Internasjonalt søkelys på kassert elektronikk

Den 14. oktober er «the international e-waste day». Dagen vi skal minne oss selv og alle andre på at gamle mobiler, ledninger, lyspærer og lyslenker skal leveres til en forhandler eller en kommunal gjenvinningsstasjon, slik at vi i Norsirk (eller de andre returselskapene på markedet) kan gjenvinne råvarene fra disse produktene.

I år som i fjor tilbyr Norsirk alle (!) som ønsker å sette søkelys på dette temaet å laste ned og benytte filmer fra The Recyclable Advert. Filmene er like for det nordiske markedet, og nesten alle returselskapene i Norden er med i dette samarbeidet.

 

Hvorfor skal du og din bedrift være med på kampanjen og drive informasjonsarbeid?

 

Begrunnelsene er flere. Er du produsent/importør av elektronikk, har du en plikt (!) til å drive med informasjonsarbeid i henhold til avfallsforskriften. Jobber du i en kommune eller på et IKS har dere også en informasjonsplikt ut mot deres innbyggere. Er du en forhandler av produkter som går på strøm eller batterier – har du også en plikt til å informere. Ut over plikten i avfallsforskriften har også Miljødirektoratet gått ut og varslet om flere tilsyn mot forhandlere og produsenter/importører av EE-produkter. Et av områdene de sjekker, er om informasjonsplikten overholdes. I tillegg – er din bedrift oppfatt av bærekraft og tar grep for klima, og for sirkulærøkonomien – da må dette på plass. Hvis ikke blir det bare prat og ikke handling, som ikke ser veldig bra ut.

 

14. oktober

Den siste grunnen til at alle må dra lasset sammen her, er at vi samler for mange råvarer hjemme i skap og skuffer, istedenfor å ta sørge for at dette kan brukes på nytt. Dagens forbruk fordrer mye mer enn 1 jordklode. Det kommer til å bli mangel på en del metaller og mineraler som er kritiske for den teknologiske utviklingen vi har. Sørg da for å bidra til ressursene du har hjemmet blir resirkulert – og hjelp oss til å spre budskapet om dette til så mange som mulig.

Merk av tiden i kalenderen, sett av midler (tid) til å laste ned de gratis (!) filmene og spre dem – og følge med på info fra Norsirk om dette. Gjenbruk gjerne filmer fra tidligere års kampanjer også, alt finnes på https://therecyclableadvert.com/nb/

Årets kampanje går over tre uker, ukene 40, 41 og 42, og inkluderer videoer og bilder til bruk i SoMe.  Splitter nytt materialet og mer informasjon om kampanjen vil snart være tilgjengelig på therecyclebleadvert.com

Spørsmål?

Eller har du lyst å gjøre noe «mer» enn å dele filmer ? Ta kontakt med kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro  Kjørsvik Husby på guro@norsirk.no eller mobil 99 500 518

Globus EE-avfall

SIRKULÆRKONFERANSEN 2021

I vår la miljøvernminister Sveinung Rotevatn fram regjeringens plan for en nasjonal, grønn sirkulærøkonomi, og 2021 er året hvor det store regimeskiftet innen sirkulær økonomi skjer innen IKT- og elektronikkbransjen.

Hva betyr det for deg og din arbeidsplass?

I valgåret 2021 får Norge sin første nasjonale strategi for sirkulær økonomi, det er også året hvor European Green Deal – Circular Economy Action Plan trer i kraft og på toppen av det kommer også EUs nye taxonomi, Økodesigndirektivet og «Right to repair».

Sammen med IKT-Norge og Norsirk arrangerer Stiftelsen Elektronikkbransjen en digital konferanse den 31. august, som tar for seg alle de store nye trendene, de nye politiske føringene og de mest aktuelle debattene.

Vi samler topp-politikere i Norge og Europa, næringslivsledere og samfunnstopper for å gi svar på hva de nye direktivene og planene vil få for den norske elektronikkbransjen. Denne konferansen tar for seg alle de store nye trendene, de nye politiske føringene og de mest aktuelle debattene innenriks og utenriks.

