Norsirk og EPS Recycle

Spennende løsning for gjenvinning av EPS på plass

Eva T. Maritdatter, fagsjef for emballasje hos Norsirk, ser nå for seg en ny fremtid for alle som har vært frustrerte over manglende og gode løsninger for gjenvinning av EPS. Norsirk har signert avtale med EPS Recycling i Danmark, og har allerede to maskiner bestilt fra det danske selskapet på vestkysten av Danmark.

-Vi skal tilby disse pressene til både kommuner og andre som har behov for løsninger for gjenvinning av EPS, og vi er sikre på at dette vil revolusjonere dagens marked for gjenvinning, forteller fagsjefen i Norsirk.

Patentert løsning

EPS Recycling har tatt patent på sin egen løsning, og løsningen deres kommer nå på det norske markedet gjennom samarbeidet med Norsirk.
-Vi har tro på Norsirk og deres tanker rundt det å gjenvinne emballasje og EPS, og derfor har vi valgt å samarbeide med dem om det norske markedet nå, sier Lars Steffensen, som er daglig leder i EPS Recycling. Han har allerede flere maskiner i bruk rundt om i Danmark, og videreutvikler stadig konseptet. -Det vi er godt fornøyde med, er at vi tilbyr kommunene denne løsningen for å materialgjenvinne EPS, uten at de behøver å ansette flere til å gjøre jobben, smiler Steffensen. Han forklarer at det er forbruker eller brukeren selv som plasserer EPS i maskinen

Høy materialgjenvinning

-Dersom EPS’en ikke inneholder mye urenheter, så garanterer vi for en materialgjenvinning av EPS på 90%, smiler oppfinneren av maskinen og daglig leder, Lars Steffensen.

Studietur til Danmark

Eva T. Maritdatter gleder seg til å tilby denne løsningen, og inviterer alle som trenger en demo før de beslutter om de ønsker en slik løsning eller ikke, til studietur til Danmark den 4. – 5 februar 2020.
-Vi kommer tilbake med mer informasjon om selve turen, men vi har plass til å ta med 30 personer til å se i praksis hvordan denne løsningen benyttes i Danmark i dag, og vi vil ha med oss EPS Recycling på turen, slik at alle spørsmål vil bli besvart underveis.

2019 nærmer seg slutten, og det har vært et spennende år for Norsirk

  • Vi har feiret 20-års jubileum. Jubileumskonferansen ble en stor suksess, vi hadde knapt plass til alle som tok turen  
  • Under Arendalsuka stilte vi med to arrangementer, både konferanse og stand på brygga hvor vi flyttet ned arbeidet vi gjør med komponentgjenbruk for å vise frem dette
  • Vi har gått fra å ivareta produsentansvar på elektriske produkter og batterier, til også å ha på plass godkjennelsen på emballasje

Det siste betyr at vi nå kan bistå alle våre kunder i å ta produsentansvar på emballasjen rundt EE-produktet eller batteriet. Det å kunne tilby alle løsningene in house, tror vi vil være et konkurransefortrinn for Norsirk i årene som kommer. Vi har sågar videreutviklet denne tanken og programmert opp en egen web-portal som ivaretar disse 3 produsentansvarsordningen i ett og samme grensesnitt – alt for at det skal bli enklere for våre kunder å ha oversikt over og kontroll på tjenesten vi leverer.

I tillegg til at Norsirkportalen ivaretar all info om produsentansvaret, kan man også kobles mot et annet grensesnitt for å få tilgang til innsamlingsstatistikk fra egen lokasjon og etter hvert også co2-rapporter på gjenvinningen. Dermed har bedrifter tilknyttet oss oversikt over svært mange parametere nødvendig i egen bærekraftsrapportering – i ett og samme grensesnitt.

I forbindelse med satsingen på emballasje-segmentet har også Norsirk tatt noen valg om transparens og gratispassasjerproblematikk.

I dagens forskrift behøver man ikke ta produsentansvar for emballasje, dersom man setter færre enn 1000 kilo av hver emballasjefraksjon på markedet. Det er vi uenige i, og jobber for å fjerne denne grensen, samt at vi oppfordrer alle våre kunder til å være med på å ta dette ansvaret – og ikke skyve det over på andre. I dag, med dagens bærekraftsfokus, kan ingen være bekjent av ikke å være med på å betale for løsninger for gjenvinning av emballasje.

