juni 2021 - NORSIRK

Sirkulærteknologi – bransjens egen konferanse om det grønne skiftet

2021 er året hvor det store regimeskiftet innen sirkulær økonomi kommen innen IKT- og elektronikkbransjen. Hva betyr det for deg som leverandør? Dette er Norges største arrangement om den nye sirkulærøkonomien og betydningen den får for IKT- og elektronikkbransjen. I år har Norge fått sin første nasjonale strategi for sirkulær økonomi, det er også året hvor European Green Deal – Circular Economy Action Plan trer i kraft og på toppen av det kommer også EUs nye taxonomi, økodesigndirektivet og “Right to repair”.

IKT-Norge, Stiftelsen Elektronikkbransjen og Norsirk går sammen og lager Norges største digitale arrangement om disse prosessene og hvordan de vil påvirke oss nå og i tiden fremover. 31. august 2021 samler vi topp-politikere i Norge og Europa, næringslivsledere og samfunnstopper for å diskutere :

European Green Deal
Økodesigndirektivet Norges nasjonale strategi for sirkulær økonomi
Ombruksmerking
Right to repair Næringsutvikling innen EE-avfall
Bærekraftig teknologi og digitalisering

Program og innledere oppdateres fortløpende.

Program: 0900 : Åpning Sirkulærøkonomi – bransjens egen konferanse om det grønne skifte

Mali Hole Skogen, Teknologi- og bærekraftsdirektør, IKT-Norge
Marte Ottemo, Kommunikasjonssjef, Elektronikkbransjen
Guro Husby, Kommunikasjonsdirektør, Norsirk

0910: Politisk deltagelse etterfulgt av panel Panel :

Stig Ervik, Administrerende direktør, Norsirk
Jan Adelsten Røsholm, Administrerende direktør, Elektronikkbransjen
Fredrik Syversen, Direktør strategi og forretningsutvikling, IKT-Norge

1000: Ombruk

Marte Ottemo, Kommunikasjonssjef, Elektronikkbransjen (ordstyrer)
Korinna Hegarty, Director Environment Policy,Applia – Reuse – the new european sustainable approach
Pål Haugen, Daglig leder, Nordic Consult -Presentasjon av Elektronikkbransjens ombruksprosjekt
Henning Romero, Foxway, VP Sale
Anja Bakken Riise, Leder av Fremtiden i våre hender

1100: Valgkamp 2021: Ombruk av Elektronikk – hvordan får vi det til? ( Paneldebatt)

Liv Freihow, Direktør politikk, IKT-Norge ( ordstyrer)
TBD( Politisk deltagelse)
TBD( Politisk deltagelse)
TBD( Politisk deltagelse)

1130: Right to repair

Mali Hole Skogen, Teknologi og bærekraft direktør, IKT-Norge
Innlegg : Wolfgang Behrendt
Innlegg : EU Kommisjonene

Panel:

Nina Wilhelmsen, IBM
Erik G Sønsterud, Elkjøp
Guro Husby, Kommunikasjonsdirektør, Norsirk
Inger Lise Blyverket, Direktør, Forbrukerrådet

1215 : Økodesigndirektivet – hva er det og hvilken betydning vil det få i Norge

Marte Ottemo, Kommunikasjonssjef, Elektronikkbransjen
Kaja Juul, Restarters
Ronny Blomseth, Power
Louise Coch, Director of Sustainability, Dell
TBD

1300: Keynotes

TBD
TBD

1400: Avslutning( Tidene er ca tider og kan bli justert noe )

Påmelding gjøres her; https://www.checkin.no/event/30296

@norsirk

Ny ombruksmulighet hos ROAF

Visste du at dersom du har et gammelt kjøleskap eller en vaskemaskin du skal kvitte deg med, og hvis den fortsatt virker, så har du mulighet til å sette den til side på gjenvinningsstasjonen hos ROAF for at den kan gå til ombruk?

Denne uka gikk det første lasset med store hvitevarer fra ROAF på Skedsmo til ombruksenteret Sirkular Gjenbruk, hvor det foregår testing av alle produktene, eventuelle mindre reparasjoner utføres og ikke minst skal produktene rengjøres – før videresalg.

