Godt fornøyde med takten

Etter oppstarten i januar 2020 har Norsirk underskrevet nærmere 200 produsentansvarskunder på emballasje.

God takt
-Vi er godt fornøyde med å få underskrevet såpass mange avtaler på emballasje, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk. -Antall kunder tilsvarer en markedsandel i Norge på kanskje kun 1%, fortsetter Ervik, -men vi skal bygge Emballasjegjenvinning, datterselskapet av Norsirk, med solide steg, og har i starten konsentrert oss om robuste systemer for kvalitet og ledelse av selskapet.

Inspeksjon av Miljødirektoratet
Miljødirektoratet har akkurat vært på inspeksjon hos både Norsirk og konkurrenten i markedet. Den skriftlige rapporten fra inspeksjonen er enda ikke kommet. Kvalitets- og ledelsessystemet Norsirk viste frem til direktoratets ansatte fra tilsynsavdelingen fikk gode tilbakemeldinger under møtet, og resultatene i den endelige rapporten vil bli publisert på Norsirks egne nettsider. -Vi har vært åpne med resultatene når vi har hatt tilsyn fra myndighetene på våre andre produsentansvarsordninger, og det skal vi også være på emballasjesatsingen vår, understreker Stig Ervik.

Lav markedsandel
Eva T. Maritdatter er fagsjef for Norsirks emballasjesatsing, og hun har et treårsperspektiv når hun snakker om den videre utviklingen av selskapet. -Vi har i dag et produsentansvar for en emballasjemengde på 650 tonn, og det er ikke mye når det totalt oppstår mange hundre tusen tonn pr år med emballasje i Norge. Maritdatter påpeker at særlig plastemballasje er en problematisk fraksjon å få materialgjenvunnet med høy gjenvinningsgrad i dag, og er derfor opptatt av transparente avtaler med gjenvinningsanlegg, slik at risiko kan deles på.

Produsentansvar i gode og onde dager

Utfordringene begynte da Kina ikke lengre ønsket å gjenvinne avfall fra resten av verden – flere år før korona-viruset oppstod.

Batterier

Unngå å bli en brannstifter

Feil oppbevaring av batterier kan få fatale konsekvenser.

De siste årene har litium-ion-batterier gjort sitt inntog i tingene og dingsene som omgir oss og som vi bruker til daglig. Det er flere fordeler med slike batterier. De kan lagre mer energi enn de gamle bly-syre-batteriene som ble brukt før. De er også langt lettere enn gamle batterier.

Slik lader du batteriene trygt og øker levetiden

Men de kommer også med en ulempe; de er mer brannfarlige.

Brannfarlig

Antallet ting og dingser som bruker litium-ion-batterier vi omgir oss med og bruker daglig vokser stadig. For eksempel bærer flere og flere en smartklokke på armen, og garasjer over hele landet fylles opp med elektriske biler. Men også batteriene vi putter inn i fjernkontroller og røykvarslere er nå litium-baserte.

Batterier blir dårlige med tiden, og det er langt fra likegyldig hva du gjør med dem når de er tomme for strøm. Hovedregelen er at alle batterier skal leveres til gjenvinning. Batterier som ikke leveres til godkjente mottak er potensielle brannfeller.

Batteriforhandlere er pliktige til å ta imot samme type batterier som de selv fører gratis. Gjenvinningsstasjoner tar også imot batterier. Mange dingser har batterier som ikke kan tas ut eller byttes selv. Det er viktig at disse enhetene leveres til godkjent mottak når du ikke skal ha dem lenger. På lik linje med batteriforhandlere, er forhandlere av elektronikk også pliktige til å ta imot samme type vare til gjenvinning.

Det skjer stadig vekk at mobiltelefoner som havner i restavfallet tar fyr når de komprimeres i søppelbilen på vei til mottaket. Det er bare én av grunnene til at du bør levere gamle mobiler til godkjent mottak i stedet for å kaste i søpla.

