Elsykkelbatteri

Dette bør du vite om batteribrann i elsykler

Både som elsykkeleier og -forhandler er det viktig å oppbevare og håndtere batteriet riktig. Vet du hvordan du reduserer sjansen for brann i batteriet?

Flere og flere benytter seg av elsykler som fremkomstmiddel, og i dag ruller godt over 100 000 miljøsparende elsykler i Norges gater. Selv om det ikke skjer ofte kan det oppstå brann ved lading av alle elektriske produkter, også elsykler. Litium-ion batterier har høyt energiinnhold, og kan avgi farlige gasser ved brann. Dersom slike batterier kortsluttes, kan de ta fyr. Årsaken til kortslutning i et litium-ion batteri kan være produksjonsfeil, eller at batteriet er påført skade ved bruk. I Norge finnes eksempler på at elsykkelbatterier dessverre har tatt fyr både ved lading i garasjen – og frakoblet på stuebordet.

Flere branner i elsykkelbatterier

Senest i november i fjor tok et elsykkelbatteri fyr på en sportsforretning i Tønsberg. De ansatte tok batteriet bort fra lageret og ut i fri luft, hvor brannmannskapet deretter fikk lagt batteriet i et kar med vann. Røyken på lageret hvor batteriet hadde stått, måtte ventileres ut.

Les alt om kildesortering og gjenvinning av batterier

Tidligere i 2018 måtte en boligblokk i Oslo evakueres på grunn av brann. Årsaken var trolig en elsykkel som stod til lading i en leilighet.

Selv om batteriet ikke lader, kan det likevel ta fyr. I juni opplevde en huseier i Tønsberg at boligen tok fyr på grunn av en eksplosjon i elsykkelbatteriet. Ettersom batteriet ikke virket, tok eieren det med inn på stuebordet for å ta en nærmere kikk. Så smalt det. Heldigvis kom eieren uskadet fra hendelsen, men huset fikk store brannskader, samt røyk- og vannskader.

Ødelagte batterier skal leveres til mottak for farlig avfall

I etterkant av hendelsen i sportsforretningen, pekte vakthavende brannsjef på et viktig tips til alle som oppbevarer batterier: dersom du oppdager at et batteri har en feil på seg, skal du ikke lagre dette hjemme. Litium-batterier med skader eller feil skal leveres som farlig avfall til riktig håndtering på et mottak for farlig avfall. Er du i tvil, er det bedre å være føre var.

Generelt kan oppbevaring av skadde batterier utgjøre en risiko. I tillegg til privatpersoner bør både butikker og sykkelverksteder derfor være nøye med riktig oppbevaring av skadde batterier, og levere de raskt til sitt returselskap eller til et mottak for farlig avfall.

Slik oppbevarer og lader du batteriet sikkert

For å unngå brann i elsykkelbatteriet, er første råd å lade elsykkelen på en trygg måte. Du kan lade batteriet mens det sitter fast på sykkelen, eller ved å løsne det og lade batteriet separat. Om vinteren er det en fordel å lade batteriet innendørs, ettersom det kan være skadelig for batteriet å lade når det er kaldt. Under ladingen skal både batteriet og laderen skal ligge på flatt underlag. Laderen skal aldri tildekkes når den er tilkoblet, og når ladingen er fullført, bør laderen kobles fra batteriet.

Ifølge Norsk brannvernforening bør lading skje på steder hvor det ikke finnes brennbart materiale i umiddelbar nærhet. Ladingen bør også skje i et rom som er utstyrt med røykvarsler. Å lade mens man sover, eller dersom ingen er tilstede i boligen, frarådes på det sterkeste.

Litium-ion batteriene som benyttes i elsykler og andre elektriske produkter bør generelt ikke utsettes for harde støt, da røff behandling i verste fall kan føre til brann i batteriet. Hvis du er usikker på om batteriet har tatt skade bør du leverer det inn på en miljøstasjon. Om det ikke funger som det skal, for eksempel at det plutselig blir dårlig eller lader mye raskere enn før, bør du også vurdere å ta det med til en miljøstasjon.

I sin rapport fra 2010 beskriver Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) prosedyre for brannslukking av elsykkelbatterier. Deres råd finner du i rapportens punkt 7.1. Vær også bevisst på en batteribrann kan blusse opp på nytt etter den er slukket.