Arrangør: IKT-Norge, Stiftelsen Elektronikkbransjen og Norsirk.
Pris: 100,-
Tidspunkt: 31. august, 09:00-13:30
Påmelding: https://www.checkin.no/event/30296/sirkulaerteknologi-bransjens-egen-konferanse-om-det-groenne-skiftet

 

PROGRAM:

0900: Velkommen- Ny teknologi, digitalisering og sirkulærøkonomi frem mot 2030
• Mali Hole Skogen, teknologi- og bærekraftsdirektør, IKT-Norge
• Marte Ottemo, kommunikasjonssjef, Elektronikkbransjen
• Guro Husby, kommunikasjonsdirektør, Norsirk

0910: Keynote: Louise Coch, Director of Sustainability, Dell Global

0930: Norges første nasjonale strategi for sirkulær økonomi og dens betydningen for IT- og elektronikkbransjen
Innledning ved Sveinung Rotevatn, Klima- og miljøminister
Panelsamtale:
• Lars Haltbrekken, tidligere leder i Naturvernforbundet og stortingsrepresentant (SV)
• Einar Wilhelmsen, byråd for finans i Oslo kommune (MDG)
• Paul Chaffey, statssekretær (H)
Ordstyrer: Mali Hole Skogen

1010: Betydningen av sirkulær økonomi for digital suverenitet
Digitalisering er en maktfaktor i utformingen av økonomi, politikk og maktbalansen i verden. Industri 4.0, den digitale revolusjonen, fremtidig infrastruktur og teknologisk innovasjon er avhengig av tilgangen på metaller som inngår i elektronikk.
I dag er Norge og den vestlige verden fullstendig avhengig av tilgang på råvarer fra noen ganske få markeder i verden. Samtidig har Arbeiderpartiet tatt til orde for å opprette et statlig selskap for gruvedrift på havbunnen.
Vi tar diskusjonen – hvilken rolle spiller sirkulær økonomien for Norges fremtidige digitale suverenitet?

Innledning ved Torgeir Waterhouse, sikkerhetsekspert og partner i Otte
Innledning ved professor Egil Tjåland, Instituttbestyrer for Geovitenskap og Petroleum på NTNU, «Demokrati vs Miljø – gruvedrift på havbunnen»
Panelsamtale:
• Ine Marie Eriksen, Norges utenriksminister (H) TBC
• Espen Barth Eide, Energi og Miljøkomiteen på Stortinget (DNA) TBC
• Stig Ervik, administrerende direktør, Norsirk
• Jan Adelsten Røsholm, administrerende direktør, Elektronikkbransjen
Ordstyrer: Fredrik Syversen, direktør for strategi og forretningsutvikling, IKT-Norge

1100: Ombruk av elektronikk – hvordan får vi det til?
Nordmenn har lenge vært gode på gjenvinning, nå flyttes fokus til ombruk. Hvordan kan vi reparere, gjenbruke og sette brukte produkter tilbake på markedet på en trygg måte?
Hvis vi mener alvor med sirkulær økonomi, må vi ha på plass økonomiske insentiver som driver frem et helt nødvendig ombruksmarked for elektronikk.Hvilke forretningsmuligheter finnes, hvilke politiske beslutninger kan lette dette arbeidet, og hvor stor påvirkning kan ombruk ha på miljøet?

Innledning: Anja Bakken Riise, leder av Framtiden i våre hender
Innlegg: «Reuse – the European sustainable approach» ved Korinna Hegarty, Director Environment Policy, Applia
Innlegg og panelsamtale:

• Pål Haugen, daglig leder, OmBrukt AS «Her er Elektronikkbransjens ombruksløsning»
• Camilla Skjelsbæk Gramstad, Head of sustainability Elkjøp Nordic, «Elkjøp Green Deal»
• Ronny Blomseth, administrerende direktør i Power International, «Ombruk i praksis»
• Henning Romero Skallist, salgssjef, Foxway «Det er penger å tjene på ombruk – politiske reguleringer og flaskehalser»
• Anine Dedekam, fungerende administrerende direktør, Restarters
Ordstyrer: Guro Kjørsvik Husby, kommunikasjonsdirektør, Norsirk

