I vår årlige oppsummering, Ren Verdi, leser du godt stoff om batterier, emballasje og EE, samt resultater og bærekraftsrapportering.
Last ned PDF her
Ikke glem faktaboka om batterihåndtering som kom i høst:.
Les artikler og last ned E-bok
Ikke glem faktaboka om emballasjehåndtering som kom i sommer:
Les artikler og last ned E-bok
Vi har også skrevet om hvordan du lykkes med bærekraftsrapportering:
Les artikler og last ned E-bok
Ingen regel er uten unntak, det gjelder også kildesortering.
Det tradisjonelle julepapiret lar seg ikke materialgjenvinne og skal i restavfallet.
God jul!
Power tar utradisjonelle grep når de revolusjonerer bransjen med bruktsalg og pant på elektriske produkter. Dingser og hvitevarer som tidligere gikk til gjenvinning kan nå få en ny livssyklus og spare tonnevis med CO2-ekvivalenter.
RePower er navnet på den nye shop in shop-satsingen til Power. Oppsiktsvekkende nok skal de altså selge brukte elektriske produkter, som for eksempel kan ha kommet inn gjennom sikre bokser eller gjenvinningsstasjoner. Og det er der Norsirk, sammen med kunder og partnere, kommer inn i bildet. Gjenbruk og en ny livssyklus bidrar til å redusere karbonfotavtrykket og presset på mikrochips og sjeldne jordmetaller.
Les hvorfor ni av ti anbefaler Norsirk som returselskap.
Den første butikken åpnet i desember på Alnabru, den neste kommer på Rud i Bærum. Lokalet er lyst, luftig og tiltalende, og produktene ser splitter nye ut.
– Dette er et konsept vi har klekket ut og lansert på rekordtid, så det er litt tidlig å si eksakt hvordan det rulles ut rundt i landet. Sortimentet vil nok for eksempel variere litt mellom butikkene og regionene, nå er vi iallfall i gang med å skaffe oss erfaringer til å ta med videre, sier prosjektleder Ine Opseth. Bruktbutikken på 400 kvadratmeter rommer også Conmodo-verksted og mottak for utstyr som skal pantes.
– I kjelleren her har vi bygd verksted for testing, reparasjon og klargjøring av hvitevarer. Produktene vil etter hvert distribueres til nye RePower-butikker i området, forteller hun.
I tillegg til varer som kommer inn til Power direkte, bidrar Norsirk med hvitevarer fra gjenvinningsstasjoner, og mobiler og datamaskiner fra sikre bokser. Produktene med minne har gjennomgått sikker sletting og fått nyinstallert operativsystem, samt oppgradering av batteri ved behov. Vaskemaskiner, kjøleskap, oppvaskmaskiner og lignende blir altså sortert, testet, reparert og klargjort på Alnabru. Dette arbeidet ledes av Jawad Azadmehr, som har bygget opp Sirkular Gjenbruk ved hjelp av brukte hvitevarer fra Norsirk.
– I tillegg til at Power er en god kunde av oss, har vi i Norsirk også vært så heldige å få samarbeide med Jawad og Sirkular Gjenbruk i en årrekke. Vi er imponerte når vi ser hva han og kollegene kan bidra med nå som RePower løfter bruktmarkedet til et helt nytt nivå. Og vi er veldig stolte av å levere brukte produkter til et fantastisk initiativ som dette, sier administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik. Norsirk har lenge satset på gjenbruk av EE-avfall, og øker tonnasjen år for år (1421 tonn i 2020). Det er all grunn til å forvente at utviklingen vil få et løft med dette tilbudet.
– Denne formen for kommersialisering og legitimitet betyr et paradigmeskifte i gjenbruksmarkedet. For få år siden ville mange av disse produktene ha gått til gjenvinning, nå har de i stedet et nytt, langt liv foran seg. Det er god ressursforvaltning som gir et verdifullt bidrag til karbonregnskapet, sier han.
