Økende bruktmarked?

Med estimater som viser at verdens befolkning kommer til å kassere mer enn 50 millioner tonn med elektrisk og elektronisk avfall i 2019, hvorav kun 20% blir behandlet og rapportert gjennom produsentansvarskanaler, er det viktig å kartlegge alle strømmer av brukte EE-produkter.

Dette er nå gjort i Storbritannia, hvor returselskapet Repic har foretatt en større undersøkelse for å kartlegge hva som gjøres med gamle EE-produkter når de skal kasseres. Det viser seg at videresalg av brukte produkter er mye større enn det bransjen forestilte seg. Det er særlig eBay, Gumtree og Facebook som benyttes som kanaler. Det er i aldersgruppen 16-29 år at man særlig ser videresalg av EE-produkter istedenfor gjenvinning.

Oversikt nødvendig
Når man kjøper nye produkter, og returselskapene får en innsamlingsforpliktelse sett opp mot antall kilo nye solgte produkter, er det helt avgjørende å ha kontroll på de voksende sekundærstrømmene av EE-produkter. Dersom salg av brukte produkter øker, kommer færre inn i avfallsstrømmene til returselskapene, hvilket i verste betyr at man ikke når innsamlingskravene satt av EU. For å forstå dette spriket, er det nødvendig å kvantifisere hva som skjer med produkter på reisen til utløpsstadiet, hvor lang tid det tar for dem å komme inn i avløpsstrømmen og ikke minst finne det punktet hvor brukte EE-produkter blir til EE-avfall. Først da har man en reell oversikt over gapet mellom solgte produkter og innsamlet mengde.

Bruktmarkedet øker
Den raske tempoet i teknologiutviklingen fører også til at mange EE-produkter, som fortsatt kan ha en relativt høy verdi, blir brukt lenge etter at første bruker har kjøpt et nytt tilsvarende, men mer high tech, produkt. Kjøp av nye EE-produkter og salg av fjorårets modell kan se ut til å bli normen, slik man har hatt i lengre tid i bruktbilmarkedet. Tallene fra Storbritannia tyder på at et økende antall forbrukere kjøper og selger bruktvarer. Dette betyr at elektriske gjenstander passerer gjennom flere brukere før produktet blir kassert.

Utfordrende å nå målene også i Norge
I Norge er det også et gap mellom innsamlet mengde EE-avfall og kravet EU stiller på 65% innsamling sett mot nysalg eller 85% innsamling av total generert mengde, og nettopp derfor er undersøkelsen fra Storbritannia interessant også for det norske innsamlings- og gjenvinningssystemet. Mer om denne utfordringen finnes i magasinet Kretsløpet her.

 

 

Kilde www.repic.co.uk

Ny CFO

Norsirk har ansatt Mats Bardal som ny CFO. Bardal tar operativt over stillingen over når dagens CFO, Ole Strøm, pensjonerer seg.

Bardal er siviløkonom i bunnen, har jobbet flere år som financial controller i Gjensidige og de siste årene som Leder for forretningsstyring i Statens Pensjonskasse.

Stig Ervik er godt fornøyd med å få Bardal med på laget.
– Vår CFO, som vi har hatt med på oss på laget i mange år nå, nærmer seg pensjonsalder og det var viktig for oss å finne en som kunne erstatte ham i god tid før han går av. Det har vært en grundig prosess for å finne riktig etterfølger, forteller Ervik.
-Vi opplever med tre produsentansvarsordninger in-house og dermed også svært mange flere nedstrømsløsninger på avfallssiden, at å ha oversikt over den finansielle delen av virksomheten er blitt mer omfattende med årene. Det blir flere kontrakter og dermed også flere oppgjør, og Bardal med sin bakgrunn særlig på forretningsstyringsbiten i Statens Pensjonskasse, blir et viktig tilskudd for oss.

