Godkjenningen er på plass

Administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik, og fagsjef på emballasje, Eva T. Maritdatter, er svært godt fornøyde med meldingen som kom fra Miljødirektoratet i dag.
Godkjenningen til å drive som produsentansvarsselskap for emballasje er nå på plass.

Norsirk kommer tilbake mer med informasjon de neste ukene, men både fagsjefen og direktøren understreker at Norsirk skal bli et godt alternativ til det som til i dag har vært et monopol,
og at modellen med forurenser-skal-betale, blir en av de viktigste områdene å utvikle innen emballasje i tiden fremover.

 

Anders Waage Nilsen WasteIQ

Miljøstipendvinner med revolusjonerende teknologi

Med sensorikk i avfallsstrømmen og deling av stordata fra innsamlingen, sikter bergensfirmaet WasteIQ på å ta avfallsbransjen inn i fremtiden i rekordfart.

Digitalisering og stordata er fjernt fra hverdagen til de fleste av oss, spesielt når noe skal kastes. Kildesortering kan vel kalles det siste kvantespranget i bransjen, men nå ligger sensorikk og datainnsamling an til å bli det neste. I disse dager finansierer miljøstipendet 2018 forprosjektet som skal bidra til å forbedre håndtering og logistikk rundt Norsirks S-bokser.

– I jakten på bedre tjenester for kundene våre må vi lete frem all tilgjengelig kunnskap og teknologi for å se hvordan det kan gjøre oss bedre. Nå får vi svaret på om ID-merking, nivåmåling og geosporing av S-bokser gir oss nytteverdi. I så fall ruller vi snarest ut teknologien i hele landet, forteller Stig Ervik.

Meld deg på jubileumskonferansen som feirer Norsirks første 20 år

Sikker boks i Bergen

På 20-årsjubileumet vil produktsjef i WasteIQ Anders Waage Nilsen presentere forprosjektet de gjennomfører med miljøstipendet. Her er altså hovedpersonen en Sikker boks (S-boks for retur av enheter med minne) som står utplassert på en av BIRs miljøstasjoner. Renovasjonsselskapet bruker allerede teknologien på husholdningsavfall, hvor data hentes fra en rekke kilder. Videre systematiseres denne informasjon om hvor mye som kastes av hver husstand, fyllingsgrad på konteineren, hvilke geografiske ruter avfallet følger, med mer.

– Datainnsamlingen gir grunnlag for å videreutvikle forretningsmodellene og finne nye tjenester og produkter, samtidig som vi reduserer avfallsmengdene og gjenbruker og gjenvinner mer enn i dag, sier Anders Waage Nilsen. Han har vært med fra starten i WasteIQ, som er et selvstendig teknologiselskap opprettet av BIR og gründermiljøet NEW AS.

WasteIQ

WasteIQ

Pilot viser god effekt

Da BIR startet pilotprosjektet for husholdningsavfallet i vår forventet mange å se uønskede effekter av at innbyggerne ville få tillegg i renovasjonsgebyret hvis de kastet mer enn det inkluderte restavfallet.
– Det er krevende å tenke nytt og innføre systemer. Men det gir resultater! Bergen opplevde dramatisk forbedring av gjenvinningsgraden etter at det ble innført et insentivgebyr som belønner resirkulering. Vi drifter dette systemet, som krever at ulike teknologier snakker sammen. Tiden er kommet for å tenke nytt. Vår rolle er å gjøre helhetlige modeller teknologisk mulig. Derfor er vi også opptatt av samarbeid, forteller Anders Waage Nilsen.

Sitt syn på sirkulærøkonomien oppsummerer han enkelt:

– Vi øker ikke verdiskapingen gjennom å skru opp utvinningstempoet, men ved å øke antallet runder i loopen.

 

 

Norsirks miljøpris
I en årrekke har Norsirk delt ut et miljøstipend på 500 000 kroner.

Les mer og se tidligere vinnere

 

WasteIQ
Les mer på Shifter og WasteIQ.no

Hva mener Solhjell og WWF om produsentansvar?

Bård Vegard Solhjell er statsviter, tidligere kunnskapsminister, tidligere miljøminister og i dag generalsekretær for World Wildlife Foundation.

Med den bakgrunnen og innsikten Solhjell har, setter vi ekstra stor pris på at han har satt av tid til å komme på Norsirks jubileumskonferanse på Stratos den 12. september 2019. Hans agenda denne dagen er produsentansvar.

For elektriske og elektroniske produkter har de første 20 årene med produsentansvar for EE-produkter blitt en suksesshistorie. Men, hva med emballasjen og all plasten som det i dag diskuteres om i hele verden? Hva må gjøres der? Og hva bør produsentenes rolle være?

Under jubileumskonferansen tar Solhjell for seg dette temaet – og har du ikke meldt deg på konferansen enda, er det fortsatt noen få plasser igjen. Meld deg på her.

Politikk først, så penger

– Det er og blir politikk som er pådriveren for det grønne skiftet, sier Thina Saltvedt, sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea.