Teip polene

Småbatterier kan oppbevares i et tomt syltetøyglass. Havner de i en roteskuff hvor polene kan kortsluttes, kan det ta fyr i annet brennbart materiale veldig fort. Her demonstrerer brannekspert i Gjensidige, Rune Siewartz Nielsen, hvor raskt det kan gå galt.

 

Det er nesten alltid i hvert fall litt strøm igjen i tomme batterier. Når flere batterier oppbevares sammen, er det en risiko for at polene deres kommer i kontakt med hverandre.

Det kan man unngå om man tar en bit med teip på hver av polene på batteriet før det legges i en trygg beholder.

Litium-batterier kan begynne å generere varme som i verste fall resulterer i brann.
Det er imidlertid liten sjanse for at et litium-batteri bare begynner å brenne av seg selv.

– Det er gjerne en sammenheng mellom pris, kvalitet og bruk, og risikoen for brann, sier fagsjef for batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Billigere produkter har sannsynligvis valgt en billig batterivariant, og kan dermed være en større brannrisiko.

– Et batteri som ikke er skadet er i utgangspunktet helt ufarlig. Sannsynligheten for brann øker med en gang et batteri får en fysisk skade. Skadde og defekte batterier kan også gi farlige gassutslipp, forteller Onsrud.

Fagsjefen har følgende råd for å forebygge branntilløp i litium-ion-batterier:

Slik reduserer du risikoen for batteribrann

    • Ikke lad litium-ion-batterier uten oppsyn
    • Ikke lad om natten
    • Vil du sikre deg ekstra, kan du legge batteriet i noe brannsikkert, f.eks en kjele eller ildfast form
    • Litium-ion-batterier trives best i halvladet tilstand
    • Les alt om lading av batterier her

Slik slukker du batteribrann

Om uhellet skulle være ute, og det begynner å brenne i et eller flere av dine batterier, har Forsvarets Forskningsforum noen tips:

    • Dersom en batteribrann oppstår, skal vann eller vannbasert skum benyttes som slukkemiddel. Dette gjelder uavhengig av batteritype
    • Hensikten er å kjøle ned batteriet så raskt som mulig
    • Røyken er sannsynligvis helseskadelig, så bruk åndedrettsvern
    • For større batteripakker eller batterier i trykkbeholdere er eksplosjoner sannsynlig
    • Evakuer til sikker avstand

Levér batteriene til gjenvinning

Onsrud har en klar oppfordring til alle som har slitte batterier hjemme:

– Husk å levere batterier til gjenvinning når du ikke brukes lenger. Ikke la dem ligge og slenge hjemme.

Han viser også til artikkelen om de kraftige elsykkelbatteriene i de tusen hjem, som vi bør være ekstra forsiktige med.

 

Kilder:

DinSide

Batterijakten

Forsvarets forskningsforum

 

Batterier står til lading

Slik bør du lade batterier

Enkle tips for batterilading kan forlenge levetiden på batteriene dine og dingsene de står i.

Stadig mer av småelektronikken vi bruker i det daglige har integrerte batterier som ikke enkelt kan byttes. Alt fra mobiltelefoner, laptoper, el-sykler og et utall andre ting har oppladbare batterier vi ikke får byttet selv når de begynner å bli dårlige.

Slik oppbevarer du batteriene tryggere

Derfor er det viktig at vi steller godt med disse batteriene, slik at vi forlenger levetiden på dem og kan utsette å kjøpe nye.

Lad lurt

Alle batterier svekkes med tiden, men det finnes noen triks som gjør at batteriene beholder ytelsen lenger.

Unngå tomt og fullt

Det beste trikset er å holde batteriet mellom 40-80 prosent så mye som mulig. Den gamle myten om at det ikke er bra for batteriet å lade litt og litt er altså ikke sann. Faktisk er det nettopp slik du bør lade telefonen din, opplyser Telenor. Før ble vi fortalt at batteriet burde lades helt ut før det lades opp. Det rådet stammer fra en tid hvor det satt andre batterier i enhetene våre og gjelder ikke for litium-batteriene som brukes i dag.