1230: Økodesigndirektivet og «Right to Repair»
Økodesigndirektivet har fått en kraftig oppdatering. Det er fra i mars i år gjeldende i EU, og vil implementeres i norsk lov via EØS-avtalen. Det stiller krav til produsenter og importører for å tilrettelegge for økt ombruk, og begrense elektronikkprodukters miljøbelastning.
Energimerkeordningen gir forbrukeren mulighet til å velge det mest energieffektive produktet, mens «right to repair» sier at produkter må produseres på en måte som gjør dem enkle å reparere og sier i hvilken grad det lar seg gjøre.

Endrer direktivet hvordan produsentene vil designe sine produkter framover? Hvordan påvirker det butikkene som får nye merkeordninger å forholde seg til, og hvilke nye regler gjelder for importører?

I denne sesjonen tar vi deg gjennom reglene, mulighetene og konsekvensene for norske bedrifter og forbrukere.

Innlegg: «EUs nye regelverk – en innføring i regelverk og EUs ambisjoner» ved Wolfgang Behrend, First Counsellor and Deputy Head of the EU Delegation to Norway
Innlegg: Hva vil økodesign-direktivet bety for norske bedrifter? Jon Ivar Tidemann, VP Energy & Environment, Nemko Group
Innlegg og panelsamtale:
• Inger Lise Blyverket, direktør, Forbrukerrådet
• Nina Wilhelmsen, direktør IBM
• Morten Hoff, administrerende direktør i Wilfa
Ordstyrer: Marte Ottemo, kommunikasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen
1315: Hvordan begynne rapportering på sirkulær økonomi?
Alle IT- og elektronikkselskaper bør være godt i gang med bærekraftsrapportering. Men hvordan inkluderer man sirkulærøkonomi i rapporteringen?

Alle IKT-Norges medlemmer får 30% rabatt på bruk av det digitale rapporteringssystemet Cemasys, og sammen med dem og Norsirk skal IKT-Norge utvikle egne moduler for rapportering på sirkulær økonomi.

Er du klar for å finne ut hva det innebærer og å begynne å rapportere på sirkulær økonomi, er dette sesjonen for deg.
• Mali Hole Skogen, IKT-Norge
• Guro Husby, markedssjef, Norsirk
• Synne Helletun Næss, bærekraftssjef Cemasys

1330: Avslutning

Sirkulærteknologikonferansen 2021

2021 er året hvor det store regimeskiftet innen sirkulær økonomi skjer i IKT- og elektronikkbransjen, og etter en hektisk Arendalsuke er det ingen tvil om at bærekraftsmål og klimamål, og dermed regelverksendringer og også produsentansvar, er noe av det som står høyest på den politiske agendaen nå.  Denne konferansen tar for seg alle de store nye trendene, de nye politiske føringene og de mest aktuelle debattene innenriks og utenriks.

Den 31. august 2021 samler vi topp-politikere i Norge og Europa, næringslivsledere og samfunnstopper, og gir svar på hvilken betydning det grønne skiftet vil få for deg og din bedrift.

Arrangør: IKT-Norge, Stiftelsen Elektronikkbransjen og Norsirk

 

Påmelding gjøres her: https://www.checkin.no/event/30296

 

 

 

Sommerstudentene beveger seg videre

Sommeren er over, og den gode nyheten er at alle Norsirk ansatte er tilbake på kontoret. Den dårlige nyheten er at det er slutten for våre sommerstudenter. I løpet av sommeren har tre flinke studenter fra NHH, UiB og UiO fått bidratt til arbeidet vi gjør med et ungt blikk. De deler sine tanker om tiden deres hos Norsirk:

 

Hva har dere lært i løpet av sommeren?

Magnus: Jeg har fått mye større innsikt i hvordan innsamling og behandling av elektriske og elektroniske produkter faktisk foregår. I tillegg til god erfaring med å bygge opp en modell i en reellt business-case.

