradoksalt nok er de også ulønnsomme å reparere.
– Battericellene koster ikke mye, men norske lønninger er så høye at vi må finne en smartere måte å jobbe på. Med miljøstipendet fra Norsirk skal vi identifisere og løse flaskehalsene for batterireparasjon, sier Greg Marton i Battkomp.

Les mer om miljøstipendet og tidligere vinnere

Årets miljøstipend fra Norsirk ble tildelt Battkomp for å utvikle og forbedre reparasjon av mellomstore batterier (batteripakker mellom 200-2000 Wh), og dermed bidra til å fremme Norsirks samfunnsansvar gjennom å forlenge levetid til batterier og elektrisk utstyr. Mellomstore batterier er nøkkelen til å øke levetiden for mye dyrt og spesialisert utstyr. Det kan være rullestoler, gaffeltrucker, lastesykler og militært utstyr.

– Tildelingen vil bidra til å utvikle og forbedre håndteringen av mellomstore batterier. Vi retter her søkelyset mot en batterifraksjon som er litt glemt i den daglige debatten om oppladbare batterier. Dette sier Fredrik Syversen, som leder juryen som har gitt 500 000 kroner til Greg Marton og Battkomp.

Battkomp har gått foran

Årets vinner er en batterireparatør, og ettersom kasserte elsykler og sparkesykler faller innunder EE-avfall får stipendet virkning innen to av Norsirks tre produsentansvarsordninger.
– Battkomp har bak seg et nybrottsarbeid med batterireparasjon som gir stor miljøgevinst, og for det fortjener de stor honnør. Daglig leder Greg Marton er en engasjert og miljøbevisst idealist som er overbevist om at mellomstore batterier lar seg reparere, og at dette kan bli en levedyktig forretning. Gjennom sitt virke har han drevet med opplæring av kompetent personell. Det arbeidet anerkjenner vi med denne tildelingen, påpeker Syversen.

Tidligere utviklingsprosjekter hos Battkomp har vært finansiert av Innovasjon Norge, og bidratt til å gi nytt liv til tonnevis av batterier som var på vei til gjenvinning. I dette arbeidet har selskapet bidratt med unik kompetanse og verdifull erfaring til batterispesialister, som nå blir plukket opp av den voksende batteriindustrien i Norge.

I EU sin nye batteriforordning er det svært sannsynlig at disse batteriene Battkomp jobber med blir en egen kategori med egne krav: LMT – light means of transport. Tildelingen vil derfor bidra til å gi Norsirk bedre forståelse for utfordringene innen denne kategorien.

Skreddersydd masseproduksjon

– Battericeller i seg selv er ikke dyre. Batteripakker, brukt eksempelvis i elsykler, er billige for merker som Bosch å masseprodusere, og gir en vanvittig fortjeneste med det prisnivået som er etablert i ettermarkedet, forteller Greg Marton.

Battkomp reparerte i en lengre periode elsykkelbatterier, og holdt på den måten mange elsykler på veien lenger. I prosessen utviklet de et eget Battery Management System (BMS). Dette er et internt kretskort som styrer batterier ved å overvåke parametere som blant annet spenning og temperatur. BMSen passer på at batteriet ikke beveger seg utenfor grensene satt av produsenten for å hindre at batteriet skades og muligens antennes. i likhet med selve den elektriske kontakten til batteriet er ofte BMSen grunnen til at batteriene slutter å fungere – på tross av at battericellene i seg selv fungerer helt fint. Dermed har Battkomp en unik, egenutviklet mulighet til å holde liv i store mengder utstyr som ingen andre kan reparere.

– 3D-printere og maskiner til vårt bruk heller ikke dyre i den store sammenhengen. Det er lønnsnivået som gjør det vanskelig, og derfor skal vi finne flaskehalsene i prosessene og løse utfordringene med manglende gjenbruk av mellomstore batterier, typisk fra elsykler eller elsparkesykler, påpeker Greg.

– Når vi etter prototyping kan masseprodusere 10-20 batterier, er dette sannsynligvis det optimale volumet for oss. Derfor sikter vi oss inn på en produksjonsprosess som passer til dette, avslutter Marton.

Norsirks Morten Onsrud er fagsjef for batterier og lytter nøye når Marton forklarer.

Batteripakker hos Battkomp.

3D-printere og batterier er overkommelig priset, sammenlignet med norske lønninger.

5,3 milliarder mobiler blir kassert i år

Estimatet kommer fra WEEE Forum, som er et internasjonalt forum for innsamling og gjenvinning av kassert elektronikk. Weee Forum er en pådriver for den internasjonale EE-avfallsdagen den 14. oktober, og organisasjonen ble stiftet av blant andre Norsirk for 20 år siden.

Estimatet, basert på globale handelsdata, fremhever det økende miljøproblemet med kasserte elektriske og elektroniske produkter. For mange lagrer gamle elektriske produkter hjemme, istedenfor å selge dem til gjenbruk eller levere dem inn til gjenvinning. Da blir heller ikke metallene i produktene gjenvunnet, og det må utvinnes mer kobber til ledninger og kobolt til batterier fra gruver i hele verden.

Mange bekker små…

Vi hører ofte at «mine 3 mobiler og ene nettbrett» ikke er av betydning i det store regnestykket, forteller Guro Kjørsvik Husby, kommunikasjonsdirektør i Norsirk. Hun påpeker at ordtaket mange bekker små – gjør en stor å, er svært passende i denne sammenhengen. Tall fra WEEE Forum viser at de tilsynelatende ubetydelige mengdene hver og en av oss har hjemme, representerer enorme volum globalt. Anslagsvis 16 milliarder mobiler ligger lagret i skuffer og skap der hjemme, sier Husby. Pascal Leroy fra WEEE Forum påpeker at så mange som 1/3 av alle mobiltelefoner i Europa ikke lengre er i bruk.

Minst 2 mobiler hver i en skuff

En undersøkelse Norsirk har gjennomført viser at hver og en av oss har to mobiler i skuffen, som vi ikke bruker. Når spørsmålet er hva vi gjør med mobiltelefonen når den skal byttes ut, svarer hele 57% at den legges i skuffen for å ha en ekstratelefon. Den 14. oktober bør være dagen for å få den ut av skuffen og inn til enten gjenbruk eller resirkulering, på den internasjonale EE-avfallsdagen. Tall fra WEEE Forum sier forskningen viser at «fjellet» av elektrisk og elektronisk avfall – alt fra vaskemaskiner og brødristere til nettbrett og GPS-enheter – vil vokse til 74 millioner tonn i året innen 2030.

Lagring i hjemmene en showstopper for et grønt skifte

Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk, er opptatt av at vi må slutte med lagring av elektronikk hjemme. Disse enhetene inneholder råvarer nødvendige for det grønne skiftet, påpeker Ervik. Vi kommer til å trenge flere produkter for å komme i mål med lavkarbonsamfunnet, det betyr blant annet flere vindmøller, solceller og batterier, og for å kunne produsere disse produktene er vi avhengige av at råvarene i det vi har hjemme går i sirkel, sier Ervik i Norsirk.