– Så enkelt og billig som mulig for kundene

Bardal selv er glad for å komme inn i en bransje som jobber for å bevare verdiene i samfunnet, og som økonom synes han spesielt at dette prinsippet er både interessant og viktig. Bardal er sikker på at den jobben Norsirk gjør vil bli enda viktigere i fremtiden.
– I dag sørger Norsirk for økonomisk gevinst både for samfunnet og kunder og med den fremtidsrettede holdningen jeg merker på kontoret på min nye arbeidsplass på Helsfyr, kommer denne produsentansvarsordningen til å bli både viktig og mer synlig i årene som kommer.
– Inntrykket jeg fikk da jeg søkte på jobben er at Norsirk jobber ekstremt fremtidsrettet med å gjøre produsentansvarsordningen så enkel og billig som mulig for kundene. Etter kort tid i jobben kan jeg definitivt skrive under på det, smiler nordlendingen.

Norsirk og uRecycle sin batterigjenvinning

Kan brukte batterier hjelpe oss med den fremtidige batterimangelen?

Vi står i dag overfor store miljømessige utfordringer. Blant mye annet finnes det et voldsomt og økende behov for batterier – og dermed også et stort behov for råmaterialer. Én av løsningene som kan bidra til å redusere etterspørselen for råmaterialer, kalles second life-batterier. Altså brukte batterier.

Gjenbruk, ombruk, second hand og second life: Kjært barn har mange navn. Alle dreier de seg om å maksimere utnyttelsen av eksisterende ressurser fremfor å ta i bruk nye råvarer, med mål om et mer bærekraftig og miljøvennlig forbruk. I batterienes tilfelle, får batteriet nytt liv. Ved endt brukstid av et elektrisk produkt, kan batteriet fortsatt ha resterende levetid. Brukte batterier kan tas i bruk på nytt, for eksempel til energilagring i hjemmet. Second life-batterier er således batterier som blir gitt en ny sjanse, og som bidrar til en bedre sirkulær økonomi.

Muligheter i teknologibransjen

I dag har vi rett og slett for få batterier. Ettersom markedet etterspør flere enn hva som kan tilbys, er batterier derfor en mangelvare. Så lenge vi behøver nye batterier, vil utfordringer for både miljø og mennesker medfølge.

Les mer om batterier her

Elbil-bransjen spiller i dag en vesentlig rolle i overgangen fra fossilt brennstoff, til bærekraftig energi. Tesla vil for eksempel alene trenge den totale produksjonen av litium-ion batterier i verden (!) dersom de skal kunne øke sin produksjonshastighet til 500 000 biler per år, ifølge dem selv. For å bidra til overgangen til bærekraftig energi, jobber Tesla derfor med å videreutvikle sin Gigafactory som produserer elmotorer, batteripakker og energilagringsprodukter.

Ettersom litium er en begrenset ressurs, vil second life-industrien bidra til at det utvinnes mindre mineraler og salter med litiuminnhold. Videre er kobolt en viktig bestanddel i litium-ion batterier. Hele to tredjedeler av all verdens kobolt utvinnes i Kongo, hvor barnearbeid og utrygge arbeidsforhold er en stor utfordring. Også kobolt er en knapp ressurs, med høy usikkerhet knyttet til utvinningen.

Brukte el-bilbatterier i norske hjem

I hvilken grad brukte batterier som erstatning for nye litium-ion batterier lønner seg økonomisk, er et omdiskutert tema. Uansett økonomisk vinning, er det likevel ingen tvil om at miljøet tar mindre skade av redusert utvinning.

Les mer om kobolt

Sammen med Eaton har Nissan utviklet et energilagringssystem til hjemmebruk, hvor de benytter seg av brukte batterier fra Nissan Leaf. Batteriet brukes til å lagre energi fra for eksempel solceller på taket, men det kan også lades opp fra strømnettet. Et slikt hjemmebatteri kan blant annet også brukes til lading av elbiler. Teknologien bidrar til at gjenvinningen av elbil-batterier utsettes, ved at batteriene først brukes til andre formål.

Mange bruksområder for second life-batterier

Også i borettslag kan slik teknologi i stor grad være til fordel for beboerne. Blokker og boligkomplekser har gjerne strømledninger med for liten kapasitet til at alle med elbiler kan lade disse på en gang, samtidig som husstandene bruker strøm til for eksempel matlaging. Nye energilagringssystemer kan i slike tilfeller avlaste strømnettet når beboerne har mest bruk for strøm.