 

Sebastian: Det som sitter best igjen hos meg etter sommeren er viktigheten av et bærekraftig ressursforbruk. Spesielt sett i lys av FNs nye klimarapport og ekstremværet rundt om i Europa. Med både EUs nye batteridirektiv og regjeringens visjon av en grønn sirkulær økonomi er dette et godt steg på veien til klimanøytralitet innen 2050.

 

Jenny: Avfallsbransjen og informasjonsplikten til returselskapene visste jeg ikke om fra før. Det er mye mer komplekst enn det jeg hadde sett for meg, men det har også vært spennende å ta tak i utfordringene fra et annet perspektiv. Det har også inspirert meg til å tenke nytt når det gjelder innholdsproduksjon. Ikke minst viktigheten med strategisk planlegging av kommunikasjon på SoMe.

 

Hva kommer dere til å ta med videre fra Norsirk?

Magnus: Jeg kommer til å ta med meg innsikten jeg har fått. I tillegg vil jeg ta med meg erfaringer fra et kjempegodt arbeidsmiljø og kunnskapen som ble delt med kollegaene i Norsirk.

 

Sebastian: Jeg kommer til å ta med meg mye kunnskap knyttet til viktigheten av innsamling og gjenvinning av batterier ettersom batteriene vil i større grad bli viktigere i fremtiden. Har stor respekt for Norsirks arbeid i dette markedet og alt de gjør.

 

Jenny: Jeg vil ta med meg erfaringen med innholdsproduksjon og strategisk planlegging. Ikke minst samtalene jeg hadde med de ulike aktørene hos Norsirk. Lærte mye nytt fra dem som var spennende! Disse samtalene har definitiv åpnet opp øynene mine for bærekraftige valg i mitt daglige liv.

 

Norsirk ønsker studentene masse lykke til med studier og veien videre!

Å kommunisere om avfall og miljø på sosiale medier – ikke bare en lek

Flere unge på sosiale medier er mer opptatte av å ta bevisste miljøvalg enn tidligere takket være eksponering og informasjonsflyt på sosiale medier. Likevel er det en kode som må knekkes når det kommer til å kommunisere med den yngre målgruppen. De er uforutsigbare, trender endres raskt og nye sosiale medier-kanaler oppstår.

 

Jenny Tran jobber hos Norsirk denne sommeren og har gjort seg opp noen tanker om hva som er utfordringene til produsentansvarsselskapene hva gjelder informasjonsplikt, det å treffe den yngre garde, nå frem med budskap – og å være (eller forbli) interessante.

 

Kreativitet og informasjonsplikt

-Produksjonen av bilder og videosnutter til Norsirks instagram er en av de morsomste jobbene jeg har hatt, sier Jenny Tran, som er ansatt i Norsrik denne sommeren. -Det er gøy å sitte og redigere innhold, prate med andre mennesker i bransjen for å få inspirasjon, samt høre med venner om deres persepsjon av avfallsbransjen, sier studenten fra Blindern.  -Likevel, det å kunne snevre inn avfall og kildesortering i innholdsproduksjonen pluss informasjonsplikten til returselskapene er ikke alltid den enkleste oppgaven. Det er et stort rom for kreativitet, men på en annen side et anker som holder fast på at det som legges ut er i samsvar med regelverket, påpeker Jenny, som fører statistikk og skal rapportere på nettopp hvordan informasjonsplikten er oppfylt når sommeren er over.

 

Miljøkommunikasjon er utfordrene

Bedrifter i alle mulige bransjer kommuniserer mer om miljø/bærekraft enn før, men det er ikke alltid de treffer med budskapet. Ofte er det slik at bedrifter «snakker om» temaet og gjør lite selv i realiteten (også kjent som grønnvasking) – de kan «talk the talk, but not walk the walk». Det er kanskje ikke så rart for mest sannsynlig vil de følge trendene for å få mer eksponering til merkevaren. Til tross for at disse bedriftene som driver med grønnvasking hopper på trenden, så skal det ikke ta altfor lang tid før brukere av sosiale medier avslører dem #cancelculture.