Når det gjelder transparens i nedstrømsmarkedet for gjenvinning av emballasje, har det vært diskusjoner rundt gjenvinningsstatistikken i landet. For å slippe slike diskusjoner, krever Norsirk i sine nedstrømskontrakter at kortene skal vises, slik at vi har kontroll på hva som er reell materialgjenvinning og hva som må energigjenvinnes.

Vi har også på plass 3 nyansettelser som begynner i januar 2020, helt nødvendige ansettelser for å komme i mål med alle oppgavene som skal løses for kunder, sammen med samarbeidspartnere.

Det er altså mye som skjer. Følg derfor med på oss i 2020 – vi er også med på spennende FOU prosjekter både innen batterigjenvinning og urban mining av EE-avfall. Mer om dette kommer på nyåret.

 

Gledelig jul og godt nytt år.

 

Stig Ervik
Administrerende Direktør i Norsirk

Administrerende og fagsjef i NorsirkNorsirk

Swerec er Norsirks plastpartner

Swerec skal sørge for gjenvinning av plasten som samles inn gjennom retursystemet til Norsirk. Administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik, og fagsjef på emballasje, Eva T. Maritdatter, er godt fornøyde med å ha Swerec med som operatør på plast-nedstrømmen.

-Vi har vært på revisjon hos Swerec, og er sikre på at dette selskapet vil være en solid samarbeidspartner å ha med på laget når vi nå, fra 1.1.2020, starter den operative driften av Norsirks emballasjesatsing, sier fagsjef Eva T. Maritdatter i Norsirk.

Kvalitetssikring av anlegg

Norsirk fikk godkjenning fra Miljødirektoratet til å drifte et produsentansvarsselskap for emballasje den 6. september 2019. Fra september og til nå har Ervik og Maritdatter vært travle med å besøke forskjellige nedstrømsanlegg for forskjellige typer emballasje.

-Norsirks kunder benytter hele spekteret av emballasje, og vi skal samle inn og gjenvinne både plastemballasje, inklusive EPS (mer kjent som isopor), glass- og metallemballasje, kartong og brunt papir (https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/avfall/avfallstyper/emballasjeavfall/).
-Gjenvinningen av de forskjellige emballasjetypene krever forskjellige løsninger, og derfor har det vært en travel høst med å besøke forskjellige aktører rundt om i Europa, forteller fagsjef Eva T. Maritdatter i Norsirk.

Svenskene utfordret til nytenkning

Swerec er et plastgjenvinningsselskap med 25 års erfaring. Det ligger i Bredaryd i Sverige, og er ISO sertifisert etter standardene 9001 og 14001. Sorteringsteknologien selskapet benytter er NIR teknologi som automatisk skiller på forskjellige plasttyper, ikke ukjent for de fleste som driver med plastgjenvinning i Europa. På anlegget skal plastemballasje fra Norsirk vaskes, sorteres og kvernes, så den er klar for videre salg til plastprodusenter. De siste årene har Swerec produsert ca 50 000 tonn pr år i sitt anlegg.

Administrerende direktør i Swerec, Leif Karlsson, er godt fornøyd med at Norsirk har valgt Swerec som leverandør på gjenvinningen av emballasjeplast.
– Norsirk har en tilnærming til gjenvinning av plastemballasje som vi ikke har opplevd tidligere, og for Swerec er det klart utfordrende når vi har kunder som så nøye reviderer oss før vi er i gang, og ikke minst utfordre oss til nytenkning, forteller Karlsson.

Begge selskapene er enige om at det er viktig å med transparens i dette markedet, på grunn av de forskjellige gjenvinningstallene og målepunktene som det har vært operert med. – Vi gleder oss til vi har fått jobbet med plasten fra Norsirk og kan presentere tall for det norske markedet, smiler Swerec-sjefen.

Leif Karlsson er VD i Swerec

VD Karlsson i Swerec ser frem imot å behandle emballasjeplast fra Norsirk og det norske markedet.

