2018 - Side 5 av 6

Elektriske håndtørrere VS papir

Alle produkter vi tar i bruk har et livsløp. Hvert steg i dette livsløpet krever energi og ressurser, det skaper utslipp og miljøpåvirkninger. Uansett om det er et biobasert eller oljebasert produkt, så har det et fotavtrykk som påvirker naturen.

Studenter fra NMBU fikk etter påske tilsendt elektriske håndtørrere fra Norsirks avfallsstrøm, for å se på sammensetningene av materialer i disse – og gjennomføre en LCA analyse av hårtørrerne. LCA = Life Cycle Assessment = livsløpsanalyse på norsk.

Tre grupper jobbet sammen og laget materialister, veide opp delene og sammenlignet med tørkepapir. Den praktiske jobben tok tre timer på verkstedet på NMBU – og alle studentene synes dette var en artig del av oppgaven!

Det skal bli spennende å få resultatene av undersøkelsen – for analysen setter fokus på en aktuell problemstilling. Det er viktig at tiltak som innføres ikke fører til det som kalles for et problemskifte, dvs. at man reduserer et problem, men at tiltaket skaper et nytt problem. Er elektrisk håndtørring bedre eller verre, sett i et miljøperspektiv? Studenter ved NMBU sitter på fasiten.

119,000 tonnes of old electronics transformed into valuable raw materials

In 2017, Norwegian take-back companies collected a total of 143,000 tonnes of waste electrical and electronic equipment (WEEE). 83% of the waste was transformed into valuable raw materials.

WEEE contains enormous quantities of valuable metals that are both resource-intensive and environmentally harmful to extract from mines.
«Norwegians do a great job of handing in WEEE every year. Their efforts prevent environmental pollution, reduce the consumption of resources and are also of great economic benefit because the raw materials are sold and reused,» says Heidi Austlid, the CEO of ICT-Norway, a branch organization and also an owner of the EPR company NORSIRK.

Enormously valuable waste

EEE contains valuable metals such as gold, silver, copper, iron and aluminium. The UN estimates that the WEEE the world throws away each year is worth around NOK 550 billion, about half of the annual Norwegian national budget.
«Advanced technology and efficient systems allow treatment plants to separate out the environmental toxins and recover most of the metals and raw materials in the waste,» says Stig Ervik, the CEO of NORSIRK.
The 119,000 tonnes of recovered materials are sold on commodity exchanges around the world. Components that are functioning properly are sold to companies and reused in new products.
«Microprocessors are a good example. They can be found in mobile phones, computers and even escalators. When a microprocessor is melted down the metal is worth NOK 10, but the component could be worth up to NOK 900 when it is reused. For us, cities are the new mines,» says Ervik.
Reduces resource use and greenhouse gas emissions
These urban mining activities also reduce energy consumption and greenhouse gas emissions. Digging one tonne of copper out of the ground takes seven times as much energy as recovering one tonne of copper from waste.
«After all, the earth has finite resources, so it makes good sense to make better use of the raw materials that are available,» says Ervik.
A life cycle analysis carried out by the research institute Østfoldforskning shows the total savings in greenhouse gas emissions to which the take-back scheme for WEEE contributes.
«In 2017, the recovery and reuse of WEEE contributed to 120,000 tonnes of CO2 not being emitted. That is equivalent to the emissions from 46 million litres of fossil fuels or the consumption of more than 23,000 cars a year,» says Ervik.

Norway wants to be a leader in the circular economy

Norway’s government wants to utilise natural resources more efficiently and set a goal in its new government programme of Norway becoming a leader in the circular economy.
«Norway is a world leader in collecting and recovering WEEE. But we still have some way to go when it comes to becoming a leader in the circular economy,» says the CEO of ICT-Norway, Heidi Austlid.
New EU legislation specifies that countries must collect 65% of the goods supplied to the market. In February, the Norwegian parliament decided that Norway should sign up to the EU ambitions. This means that Norway must collect 43,000 tonnes more WEEE every year from 2019.
«The politicians are setting high ambitions on behalf of the people and then we as private individuals and companies must find the solutions. To achieve the target, we are completely dependent on Norwegians becoming even better at handing in outdated products so that resources can be recycled,» says Austlid.