 

#Troverdighet

For å kunne kommunisere om miljø, avfall, bærekraft eller klima, så er det viktig å dele bedriftens mål og ambisjoner til det offentlige rom og faktisk vise frem at man har nådd målene med konkrete eksempler. Dette bygger troverdighet hos lesere. I tillegg må vi engasjere oss i debattene som eksisterer i bransjen for å kunne dele det som er aktuelt. Vi må inkludere flere i debatten slik at vi kan få ulike perspektiver på temaer og utvikle oss basert på tilbakemeldinger fra disse diskusjonene. Man trenger ikke å være ekspert i alle felt – der kommer fagansvarlige inn og fyller inn de viktige faktaene. Kommunikasjonsavdelingen har derav ansvar for at informasjonen som kommer ut på sosiale medier er forståelig for forbrukere og unngår å bruke for komplekst fagspråk (det får forbli i akademia).

 

Intet klart svar

Så tilbake til innledningen – hvordan når vi den yngre målgruppen? Aner ikke. Har ikke en konkret konklusjon enn at vi må holde øye på trender og snakke med målgruppen om hva de bryr seg om. Det viktigste med kommunikasjonsarbeid er rett og slett å forstå hva andre prater om og oversette det til kreativ innholdsproduksjon, insta-takeovers og en haug av #hashtags. Kanskje til og med litt dans også #tiktok.

 

 

God oversikt over metallprisene i verden

Norsirk gjenvinner metaller. Metallene fra kassert elektronikk selges til bruk i nye produkter som trenger disse metallene. Etterspørselen etter jern, aluminium og kobber har det siste året vært høyt – noe som også reflekteres i råvareprisene for disse metallene.

Det er derfor viktig at Norsirk, på vegne av produsentene tilknyttet returselskapet, har en god oversikt over råvaremarkedet på metaller, når de «nye» råvarene fra kassert elektronikk skal selges ut på markedet igjen.

Student fra Handelshøyskolen med spennende prosjekt

I sommer jobber Magnus Mikalsen med å se på nettopp dette. -Hos Norsirk jobber jeg hovedsakelig med en pris-/kostmodell, som skal gjøre at vi får bedre oversikt over hvordan Norsirk påvirkes av eventuelle endringer i materialpriser, valuta, og/eller mengde avfall, sier studenten som til daglig befinner seg på Handelshøyskolen i Bergen, men er hjemme i Tomter og har sommerjobb hos Norsirk. Magnus begynner på masteren sin til høsten i Bergen.

Overrasket over omfanget

-Jeg synes det er ekstremt spennende å få brukt det jeg studerer i praksis, samtidig som det er veldig interessant å få en bedre innsikt i denne bransjen, sier Magnus. -Produsentansvar, gjenvinning, et omfattende lovverk, avfallshåndtering – dette er et område jeg ikke hadde oversikt over tidligere. Han fortsetter, -og alt det jeg lærer denne sommeren kan jo knyttes opp mot FNs bærekraftsmål og Green Deal fra EU. Det er nesten utrolig hvor mye som skjer med produktene vi kasserer, som jeg ikke visste noe om før etter jeg fikk omvisning hos Stena Recycling og fikk innsikt i det som skjer «bak scenen», fastslå studenten.

Dyktige gjenvinnere med på laget 

Stena Recycling og Revac er de to aktørene Norsirk benytter for å samle inn og gjenvinne kassert elektronikk i Norge i dag. Mer om selskapene, og filmer hvor du kan se mer av prosessene som skjer etter at vi forbrukere har kassert EE-avfallet vårt, kan ses på lenkene til Stena her og Revac her.

Dypdykk i EUs batteriforordning

I desember 2020 la EU-kommisjonen fram et forslag om å modernisere EUs batteriregelverk. Forslaget er det første initiativet i den nye handlingsplanen for sirkulær økonomi, og en del av Green Deal – en strategi for hvordan Europa skal bli verdens første klimanøytrale kontinent og en moderne, ressurseffektiv og konkurransedyktig økonomi.