Har du spørsmål om produsentansvar? Møt oss på Eliaden i Lillestrøm, 31. mai til 2. juni. Les mer om hvem vi er og hvor du finner oss her.
Hvitevarene testes, repareres og klargjøres i kjelleren.
Det er naturlig å stille spørsmål om hvorvidt brukte produkter av høy kvalitet vil gå ut over salget av nye produkter i den samme butikken.
– Vi ser allerede etter noen få dagers drift at kundene vil ha dette, for mange er det helt riktig å kjøpe brukt. Som på alle produktene våre har de 60 dagers åpent kjøp, og to års reklamasjonsrett. Det at selgerne våre kan tilby både brukte og nye varer, øker sjansen for at kunden får med seg for eksempel riktig vaskemaskin tilpasset bruken og budsjettet, forteller administrerende direktør i Power Norge, Anders Nilsen.
Brukt elektronikk går ikke bare ut døra hos Power, den kommer også inn. Som et ledd i arbeidet med å stimulere kundene til å returnere EE-produkter, har kjeden innført et poengsystem for pant, uavhengig av om varene fungerer eller ikke.
– Dette er en veldig ny tjeneste, men vi har daglig kunder som leverer inn produkter. Så langt er nærmere 8000 produkter pantet. Allerede har vi delt ut over en million kroner i MyPOWER-poeng som kan brukes hos oss. Mange har det i seg at det er feil å kaste ting som fungerer, og derfor lar det ligge i en skuff eller i boden. Nå får de en dytt i riktig retning. Produkter som ikke fungerer har en flat minimumspant, mens produkter som virker og kan selges brukt får en høyere verdivurdering. For oss har det vært overraskende at nesten annenhvert produkt kan gjenbrukes, for vi hadde ventet at mye mer ville gå direkte til gjenvinning, sier Ine Opseth.
EE-produktene som ikke kan selges, går inn i Norsirks retursystem, hvor blant annet IT-utstyr demonteres for komponentgjenbruk og sortering av metaller hos OPT og OsloKollega. Et kjøleskap har for eksempel en gjenvinningsandel på 97,5 prosent hos Revac i Vestfold.
Stig Ervik, Norsirk, sammen med Anders Nilsen i Power og Jawad Azadmehr, tidligere Sirkular Gjenbruk.
400 kvadratmeter shop in shop hos Power Alnabru.
RePower selger brukte hvitevarer av høy kvalitet.
Norsirks Stig Ervik og Idar Haslerud lar seg imponere av at samarbeidspartner Jawad og Sirkular Gjenbruk er sentrale i Powers bruktsatsing.
Ønsker du å snakke med oss om produsentansvar? Legg igjen kontaktinformasjonen din her, så tar vi kontakt for en hyggelig prat, eller møt oss på Eliaden, 31. mai til 2. juni.
(English text below)
Som produsent eller importør av emballasje, er din virksomhet forpliktet til årlig å utarbeide en rapport over din egen innsats for, samt resultatene av, emballasjeoptimering og avfallsforbygging som beskrevet i avfallsforskriften paragraf 7-7.
Miljødirektoratet har nå sendt ut et varsel om rapportering til alle som har et produsentansvar for emballasje. Norsirk tilbyr seg å bistå med et skjema som må utfylles og sendes tilbake til oss innen 13.desember 2021, så skal vi sørge for ivaretakelse av selve rapporteringen til myndighetene. Det er viktig å presisere at dette ikke fritar hver enkelt produsent/importør et ansvar for å jobbe med avfallsforebygging og emballasjeoptimering – det ansvaret ligger på den som innehar produsentansvaret. Det vi i Norsirk hjelper med er selve rapportering. Skjemaet sendes ut ila denne uken. Vær oppmerksom på at det er viktig at du gir oss beskjed om hvem mottaker skal være av skjemaet – slik at ikke e-posten med den informasjonen går til feil person i bedriften.