NORSIRK’s challenges for consumers:
• Go on a treasure hunt in cupboards and drawers at home
• Sell usable products on platforms such as Finn, Tise, Shpock, LetGo or similar
• Deliver unusable products to your nearest municipal collection point or in-store return point
NORSIRK’s challenges for shops and companies:
• Encourage customers to hand in old products when they buy new ones
• Make it easier for customers to hand in waste in shops
• Tell customers that more than 80% of WEEE is transformed into new raw materials or reused
• Find out how much your waste is worth and ensure your company shares in the value of these resources.

Fact box:
1 – Norway generates the most WEEE per inhabitant in the world (28.5 kg/inhabitant per year)
60 – Number of elements from the periodic table that can be recovered from WEEE
287,000 – Total tonnes of EEE supplied to the market in Norway in 2017
143,000 – Total tonnes of WEEE collected by Norwegian take-back companies in 2017
119,000 – Total tonnes of materials recovered from WEEE in 2017
50% – Norway’s average collection rate in the last 10 years, according to the national register. The collection rate is calculated by dividing the quantity collected by the total supplied to the market in the current year.
39% – The EU countries’ average collection rate in the last 10 years.
65% – The EU countries’ mandatory collection rate from 2019 with which the Norwegian parliament has asked the government to comply.
43,000 tonnes – The annual increase in the quantity Norway must collect to comply with the EU target in 2019.
120,000 tonnes – Reduction in CO2 emissions due to the collection and treatment of WEEE, according to life cycle analyses carried out by the research institute Østfoldforskning. Emissions from fossil fuels and consumption from cars were converted using the United States Environmental Protection Agency’s calculator.

About NORSIRK: NORSIRK is a nationwide, industry-owned producer responsibility scheme, which collects, recovers and environmentally treats WEEE, packaging and batteries. NORSIRK was established in 1998 and is a non-profit company. NORSIRK is owned by the Consumer Electronics Trade Foundation (30%), ICT-Norway (30%), Hvitevareretur (30%) and Abelia (10%).
About ICT-Norway: ICT-Norway is an independent interest group that works to strengthen the overall framework conditions for the ICT industry. Our members are large and small enterprises from various industries across Norway with a common outlook on technology and digital solutions.

Hva er mest miljøvennlig – ombruk eller gjenvinning?

Det anerkjente forskningsinstituttet Østfoldforskning vant Norsirks miljøpris 2017. På oppdrag fra Norsirk skal forskere ved instituttet finne ut hvor miljøvennlig ombruk er.

John Baxter, seniorforsker i Østfoldforskning

– Vi er veldig glad for å ha vunnet prisen, og for å fortsette samarbeidet med Norsirk, sier John Baxter, seniorforsker i Østfoldforskning.

Husk Norsirk-frokosten 24. mai: Meld deg på her!

Baxter sitter i Fredrikstad sammen med instituttets rundt 20 andre forskere, hvor halvparten har doktorgrad. Sammen arbeider de med en rekke forskningsprosjekter innen miljø- og bærekraft.

Dere skal forske på ombruk på vegne av Norsirk – kan du fortelle litt om prosjektet?

– Vi vil hjelpe Norsirk med innhenting av mest mulig kunnskap om ombruk, og gi dem det siste på forskningsfronten. I dette prosjektet skal vi kort fortalt se på og sammenlikne miljøeffekten av å ombruke og å gjenvinne.

Ombruk ikke alltid best
Der andre gjør antakelser, baserer Østfoldforskning sine råd på data og fakta. Det kan gi mange en overraskelse. For eksempel at ombruk ikke alltid er bedre enn gjenvinning.

«Bildet er ikke svart-hvitt. Selv om man gjerne intuitivt tenker at å gjenbruke noe alltid er mer miljøvennlig enn å gjenvinne det, behøver det ikke alltid være slik.»

– La oss si at du kjøper et brukt, eldre kjøleskap på et loppemarked. Kjøleskapet vil gjerne ha dårligere miljøteknologi, og bruke mer energi, enn nye kjøleskap. Spørsmålet blir da hvor store utslipp som vil være knyttet til å lage nye, miljøvennlige produkter – og hvordan de utslippene sammenlikner seg med fortsatt bruk av de gamle, mindre miljøvennlige produktene. Ser man på smarttelefoner er ikke dette like relevant, fordi de bruker mindre energi. Derfor er det viktig å også differensiere effekten av ombruk på ulike produkter, fortsetter Baxter.