DIFIs ekspertgruppe

Nytt kravsett for IT-anskaffelser

En ekspertgruppe har hjulpet DIFI med å utarbeide et kravsett for offentlige anskaffelser av IT-utstyr. Hovedbudskapet er: Kjøp kvalitet som varer lenge. Slik økes også muligheten for gjenbruk.

Norsirk har gjennom en rekke møter i arbeidsgruppa bidratt til å utforme veiledende retningslinjer til bruk i offentlige virksomheter.

– Sammensetningen har vært bred, med aktører fra alle sider av bordet. Inkludert kunder av oss som Atea og Dell, og jeg synes det er positivt at vi kan jobbe sammen om prosjekter som dette, forteller Guro K. Husby i Norsirk om arbeidet som har pågått i et drøyt år.

Miljø og samfunnsansvar

Prosjektledelsen ligger hos Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), som er fagorgan for offentlige anskaffelser.
– Difi ønsker å gjøre det enklere for offentlige innkjøpere å stille krav til miljø og samfunnsansvar i disse anskaffelsene, sier seniorrådgiver Sarah Fossen Sinnathamby i Difi. Omlag 50 000 PCer og 30 000 skjermer kjøpes årlig inn i statlig sektor alene, i tillegg til et betydelig antall i kommunal og fylkeskommunal sektor. Det kjøpes også mange nettbrett spesielt til undervisning. Kravsettet er frivillig å bruke, men Difi er opptatt av at flest mulig skal ta det i bruk og stille krav til bærekraft i sine IT-anskaffelser.

Se kravsettet her

Gjenbruk

Det handler ikke kun om å begrense belastningen fra utstyr som skal avhendes, men redusere behovet for å produsere og ta i bruk nye produkter. Derfor er det lagt vekt på blant annet enkel utskifting av deler, god garanti og utstyr som tåler oppdateringer.

– Vårt bidrag her er å bidra med vår innsikt og kunnskap om sirkularitet og verdien på utstyr ved enden av første livssyklus. Vi i Norsirk har jo en målsetning om å nå en gjenbruksandel på 10 prosent, og da må vi snu alle steiner for å komme dit, sier hun.

Konfliktmaterialer og menneskerettigheter

Bærekraftige IT-innkjøp er viktig av flere årsaker: Konfliktmineraler benyttes i stort omfang, og i tillegg er karbonfotavtrykket for nytt datautstyr stort. For Difi er det viktig at innkjøpere skal tenke bærekraft i sine anskaffelser, og direktoratet fokuserer på å lage veiledning om bærekraft for innkjøpskategorier der det offentlige kjøper mye og hvor det er sentrale utfordringer til miljø og sosialt ansvar. IT-utstyr ligger på DIFIs Høyrisikoliste for innkjøpskategorier med høy risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden, og det er i tillegg stort potensial for sirkulære løsninger i anskaffelsene. Derfor er det en viktig innkjøpskategori å sette søkelys på.  Kravsettet ivaretar også andre viktige miljøhensyn, blant annet knyttet til kjemikalier, avhending og distribusjon.

 

Les mer om arbeidet med kravsettet her

Julegave til WWFWWF

Årets julegave går til WWF

NORSIRK har i flere år valgt å støtte organisasjoner istedenfor å gi julegaver til kunder eller forretningsforbindelser. Slik er det også i år. Vi har valgt å gi et beløp til WWF, Verdens Naturfond, og deres arbeid for å stanse plastforsøplingen i havet.

WWF skriver på side nettsider: Alle dyr og leveområder blir påvirket av den enorme mengden plast som havner i havet. Hvert minutt havner 15 tonn plast i havet, og mengdene bare øker. Dette påvirker alt fra de minste mikroskopiske plankton til havets største skapninger, hvalene våre. Plast er en direkte dødsårsak som rammer stadig flere dyr.

Brukte hvitevarer fra Sirkular gjenbruk.

Sirkularitet i praksis med gjenbruk av hvitevarer

Gjennom et spennende samarbeid med Power og gjenvinningsstasjonene i Romerike og Drammen kan Sirkular gjenbruk selge pent brukte hvitevarer som har mange gode år igjen i nye hjem.

