Stortinget i OsloNorsirk

Politikk først, så penger

– Det er og blir politikk som er pådriveren for det grønne skiftet, sier Thina Saltvedt, sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea.

Vi snakker med den tidligere oljeanalytikeren om hvordan pengene skal finne veien til den bærekraftige økonomien. Tilgangen til penger handler om forventet avkastning og risiko, og fremdeles er det stor usikkerhet knyttet til teknologi, råvaremarkeder og rammebetingelsene fra land til land.

EU-taksonomi for grønne investeringer i 2019

Det er hjelp på vei, for EU får et system som skal gi retningslinjer for hva finansbransjen kan kalle «grønt».

Thina M. Saltvedt, Nordea

Thina M. Saltvedt, Nordea

– EU lanserer i år en taksonomi, et begrepsrammeverk, for klassifisering av «grønne» investeringer. Vi venter at et tilsvarende begrepsrammeverk for finansieringssiden vil følge ganske raskt etter. Her vil det skje veldig mye de neste par årene, og vi får en åpenhet og transparens som vi savner i dag. I kjølvannet av dette arbeidet får alle bedre data til rapporteringen på hvordan de leverer på det aller viktigste, nemlig Paris-avtalen og FNs bærekraftsmål, sier Saltvedt.

Slik ønsker EU å øke tryggheten for at man ikke sammenligner epler og pærer, og det er avgjørende for bankene, som lever av blant annet å prise risiko og usikkerhet.

– Det er ofte knyttet større risiko til tidligfase selskaper med ny mer ukjent teknologi. Derfor kan et samarbeid mellom private og offentlige selskaper og investorer bidra til å redusere risikoen for på denne måte å tiltrekke seg mer kapital til nettopp denne type selskaper, sier hun.

– Vi som bank er mer forsiktige med prosjekter og selskaper med høyere teknologisk eller politisk risiko. Men i kombinasjon med delfinansieringsordninger som tilbys for eksempel gjennom EU, Enova og Innovasjon Norge, blir det mer attraktivt for de private aktørene å være med. Som igjen bidrar til å øke den samlede tilgangen på kapital til nye grønne prosjekter.

Et kort tidsvindu for norsk industri

Samtidig som en av hovedutfordringene for grønn innovasjon og teknologi er tilgangen på penger, må store endringer nå skje på kort tid.

– Nå som vi bare har 11 år igjen for å nå 1,5 gradersmålet, må store endringer komme raskt. Det betyr at teknologien og forretningsmodellene som skal bidra til Norges muligheter i det grønne skiftet må opp og stå i løpet av fem til ti år. Hvis vi ikke er på ballen nå, blir det mye tyngre å komme etter, sier Thina.

Etterspørselen kommer til bransje etter bransje

Trendene som vil påvirke oss videre har begynt å gjøre seg gjeldende, og vil forsterkes med generasjonene som har vokst opp med å betale for tilgang til tjenester fremfor å kjøpe fysiske produkter. Flere forbrukere vil være opptatt av samfunnsansvar og fotavtrykket for produktene de bruker pengene sine på. Derfor vil vi se mer etterspørsel etter opprinnelsessertifikater og revisjon av dokumentasjonen som produsentene legger fram.

– Det blir frivillig tvang, for når kundene spør etter det og alle andre har sitt på plass kan ikke du la være. Når det er sagt, så tror jeg at det som nå starter anbefalinger fra EU etter hvert vil bli lovpålagt, sier Saltvedt, og legger til:
– Når produsentene går fra å selge produkter til å leie de ut, tror jeg vi vil se en forbedring i levetiden på varer som i dag går for fort i stykker. Hvis produsentene tjener penger på å leie ut produktene i stedet for å selge dem, vil de ha et insitament til å lage dem mer holdbare.

Det voksende markedet for leieprodukter tvinger fram endringer i tankesett og forretningsmodeller, og gir nye rammebetingelser for finansieringen.
– Delingsøkonomien og sirkulære forretningsmodeller medfører forandringer for verdifastsettelsen. For når restverdien på varer designet for sirkularitet ikke lenger avskrives til null som i en lineær økonomi, endres også startverdien. Til det bedre for de som har en sirkulær forretningsmodell, sier hun.