Analysen behøver stopper ikke der, skal vi tro Baxter.

Komplisert materie

– Det er også slik at man i noen tilfeller vil få ulike konklusjoner ut fra hvilken miljøpåvirkning man ser på. Et tiltak kan være bra for å begrense CO2-utslipp, men samtidig gjøre ting verre med tanke på forurensing og ressursbevaring.

Det er komplisert materie. Nettopp derfor er Østfoldforskning hyret til å bistå.

«Vår jobb er å se hva som faktisk lønner seg, og under hvilke forutsetninger. Norsirk har et mål om å øke graden av ombruk – da vil vi bistå med å vise hvor dette kan lønne seg.»

Kan det være demotiverende at bildet er så komplisert, og at det ikke finnes enkle svar for hvilke miljøtiltak som fungerer?

Krever åpenhet: Er du klar til å rapportere om bedriftens bærekraftsatsing?

– Selv om det er komplisert, betyr det ikke at det ikke er håndterlig. Det er givende å dykke dypt ned i denne materien, og så komme ut med noe lettforståelig og motiverende som forbrukere kan forstå. Vi gleder oss til å bidra med ny innsikt som igjen kan hjelpe Norsirk i deres viktige arbeid med å øke både graden av ombruk og graden av gjenvinning, avslutter Baxter.

Ditt avfall – ditt ansvar

Søppelkaos på Grünerløkka gjennom påsken – fordi noen ikke gadd å rydde opp etter seg.

Rett før påske ble vi i Norsirk gjort oppmerksomme på at det stod to Norsirk-merkede bigbags fulle av treverk og gipsplater på Grünerløkka, til sjenanse for naboer og andre. Mange i nærområdet mente mye om at vi ikke hentet disse, både i sosiale medier og pr telefon til oss.

Søpla di er ditt ansvar
Om du jobber i en bedrift og genererer avfall, eller er privatperson som genererer avfall – det er du som skal besørge og bekoste at avfallet transporteres bort og behandles skikkelig. Uavhengig av hvilken sekk/kasse/pall/plastpose som benyttes for å ha avfallet oppi, og uavhengig av hva som står på oppsamlingsutstyret.

Forsøpling av offentlig område
Vedkommende som hadde pusset opp en leilighet på Grünerløkka, eller håndverkerne som han sikkert hadde betalt for å gjøre jobben, skulle ryddet opp. Det ble ikke gjort. Naboer og forbipasserende prøvde å finne ut av hvilken leilighet som hadde ansvaret, men fant ikke ut av det. Dermed stod søpla der – til stor irritasjon for alle som gikk forbi.

Rot skaper mer rot
Og avfallsmengdene vokste – for slik er det dessverre ofte, ligger det noe og slenger et sted, finner flere sitt snitt til å kvitte seg med annet avfall også; en gammel seng (jepp!), en gammel sofa (jepp!), enda en seng (jepp!) og en stol (jepp!).

Er blitt ryddet
Nå er gata ryddet, alt er kjørt bort på Norsirks regning. Det våre bigbags skal brukes til, er oppsamling av elektrisk og elektronisk avfall på byggeplasser. Dette var ikke vårt ansvar, men med merkevarenavnet vårt godt synlig midt oppi denne søppelhaugen, hadde vi i grunn ikke så mange valg.

Vær en miljøagent
Neste gang du du ser søppel henslengt på gata, slik som i Thorvald Meyersgate på Grünerløkka, ta gjerne en snakk med den eller de som bærer avfallet ut – og hør om de har ordnet med avfallshåndteringen. Det er et ansvar og en kost man er forpliktet til selv å ta.

Guro K. Husby
Kommunikasjonsdirektør i Norsirk

Fylkesmannen følger opp forhandlere

I Rogaland er Fylkesmannen nå ute og sjekker at forhandlere av EE-produkter er sitt ansvar bevisst. I Haugesund har de allerede vært innom en av de store kjedene, for å sikre at Avfallsforskriften følges.

Pliktene forhandlere av EE-produkter har kan oppsummeres i to hovedbolker: mottaksplikt (inkluderer også oppbevaringspliktene) og informasjonsplikten. Det ikke alle er klar over er at det å få noen fra Fylkesmannen innom, det å få et tilsyn, bekostes av forhandler som får tilsynet. Ikke alle er klar over dette.