På Vollebekk i Oslo vaskes og pusses og testes daglig 20-30 oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler og komfyrer. De er levert som EE-avfall hos Power-butikker i stor-Oslo, samt IKS-ene ROAF (Romerike) og RfD (Drammen).

Les alt om EE-avfall og kildesortering for husstander

– Mye av det vi får inn er i overraskende god stand. Og en vaskemaskin som har gått i fem år, fungerer vanligvis fint i minst fem år til. Brukt-etterspørselen øker veldig her hos oss, og vi opplever at stadig flere vil handle her for å spare miljøet, ikke bare egen lommebok. For det er ingen hemmelighet at det finnes nye og billigere modeller hos de store kjedene, forteller Jawad Azadmehr, gründer og daglig leder i Sirkular gjenbruk.

Kundeorientering

I løpet av året vil bruktbutikken ha solgt nærmere 2000 enheter. 60 prosent av disse er reparert før salg. De som kommer inn i butikken blir overrasket, ikke bare over hvor fine varer som selges til en god pris, men også av løsningene Jawad finner. Alltid til det beste for miljøet.

– «Hvor mye er miljøet verdt for deg?» spør jeg når en kunde trenger en del til for eksempel komfyren sin. Da betaler de gjerne noen hundrelapper. Ofte bytter vi produkter med kunden, for det er mange som har noe som er for stort eller for lite. Vi har jo alle størrelser, og så blir vi eventuelt enige om et mellomlegg. Det viktigste for oss er alltid å få til gjenbruk, sier Jawad. Det energiske og positive engasjementet hans smitter over på alle han møter, og det forklarer nok hvorfor han får flere kunder gjen­nom jungeltelegrafen enn gjennom Finn.no.

– Det handler bare om service, og når kunden er fornøyd, er alt bra, sier han med et smil. Samtidig er han rask med å legge til at dette ikke er et enmannsshow.

– Du må få med at dette er et lagarbeid. Gutta som jobber her står på dag ut og dag inn, med en fantastisk innsats.

Brukte hvitevarer fra Sirkular gjenbruk.

Fyller hull i CVen

Det forklarer også hvorfor han er en populær arbeidsgiver. Siden starten for ett år siden har aktiviteten tatt seg veldig opp, og han har nå fire fast ansatte. To av de kom inn gjennom NAV i Bærum for snart et år siden, og nærmer seg svenneprøven som elektroreparatør nå som praksistiden snart er fullført.

– Målet mitt er å finne ut hva jeg kan gjøre for de som kanskje ikke har så lett for å gjøre seg forstått. Her har det ikke noe å si om du har hull i CV-en, og målet er at alle som jobber her skal få fagbrev, forteller Jawad.

10 prosent gjenbruk

Sirkular gjenbruk er samlokalisert med Oslo­Kollega, som sørger for gjenbruk og gjenvinning av innholdet i Norsirks S-bokser.

– Dette er en ordning vi er ubeskrivelig stolte av. Her får kasserte hvitevarer et mye lengre liv, takket være Power og renovasjonsselskapene som leverer varene og Jawads medarbeidere som reparerer og pusser dem opp. Vi jobber stadig mot et mål på 10 prosent gjenbruk, og derfor er dette et fantastisk bra konsept som vi gjerne ser i bruk over hele landet, sier Norsirks Guro K. Husby. Etter at Bodø Røde Kors var på studiebesøk har de nå allerede åpnet en tilsvarende butikk. Les om den her

 

Les alt om produsentansvar for EE-produkter (elretur for importører og produsenter)

 

 

Slik fungerer brukthandel av hvitevarer hos Sirkular gjenbruk:

Produktene sorteres ved ankomst fra Power, ROAF og RfD.
De renses og overhales/repareres ved behov.
Defekte varer sendes til Revac,
hvor 97,5 prosent av enheten materialgjenvinnes.

Brukte hvitevarer fra Sirkular gjenbruk.

De beste produktene står i butikken.
Jawad hjelper deg med å finne produktet som passer deg best.
Noen ganger ender kunden med å bytte sin gamle vare mot et mellomlegg.
Eller kjøpe en reservedel billig for å erstatte defekte brytere, dører, og så videre.

Brukte hvitevarer fra Sirkular gjenbruk.