Vi anbefaler alle å allerede nå begynne å samle informasjon om hva bedriften har foretatt seg innen emballasjeoptimering og avfallsforebygging i år – slik at dette er klart til skjemaet skal fylles ut.
Norsirk har tidligere gitt innspill til kundene våre om hva som er viktig å tenke på når det gjelder avfallsforebygging og emballasjeoptimering – du kan lese mer om det her: https://norsirk.no/blog/2020/10/23/slik-designer-du-emballasje-for-gjenvinning/
Vi har også anbefalt våre kunder å melde seg inn i Emballasjeforeningen, som sitter på mye erfaring og kompetanse rundt bruk og optimering av emballasje: https://norsirk.no/produsentansvar/emballasje/emballasjeforeningen/
Did you receive a letter about reporting from the Norwegian Environment Agency?
As a manufacturer or importer of packaging, your company is obliged to prepare an annual report on your own efforts for, as well as the results of, packaging optimization and waste prevention as described in the Waste Regulations section 7-7.
The Norwegian Environment Agency has now sent out a notification report to everyone who has a producer responsibility for packaging. Norsirk offers to assist with a form that must be completed and sent back to us by 13 December 2021, so we will ensure the actual reporting to the authorities. It is important to emphasize that this does not relieve each individual producer/importer of a responsibility to work with waste prevention and packaging optimization – that responsibility lies with the person who holds the producer responsibility. What we at Norsirk help with is the reporting itself. The form will be sent out this week. Please note that it is important that you let us know who the recipient of the form will be – so that the e-mail with that information does not go to the wrong person in the company.
Start gathering information today.
We recommend everyone to start collecting information about what the company has done in packaging optimization and waste prevention this year – so that this is ready for the form to be filled out.
I sine innspill til Miljødirektoratet, som nå reviderer flere av kapitlene i Avfallsforskriften, har Norsirk gitt innspill på at returselskaper som tar på seg å samle inn og gjenvinne emballasje på vegne av produsenter – skal være sertifisert etter en ISO-standard eller lignende.
For å være godkjent returselskap for innsamling av kassert elektronikk (kapittel 1 i Avfallsforskriften), er det et krav at returselskapet skal være sertifisert for kvalitet og miljø, ISO 9001 og 14001 og i tillegg iht innsamlingskravene i forskrift. Det er, dessverre mener Norsirk, ikke et krav i dagens forskrift om innsamling av emballasje og batterier (kapittel 3 og 7 i Avfallsforskriften).
Les mer om lover og regler for produsentansvar her
Jon Jerre har jobbet mange år i DNV, og har solid kjennskap til ISO-standardene og tankegodset disse og lignende standarder representerer.
-Det er noen prinsipper jeg mener er viktigere enn andre når selskaper skal sertifisere seg. Prinsippet om forbedring gjennom måling og evaluering er ett av disse, mener Jerre. -Hvis en bedrift skal yte mer, oppnå bedre bunnlinje, videreutvikle seg eller greie å «henge med i tiden», er ISO-verktøyet et glimrende redskap til dette, mener revisjonslederen. -Hvis et selskap ikke har verktøy eller systemer for å måle seg selv, ha kontroll på hva man leverer av tjenester og resultater, da er det også vanskelig å forbedre seg, men Jerre.
Stig Ervik i Norsirk, deler synet til Jerre. -Det er så enkelt som at nå kommer det nytt regelverk fra EU som krever fra oss returselskapene at vi forbedrer innsamlingsgraden vår (samler inn mer avfall) og gjenvinner mer. Da må vi ha måltall og kontroll på det vi holder på med, hvis ikke blir det som man sammenligner epler og pærer med hensyn til tall og resultater, mener Ervik, som har ansvaret for at alle returordningene Norsirk drifter er ISO-sertifiserte etter ISO 9001 og 14001.
