Nederlands ambassadør i Norge, Tom van Oorschot

– Vi har hastverk

Nederland føler på mangelen på naturressurser, og har som mål at økonomien skal være sirkulær innen 2050. Slik at landet i minst mulig grad skal behøve tilførsel av råvarer utenfra.

Norsirk har invitert ambassadør Tom van Oorschot til å fortelle om Nederlands ambisjoner under Arendalsuka. En fersk undersøkelse viser at 4% av arbeidsstyrken i Nederland allerede i dag kan knyttes til omkring 85 000 sirkulære initiativer.

– I Norge og verden for øvrig er det mye prat om sirkulærøkonomi. I Nederland er det strategisk forankret i på høyeste nivå, og de jobber hardt for å bli verdens første sirkulære økonomi. Jeg gleder meg til å høre hva ambassadøren har å si, og ikke minst paneldebatten etterpå, sier Guro K. Husby, kommunikasjonsdirektør i Norsirk.

Vel forankret strategi

I Nederland fikk temaet momentum da FNs bærekraftsmål så dagens lys i 2015, og året etter kom den nasjonale strategien (last ned pdf). Som fastslår at det er den økonomiske strukturen og materialflyten som må endres, og identifiserer en rekke hindre som må bygges ned eller omgås. Og er signert av både miljøministeren og finansministeren.

– Vi kan ikke avgrense sirkulærøkonomi til å handle om råvarer og gjenbruk. Det handler heller om å endre tankesett og forretningsmodeller. Det overordnede arbeidet organiserer vi i en trippel heliks-modell, en treenighet mellom myndighetene, privat sektor og akademia som er mye brukt i Nederland. Innovative produkter og tjenester fra grasrota har et system hvor de får støtte og hjelp videre, forteller ambassadør van Oorschot.

Norsk rikdom kan være en sovepute

Norge og Nederland har jo en rekke likhetstrekk, men van Oorschot peker på en vesentlig faktor som skiller Nederland og Norge:

– Vi har ingen vesentlige naturressurser å trekke på, slik som Norge har havbruk, fornybar energi og olje og gass. Det tvinger oss til å se helhetlig på produktene og råvarene vi importerer. Hvordan kan vi nyttiggjøre de slik at vi blir så uavhengige som mulig?

Han peker også på at Norges rikdom kan stå i veien for progresjonen.

– I Nederland føler vi på at vi har hastverk, det gjør man ikke på samme måte i Norge. Allerede innen år 2030 skal vi for eksempel ha redusert forbruket av råmetaller med 50 prosent. Når det er sagt har Norge mange gode eksempler på sirkulære samarbeid og tiltak lokalt og i clustere. Det gjenstår bare å løfte det til et nasjonalt nivå, sier han. Og legger til at Nederland ser på det hele som en internasjonal utfordring, hvor vi i Europa har fordelen av felles EU-lovgivning for å oppnå felles mål.

Helpdesk mot offentlige hindre

Guro K. Husby har sansen for den nederlandske tilnærmingen.

– I Nederland har de altså et offentlig kontor hvor man kan varsle om lover, regler og forskrifter som står i veien for tiltak som fremmer sirkulærøkonomi. Det er et godt tiltak for å komme videre raskest mulig.

 

Dette er de fem hovedområdene for Nederlands sirkulære satsing:

    • Biomasse og mat
    • Plast
    • Industrien
    • Bygg og anlegg
    • Forbruksvarer

Kappløpet mot en sirkulær økonomi