 

Hvis du ikke frakter varen selv, kan Sirkular gjenbruk sørge for hjemkjøring og bæring helt inn.
Også til femte etasje uten heis.
Medarbeiderne tar med den defekte varen tilbake for reparasjon eller gjenvinning.

Brukte hvitevarer fra Sirkular gjenbruk.

Brukte hvitevarer fra Sirkular gjenbruk.

 

 

Norsirk er stolt samarbeidspartner med Sirkular gjenbruk,
og lar oss inspirere av den fantastiske jobben Jawad gjør.
Både for miljøet og medarbeiderne sine.

Brukte hvitevarer fra Sirkular gjenbruk.

Omatt GjenbruksverkstedNorsirk

Meningsfylt samarbeid

I Bodø sentrum ligger Røde Kors sin ombruksbutikk. Der selges det nå brukte hvitevarer. Bakgrunnen for utvidelsen av varesortimentet handler ene og alene om samarbeid mellom partnere som ønsket å gjøre en forskjell. Samarbeidet består av Røde Kors i Bodø, Iris, det interkommunale renovasjonsselskapet i Salten og Norsirk.

For Norsirk sin del handler det om å få på plass mer gjenbruk. Om å løfte produkter et hakk opp i avfallspyramiden. I tillegg har selskapet satt seg fore å jobbe med FNs bærekraftsmål nr 8, som handler mye om å legge til rette for anstendig arbeid for alle. For å komme i mål er samarbeid en premiss, og det å få på plass Omatt Gjenbruksverksted i Bodø, har vært et samarbeid hvor gevinstene er flere enn gjenbruk.

Les også om Sirkular Gjenbruk i Oslo

Å være en del av samfunnet

Røde Kors hjelper folk, på mange plan. Å bidra til at asylsøkere på flyktningmottaket på Tverlandet kan ha en meningsfylt hverdag, er en av årsakene til at Røde Kors er med.  Asylsøker Sebastian Gomez hadde tidligere lange og tidvis meningsløse dager på mottaket, mens nå reparerer han vaskemaskiner og oppvaskmaskiner og har besøk av elever fra Bodin VGS og Bodø VGS, slik at elevene på yrkesfag kan få praktisk erfaring i sin skolehverdag.

 

Det er en enorm stor tilfredstillelse å jobbe her. Vi lærer og er lærere.
Vi er plutselig blitt del av et samfunn. Det betyr alt. Om vi får bli i Norge,
eller må reise tilbake til våre hjemland, så er vi uansett rikere mennesker takket være dette prosjektet.
Asylsøker Sebastian Gomez.

 

Åpningsfest

Det gode samarbeidet, som har ført med seg så mange og gode løsninger, ble markert med en offisiell åpning tidligere i høst. Øystein Nystad, styreleder i Bodø Røde Kors, ordfører Ida Pinnerød i Bodø, kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby fra Norsirk, administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris og mange andre frammøtte var tydelig imponerte over hva det er mulig å få til. Samarbeidet mellom selskapene tar bærekraft fra ord til praktisk handling.

Omatt Gjenbruksverksted

Prosjektet det er snakk om er at Røde Kors, i samarbeid med Iris og returselskapet Norsirk sørger for at brukbare elektriske produkter leveres til Omatt Gjenbruksverksted i Bodø for reparasjon, rengjøring og testing – og så selges disse produktene i butikken til Røde Kors. Istedenfor at Iris eller den lokale Power-forhandleren sender fra seg brukbare kasserte produkter, blir de fraktet til gjenbruksverkstedet der de blir gitt nytt liv. I løpet av den første måneden solgte Røde Kors over 100 elektriske artikler fra gjenbruksverkstedet. De fleste var vaskemaskiner, oppvaskmaskiner og kjøleskap.

 

Gjenbruksgjengen på Omatt. Genady Kozinov (f.v.) Russland,
Alfred Melkonian, Russland, Sebatian Gomez, Sør-Amerika
og Olga Belovsova fra Russland.  