Ikke lenger en forutsetning med idealisme

En bærekraftig og sirkulær tankegang tvinger seg fram, også i næringslivet. Thina Saltvedt skulle gjerne ha sett at flere hadde en indre drivkraft og idealisme som grunnlag for bærekraftsatsingen. Men hun er mer opptatt av resultatet.

– Om de skjønner det selv eller av økonomiske årsaker tvinges til å tenke grønt og bærekraftig spiller ingen rolle for meg. Det har ikke noe å si om du er idealist eller ikke, for du må være om bord når toget går. Og det er allerede lønnsomt, for vi ser at aksjekursen hos selskapene som har en bærekraftig tankegang så langt har gjort det bedre enn andre i snitt, sier hun.

 

 

Mer fra Thina Saltvedt på Norsirks jubileumskonferanse den 12. september.
Sted: Stratos, på Youngstorget
Dato: 12/9 – 2019
Tid: Konferansen varer fra 1400 – 1600, deretter blir det mat og mingling utover ettermiddagen og kvelden på Stratos.
Påmelding: https://norsirk.no/1999-2019/

 

Velkommen til Norsirks 20-års jubileumskonferanse

Norsirk inviterer kunder, samarbeidspartnere og leverandører til jubileumskonferanse. Produsentansvar, innsamling, gjenvinning, rapportering, informasjonsarbeid, batterigjenvinning og emballasjegjenvinning er noen av begrepene som i årenes løp har definert Norsirks virksomhet. I tillegg er nyere begreper som sirkulær økonomi, bærekraftsmål, urban mining, konfliktmetaller og sosial innovasjon blitt en del av Norsirks begrepssfære de siste årene. Nysgjerrig på å høre mer – sett av 12/9-2019.

Jubileumskonferansen er delt inn i først en faglig del, deretter blir det en uformell feiring med mat og god drikke. Arrangementet er gratis.

Hva skal skje under jubileumskonferansen?

Thina Margrethe Saltvedt er Chief Analyst i Nordea. Saltvedt leder avdelingen for bærekraftige investeringer, og er også i besittelse av en PhD. Saltvedt er key note speaker under Norsirks jubileumskonferanse. Hun er invitert fordi det siste halvannet årets diskusjoner om bærekraft og sirkulær økonomi ikke vil materialisere seg uten at økonomien er ivaretatt. Arbeidstittel til nå er «show me the money» og det blir spennende å høre hvor Saltvedt mener veien går videre de neste årene.

Ellen Hambro leder i dag Miljødirektoratet i Norge, hvor Norsirk rapporterer alle innsamlingstall og gjenvinningsresultater. For 21 år siden, førte hun Avfallsforskriftens kapittel 1 i pennen, nettopp om produsentansvar på EE-produkter. Vi er godt fornøyd med å få en digital jubileumshilsen fra en av de mest sentrale personene for vårt virke.

Styreformann i Norsirk gjennom 20 år, advokat Bjørn Stordrange, vil oppsummere hva som har vært de store milepælene i de årene som har gått, og det vil bli en bolk om Norsirks siste samarbeidsprosjekt; sosial innovasjon og arbeidsinkludering. Jim Puckett fra Basel Action Network, en sentral skikkelse i kampen mot ulovlig eksport av miljøfarlig avfall til u-land har og en hilsen.

Underholdning blir det også. Pål Moddi Knutsen vokste opp i Troms. Som ung viste han et spesielt engasjement for miljøvern; «De første sangene jeg skrev, var spede forsøk på å gi en stemme til den stemmeløse naturen» har Moddi sagt. Med en slik bakgrunn, er han helt klart det naturlige valget for underholdning på Norsirks jubileumskonferanse.

Programmet vil bli forløpende oppdatert.

Sted: Stratos, på Youngstorget
Dato: 12/9 – 2019
Tid: Konferansen varer fra 1400 – 1600, deretter blir det mat og mingling utover ettermiddagen og kvelden på Stratos.
Påmelding: https://norsirk.no/1999-2019/

Bærekraftig gjenbruk og arbeidsinkludering i skjønn forening

Norsirk, OsloKollega, Dell, IKT-Norge og Bellona stod sammen da elretur-aktiviteten på Vollebekk ble flyttet for en dag til Arendal. Medarbeiderne Patrick og Vegard skrudde på IT-utstyr for gjenbruk og gjenvinning i nydelig sol en hel dag i Agder.