Det nye regelverket vil erstatte det gamle batteridirektivet. Ambisjonen er at det skal legge rammene for en europeisk batterisatsing, som skaper en sirkulær økonomi, nye arbeidsplasser og sikrer anstendige vilkår knyttet til utvinning av mineraler. Les EUs forordning her, og avfallsforskriftens kapittel om batterier her. Regjeringen i Norge har også en del infomrajson om forordningen ute på sine nettisder – det meste ligger samlet her.

Internship hos Norsirk

Sebastian Stordrange jobber hos Norsirk denne sommereen. Han er  under utdannelse til å bli statsviter, har tidligere studert psykologi ett år og tatt lederutdanning i forsvaret. Hos Norsik skal han se nærmere på forslaget til ny batteriforordning i EU, og identifisere forskjeller og ulikheter mellom denne og avfallsforskriften vi har i Norge. Målet er å kartlegge konsekvenser for Norsirk som bedrift og i hvilken grad dette vil påvirke sirkulærøkonomien der regjeringen har satt seg som mål at Norge skal gå foran for en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressurser bedre.

Spennende å kunne bidra

-Dersom jeg  kan bidra med mine kunnskaper og synspunkter rundt denne typen virksomhet, samt foreslå endringer eller tilpasninger som Norsrik kan eller bør være oppmerksom på, har jeg nådd mitt mål for internshipjobben i Norsirk, sier Sebastian Stordrange. Han mener det fortsatt er mye som er uklart sett i lys av EUs batteriforordning, og har som mål å kunne bidra til å skape større klarhet i hvordan bedriften skal opptre på markedet og hvordan produsentansvaret fordeles. -EU har satt klare ambisjoner for hvordan dette markedet bør bevege seg fremover de neste årene, og gir klare minstekrav til norsk lovgivning og praksis. Det er derfor viktig å forstå batteriforordningen og sette den inn i en markedsmessig sammenheng – før man fremmer forslag til hvordan det norske lovverket på dette området bør se ut, mener statsviteren fra Asker.

Batterier

Klart det nytter å kildesortere!

Det bekrefter begge de godkjente returselskapene som håndterer emballasje i Norge i dag, Norsirk og Plastretur.

Invitert til innsyn

-Etter innlegget i Liberaleren fra journalist Lene Johansen, som ikke stoler på at plasten hun sorterer blir til noe nytt, er hun blitt invitert til å få innsyn i tallene fra Norsirk for å se tallene for Oslo, så hun også begynner å kildesortere, sier Guro Kjørsvik Husby, kommunikasjonsdirektør i Norsirk.

 Eg litar ikkje på at plastikken eg sorterer blir nytta til noko nytt. Lene Johansen i Liberaleren 30/6-21


To godkjente selskaper


I Norge er det to godkjente returselskap som håndterer/avsetter plastemballasjen etter at den er kildesortert av forbruker; Norsirk og Plastretur (sistnevnte driftes av Grønt Punkt Norge). Norsirk håndterer/avsetter bl.a. Oslo-plasten, de blå posene som folk i Oslo sorterer plasten sin i.

Norsirks plastemballasje


-Vi tok over innsamlingen og behandlingen av de blå posene i Oslo i fjor tidlig sommer, og er godt fornøyde med materialgjenvinningsgraden vi har oppnådd. Hele 42% av plasten i de blå posene i vårt system er blitt til ny plast, sier kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro Kjørsvik Husby.

Norsirk samler inn plastemballasje fra husholdninger i Norge. Plastemballasjen som er samlet inn fra husholdningene kjøres på tog så langt det er mulig (der det er jernbanenett), og der det brukes lastebil tilstrebes en så god utnyttelse av lastekapasitet som mulig (maksimal nyttelast og returtransport).

Norsirks plastemballasje kjøres til et sorteringsanlegg i Sverige, der plasten sorteres og forberedes til videre behandling eller materialgjenvinning. Materialgjenvinningen foregår i Sverige, Polen og Tyskland. Norsirk bekrefter har full sporbarhet i sine verdikjeder, og at alt behandles i Europa.

