Flere unge på sosiale medier er mer opptatte av å ta bevisste miljøvalg enn tidligere takket være eksponering og informasjonsflyt på sosiale medier. Likevel er det en kode som må knekkes når det kommer til å kommunisere med den yngre målgruppen. De er uforutsigbare, trender endres raskt og nye sosiale medier-kanaler oppstår.

 

Jenny Tran jobber hos Norsirk denne sommeren og har gjort seg opp noen tanker om hva som er utfordringene til produsentansvarsselskapene hva gjelder informasjonsplikt, det å treffe den yngre garde, nå frem med budskap – og å være (eller forbli) interessante.

 

Kreativitet og informasjonsplikt

-Produksjonen av bilder og videosnutter til Norsirks instagram er en av de morsomste jobbene jeg har hatt, sier Jenny Tran, som er ansatt i Norsrik denne sommeren. -Det er gøy å sitte og redigere innhold, prate med andre mennesker i bransjen for å få inspirasjon, samt høre med venner om deres persepsjon av avfallsbransjen, sier studenten fra Blindern.  -Likevel, det å kunne snevre inn avfall og kildesortering i innholdsproduksjonen pluss informasjonsplikten til returselskapene er ikke alltid den enkleste oppgaven. Det er et stort rom for kreativitet, men på en annen side et anker som holder fast på at det som legges ut er i samsvar med regelverket, påpeker Jenny, som fører statistikk og skal rapportere på nettopp hvordan informasjonsplikten er oppfylt når sommeren er over.

 

Miljøkommunikasjon er utfordrene

Bedrifter i alle mulige bransjer kommuniserer mer om miljø/bærekraft enn før, men det er ikke alltid de treffer med budskapet. Ofte er det slik at bedrifter «snakker om» temaet og gjør lite selv i realiteten (også kjent som grønnvasking) – de kan «talk the talk, but not walk the walk». Det er kanskje ikke så rart for mest sannsynlig vil de følge trendene for å få mer eksponering til merkevaren. Til tross for at disse bedriftene som driver med grønnvasking hopper på trenden, så skal det ikke ta altfor lang tid før brukere av sosiale medier avslører dem #cancelculture.

 

#Troverdighet

For å kunne kommunisere om miljø, avfall, bærekraft eller klima, så er det viktig å dele bedriftens mål og ambisjoner til det offentlige rom og faktisk vise frem at man har nådd målene med konkrete eksempler. Dette bygger troverdighet hos lesere. I tillegg må vi engasjere oss i debattene som eksisterer i bransjen for å kunne dele det som er aktuelt. Vi må inkludere flere i debatten slik at vi kan få ulike perspektiver på temaer og utvikle oss basert på tilbakemeldinger fra disse diskusjonene. Man trenger ikke å være ekspert i alle felt – der kommer fagansvarlige inn og fyller inn de viktige faktaene. Kommunikasjonsavdelingen har derav ansvar for at informasjonen som kommer ut på sosiale medier er forståelig for forbrukere og unngår å bruke for komplekst fagspråk (det får forbli i akademia).

 

Intet klart svar

Så tilbake til innledningen – hvordan når vi den yngre målgruppen? Aner ikke. Har ikke en konkret konklusjon enn at vi må holde øye på trender og snakke med målgruppen om hva de bryr seg om. Det viktigste med kommunikasjonsarbeid er rett og slett å forstå hva andre prater om og oversette det til kreativ innholdsproduksjon, insta-takeovers og en haug av #hashtags. Kanskje til og med litt dans også #tiktok.

 

 

I desember 2020 la EU-kommisjonen fram et forslag om å modernisere EUs batteriregelverk. Forslaget er det første initiativet i den nye handlingsplanen for sirkulær økonomi, og en del av Green Deal – en strategi for hvordan Europa skal bli verdens første klimanøytrale kontinent og en moderne, ressurseffektiv og konkurransedyktig økonomi.

Det nye regelverket vil erstatte det gamle batteridirektivet. Ambisjonen er at det skal legge rammene for en europeisk batterisatsing, som skaper en sirkulær økonomi, nye arbeidsplasser og sikrer anstendige vilkår knyttet til utvinning av mineraler. Les EUs forordning her, og avfallsforskriftens kapittel om batterier her. Regjeringen i Norge har også en del infomrajson om forordningen ute på sine nettisder – det meste ligger samlet her.

Internship hos Norsirk

Sebastian Stordrange jobber hos Norsirk denne sommereen. Han er  under utdannelse til å bli statsviter, har tidligere studert psykologi ett år og tatt lederutdanning i forsvaret. Hos Norsik skal han se nærmere på forslaget til ny batteriforordning i EU, og identifisere forskjeller og ulikheter mellom denne og avfallsforskriften vi har i Norge. Målet er å kartlegge konsekvenser for Norsirk som bedrift og i hvilken grad dette vil påvirke sirkulærøkonomien der regjeringen har satt seg som mål at Norge skal gå foran for en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressurser bedre.

Spennende å kunne bidra

-Dersom jeg  kan bidra med mine kunnskaper og synspunkter rundt denne typen virksomhet, samt foreslå endringer eller tilpasninger som Norsrik kan eller bør være oppmerksom på, har jeg nådd mitt mål for internshipjobben i Norsirk, sier Sebastian Stordrange. Han mener det fortsatt er mye som er uklart sett i lys av EUs batteriforordning, og har som mål å kunne bidra til å skape større klarhet i hvordan bedriften skal opptre på markedet og hvordan produsentansvaret fordeles. -EU har satt klare ambisjoner for hvordan dette markedet bør bevege seg fremover de neste årene, og gir klare minstekrav til norsk lovgivning og praksis. Det er derfor viktig å forstå batteriforordningen og sette den inn i en markedsmessig sammenheng – før man fremmer forslag til hvordan det norske lovverket på dette området bør se ut, mener statsviteren fra Asker.

Gjennom Avfall Norges initiativ REdu, hvor formålet er å få inn de kloke hodene i avfalls- og gjenvinningsbransjen, har Norsirk ansatt sommerstudenten Jenny Tran. Jenny starter på femte året på master i medievitenskap på UiO og trives med å arbeide med medier og kommunikasjon. I løpet av sommeren skal hun bidra med å nå en yngre målgruppe på sosiale medier og vise frem hennes reise inn i gjenvinningsbransjen. I tillegg skal hun bidra med at Norsirk opprettholder og leverer på delene i Avfallsforskriften som omfatter informasjonsplikten til returselskapene. Både i kapittel 1 om kassert elektronikk, i kapittel 3 om kasserte batterier og i kapittel 7 om emballasje er det paragrafer om informasjonsplikten både til produsentene, returselskapene og kommuner/IKS’er.

Gjenvinningsbransjen er en helt ny arena for Jenny og så langt har det vært spennende for henne å få se «backstage» av hvordan avfall sorteres og gjenvinnes. Hun er overrasket over at det krever mye arbeid og maskiner for å sortere og rense materialene slik at det kan bli til et nytt produkt, og det eneste forbrukere trenger å gjøre er å passe på at det man kaster havner på riktig sted. Jenny ser frem til å lære mer om gjenvinning og hva enkeltindivider kan gjøre for å ta gode valg for miljøet.

Sjekk ut vår instagram @norsirk og følg med på reisen til Jenny i sommer!