Riktig temperatur

Batterier trives best i romtemperatur. Du har sikkert merket hvor fort batteriet synker om du har brukt mobiltelefonen utendørs på vinteren. Veldig høy varme er enda mer skadelig for levetiden til batteriet. Så unngå å la mobilen ligge i solsteken, og lad batteriene i romtemperatur.

Ikke sov og lad

Hva enn du gjør, ikke lad smartklokke, hodetelefoner eller hva det måtte være om natten. Sjansene for at noe går galt er riktignok liten, men konsekvensene kan bli fatale. Som NRK forteller, kan det oppstå en elektrisk lysbue med temperatur på minst 3000 varmegrader om kontakten er slitt eller skadet. Enheten kan ta fyr og avgi giftige gasser. Når du er våken merker du raskere om noe ikke stemmer.

Lad med kvalitet

Invester i originale ladere du kan ha der du er mest – som på jobb, ved godstolen på stua eller hjemmekontoret. De har best effekt og gir raskest lading.

Hvorfor skal batterier kildesorteres?

Flere tips om lading og batterier

Lad sikkert

Hvis du plasserer enheten eller batteriet et brannsikkert sted under lading, er du mye tryggere. For eksempel i en kjele eller ildfast form.

Kildesorter

Selv om du er flink til å passe på batteriet ditt, vil det svekkes over tid. Husk da å levere det inn på en forsvarlig måte hos godkjent mottak for batterier eller elektriske produkter, når du kasserer hele produktet.

Gjenvinning

Mange kjøper seg ny mobiltelefon når batteriet i den gamle begynner å svikte (selv om det er best for miljøet og lommeboka å bytte batteri). Forhandlere av elektronikk er pliktige til vederlagsfritt å ta imot samme type vare som de selv fører.

 

Batterier er farlig avfall

Regelen er at alle batterier skal leveres til gjenvinning.

 

Sikker boks for batterienheter med minne

Både på kommunale gjenvinningsstasjoner og hos forhandlere kan man levere mobilen, nettbrettet eller laptopen når den skal kasseres. Forhandler og kommunale gjenvinningsstasjoner skal ha et sikkert tilbud (en trygg oppbevaringsløsning) for alle produkter som inneholder et minne (en harddisk) , slik som en Sikker boks.

 

Norsirk forsterker satsningen innen gjenbruk og sirkulærøkonomi

-Å bidra til at ressurser kan brukes lengre før de må gjenvinnes, og samtidig søke å få til en bærekraftig økonomi sammen med Norsirks kunder, blir svært spennende, smiler den nye salgsingeniøren som begynner hos Norsirk 1. juni.

Sven Hegre blir en viktig ressurs i Norsirk, i driftsteamet som jobber med kasserte elektriske og elektroniske produkter. -For å lykkes med å bidra til at Norsirks kunder og andre avfallsbesittere blir mer bærekraftige, er det viktig at kassert gjenbrukbar elektronikk, eller komponenter som bør gå i spesielle avfallsstrømmer, gjør det. Og det er der Sven Hegre kommer inn i bildet, sier Zlatko Kazaz, som er driftsdirektør i Norsirk.

-Sven Hegre skal ut til kommuner, IKS’er, større bedrifter og produksjonsbedrifter for å sørge for at Norsirks kunder kan bidra til mer gjenbruk, og/eller oppnå økonomisk gevinster, når det er metaller eller komponenter som har en høy gjenvinnings- eller gjenbruksverdi, fortsetter Kazaz.

Praktisk, ikke teoretisk, sirkulærøkonomi


Kazaz påpeker at Norsirk er det ledende returselskapet på dette området, med utstrakt gjenbruk, komponent-høsting og selvfølgelig gjenvinning. Driftsdirektøren forteller at Norsirk har fått med seg samarbeidspartnere selskapet har hatt over flere år, Stena Recyling og Revac, til også å satse på dette markedet.  I tillegg har også nye samarbeidspartnere kommet til, som de to attføringsbedriftene Oslo Produksjon og Tjenester (OPT) og Oslo Kollega. Norsirk jobber også tett med Greentech, som driver i stor skala med sirkulærøkonomi i praksis. Driftsdirektøren i Norsirk fastslår at det nå er flere år siden Norsirk, begynte å praktisere sirkulærøkonomi og ikke bare prate om dette.