Les mer om Norsirk og plastemballasje i denne artikkelen. 

Plastreturs plastemballasje

Plastemballasjen fra husholdninger som håndteres av Plastretur (Grønt Punkt Norge) sendes, som journalisten påpeker, i all hovedsak til Tyskland for sortering, men noe er også sortert i Skandinavia. Ved frakt brukes 70% miljøvennlig togtransport og i tillegg returtransport som utnytter transportubalansen mellom Norge og kontinentet. Plastretur har full sporbarhet på all plasten som sendes til sortering og deretter materialgjenvinning. Videre fra sortering ble 72% materialgjenvunnet i Tyskland, 12% i Litauen og resten også innad i Europa i 2020. Ikke noe av plastemballasjen blir sendt til Asia.

 

For spørsmål om Norsirk ta kontakt med kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby på guro@norsirk.no / 99 500 518

For spørsmål om Plastretur (Grønt Punkt Norge) ta kontakt med kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad  kari-lill@grontpunkt.no / 950 63 805

 

Følg Jenny og Norsirk på Instagram

Gjennom Avfall Norges initiativ REdu, hvor formålet er å få inn de kloke hodene i avfalls- og gjenvinningsbransjen, har Norsirk ansatt sommerstudenten Jenny Tran. Jenny starter på femte året på master i medievitenskap på UiO og trives med å arbeide med medier og kommunikasjon. I løpet av sommeren skal hun bidra med å nå en yngre målgruppe på sosiale medier og vise frem hennes reise inn i gjenvinningsbransjen. I tillegg skal hun bidra med at Norsirk opprettholder og leverer på delene i Avfallsforskriften som omfatter informasjonsplikten til returselskapene. Både i kapittel 1 om kassert elektronikk, i kapittel 3 om kasserte batterier og i kapittel 7 om emballasje er det paragrafer om informasjonsplikten både til produsentene, returselskapene og kommuner/IKS’er.

Gjenvinningsbransjen er en helt ny arena for Jenny og så langt har det vært spennende for henne å få se «backstage» av hvordan avfall sorteres og gjenvinnes. Hun er overrasket over at det krever mye arbeid og maskiner for å sortere og rense materialene slik at det kan bli til et nytt produkt, og det eneste forbrukere trenger å gjøre er å passe på at det man kaster havner på riktig sted. Jenny ser frem til å lære mer om gjenvinning og hva enkeltindivider kan gjøre for å ta gode valg for miljøet.

Sjekk ut vår instagram @norsirk og følg med på reisen til Jenny i sommer!

Jo høyere metallpriser, desto mer svinn

Norsirks styreformann, Bjørn Stordrange, har i et innlegg i Dagens Næringsliv den 6. juli påpekt at det må lovendringer til for å komme i mål med strategien for norsk sirkulærøkonomi.

Vi har erfaringer med retur av avfall, særlig elektrisk og elektronisk avfall, gjennom mer enn 20 år. En erfaring er at jo høyere råvare- og metallpriser blir i markedet (som nå), desto mer øker svinnet i retursystemet. Det stjeles og eksporteres mye avfall fra norske mottak. Dette erkjennes også av regjeringen, jf. strategidokumentet s. 40–41. Denne ulovlige virksomheten ødelegger for alle seriøse aktører.

Men regjeringen tar ikke til orde for det mest effektive tiltak mot slikt svinn, som beskrives som alvorlig miljøkriminalitet. Svinnet kan motvirkes ved å innføre en plikt for avfallsbesitteren til å levere avfallet til et godkjent returselskap eller et mottak som returselskapet har ansvar for. Motstanden mot å innføre en slik regel ligger øyensynlig i at det vil kreve en lovendring i forurensningsloven.

Dette er et underlig syn. Det er loven som skal styre utviklingen, ikke hindre en riktig og viktig reform.

 

Hele saken i DN kan leses ved å følge denne lenken: https://www.dn.no/innlegg/innlegg-strategien-om-sirkularokonomi-ma-omfatte-lovendringer/2-1-1035156