Som en del av et europeisk forskningsprosjekt var sameiet Solvang i Stavanger det første sameiet i Norge med installerte solceller og en tilhørende batteribank. Solcellepanelene på taket produserer fornybar energi til batteribanken. Med løsningen får også beboerne mulighet til å ha elbil, og til å lade disse hjemme, uten at det fører til høy belastning på strømnettet. Med tiden får de fleste i Norge effektbasert prising av strømmen sin. Det vil si at strømmen er dyrest når forbruket er høyest.  Dermed vil lønnsomheten til slike løsninger styrkes.

Foruten energilagring i hjemmet, kan second life-batterier brukes til blant annet:

  • Energilagring for kraftstasjoner
  • Lading av elbiler og elferger
  • Regulering av frekvens på strømnettet
  • Som backup-løsning på basestasjoner for reservestrøm ved strømbrudd
  • I elektriske kjøretøyer i lavkostnad-segmentet
  • Som erstatning for blysyrebatterier

Utfordringer for gjenvinningsbransjen

Ifølge Norsirks fagsjef for batterier, Morten Onsrud, er det ikke tekniske hindre som er utfordringen for second life. Derimot er det rett og slett ikke per i dag nok brukte batterier som egner seg til gjenbruk.

– Når man ikke kjenner historien til et spesifikt batteri, er det vanskelig å identifisere tilstanden. Selv om det går an å måle hvor mye kapasitet batteriet har igjen, er det altså likevel ikke gitt hvor lang levetid batteriet har igjen.

Manglende kunnskap om sikkerheten ved et brukt batteri er en annen utfordring. En tredje dreier seg om eierskap og ansvar.

– I hvilken grad vi på verdensbasis blir i stand til å virkelig benytte oss av second life-batterier, vil blant annet være basert på juridiske regler og retningslinjer for ansvarliggjøring. Et brukt elbil-batteri er det i dag bileieren som har ansvar for. Om ansvaret legges til produsentene – og de benytter seg av teknologi som legger til rette for gjenbruk – vil dette medføre en økt verdi i det brukte batteriet. Med en rekke andre faktorer på plass, vil dette på sikt kunne øke tilgangen til brukte batterier, og dermed redusere behovet for råvareutvinning.

Utfordringene ved mangelen på batterier og behovet for nye, bærekraftige løsninger er kompliserte, hvor det ene henger sammen med og påvirker det andre. Svarene på de mange spørsmålene er ikke enkle, men vi må fortsette å lete, forske og prøve ut ny teknologi og nye løsninger.

Les mer: Hva skjer med batteriene når du har levert de?

Kilder: Tesla, Teknisk ukeblad om hjemmebatterier, Teknisk ukeblad om litium-ion batterier, NRK Rogaland

Kroner 0,- i administrasjonsgebyr

Fra og med januar 2019 fjerner Norsirk sitt administrasjonsgebyr for sine produsentansvarskunder på EE, batterier og emballasje.
Norsirks kunder skal kun betale miljøgebyrer for produktene (EE, batterier og emballasje) de setter på det norske markedet. Eksport av produkter ut av landet skal alltid trekkes fra. Det er kun produkter, emballasje og batterier som ender som avfall i Norge som skal belastes med miljøgebyrer (ref Avfallsforskriftens bestemmelser).

Har du spørsmål om hvordan du kan sikre deg at eksport av EE-produkter trekkes fra miljøgebyrsummen? Eller er dine produkter en del av unntakene i forskriften? Ta kontakt med oss på adm@norsirk.no for mer informasjon om dette.

 

Sikkerhet viktig (også) i 2019

Med stadig flere produkter tilkoblet internett, øker kravet til sikkerhet. Norske bedrifter og forbrukere har en vei å gå, de mangler viktig kunnskap. Temaet om bærekraft og sikkerhet var oppe under Arendalsuka sist sommer, men er like aktuelt for 2019. Smartklokker og mobiler var produtker det lå mange av under juletrærne for en liten uke siden – og ganske sikkert også smart-høyttalerne som det til og med går å snakke med med, i følge reklamen.

Elektronikkbransjen har skrevet om temaene Bellona, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, Stortingspolitiker Else-May Botten og Norsirk var – og er – opptatte av. Les hele saken her.