Mye erfaring

Sven Hegre kommer fra Norsk Gjenvinning, hvor han har jobbet i 10 år innen avfallshåndtering i større prosjekter i bygg- og anleggsbransjen.

Det har skjedd mye innen sortering av avfall på byggeplasser de siste 10 årene, forteller Hegre. –I dag er det fokus på å sortere i rene fraksjoner og at det skal oppstå minst mulig avfall i byggeprosjekter. Det er også mye mindre sløsing med materialer i dag enn for 10 år siden, påpeker 53-åringen som er bosatt på Fjellhamar.

Hegre ser frem til å bidra til enda mer sortering og gjenvinning enn han har gjort til nå.
-Å bidra til at ressurser kan brukes lengre før de må gjenvinnes, og samtidig søke å få til en bærekraftig økonomi sammen med Norsriks kunder blir svært spennende, smiler den nyansatte salgsingeniøren, som er trygg på at erfaringene han har med seg vil komme godt med hos Norsirk.

Utover å være spesielt interessert i god ressursutnyttelse av avfall, er Sven Hegre lidenskapelig syklist og tar gjerne turen årlig fra Trondheim til Oslo. Lidenskapelig opptatt av fotball er han også, og hadde det ikke vært for pandemien som har truffet hele verden, hadde han vært i England og heiet på laget til Solskjær flere ganger denne våren.

 

Syversen og Tjelflaat hos IVAR i Stavanger

IVAR først ute med ny miljøløsning

Første IKS som signerer med Norsirk for å få bærekraftig løsning på gjenvinning av EPS er IVAR og gjenvinningsstasjonen på Forus, som er tilgjengelig for innbyggerne i  Stavanger og Sandnes.
På Forus ser driftssjef Anne Brit Syversen frem til å få den nye EPS-pressa på plass. -Det skal bli spennende å presentere denne løsningen nå. Ikke minst det at innbyggerne som kommer på gjenvinningsstasjonen skal operere pressa selv blir spennende, smiler driftssjefen på Forus.

Gjenvinningsprosessen starter lokalt

EPS’en som puttes inn i EPS-pressa og komprimeres, vil være fult synlig for alle som bruker pressa. Prosessen er enkel å håndtere, og den hardpressa EPS’en kommer ut som en «blokk» og den presses ut og blir lengre og lengre, jo mer som kastes oppi pressa.
-Det er svært få gjenvinningsprosesser som er synlig for de som besøker gjenvinningsstasjonene, fastslår avdelingsleder Tord Tjelflaat i IVAR. -Derfor blir det ekstra kjekt nå å få på plass en løsning hvor første steget i gjenvinningsprosessen starter lokalt hos oss, hvor brukerne av tilbudet kan se at de er med på å gjenvinne, smiler avdelingslederen.

Slutt på å transportere luft

EPS inneholder oppimot 98% luft, og derfor er det svært essensielt å presse det, slik at det er en kompakt plastfraksjon som transporteres til selve gjenvinningsanlegget, og ikke bare mye luft. Eva T. Maritdatter som er fagsjef på emballasje hos Norsirk, opplyser en stk pall på ca 600  kilo tilsvarer 3 fulle 20-fots konteinere stappet med EPS. Logistikkgevinstene er altså enorme.

Høy gjenvinningsgrad


EPS er svært egnet for gjenvinning. Norsirks gjenvinningsoperatør, EPS Recycle i Danmark, garanterer for at minst 90% av EPS’en blir materialgjenvunnet. Det ferdige gjenvunnede produktet er plasttypen polystyren, PS.

 

Nå blir det slutt på å transportere luft i Stavanger. EPS-pressa er bestilt. På bildet ses Anne Brit Syversen og Tord Tjelflaat i IVAR.