Vi snakker med den tidligere oljeanalytikeren om hvordan pengene skal finne veien til den bærekraftige økonomien. Tilgangen til penger handler om forventet avkastning og risiko, og fremdeles er det stor usikkerhet knyttet til teknologi, råvaremarkeder og rammebetingelsene fra land til land.

EU-taksonomi for grønne investeringer i 2019

Det er hjelp på vei, for EU får et system som skal gi retningslinjer for hva finansbransjen kan kalle «grønt».

Thina M. Saltvedt, Nordea

Thina M. Saltvedt, Nordea

– EU lanserer i år en taksonomi, et begrepsrammeverk, for klassifisering av «grønne» investeringer. Vi venter at et tilsvarende begrepsrammeverk for finansieringssiden vil følge ganske raskt etter. Her vil det skje veldig mye de neste par årene, og vi får en åpenhet og transparens som vi savner i dag. I kjølvannet av dette arbeidet får alle bedre data til rapporteringen på hvordan de leverer på det aller viktigste, nemlig Paris-avtalen og FNs bærekraftsmål, sier Saltvedt.

Slik ønsker EU å øke tryggheten for at man ikke sammenligner epler og pærer, og det er avgjørende for bankene, som lever av blant annet å prise risiko og usikkerhet.

– Det er ofte knyttet større risiko til tidligfase selskaper med ny mer ukjent teknologi. Derfor kan et samarbeid mellom private og offentlige selskaper og investorer bidra til å redusere risikoen for på denne måte å tiltrekke seg mer kapital til nettopp denne type selskaper, sier hun.

– Vi som bank er mer forsiktige med prosjekter og selskaper med høyere teknologisk eller politisk risiko. Men i kombinasjon med delfinansieringsordninger som tilbys for eksempel gjennom EU, Enova og Innovasjon Norge, blir det mer attraktivt for de private aktørene å være med. Som igjen bidrar til å øke den samlede tilgangen på kapital til nye grønne prosjekter.

Et kort tidsvindu for norsk industri

Samtidig som en av hovedutfordringene for grønn innovasjon og teknologi er tilgangen på penger, må store endringer nå skje på kort tid.

– Nå som vi bare har 11 år igjen for å nå 1,5 gradersmålet, må store endringer komme raskt. Det betyr at teknologien og forretningsmodellene som skal bidra til Norges muligheter i det grønne skiftet må opp og stå i løpet av fem til ti år. Hvis vi ikke er på ballen nå, blir det mye tyngre å komme etter, sier Thina.

Etterspørselen kommer til bransje etter bransje

Trendene som vil påvirke oss videre har begynt å gjøre seg gjeldende, og vil forsterkes med generasjonene som har vokst opp med å betale for tilgang til tjenester fremfor å kjøpe fysiske produkter. Flere forbrukere vil være opptatt av samfunnsansvar og fotavtrykket for produktene de bruker pengene sine på. Derfor vil vi se mer etterspørsel etter opprinnelsessertifikater og revisjon av dokumentasjonen som produsentene legger fram.

– Det blir frivillig tvang, for når kundene spør etter det og alle andre har sitt på plass kan ikke du la være. Når det er sagt, så tror jeg at det som nå starter anbefalinger fra EU etter hvert vil bli lovpålagt, sier Saltvedt, og legger til:
– Når produsentene går fra å selge produkter til å leie de ut, tror jeg vi vil se en forbedring i levetiden på varer som i dag går for fort i stykker. Hvis produsentene tjener penger på å leie ut produktene i stedet for å selge dem, vil de ha et insitament til å lage dem mer holdbare.

Det voksende markedet for leieprodukter tvinger fram endringer i tankesett og forretningsmodeller, og gir nye rammebetingelser for finansieringen.
– Delingsøkonomien og sirkulære forretningsmodeller medfører forandringer for verdifastsettelsen. For når restverdien på varer designet for sirkularitet ikke lenger avskrives til null som i en lineær økonomi, endres også startverdien. Til det bedre for de som har en sirkulær forretningsmodell, sier hun.

Ikke lenger en forutsetning med idealisme

En bærekraftig og sirkulær tankegang tvinger seg fram, også i næringslivet. Thina Saltvedt skulle gjerne ha sett at flere hadde en indre drivkraft og idealisme som grunnlag for bærekraftsatsingen. Men hun er mer opptatt av resultatet.

– Om de skjønner det selv eller av økonomiske årsaker tvinges til å tenke grønt og bærekraftig spiller ingen rolle for meg. Det har ikke noe å si om du er idealist eller ikke, for du må være om bord når toget går. Og det er allerede lønnsomt, for vi ser at aksjekursen hos selskapene som har en bærekraftig tankegang så langt har gjort det bedre enn andre i snitt, sier hun.

 

 

Mer fra Thina Saltvedt på Norsirks jubileumskonferanse den 12. september.
Sted: Stratos, på Youngstorget
Dato: 12/9 – 2019
Tid: Konferansen varer fra 1400 – 1600, deretter blir det mat og mingling utover ettermiddagen og kvelden på Stratos.
Påmelding: https://norsirk.no/1999-2019/