En annen grunnpilar for ISO er den kontinuerlig gjennomgåelsen og forbedringen som skal gjøres, hvilket inkluderer evaluering av styringssystemene bedriften benytter.
-Det er ingen tvil om at da Norsirk startet med sin emballasjesatsning og implementerte ISO-standardene 9001 og 14001 for denne delen av bedriften, så var det mye som skulle på plass, forklarer Stig Ervik. – Fra å være gründer i emballasjemarkedet til å få på plass internkontrollsystemer, jevnlige revisjoner av nedstrømsanleggene som benyttes, systemer for kontroll og oversikt over massebalanse på alle de forskjellige fraksjonene innen emballasje, bygging av systemer som overvåker og ikke minst internkontroll av tonnasjer satt på det norske markedet – det er mye som er kommet på plass som en følge av prinsippene ISO bygger på, mener Ervik.
Etter ett år med drift kunne Norsirk vise til en materialgjenvinningsgrad på 50% på all emballasjeplasten returselskapet samlet inn. -Jeg er sikker på at tankegodset vi har med oss som en følge av sertifiseringen vi innehar, er en av grunnene til dette fantastiske tallet, påpeker Ervik. -Full sporbarhet på tonnasjer, tett dialog med stadig fokus på forbedring, både internt hos oss selv men også hos våre samarbeidspartnere har vært viktig for resultatet etter 1 års drift. -Og ikke minst er det viktig at det er toppledelsen som har ansvaret her. Ingen skal kunne peke på noen andre når det gjelder eksterne og interne krav eller regelverk som vi skal levere på. Det ligger også som et element i tankegodset til ISO-standarden, påpeker Ervik. -Vi peker ikke på andre, vi ser hva vi selv kan gjøre bedre eller annerledes for å oppnå gode resultater.
Alle trenger ikke kjøre til Lindesnes for å samle inn metallbokser eller ketchupflasker. Nettopp derfor bør det innføres clearing i forskriftene som omhandler produsentansvar.
-Norge er langstrakt, det er ikke slik at det bor mye folk overalt, påpeker Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk. -Derfor bør heller ikke returselskaper med ansvar for innsamling av avfall kjøre til de samme kommunene for å hente sin «skjerv». Det er ikke bærekraftig mener direktøren som sørger for innsamling av kassert elektronikk, alle typer batterier og emballasjetypene plast, papp, glass, metall og papir.
I dagens emballasjeforskrift er ikke clearing nevnt. Enkelt forklart er clearing en utjevningsordning som innebærer at returselskapene blir pålagte å hente inn avfall i forhold til antall kunder og tonn returselskapet skal samle inn og gjenvinne. For returselskapene som er godkjente til å samle inn og gjenvinne elektrisk avfall, er det inngått en egen avtale som regulerer en clearingordning. -Det var en prosess vi selv tok ansvar for og som kapittel 1 i avfallsforskriften åpner opp for, påpeker Ervik. -I dag er alle returselskapene for EE ( Renas, Norsirk, ERP recycling og Recipo) med i avtalen hvor vi gjennom et clearing house sørger for at vi alle kan oppnå innsamlingskravene i hele landet for alle produktgrupper, uten at 4 returselskaper må kjøre til Kirkenes eller Lindesnes for å hente hver sin vaskemaskin, forklarer Ervik.
Les mer om lover og regler for produsentansvar her
Ervik håper å få til en clearing-ordning med Grønt Punkt Norge, slik at returordningene innen emballasje også kan tilfredsstille lovverket om nasjonal innsamling for alle fraksjoner – for både Norsirk og Grønt Punkt Norge. -Norsirk er fortsatt en liten aktør på dette markedet, og har i dag utfordringer med overinnsamling, forteller Ervik.
-Grønt Punkt Norge/Plastretur på sin side, mangler innsamling av husholdningsemballasje i Norges mest folkerike by og fylke, nemlig Oslo, påpeker Ervik. Han mener at begge returordningene har noe å vinne på å enes om et clearingsystem, og håper på dialog om dette med Grønt Punkt. -Jeg har invitert til samtale om temaet flere ganger og foreløpig fått nei som svar, hvilket jeg finner oppsiktsvekkende, sier Ervik.