Mottaksplikt
Alle som selger produkter som går på strøm og/eller batterier – skal ta imot EE-avfall fra privatpersoner vederlagsfritt. Dette skal det også informeres om. Avfallsforskriften presiserer også hvordan EE-avfallet skal oppbevares, og dersom du som forhandler er usikker på om dine løsninger er tilfredsstillende – ta gjerne en telefon til Norsirk og hør om løsningene vi kan tilby, særlig når det gjelder sikring av EE-avfall med sensitive data. Vi tilbyr en S-boks som låses av, for nettopp dette formålet.

1-5.Plikt til å sørge for sortering og oppbevaring av EE-avfall

Forhandler skal sørge for at EE-avfall som er mottatt sorteres fra øvrig avfall og oppbevares på egnet sted. Oppbevaringen skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres. Forhandler skal iverksette tiltak for å forhindre tyveri av EE-avfall. Det skal være et tilbud om at EE-avfall som kan inneholde sensitive data kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring.

Informasjonsplikt
Avfallsforskriften er svært klar på at det skal informeres mye og informasjonen skal være godt synlig. Dersom du trenger hjelp til tekst eller en gjennomgang av hvordan dere informerer – er det også noe vi i Norsirk hjelper våre kunder med, og vi har vært sparringspartner for flere forhandlere for at de skal løse sine forpliktelser på en god måte. For øvrig anbefaler vi alle til på egne nettsider å henvise til kildesorteringsguiden sortere.no, hvor det er mye og god informasjon om de aller fleste avfallstypene – ikke kun EE-avfall.

§ 1-6.Plikt til å informere

Forhandler skal informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det tas i mot vederlagsfritt. Det skal informeres gjennom oppslag i alle butikklokaler, fremvisnings- og utstillingslokaler, på midlertidige utsalgssteder og i alt salgs- og informasjonsmateriell som publiseres i tilknytning til salgsvirksomheten, både i elektroniske og papirbaserte medier. Teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg ut fra øvrig informasjon.

Miljøsertifikater
Kundene våre etterspør oftere sertifikater på at de tar sitt produsentansvar. Alle Norsirks kunder har tilgang til å laste ned sertifikater på de produsentansvarsordningen de ivaretar gjennom oss (EE, emballasje, batterier), fra vår Miljøportal (kontakt oss på adm@norsir k.no hvis du ikke har tilgang). Sertifikatene er også dokumentasjon som kan benyttes til egne sertifiseringer- eksempelvis i Miljøfyrtårnsertifiseringer eller ISO-sertifiseringer.

Hele Avfallsforskriftens kapittel om forhandlers plikter kan leses her: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-930/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1

Er du klar til å fortelle om din bedrifts bærekraftsatsing?

Økt etterspørsel etter åpenhet og rapportering av bedrifters samfunnsansvar er tema når Norsirk inviterer til årets frokostseminar den 24. mai.

Både investorer, myndigheter og kunder vil ha mer informasjon om den negative og positive påvirkningen bedriften din har på omverdenen.
Er du forberedt på å gripe mulighetene?

Problemstillinger som skal belyses er:

– Greenwashing eller verdiskaping?
– Produsentansvar som virkemiddel for sirkulær økonomi?
– Trusler og muligheter for din bedrift?

Tid: 24. mai kl 0800 – 1100

Sted: KS Agenda, Haakon VIIs gate 9, 0161 Oslo

Sett av datoen allerede nå – vi kommer tilbake med mer informasjon om program, påmelding, innleggsholdere og panelet. Spørsmål om Norsirkfrokosten? Send en e-post til adm@norsirk.no

119 000 tonn gammel elektronikk ble til verdifulle råvarer

I 2017 samlet returselskapene inn 143 000 tonn elektrisk og elektronisk (EE) avfall. 83 prosent av avfallet ble omgjort til verdifulle råvarer.

EE-avfallet inneholder nemlig enorme mengder verdifulle metaller som både er ressurskrevende og miljøskadelig å hente ut fra gruver.

— Nordmenn gjør en kjempeinnsats med å levere EE-avfall hvert år. Innsatsen hindrer forurensing av naturen, reduserer ressursbruken og har også stor økonomisk verdi fordi råvarene selges og brukes på nytt, sier Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT Norge.