Om du sliter med at batteriet på elsykkelen lader seg ut fortere når det er vinter og kaldt, kan Geminis gode råd hjelpe.

 

Kilder:

Norsirks Stig Ervik i Finansavisen

Telefonen er utrydningstruet

2018 ble et «annus horribilis» for verdens grunnstoffer. Sirkulærøkonomien er eneste redning, sier Norsirks Stig Ervik i en kronikk i Finansavisen.

Fjoråret var et rekordår for salg av elektronikk i Norge. 330.000 tonn elektronikkvarer ble satt på markedet, mens kun 129.000 tonn ble levert tilbake til gjenvinning. Disse tallene er urovekkende.
Verden tømmes for kritiske grunnstoffer. Mens det i 1980 gikk med 12 grunnstoffer til å lage en datachip, bruker vi i dag 57 av stoffene i den periodiske tabellen. Forskere ved St. Andrews-universitetet i Skottland har publisert en versjon av det periodiske system som viser alvoret i situasjonen. En smarttelefon består av 30 grunnstoffer. Halvparten vil det være knapphet på i årene som kommer. Årsaken er at de enten befinner seg i områder preget av krig og konflikt, eller at lagrene er tomme. Etterspørselen skaper et internasjonalt illegalt marked, og årlig stjeles store mengder elektronisk avfall fra kommunale gjenvinningsstasjoner og fra forhandlernes oppsamlingsplasser. Dette er grov økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (- les mer her).

Negativ trend for EE-avfall

Plast, matavfall og papir er vi gode på å sortere. Retur av elektronikk blir vi stadig dårligere på. Siden 2016 har andelen innsamlet elektronikk sunket med 12 prosent. Noe av forklaringen på nedgangen er at nye aktører har fått lov til å drive med innsamling uten å måtte rapportere til registeret for elektronisk avfall. Derfor vet vi heller ikke hvordan og hvor avfallet blir behandlet. Men det forklarer ikke alt.

Les alt om kildesortering av EE-avfall

Myndighetene og bransjen må ta grep

Regjeringen har satt seg som mål å være et foregangsland for en sirkulær økonomi, og arbeider nå med en strategi for dette. Et av de viktigste tiltakene er å sørge for at vi gjenvinner alt av elektronisk avfall. Det vil kreve en ny innsamlingsmodell med nye incentiver for elektronikkbransjen. De store butikkene må sammen sette opp egnede innsamlingssteder. Butikker og kjeder må i enda større grad prioritere sikring, overvåking og vakthold, og forbrukere må sette igjen EE-avfall på steder hvor mottager tar sikkerhet på alvor. Alle som samler inn elektronisk avfall må også pålegges å rapportere dette til ett felles register. Alt dette kan gjøres gjennom lovendringer, og koster lite over statsbudsjettet.

65 prosent innsamling ikke mulig uten store endringer

Norge har krav fra EU om å samle inn 45 prosent av gjennomsnittlig vekt av produkter plassert på markedet siste tre år. Fra 2019 skjerpes kravet til 65 prosent. Disse kravene er vi langt unna å nå. Veien til en bedre innsamlingsprosent er å styrke den sirkulære økonomien. Vi må dyrke frem smartere verdikjeder, som gjør det er mulig å skape lønnsomme selskaper basert på gjenbruk og sekundære råvarer. I en sirkulær økonomi må det lønne seg å bruke sekundære fremfor jomfruelige råvarer.

Urban gruvedrift

Ressursutnyttelse ved innsamling fra de tusen hjem kalles nå «urban gruvedrift», og begrepet bør tas inn i den sirkulære økonomien. Innsamling og gjenbruk er en forutsetning for at vi i det hele tatt skal kunne eie en smarttelefon i fremtiden, og enda viktigere: klare overgangen til det det høyteknologiske og fornybare samfunnet vi er på vei mot.

«330.000 tonn elektronikkvarer ble satt på markedet, mens kun 129.000 tonn ble levert tilbake til gjenvinning»

Tilsyn inspeksjonrapport

– Tilsynet var en positiv opplevelse

Ordene «Tilsyn fra Miljødirektoratet» kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på de fleste. For en Norsirk-kunde ble det en nyttig og lærerik gjennomgang.

Det er en rekke lover og regler som gjelder for varer som importeres og selges, og det er Miljødirektoratet som påser at disse følges. Norsirk har i 20 år jobbet med produsentansvar på elektroniske og elektriske produkter, og ser at det jevnlig gjennomføres tilsyn.