Det er flere av landene i EU som i eget regelverk om produsentansvar har inkludert at alle i dette markedet skal delta i et clearing-system. Da må alle dele på kostnadene knyttet til returordningen, og ingen skal kunne etablere seg gjennom å drive kirsebærplukking av billige fraksjoner. Norsirk har spilt inn til Miljødirektoratet at det er ønskelig at clearing blir en del av norsk forskrift for produsentansvarsordningene på emballasje.
Hvorfor snakket man om 70 % materialgjenvinning av emballasje før? Hvorfor tror enkelte at vi kan sammenligne gjenvinningstall fra 3 år siden med dagens tall? Og hvorfor er tallene så vanskelig å forstå?
Eva T. Maritdatter er fagsjef for emballasje i Norsirk, og er den som skal svare på alle spørsmålene rundt målepunkter, innsamlingsgrader, gjenvinningsgrader, put on market, forskjellen på næringsemballasje og husholdningsemballasje.
Maritdatter forklarer at før regelverksendringen i 2019 skulle returselskapene måles på mengde emballasje «sendt til materialgjenvinning», mens nå er det faktisk materialgjenvunnet mengde som skal rapporteres. -Før regelverksendringen var det riktig å skrive at 60-70% av plastemballasjen ble sendt til materialgjenvinning, sier Maritdatter. -Dessverre, fortsetter fagsjefen, -var det ikke alle som skjønte at det tallet ikke var det samme som faktisk materialgjenvunnet mengde. Hun påpeker at det fortsatt er slik i enkelte miljøer at snakkes om en materialgjenvinningsgrad på 70% av husholdningsplast, et tall som er lite realistisk i dag, fastslår Maritdatter.
Les mer om lover og regler for produsentansvar her
Alle tall rapportert fra returselskapene for emballasje til Miljødirektoratet er offentlig informasjon som er lett tilgjengelig. Norsirks samlede materialgjenvinningsgrad (målepunktet etter at plasten har vært gjennom sorteringsanlegget og er vasket/sortert/tørket og klar for reell materialgjenvinning) var for 2020 på 50%. Målet fra EU er at man senest i 2023 skal oppnå denne materialgjenvinningsgraden.
-Det er klart at vi er svært godt fornøyd med å oppnå 50% materialgjenvinning allerede det første året vi er i drift, men det betyr ikke at vi kan hvile oss på laurbærene i år, påpeker Maritdatter. -Det er utfordrende å finne gode løsninger for materialgjenvinning for deler av plastemballasjen, og sammen med Swerec jobber vi knallhardt for å finne de rette løsningene for folien vi samler inn fra blant annet Oslo Kommune, forteller Maritdatter.
Et annet begrep fagsjefen gjerne vil forklare mer om, er POM. Det står for put on market, og i denne sammenhengen er det snakk om den totale tonnasjemengden Norsirks kunder har plassert på det norske markedet (emballasjen rundt produktene som selges i blant annet Powers butikker, hos Biltema og Rusta). -Vi samlet inn mer emballasje enn den totale mengden våre kunder satte på markedet i 2020, forklarer Maritdatter, og henviser til en innsamlingsgrad på 104%.
Stig Ervik, direktør i Norsirk mener regelverket i Norge er vanskelig å forholde seg til på dette området. -Det er urimelig at det er OK å samle inn 50% av det kundene til et returselskap har satt på et marked, og ikke få spørsmål rundt innsamlingsgrad, sier Ervik. Han mener de store aktørene på markedet som selger produkter som typisk ender som husholdningsavfall må stille spørsmål om de synes det er greit å betale for at 100% skal bli innsamlet – mens kun halvparten blir samlet inn. -Regelverket i Norge i dag sier at det skal samles inn «en rimelig mengde» – men det holder ikke sett opp mot de ambisiøse planene EU er i gang med, mener Ervik, som nok en gang oppfordrer myndighetene til å endre regelverket på dette området.