Godt besøk
Svært mange var innom og så på jobben som ble gjort i Arendal, og begeistringen var stor.
-Dette er bærekraftig både for miljøet og økonomisk, det er sysselsetting og vi er mange som jobber sammen for å løse flere av FNs bærekraftsmål, forteller direktør i Norsirk, Stig Ervik.

Gir stor effekt
Med NAV som oppdragsgiver er OsloKollega er en av Oslos største arbeids- og inkluderingsbedrifter. OsloKollega bistår årlig 350 til 400 mennesker som ønsker å komme ut i jobb gjennom forskjellige tiltak. IT-utstyret som brukes i Elretur-produksjonen kommer fra Norsirks sikker-boks som kommunale gjenvinningsstasjoner og forhandlere har i hele Norge.

Hva er sosial innovasjon?
Sosial innovasjon adresserer gjerne problemer som er knyttet til miljømessigbærekraft og til sosiale problemer, eller til kombinasjoner av slike. I mange tilfeller vil sosial innovasjon også kunne ha en kommersiell og økonomisk betydning, og en sosial innovasjon vil sjelden anses som vellykket hvis den ikke har positive økonomiske virkninger.

Hvordan foregår det egentlig?
Samarbeid er en forutsetning for å få de gode resultatene. Det er i skjæringspunktet mellom innovative og samarbeidsvillige aktører at et kinderegg, som Elretur-aktiviteten hos OsloKollega, kan oppstå.

Bærekraftig miljø
Ressursene i kassert IT-utstyr utnyttes maksimalt. Det beste går til produktsalg i butikk, noe går til komponentsalg og resten ender opp i materialgjenvinning og råvaresalg. Slik gjenbruker vi komponenter med edelmetaller og sjeldne jordmetaller og reduserer behovet for nyutvinning.

Menneskelig utvikling
OsloKollega hjelper mennesker videre, fra en tilværelse utenfor arbeidslivet til fast arbeid, eller så tilrettelegges det for en varig arbeidsplass. For mange går veien via arbeidsutprøving før de kommer i jobb, og for uføretrygdede handler dette om meningsfylte og verdiskapende oppgaver. Det gir trygghet, stolthet og arbeidsglede.

Økonomisk bærekraft
Lønnsomheten for miljøet og menneskene, i tillegg til virksomheter og samfunnsøkonomi, er innlysende. Allikevel har ikke næringslivet helt oppdaget muligheten til å utvikle seg videre gjennom sosial innovasjon. Stig Ervik i Norsirk oppfordrer flere til å bli med på dette samarbeidet, og åpner for at det kan oppstå flere arbeidsplasser rundt om i landet som kan jobbe med kassert elektronikk på denne måten.

Minister Bollestad var en av de som ble begeistret under Arendalsuka, hun oppsummerer godt budskapet og  det kan du se her.

Norsirk

20-års jubileumskonferanse

Norsirk fyller 20 år i år. Det har vært to innholdsrike tiår, og vi har mye å feire. Og det skal vi gjøre sammen med kundene, eierne og samarbeidspartnerne våre. Samtidig skal vi se fremover. Hva vil de neste 20 årene bringe?

Vi starter med et faglig program fra 1400 – 1600, deretter blir det noe godt i glasset, lett mat og mingling utover ettermiddagen/kvelden på Stratos.  Arrangementet er gratis.

Meld deg på i dag på denne lenken.

Copyright BAN march 2018Copyright BAN march 2018

“The value of e-waste is a declining story”

I en rapport fra World Economic Forum anslås det at om 30 år blir det produsert 120 millioner tonn elektrisk og elektronisk avfall her på jorden. I år antas det at vi kommer til å kassere 50 millioner tonn. Avfallsmengdene skal altså mer enn doble seg de neste årene. Hvordan skal dette kobles mot satsingen på sirkulærøkonomi?

Nestor innen fagfeltet

Jim Puckett er leder av organisasjonen Basel Action Network (BAN). Han er en av de som var med og fikk plast inn i Baselkonvensjonen tidligere i år. BAN har vært «vaktbikkje» for ulovlig eksport av miljøfarlig avfall de siste 20 årene. Organisasjonen, med Jim Puckett i førersetet, har særlig vært opptatt av EE-avfall, og i dag er det knapt noen som vet mer om verdens illegale avfallsstrømmer som gjerne ender opp i land i Asia eller Afrika enn direktøren i BAN (mer om BAN her).