Les våre tips før du får tilsyn

– Vi garanterer jo for at produsentansvaret blir ivaretatt for kunder våre. Altså at den korrekte andelen av EE-produkter, emballasje eller batterier som importeres eller produseres samles inn som avfall for gjenvinning og gjenbruk. Den delen er grei, men allikevel er det noen punkter på lista som hver enkelt bedrift må sørge for selv, forteller Guro K. Husby i Norsirk.

Ingenting å frykte med gode forberedelser og rutiner

Både varslede og ikke varslede besøk gjennomføres jevnlig, og for en kunde av Norsirk (som foretrekker å være anonym) var tilsynet både pedagogisk og konstruktivt.

– Medarbeiderne fra direktoratet gjennomgikk regelverket grundig, de forklarte hvorfor de var til stede. Og hadde forståelse for at dette ikke akkurat er vårt daglige fokus. I det hele tatt fikk vi mye og god veiledning, så for oss ble dette en veldig positiv og lærerik opplevelse. Jeg har jo all mulig respekt for jobben de gjør når jeg leser om leker til barn som er fulle av gift, sier representanten for en stor, internasjonal aktør.

Jakter miljøgifter

Når Miljødirektoratet kommer på tilsyn undersøker de flere forhold. Produktkontrolloven, produktforskriften og REACH-forskriften handler om å påse at produkter inneholder ikke for store mengder stoffer som er skadelige for miljø eller mennesker. Internkontrollforskriften gjelder går på HMS og gjelder et større spekter av virksomheter. I avfallsforskriften finner man produsentansvaret, som handler om å sikre at det samles inn avfallsmengder tilsvarende det man importerer. Selv om Norsirk altså tar seg av produsentansvaret gjennom innsamling og gjenvinning har alle aktørene en informasjonsplikt som skal oppfylles. Med sine flere hundre tonn EE-avfall innsamlet årlig, betyr det at denne aktøren setter de store mengder EE-produkter på markedet.

– Vi opplevde at direktoratet ikke var opptatt av produktene fra de store leverandørene våre, men heller tok for seg varer fra fire mindre produsenter. For EE-produktet de gjennomgikk handlet det ikke bare om ytre ting som korrekt merking, men også om dokumentasjon i form av produktark fra leverandøren, forteller han.

Informasjonsplikten

Ikke så lenge i forkant hadde Norsirk hatt en gjennomgang av informasjonen importører og produsenter må gjøre tilgjengelig for sine kunder, enten det er i proffmarkedet eller overfor forbruker. I forbindelse med tilsynet ga Miljødirektoratet skryt for informasjonen på nettsidene.

Guro oppfordrer kundene til å ta kontakt for en gjennomgang for å sikre samsvar:
– Vi tilbyr alle kundene våre at vi sammen gjennomgår informasjonsplikten som ligger i avfallsforskriften, for å passe på at man møter kravene, eller eventuelt overgår de.

Intern læring og forbedringer

Etter forrige tilsyn i 2016 iverksatte denne kunden flere tiltak, og neste gang Miljødirektoratet kommer, vil de være enda bedre forberedt. Heller ikke ved siste besøk ble det avdekket ikke kritiske feil: Ved siden av ettersendelse av produktdokumentasjon, måtte de kvalitetssikre skriftlige rutiner og den interne kjennskapen til regelverket innen en gitt frist.

– Det er ingen tvil om at folkene fra direktoratet vil at vi skal bli bedre på det vi gjør, og få mer oversikt og kontroll. Det vi tar med oss er at vi for framtiden helt enkelt skal ha enda bedre orden i sysakene. Med andre ord for eksempel kontraktsfeste at produktark skal være tilgjengelige, og ikke minst ha eksakt kunnskap om hvor varene er produsert. Vi må ha mer kompetanse på dette i eget hus, og kjøre egne stikkprøver ut mot leverandørene. Utfordringen med de minste aktørene er at de kan ha manglende rutiner, og da får det følgefeil for oss. Det har tatt tid å få de riktige produktarkene tilsendt, og en av de som ble testet har ennå ikke levert dokumentasjon. Resultatet er at denne nå mest sannsynlig blir kuttet ut som leverandør, sier han.

Her kan du lese Norsirks råd til alle som vil være best mulig forberedt før tilsyn