Swerec sørger for gjenvinning av plasten som samles inn gjennom retursystemet til Norsirk. Det betyr at all husholdningsplast fra blant annet Oslo, Grenland, Lindesnes kommune og Øst-Finnmark sendes til anlegget i Sverige.
Swerec er et plastgjenvinningsselskap med 25 års erfaring. Det ligger i Bredaryd i Sverige, og er ISO sertifisert etter standardene 9001, 14001 og Verpack G. Sorteringsteknologien selskapet benytter er NIR teknologi som automatisk skiller på forskjellige plasttyper, ikke ukjent for de fleste som driver med plastgjenvinning i Europa. På anlegget skal plastemballasje fra Norsirk vaskes, sorteres og kvernes, så den er klar for videre salg til plastprodusenter. De siste årene har Swerec produsert ca 50 000 tonn pr år i sitt anlegg.
Administrerende direktør i Swerec, Leif Karlsson, er godt fornøyd med at Norsirk har valgt Swerec som leverandør på gjenvinningen av emballasjeplast. –Norsirk har en tilnærming til gjenvinning av plastemballasje som vi ikke har opplevd tidligere, og for Swerec er det klart utfordrende når vi har kunder som så nøye reviderer oss før vi er i gang, og ikke minst utfordre oss til nytenkning, forteller Karlsson. Begge selskapene er enige om at det er viktig å med transparens i dette markedet, på grunn av de forskjellige gjenvinningstallene og målepunktene som det har vært operert med. – Vi gleder oss til vi har fått jobbet med plasten fra Norsirk og kan presentere tall for det norske markedet, smiler Swerec-sjefen.
Norsirk fikk godkjenning fra Miljødirektoratet til å ivareta produsentansvar for emballasje i september 2019. Fra januar 2020 startet den operative driften av emballasjesatsingen i Norsirk. Pr første halvår 2020 har selskapet ca 220 kunder som får sitt produsentansvar på emballasje ivaretatt gjennom Norsirk. I tillegg har Norsirk over 2000 produsentansvarskunder på EE-produkter og ca like mange på produsentansvar på batterier.
For å kartlegge og overvåke hva de blå posene med husholdningsplast fra Oslo og Grenland inneholder, både kvalitet på plasten som kildesorteres, men også med tanke på avvik og hvilken informasjon som må ut til husstandene, legges det opp til hyppige plukkanalyser.
Norsirk er opptatt av å at man fra nå av må snakke om reelle gjenvinningstall. – Vi opplever at vi får spørsmål fra erfarne journalister som er godt kjente med bransjen, som spør om Norsirk eller Swerec nå kan love at ingenting av plasten fra de blå posene blir brent. Det at slike spørsmål blir stilt vitner om enten mangel på grunnleggende kompetanse eller vrangvilje, mener kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro K. Husby.
– Alle som jobber med gjenvinning av plast vet at det i dag ikke er mulig å materialgjenvinne husholdningsplasten 100 prosent, selv om Swerec jobber for å nå høyest mulig materialgjenvinning. Når vi begynner å se resultatene av det som samles inn og gjenvinnes, vil vi sammen med kommunene og IKS’ene vi samarbeider med, komme med konkrete og korrekte gjenvinningstall, og vi vil snakke om reelle gjenvinningstall, ikke hva som er sendt til materialgjenvinning, sier kommunikasjonsdirektøren.
Av all plastemballasje som ble samlet inn gjennom Norsirk i 2020 ble hele 50% materialgjenvunnet, les mer om det her.
37 % vekst på tre kvartaler er resultatet til nå for emballasjesatsningen til Norsirk.