Puckett påpeker at verdiene i det elektriske og elektroniske avfallet reduseres. Dette understøttes også av gjenvinnere Norsirk benytter. Mer plast i produktene og mindre metaller, betyr lavere verdi i avfallsstrømmene.

The value of e-waste is a declining story. It is becoming less and less valuable. Managing it for society must be seen as more of a service. Simply finding value in waste is NOT what a circular economy should be in total. It should be an entire systems approach to design of Products society needs and NOT creating things society does not need nor be able to manage.
– Jim Puckett

Er vi villige til å handle?

Jim Puckett innleder debatten “Kappløpet mot en sirkulær økonomi» under Arendalsuka, hvor både internasjonale produsenter, Louise Koch fra Dell og Espen Ramsbacher fra IBM er tilstede. Det er også statssekretær Atle Hamar fra Klima- og Miljødepartementet – hvis oppgave det er å lage en plan som svarer på hvordan Norge skal bli et foregangsland innen sirkulær økonomi, slik dagens regjering ønsker.

Puckett kommer til å presentere et realistisk bilde av hva vi står ovenfor. Hvor store utfordringene er, og dermed også hvor mye som skal til for å komme i mål. Spørsmålet blir bare om departementet, de verdensledende produsentene og vi forbrukere er villige til å handle?
Debatten tas tirsdag 13. august under Arendalsuka på Clarion Hotel på Tyholmen.

 

Figur fra WEF sin rapport A New Circular Vision for Electronics som viser at 76% av jordens EE-avfall er «either dumped, traded or recycled under inferior conditions».

 

Louise Koch - Dell

Er næringslivet allerede godt nok i gang?

Louise Kochs CV står det respekt av. De siste årene har hun vært Corporate Sustainability Director for Europa, Midtøsten og Afrika i Dell Technologies. Hun er en ofte brukt foredragsholder med mye kunnskap om bærekraft og sirkulærøkonomi. Direktør Stig Ervik i Norsirk er godt fornøyd med at hun prioriterer en tur til Arendalsuka for å stå på scenen under Norsirks arrangement Kappløpet mot en sirkulær økonomi.

Tar produsentene nok ansvar?
Allerede i 2017 snakket Koch med Norsirk om sirkulærøkonomi. Som representant for produsentperspektivet, mente Louise Koch i Dell at noen produsenter allerede hadde påtatt seg en del av ansvaret de burde, og ikke nødvendigvis bare av miljøhensyn.

– For Dell er det good business å tenke sirkulært, sa hun i 2017, og pekte blant annet på at det er både rimeligere og bedre for miljøet å gjenvinne råvarer fra kasserte produkter enn det er å hente fra naturen.

Nå nærmer 2020 seg, sirkulærøkonomi, bærekraft, forsøpling og klimamål er ord som er mer brukt enn noensinne. Hvordan ser EMEA-direktøren og Dell på sin rolle i årene som kommer? Hvordan kan Dell og andre produsenter bidra til å stoppe ulovlig eksport av miljøfarlig EE-avfall? Og hvordan kan de bidra i en verden som renner over av plast?

Arendalsuka 2019
Møt Louise Koch tirsdag den 13. august på Clarion hotel på Tyholmen i Arendal. Mer om arrangementet og de andre som skal stå på scenen sammen med Louise finner du på Arendalsukas programmsider her.

Mer om de andre som skal på scenen sammen med Louise Koch kan du lese her:

Sammen for sosial innovasjon under Arendalsuka

Bellona, Oslokollega og Norsirk fant ut at de sammen ville få mye større utbytte av Arendalsuka. Initiativet ble til en arbeidsstasjon i pollen, hvor også IKT-Norge og Dell Technologies deltar tirsdag 13. august.

For å forklare verdien av felles innsats flytter OsloKollega Elretur-aktiviteten sin til Arendal. Medarbeiderne demonstrerer i praksis hva sosial innovasjon handler om – nemlig å løse viktige samfunnsmessige utfordringer på en bærekraftig og lønnsom måte. Ikke kun lønnsom i tradisjonelle økonomiske termer, men i form av at når flere aktører går sammen og jobber for å finne gode løsninger, i dette tilfellet på arbeidsinkludering og viktige miljøoppgaver, blir forretningsverdi et bærekraftig fundament.

