Dagens marked krever revisjon av regelverket

Forrige ukes dokumentar på Brennpunkt på NRK satte søkelys på et problem vi i bransjen har visst om lenge; det foregår en utstrakt ulovlig eksport av elektrisk og elektronisk avfall. Hva skal man gjøre for å få bukt med problemet? Norsirk mener det er på tide å tilpasse regelverket til dagens marked.

Det å ha gratis mottak av EE avfall gjelder alle som omsetter EE-varer (mottaksplikten). Også netthandelen. Selv om omsettingen de siste årene har økt veldig innen netthandel av EE-produkter, så kjenner ingen av disse aktørene til utfordringene som lasting inn i containere, bur som er tømt utover eller trusler fra søppeltjuver. Dagens regelverk er ikke tilpasset dagens marked og de forskjellige økonomiene i de nye omsetningsleddene.

Er det derfor ikke på tide å revidere det 20 år gamle regelverket og se på nytt på mottaksplikten? Alle forhandlere av et hvilket som helst EE-produkt bør ikke ha et system for innsamling og retur. De største kan gjerne ha det basert på frivillighet – men da med tydelig krav til sikkerhet og bemannede mottak.

Vi mener det er på tide å tenke helt nytt og la returselskapene sette opp oppsamlingsområder på vegne av forhandlere i enkelte områder. Se på området i Oslo, Alnabru, med alle sine elbutikker, sportsbutikker, dagligvarebutikker, lampebutikker, møbelbutikker og byggevarehus – hvorfor skal hver enkelt butikk ha et mottak? Er det nødvendig? Kunne det vært ett returpunkt for EE-avfall på Alnabru istedenfor, med fokus på sikkerhet og bemanning? Hvor EE-returselskapene ble gjort ansvarlige for sikkerheten og bemanningen - hvilket vil si kostandene knyttet til mottaket. Det ville ført til en nedgang i tilgjengelig EE-avfall. Og man ville også redusert konkurransevridningen mellom netthandel og fysiske butikker som skjer i dag.

I tillegg er det absolutt nødvendig at myndighetene kommer på banen og presiserer om de virkelig mener at EE-produkter kun trenger en visuell kontroll for å fastslå om de kan eksporteres. Funksjonstesting er det Norsirk i 20 år har forhold seg til ved eksport av EE-produkter som skal gjenbrukes, og ikke det Miljødiretkoratet snakker om – visuell kontroll.

Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk, mener det også nå er på tide å få kartlagt hvem som eier avfallet - en gang for alle. Produsentene, gjennom produsentansvarsselskapene, har plikt til å samle inn og gjenvinne. Men ingen mulighet til å påberope seg et eierskap til avfallet, det kan hvem som helst plukke med seg. Det er det på tide å rydde opp i – slik at søppelsmuglerne også kan straffeforfølges for stjeling.