Viktig med opplæring

Daglig leder i Sirkular Ombruk, Jawad Azadmehr, har vært innom på Skedsmo flere ganger før det første lasset ble hentet denne uka. -Det viktigste vi gjør når vi får på plass nye avtaler, er å gi god opplæring til de som jobber på gjenvinningsstasjonen om for eksempel hvilke produkter det er etterspørsel etter i markedet, sier daglig leder i Sirkular Gjenbruk. Han påpeker at det også er snakk om alder på produktene, samt at de visuelt må se pene ut. -Vi kjenner til hvilke produkter som egner seg for ombruk etter å ha vært i bruktmarkedet for hvitevarer i mange år, smiler gründeren, -og det er viktig at de ansatte hos ROAF ikke sender de virkelig godt egnede produktene til gjenvinning istedenfor at de går til ombruk gjennom Sirkular, smiler Jawad.

Samarbeid gir resultater

Aktøren som er involverte er foruten ROAF og Sirkular Gjenbruk, er produsentansvarsselskapet Norsirk. Det er Norsirk som på vegne av produsentene har tatt initiativ til ombrukssatsingen og avtalene med Sirkular Gjenbruk og kommunene/IKS’ene. Stig Ervik er glad for å få med Synnøve Bjørke og ROAF på laget. -Norsirk jobber for å få med flest mulig kommuner og IKS’er til å ta ansvar for ombruk av EE-produkter, og nå med ROAF på laget er det potensiale for at ombruksvolumet på Østlandet skal øke ytterligere, fastslår Ervik.

Administrerende direktør i ROAF påpeker at å gjenbruke hvitevarer er helt i tråd med ROAF sin overordnede strategi og deres planer om å øke ombruksandelen. -At denne avfallstypen har blitt løftet opp et trinn i avfallspyramiden er supert, og er virkelig sirkulærøkonomi i praksis. Vi håper vi også inspirerer andre avfallsselskaper til å øke andelen hvitevarer til ombruk. Dette er et strålende initiativ fra Norsirk, sier administrerende direktør i ROAF, Synnøve Bjørke.

Synnøve Bjørke og Stig Ervik satser sammen på ombruk av store hvitevarer.

@norsirk

Hva er et batteri?

Morten Onsrud er fagsjef for batterier i Norsirk. Han har også en doktorgrad i litium-ion batterier. Det gjør han til vår egen ekspert! Han har blitt stilt spørsmål opp gjennom tiden som vi velger å dele denne sommeren. Det aller første spørsmålet er; hva er et batteri?

– Et batteri er en innretning/dings som omdanner kjemisk energi til elektrisk energi, altså en energibeholder, forklarer Morten i Norsirk. -Omdanningen kan også reverseres, og da sier man at batteriet er oppladbart, forklarer fagsjefen.

Battericellene – der det skjer

Energiomdannelsen skjer i en battericelle. En battericelle er den minste funksjonelle og selvstendige enheten i et batteri. Et batteri består dermed av én eller flere battericeller. Man kan lage større batterier ved å sette sammen flere battericeller til den størrelsen man trenger. For eksempel, i en elbil kan det være opptil ca. 7000 battericeller.

Hva skjer i battericellen?

Battericellen består av flere bestanddeler, bla. anoden og katoden. Det er i disse delene energiomdannelsen foregår. Når man bruker batteriet skjer det en spontan kjemisk reaksjon på anoden som frigir bla. elektroner. På grunn av batteriets design føres disse elektronene ut i en ytre krets der vi kan utnytte den elektriske strømmen før elektrodene ledes videre til katoden. Ved katoden har man en komplementerende spontan kjemisk reaksjon der man forbruker elektroner. Det er energiforskjellen i disse elektronene (fra anode til katode) som man kan hente ut som elektrisk energi, f.eks. for å gi fremdrift til en elektrisk bil.

Lurer du på mer om batterier? Norsirk kommer snart ut med et eget faghefte om batterier – men til det publiseres, kan vi anbefale artikkelen om kildesortering av batterier her.