– I løpet av 2021 har Norsirks emballasjesatsing vokst bra, sier Stian Holmen, salgsdirektør i Norsirk. -Hele 37 % har vi vokst i løpet av de tre første kvartalene i år, og det er vi godt fornøyde med. Han påpeker at tatt i betraktning at det har vært en pandemi også i Norge i deler av denne perioden, er salgsteamet fornøyde.
Begrunnelsen for at Norsirk vokser er flere, mener salgsdirektøren. -Vi får svært høye score på kundeservice, og opplever at det kommer bedrifter til oss nettopp av den grunn. Han mener at det faktum at Norsirk er en utfordrer på markedet, også er en årsak til at bedrifter velger Norsirk som sitt returselskap for emballasje. -Mange er nysgjerrige på vår historie, hvordan vi, etter noe støy i en oppstartsfase, kom dit vi er i dag med 50% materialgjenvinningsgrad, med en innsamlingsgrad på over 100% og ansvaret for all husholdningsplast i Oslo Kommune. Holmen mener at det å utfordre et monopol og måtte stå i sterk motvind, er noe flere selskaper kan kjenne seg igjen i, og derfor velger de Norsirk som returselskap på emballasje.
I tillegg mener Holmen det er et pluss at tre returordninger blir ivaretatt av ett selskap. -Det er Norsirk som er godkjent og som har ansvaret for innsamling og drift av kapittel 1, 3 og 7 i avfallsforskriften, ingen andre. Det tror jeg er en styrke – ansvaret ligger på ett sted, fakturaen kommer fra ett sted, kundeservicen utføres av den samme personen for alle tre ordningen. Han fortsetter; -Det er klart at i en hektisk hverdag er tid en ressurs som er viktig for de fleste, derfor har vi tilrettelagt for det gjennom utviklingen av web-portalen vår. Det skal være enkelt å ta produsentansvar gjennom Norsirk, understreker salgsdirektøren.
Siste kunde som signerte avtale med Norsirk er selskapet Skala. På sine egne nettsider skriver Skala at de er Norges største kompetansesenter for næringsmidler. -Det er flere årsaker til at Skala er en spennende kunde å få med på laget, mener kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro Kjørsvik Husby. -For det første kommer de fra en bransje som vi tradisjonelt ikke har mange kunder, nemlig næringsmiddelindustrien. Hun fortsetter; -Det er likevel viljen Skala viser ved å starte samtaler med oss umiddelbart om hvordan vi kan samarbeide og bli bedre på bærekraft som engasjerer meg, smiler kommunikasjonsdirektøren. -Slike kunder er jo drømmekunder! Selskaper og bedrifter som vil mer en kun å få ivaretatt et produsentansvar – så får tiden heller vise hva vi kan få til sammen, smiler Husby, som ser frem mot mer dialog med Norsirks siste nye kunde på produsentansvar.
Den 26. International Congress of Battery Recycling 2021 (ICBR) ble avholdt 22. – 24. September i Genève, Sveits. Norsirk var til stede for holde seg oppdatert på de nyeste trendene og utviklingene innen batteriresirkulering.
ICBR gjennomgikk utfordringene som batteriprodusenter og resirkuleringsindustrien står ovenfor i en global verden.
Christophe Pillot (Avicenne Energy) la frem konservative estimat, men spådde likevel en enorm vekst i batterimarkedet og trekker frem batterirevolusjonen som en av vår tids megatrender. Befolkningsvekst, økt mobilitet og overgang til et fornybart samfunn er bakteppet for veksten man ser i batterimarkedet. I 2030 spås det at metaller fra resirkulerte batterier står for 15-25 % av råvarene som trengs i ny batteriproduksjon.