Alle gode ting er tre

Det er i skjæringspunktet mellom innovative og samarbeidsvillige aktører at et kinderegg, som Elretur-aktiviteten hos OsloKollega, kan oppstå.

Bærekraftig miljø
Ressursene i kassert IT-utstyr utnyttes maksimalt. Det beste går til produktsalg i butikk, noe går til komponentsalg og resten ender opp i materialgjenvinning og råvaresalg. Slik gjenbruker vi komponenter med edelmetaller og sjeldne jordmetaller og reduserer behovet for nyutvinning.

Menneskelig utvikling
OsloKollega hjelper mennesker videre, fra en tilværelse utenfor arbeidslivet til fast arbeid. For mange går veien via arbeidsutprøving før de kommer i jobb, og for uføretrygdede handler dette om meningsfylte og verdiskapende oppgaver. Det gir trygghet, stolthet og arbeidsglede.

Økonomisk bærekraft
Lønnsomheten for miljøet og menneskene, i tillegg til virksomheter og samfunnsøkonomi, er innlysende. Allikevel har brorparten av næringslivet unnlatt å gripe muligheten til å utvikle seg videre gjennom sosial innovasjon.

Lokalt og globalt

I likhet med de andre initiativtagerne har OsloKollega et lokalt perspektiv, samtidig som de bidrar til å løse globale miljøproblemer. De er en av Oslos største arbeids- og inkluderingsbedrifter, og oppdragsgiveren er NAV. OsloKollega bistår årlig 350 til 400 mennesker som ønsker å komme ut i jobb gjennom forskjellige tiltak. To av brukerne er å treffe i Arendal. IT-utstyret som brukes i  Elretur-produksjonen samles inn i Norsirks sikre bokser i hele Norge.

Norsirk er et non-profit produsentansvarsselskap som samler inn, miljøsanerer og gjenvinner elektrisk og elektronisk avfall. Selskapet oppnådde i 2018 en gjenvinningsgrad på EE-avfall på 96,5 prosent. Norsirk har samlet inn elektrisk og elektronisk avfall siden 1999.  Selskapet ivaretar også produsentansvar på batterier, og planlegger å ivareta produsentansvar på emballasje fra 2020. Med avfallsressurser fra de norske husholdningene og næringslivet, formidler de komponenter og råvarer til et globalt marked, mens gjenbruken skjer lokalt. I Arendal er en av Norsirks eiere, IKT-Norge, tilgjengelig på standen, i likhet med produsentansvarskunden Dell Technologies.

Bellona er i Norge selve symbolet på utrettelig miljøkamp. De jobber «med og mot» alle som er relevante for arbeidet, både nasjonalt og internasjonalt. Med 57 ansatte og kontorer i blant annet Brüssel og Russland har organisasjonen vært en uavhengig vaktbikkje siden 1986. Fredric Hauges kompetente fagansvarlige nyter høy anseelse som ekspertise i klimaspørsmål. Deres løsningsorienterte tilnærming til miljøutfordringer medfører utstrakt samarbeid med industri og næringsliv. Under erkjennelse av at varige resultater oppnås i fellesskap ved å jobbe frem de beste samfunns- og miljøløsningene og gjøre dem bedriftsøkonomisk lønnsomme.

Hva er sosial innovasjon?

Sosial innovasjon adresserer gjerne problemer som er knyttet til miljømessigbærekraft og til sosiale problemer, eller til kombinasjoner av slike. I mange tilfeller vil sosial innovasjon også kunne ha en kommersiell og økonomisk betydning, og en sosial innovasjon vil sjelden anses som vellykket hvis den ikke har positive økonomiske virkninger.

 

Hvor finner du oss på Arendalsuka 2019?

Du møter oss sammen under Arendalsuka på stand i Pollen (utenfor Castelle) «Sammen for sosial innovasjon», se Facebook-arrangement
#sammen #sammenforsosialinnovasjon

Espen Ramsbacher, IBM

IBM og sirkulær økonomi

IBM er et selskap som snakker mye om sirkulær økonomi, og mulighetene som kommer ut av den sirkulære tankegangen. Jad Oseyran, lederen av Global Center of Competence for Circular Economy at IBM, var i Norge tidligere i år og snakket om temaet:

“Our current linear economy is largely wasteful, ineffective and polluting. I strongly believe that real human progress and well-being is where economic growth, environmental benefit and social wellbeing converge. We are all hearing about the challenges happening around climate change, such as resource scarcity, but at IBM, we try to look from another perspective: what is the opportunity here? The circular economy from the perspective of IBM is not only better for the environment, it also just makes business sense.”