@Norsirk

50 % materialgjenvinning på emballasjeplast

Kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro K. Husby, så frem til å møte med Powers administrerende direktør, Ronny Blomseth. -Det er veldig kjekt å fortelle kundene (produsentene) som har vært med på emballasjesatsingen vår fra starten, at vi oppnår så flotte materialgjenvinningstall som vi gjør.

Kommunikasjonsdirektøren forteller at med de nye målepunktene, var Norsirk og emballasjeteamet i selskapet spente på hvordan det ville slå ut på resultatet.
-Det har vært mye jobbing og svært tett dialog med sorteringsselskapet Swerec i Sverige hele året, tross at vi ikke har kunnet reise over på besøk, forteller Husby. -Både Norsirk og Swerec har virkelig ønsket å lykkes med plastemballasjegjenvinningen – og tallene vi har gått ut med nå, viser at den harde jobbingen og samarbeidet vårt virkelig har båret frukter, smiler kommunikasjonsdirektøren.

Direktøren i Power International, Ronny Blomseth, er godt fornøyd med tallene Norsirk presenterte etter ett år med drift som produsentansvarsselskap for emballasje. Power har samlet både produsentansvaret for kassert elektronikk, batterier og emballasje hos Norsirk.

@Norsirk

Knallbra tall!

Norsirk har plassert seg godt i løypa for å nå EUs gjenvinningsmål, når selskapet i 2020 oppnådde en materialgjenvinningsgrad på plastemballasje på hele 50 %

Norsirk startet operativ drift av innsamling og gjenvinning av emballasje 1.1.2020, og er svært fornøyde med resultatene etter ett års drift, både når det gjelder tilvekst av kunder (produsenter), avtaler med kommuner/IKS’er – og ikke minst gjenvinningstallene.

-Vi visste det ville bli krevende å starte opp med produsentansvar for emballasje, men dyktige ansatte på laget og ikke minst gode samarbeidspartnere nedstrøms, har sørget for svært gode resultater for Norsirk i 2020, smiler direktør Stig Ervik i Norsirk. Han understreker også at konkurranse er sunt i alle markeder, og viser til Norsirks gjenvinningsresultater som et argument for akkurat det.

Husholdningsplasten samles inn fra nord til sør – og i hovedstaden med

Norsirk sørger i dag for innsamling og gjenvinning av emballasjeplast fra husholdningene fra blant andre Oslo, Grenland, Mandal og Øst-Finnmark. Det er særlig husholdningsplastemballasje det er utfordrende å få gjenvunnet i dagens marked. Årsakene er at kvaliteten på det som kildesorteres varierer, og at det er lite etterspørsel etter denne type plast i markedet for gjenvunnet plast.

Av det som fysisk ble samlet inn, ble hele 42 % materialgjenvunnet gjennom Norsirks returselskap i 2020. De resterende 58% består av forurensinger, fukt, ikke gjenvinnbar plastemballasje og feilsorteringer.

Stolt fagsjef

-Vi er enormt fornøyde og stolte av å kunne rapportere en så høy gjenvinningsgrad tilbake til kundene våre og til kommunene hvor vi henter inn husholdningsplast, sier fagsjef for emballasjeteamet i Norsirk, Eva Maritdatter. Hun påpeker at med nytt målepunkt for når materialgjenvinning skal rapporteres, har det vært mye kommunikasjon med behandlerne av avfallet.
– Tallene vi kan rapportere tilbake er bedre enn vi hadde håpet på, og som en nykommer i markedet så er det å nå offentliggjøre tallene våre svært tilfredsstillende, smiler fagsjefen.

Solid svensk samarbeidspartner

Sorteringsanlegget Swerec, som sorterer husholdningsplasten Norsirk samler inn, ligger lokalisert midt i Sverige. På grunn av pandemien har ikke Norsirk kunne besøke selskapet det siste året. – Vi skal over og se på anlegget igjen så snart det tillates, forteller emballasjesjef Eva Maritdatter. Hun har allerede lovet samarbeidskommunene på husholdningsplast å bli med for selv å se hva som skjer med det som kildesorteres. – Det er viktig for oss å være transparente med avtalekommunene våre, slik at de også kan se og lære hva som må til for at vi får mer og bedre kildesortert plast til gjenvinning, påpeker fagsjefen.