 

Unik kompetanse

Ordfører Ida Pinnerød, som sto for åpningen av Omatt Gjenbruksverksted, trakk fram Røde Kors sin helt unike kompetanse til å skape en god by gjennom å lage gode lokalsamfunn der vi tar vare på hverandre. – Det Røde Kors gjør nå handler om bærekraft, det handler om å ta vare på kloden vår framover, og det gjør dere med utgangspunkt i de verdiene vi ser i hverandre. Å skape samfunn på denne måten er utrolig viktig og nødvendig, sa ordføreren.

 

Noen dager er man med på ting som er større enn en selv. Dette er en slik dag.
Vi er heldig som får lov til å være en bidragsyter til dette prosjektet.
For det gir mening. Mening for klima og miljø og mening for folk.
Administrerende direktør i Iris, Leif Magne Hjelseng

 

Gode erfaringer fra ombruk i Oslo

-Norsirk har bidratt med grundig opplæring om hvordan man best kan få til ombruk på hvitevarer, hvilket verktøy man trenger, hva er enkle reparasjoner det lønner seg å gjennomføre, hvilke produkter egner seg best for ombruk osv, forteller kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro Kjørsvik Husby. Hun forteller at returselskapet også har sendt deres egen ekspert på hvitevareombruk til Bodø for å bidra med opplæring.
– I tillegg har vi også fått med Power i Bodø med på laget fortsetter hun. – En av utfordringene med ombruk er jo at produktene som skal fraktes til Omatt Gjenbruksverksted må være behandlet slik at de egner seg for nettopp ombruk. Power har erfaring med ombruk gjennom hvitevaresatsingen vår i Oslo – og ville gjerne være med i Bodø også, smiler kommunikasjonsdirektøren og understreker at nettopp bærekraftsmålet om samarbeid er nødvendig for å komme i mål.


Markedet er der

-Alt går ut. Den dyreste hvitevaren ble solgt for 1500 kroner, forteller prosjektlederen for samarbeidet, Odd Svein Hjartø. Han jobber som frivillig i Omatt Gjenbruksverksted. Takket være støtte fra Nordland Fylkeskommune på 250.000 kroner kan han fortsette også i 2020, for å videreutvikle konseptet som
handler om folk, meningsfulle hverdager, bærekraft, miljø og inntekter til Røde Kors slik at organisasjonen kan fortsette med sin omfattende virksomhet i Bodø.

 

 

BatterimerkingNorsirk

Merking av batterier

Har du lagt merke til at alle batterier er merket med et piktogram (sjekk bildet i saken), en søppelbøtte med et kryss over? Både elektriske produkter og batterier er merket med slike merker (de er nesten identiske). Bakgrunnen for merkingen er selvfølgelig å hjelpe forbruker med å huske på at kasserte batterier ikke skal kastes i restavfallet – men gjenvinnes.

Husk å bytte batteri i røykvarsleren din

Den første desember er dagen da alle må huske å bytte batteri i røykvarsleren sin, så du er sikker på at den virker gjennom adventstida og jula som står foran oss. Alle batterier skal leveres inn til gjenvinning – de skal ikke i restavfallet. Husk det også – når du bytter batteri.

Høy gjenvinning av batterier

Batteriene i røykvarslerne skal også leveres inn for gjenvinning, og de leveres kostnadsfritt til enhver forhandler som selger batterier. Kommunale gjenvinningsstasjoner har og mottak for kasserte batterier, som en del av sitt mottak for farlig avfall.

Les alt om batterier

Litiumbatterier som brenner

Det er viktig at alle batterier som leveres inn, leveres separat – ikke sammen med annen type avfall. Det har vært svært mange branner de siste årene som følge av at litiumbatterier selvantenner, sørg derfor for en oppbevaring og behandling av batteriene hvor brannsikring er et moment du har vurdert.

Søppelbøtte med kryss

Batterier har merking med søppelbøtte med kryss over.

 

Les også om EE-produktenes merking her

Jim Puckett

Hør «plastpisker» Jim i TU-podcast

I forbindelse med Arendalsuka tok Jim Puckett en prat med TU-podcasten «Teknisk sett». Hør hvordan han ser på de ulovlige avfallsstrømmene i verden, og hva som må gjøres for å få kontroll på blant annet plastproblemet.

Gjennom Basel Action Network (BAN) har han lenge brukt GPS-sporing til å avsløre ulovlig avfallseksport til Østen og Afrika. Det gjelder både EE-avfall og andre typer.