På Norsirks arrangement under Arendalsuka har vi med oss Espen Ramsbacher fra IBM i Norge. Han er direktør for Strategic Business Development, og er utfordret til å se sirkulærøkonomien med produsentansvarsøyne. Hva ser han for seg at de skal gjøre mer av i årene som kommer? Og hvordan kan selskaper i Norge bli en samarbeidspartner om sirkulærøkonomi for det verdensomspennende selskapet IBM?

IBM og Norsirk på Arendalsuka 2019 tirsdag den 13. august kl 16 – 1730, på Clarion Hotel Tyholmen:

Nederlands ambassadør i Norge, Tom van Oorschot

– Vi har hastverk

Nederland føler på mangelen på naturressurser, og har som mål at økonomien skal være sirkulær innen 2050. Slik at landet i minst mulig grad skal behøve tilførsel av råvarer utenfra.

Norsirk har invitert ambassadør Tom van Oorschot til å fortelle om Nederlands ambisjoner under Arendalsuka. En fersk undersøkelse viser at 4% av arbeidsstyrken i Nederland allerede i dag kan knyttes til omkring 85 000 sirkulære initiativer.

– I Norge og verden for øvrig er det mye prat om sirkulærøkonomi. I Nederland er det strategisk forankret i på høyeste nivå, og de jobber hardt for å bli verdens første sirkulære økonomi. Jeg gleder meg til å høre hva ambassadøren har å si, og ikke minst paneldebatten etterpå, sier Guro K. Husby, kommunikasjonsdirektør i Norsirk.

Vel forankret strategi

I Nederland fikk temaet momentum da FNs bærekraftsmål så dagens lys i 2015, og året etter kom den nasjonale strategien (last ned pdf). Som fastslår at det er den økonomiske strukturen og materialflyten som må endres, og identifiserer en rekke hindre som må bygges ned eller omgås. Og er signert av både miljøministeren og finansministeren.

– Vi kan ikke avgrense sirkulærøkonomi til å handle om råvarer og gjenbruk. Det handler heller om å endre tankesett og forretningsmodeller. Det overordnede arbeidet organiserer vi i en trippel heliks-modell, en treenighet mellom myndighetene, privat sektor og akademia som er mye brukt i Nederland. Innovative produkter og tjenester fra grasrota har et system hvor de får støtte og hjelp videre, forteller ambassadør van Oorschot.

Norsk rikdom kan være en sovepute

Norge og Nederland har jo en rekke likhetstrekk, men van Oorschot peker på en vesentlig faktor som skiller Nederland og Norge:

– Vi har ingen vesentlige naturressurser å trekke på, slik som Norge har havbruk, fornybar energi og olje og gass. Det tvinger oss til å se helhetlig på produktene og råvarene vi importerer. Hvordan kan vi nyttiggjøre de slik at vi blir så uavhengige som mulig?

Han peker også på at Norges rikdom kan stå i veien for progresjonen.

– I Nederland føler vi på at vi har hastverk, det gjør man ikke på samme måte i Norge. Allerede innen år 2030 skal vi for eksempel ha redusert forbruket av råmetaller med 50 prosent. Når det er sagt har Norge mange gode eksempler på sirkulære samarbeid og tiltak lokalt og i clustere. Det gjenstår bare å løfte det til et nasjonalt nivå, sier han. Og legger til at Nederland ser på det hele som en internasjonal utfordring, hvor vi i Europa har fordelen av felles EU-lovgivning for å oppnå felles mål.

Helpdesk mot offentlige hindre

Guro K. Husby har sansen for den nederlandske tilnærmingen.

– I Nederland har de altså et offentlig kontor hvor man kan varsle om lover, regler og forskrifter som står i veien for tiltak som fremmer sirkulærøkonomi. Det er et godt tiltak for å komme videre raskest mulig.

 

Dette er de fem hovedområdene for Nederlands sirkulære satsing:

    • Biomasse og mat
    • Plast
    • Industrien
    • Bygg og anlegg
    • Forbruksvarer

Kappløpet mot en sirkulær økonomi