Ansvarsfulle produsenter

Norsirks kunder (produsenter) tok et utvidet ansvar for emballasjeplast i 2020. Gratispassasjerer i systemet, importører som ikke er omfattet av forskriftskravet samt netthandelsaktører som ikke betaler for innsamling av emballasje, sørger for at det settes mer emballasje på det norske markedet, enn det som det er betalt for. Derfor ble Norsirks innsamlingsgrad for plastemballasje i 2020 på 105 %. Returselskapet har på vegne av egne kunder samlet inn mer emballasje enn kundene har satt på markedet.

Paradokser i bransjen

Stig Ervik, direktør i Norsirk, håper også produsentene vil se mer på innsamlingsgrad når produsentansvar på emballasje er oppe til diskusjon. -Jeg mener helt klart at når Norsirk, et nyoppstartet selskap på dette markedet, samler inn over 100 % imens andre ligger på ca 50 %, så er det noe å tenke over for en seriøs produsent. Ervik påpeker også at Norsirk ikke har noen produsenter av typiske dagligvarer som kunder, og likevel samler Norsirk alene inn all husholdningsplastemballasje i Oslo. -Det er jo et paradoks at kjente matvaremerkevarer betaler for innsamling og gjenvinning av emballasje i hele landet, men i Norges mest folkerike kommune har de ingen innsamling og gjenvinning av husholdningsplast, avslutter direktøren i Norsirk.

For mer informasjon eller spørsmål kontakt administrerende direktør Stig Ervik (stig@norsirk.no/907 70 700)
eller kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby (guro@norsirk.no / 99 500 518)

Norsirk

En viktig samarbeidspartner for ombrukssatsingen til Norsirk

Sikkerboksene hvor du kan levere kassert elektronikk som inneholder sensitiv data, blir åpnet og sortert på Økern i Oslo. Der holder Oslo Produksjon og Tjenester (OPT) til, en arbeidsmarkedstiltaksbedrift som har vært en viktig samarbeidspartner for Norsirk siden før pandemien traff landet for over ett år siden.

-Dessverre har vi ikke fått hatt noen markering av dette spennende samarbeidet, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk. -Pandemien traff Oslo og Norge og umuliggjorde fysiske treffpunkter. Han fortsetter; – Og akkurat med denne gjengen hos OPT, ønsker vi oss et fysisk møte, kanskje til og med en liten fest, smiler Ervik. Han lover å inviterer gjester både fra kommune-Norge og kunder av Norsirk som benytter Sikkerboksen, men som ikke har sett hvem det er som nå faktisk sorterer innholdet i dem.

De fleste avtalekommuner/IKS’er hos Norsirk har en Sikkerboks hos seg, og det samme gjelder alle Power-butikker Norge.

Etter at OPT har sortert ut alt som er i boksene, sendes det som kan gjenvinnes videre til aktører som eksempelvis Greentech i Sandefjord. Alle produkter som kan gjenbrukes blir testet før det som virker, og det som det er et marked for, blir slettet, rengjort og eventuelt også reparert før salg.

Den ekstra dimensjonen
Stig Ervik er godt fornøyd med partnerne han har med seg for å øke ombruket. -Norsirk har holdt på med ombruk av kassert elektronikk, alt fra mobiler, PC’er, nettbrett, kjøleskap og komfyrer i langt over 10 år, sier direktøren. Han er glad for at flere ser viktigheten av å bli med på dette, både hva gjelder myndigheter og private aktører. -Det som gir ombrukssatsingen en ekstra dimensjon for alle oss i Norsirk, er at vi samarbeider med organisasjoner og benytter oss av arbeidskraft som ofte blir stående utenfor i arbeidslivet. Ervik fortsetter: -Gjennom å jobbe sammen med blant andre OPT, med OsloKollega, Sirkular Gjenbruk og Røde Kors – sørger vi både for at produkter får lengre levetid – og at mennesker med hull i CV’en, med spesiell behov eller språkproblemer får jobb. Det gir det hele en ekstra dimensjon, sier Ervik.