– Vi har også globale merkevarer på IT-utstyr som bruker oss til å kontrollere sine underleverandører nedstrøms. Vi i BAN jobber også med å sertifisere aktører i gjenvinningsbransjen, og vår sporing har avslørt noen som ikke holdt det de lovet. To av lederne i det firmaet soner nå sine fengselsstraffer på 28 måneder, forteller Jim Puckett, som grunnla BAN etter en lang karriere i Greenpeace.

Hent en kaffekopp og kos deg med denne Plastpisker-utgaven av TUs Teknisk sett

Avslutningsvis inviterer intervjuerne, TU-nestorene Valmot og Moberg, til en ny prat neste gang Puckett er i Norge. Det ser vi fram til.

Arendalsuka

Puckett var invitert til Norsirks arrangement under Arendalsuka 2019. Les mer om ham og BAN her

 

Her ser du hva Jim har å si om utviklingen og Norsirks rolle i Norge.

Dagens marked krever revisjon av regelverket

Forrige ukes dokumentar på Brennpunkt på NRK satte søkelys på et problem vi i bransjen har visst om lenge; det foregår en utstrakt ulovlig eksport av elektrisk og elektronisk avfall. Hva skal man gjøre for å få bukt med problemet? Norsirk mener det er på tide å tilpasse regelverket til dagens marked.

Det er forhandlere med fysiske butikker som fremstår som den største kilden for EE-avfallet som stjeles (ref. Brennpunkts dokumentar Søppelsmuglerne). Utfordringene for disse forhandlerne er flere, både stjelingen, rotingen med avfallet og også hensetiing av andre typer avfall enn mottaksplikten beskriver. Dette blir følgelig også kostnader for forhandlerne.

Det å ha gratis mottak av EE avfall gjelder alle som omsetter EE-varer (mottaksplikten). Også netthandelen. Selv om omsettingen de siste årene har økt veldig innen netthandel av EE-produkter, så kjenner ingen av disse aktørene til utfordringene som lasting inn i containere, bur som er tømt utover eller trusler fra søppeltjuver. Dagens regelverk er ikke tilpasset dagens marked og de forskjellige økonomiene i de nye omsetningsleddene.

Er det derfor ikke på tide å revidere det 20 år gamle regelverket og se på nytt på mottaksplikten? Alle forhandlere av et hvilket som helst EE-produkt bør ikke ha et system for innsamling og retur. De største kan gjerne ha det basert på frivillighet – men da med tydelig krav til sikkerhet og bemannede mottak.

Vi mener det er på tide å tenke helt nytt og la returselskapene sette opp oppsamlingsområder på vegne av forhandlere i enkelte områder. Se på området i Oslo, Alnabru, med alle sine elbutikker, sportsbutikker, dagligvarebutikker, lampebutikker, møbelbutikker og byggevarehus – hvorfor skal hver enkelt butikk ha et mottak? Er det nødvendig? Kunne det vært ett returpunkt for EE-avfall på Alnabru istedenfor, med fokus på sikkerhet og bemanning? Hvor EE-returselskapene ble gjort ansvarlige for sikkerheten og bemanningen – hvilket vil si kostandene knyttet til mottaket. Det ville ført til en nedgang i tilgjengelig EE-avfall. Og man ville også redusert konkurransevridningen mellom netthandel og fysiske butikker som skjer i dag.

I tillegg er det absolutt nødvendig at myndighetene kommer på banen og presiserer om de virkelig mener at EE-produkter kun trenger en visuell kontroll for å fastslå om de kan eksporteres. Funksjonstesting er det Norsirk i 20 år har forhold seg til ved eksport av EE-produkter som skal gjenbrukes, og ikke det Miljødiretkoratet snakker om – visuell kontroll.

Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk, mener det også nå er på tide å få kartlagt hvem som eier avfallet – en gang for alle. Produsentene, gjennom produsentansvarsselskapene, har plikt til å samle inn og gjenvinne. Men ingen mulighet til å påberope seg et eierskap til avfallet, det kan hvem som helst plukke med seg. Det er det på tide å rydde opp i – slik at søppelsmuglerne også kan straffeforfølges for stjeling.