Thore Sekkenes (European Battery Alliance) la under konferansen frem EU sin plan for å akselerere EU sin batterisatsning. Store europeiske kommersielle aktører sitter nå i førersetet for elektrifiseringen takket være bla. arbeidet til European Battery Alliance. Mange barrierer har blitt forsert og elbilmarkedet er på vippepunktet. Man mener nå vi er ved enden av den såkalte «ICE-age» (ICE = internal combustion engine). Endringene skjer raskere enn man har tidligere forestilt seg. I 2020 gikk Europa forbi Kina som verdens største marked for elbiler. Sekkenes presenterte videre at det trengs betydelig innsats for å fylle gapene langs verdikjeden i tiden fremover. Spesielt ble det fremhevet at annonsert kapasitet for batteriresirkulering og råvaretilgang er milevis unna estimerte behov i 2025 og 2030. Det betyr at batteriresirkulering blir veldig viktig i fremtiden. Dette feltet vil by på mange utfordringen og ikke minst muligheter for de som tar sjansen.
Programmets kanskje mest betydningsfulle innlegg var diskusjonen av EUs nye batteriforordning. Forordningen skal sette rammene for fremtidig batteriaktiviterer i Europa. Diskusjonspanelet bestod av ledere for sentrale interesserorganisasjoner og EU kommisjonen. José Rizo-Martin fra kommisjonen trakk frem viktigheten av tilbakemeldinger fra interessenter for å utvikle forordningen. Kommisjonens rolle er å være upartisk og hensynta alle innspill frem mot en felles akseptert løsning (ny forordning). Norge har vært flinke i forhold til andre europeiske land på å gi tilbakemelding. Norsirk har også gjort dette ved to anledninger allerede og vi ser frem til å diskutere implementeringen av forordningen i det norske lovverket med våre myndigheter. Videre ble det stilt spørsmål ved deler av forordningen: De definerte målene utfordres, slik som f.eks. resirkulert innhold; Det trengs tydeligere tekniske utdypninger, f.eks. på karbon fotavtrykk; Usikkerhet knyttet til komplementær og sidestilt lovgivning; Tidsplan for implementering. For de sentrale interesserorganisasjonene er det viktig at forordningen legger til rette for rettferdig konkurranse med resten av verdensmarkedet. Det er også et ønske om at EU skal fremme utviklingen av en resirkuleringsindustri for å sikre at råvarene forblir i det europeiske markedet. Viktige moment som ble diskutert:
Les mer om lover og regler for produsentansvar her
Sikkerhet og brannrisiko stod på agendaen, et tema som ligger Norsirk nært. Et konsortsium av avfallsaktører (bla. WeeeForum) presenterte sin rapport om anbefalinger for håndtering av brann forårsaket av litium-ion batterier i EE-avfall. Norsirk har gitt innspill til denne rapporten . Ta kontakt med oss hvis du ønsker en kopi av rapporten slik at du kan redusere brannrisikoen på din arbeidsplass. Det finnes dessverre ingen enkel løsning som fjerner branntrusselen, men rapporten legger vekt på å skape oppmerksomhet rundt problemet slik at det kan blir risikovurdert. Ineris, et fransk miljøinstitutt, fremstilte sitt standardiseringsarbeid innen batteriresirkulering og ombruk. Det franske foreningen for brannmenn, Fédération nationale des sapeurs-pompiers de France, delte også sine erfaringer om batteribrann. i Norge har vi kommet en god del lenger i dette arbeidet gjennom innsatsen til Norsk forum for batterisikkerhet (https://www.ffi.no/forskning/prosjekter/norsk-forum-for-batterisikkerhet) der Norsirk er medlem og bidragsyter.
Lenke til årets konferanse finner du her: ICBR 2021 – 26th International Congress for Battery Recycling, September 22 – 24, 2021, Geneva, Switzerland (icm.ch) Opptak av konferansen skal være tilgjengelig i et halvt år.
Ta kontakt med Morten Onsrud dersom du har spørsmål rundt batterier og produsentansvar.
Kontaktinformasjonen er morten@norsirk.no
@norsirk
@norsirk
@Norsirk
@norsirk
@Norsirk
@Norsirk