Enorme verdier i avfallet
EE-avfall inneholder verdifulle metaller som gull, sølv, kobber, jern og aluminium. Samlet vurderer FN at EE-avfallet som kastes rundt om i verden hvert år er verdt 550 milliarder kroner – tilsvarende omtrent et halvt norsk statsbudjsett.

— Avansert teknologi og effektive systemer gjør at behandlingsanleggene kan skille ut miljøgiftene og resirkulere mesteparten av metallene og råvarene i avfallet, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk.

De 119 000 tonnene med resirkulerte materialer selges på råvarebørser over hele verden. Velfungerende komponenter selges til bedrifter og gjenbrukes i nye produkter.

— En mikroprosessor er et godt eksempel. Den finnes i mobiltelefoner, datamaskiner – til og med i rulletrapper. Metallet er verdt ti kroner når mikroprosessoren smeltes om, men kan være verdt opptil 900 kroner når den gjenbrukes. For oss er byene de nye gruvene, sier Ervik.

Reduserer ressursbruk og klimautslipp

Gruvevirksomheten i byområdene reduserer også energibruk og klimagassutslipp. Å hente ut ett tonn med kobber fra bakken krever syv ganger så mye energi som å resirkulere ett tonn kobber fra avfallet.

— Vi har jo en begrenset mengde ressurser tilgjengelig på jorda, så det gir god mening å utnytte de råvarene som er tilgjengelige på en bedre måte, sier Ervik.

Forskningsinstituttet Østfoldforskning har gjennomført en livsløpsanalyse og beregnet den totale besparelsen i klimagassutslipp som returordningen for EE-avfall bidrar til.

— I 2017 bidro resirkulering og gjenbruk av EE-avfall til at 120 000 tonn CO2 ikke ble sluppet ut. Det tilsvarer utslippet fra 46 millioner liter fossilt drivstoff, eller forbruket til over 23 000 personbiler i ett år, sier Ervik.

Norge skal bli foregangsland på sirkulær økonomi

Den blågrønne regjeringen ønsker å utnytte naturressursene mer effektivt og har satt mål i den nye regjeringsplattformen om at Norge skal bli et foregangsland på sirkulær økonomi i den nye regjeringsplattformen.

— Norge ligger i verdenstoppen når det kommer til innsamling og resirkulering av EE-avfall. Men vi har fortsatt et stykke å gå for å bli et foregangsland på sirkulær økonomi, sier administrerende direktør i IKT Norge, Heidi Austlid.

Ny lovgivning fra EU krever at landene må samle inn 65 prosent av varene som settes på markedet. Stortinget besluttet i februar at Norge skal knytte seg til EUs ambisjoner. Det betyr at Norge må samle inn 43 000 tonn mer EE-avfall hvert år fra 2019.

— Politikerne setter høye ambisjoner på vegne av folket, og så må vi som privatpersoner og næringsliv finne løsningene. For å få til målsettingen er vi helt avhengig av at nordmenn blir enda flinkere til å levere inn utdaterte produkter så ressursene kan gå i omløp, sier Austlid.

Norsirks oppfordringer til forbrukerne

Gå på gruvejakt i skuffer og skap hjemme
Selg brukbare produkter på plattformer som Finn, Tise, Shpock, LetGo eller liknende
Lever ubrukbare produkter til nærmeste kommunale mottak eller returpunkt i butikk
Norsirks oppfordringer til butikker og bedrifter

Oppfordre kundene til å levere gamle produkter når de kjøper nytt
Gjør levering av avfall i butikk enklere for kundene
Fortell kundene at over 80 prosent av EE-avfallet blir omgjort til nye råvarer eller gjenbrukt
Finn ut hvor mye avfallet ditt er verdt og sørg for at din bedrift får ta del i verdien av ressursene.

Faktaboks:

1

Norge genererer mest EE-avfall per innbygger i verden (28.5 kg/innbygger per år)

60

Antall grunnstoff fra periodesystemet som kan gjenvinnes fra EE-avfall

287 000

Antall tonn EE-produkter satt på markedet i Norge i 2017

143 000

Antall tonn EE-avfall samlet inn av norske returselskaper i 2017

119 000

Antall tonn materialgjenvunnet EE-avfall i 2017

50 prosent

Norges gjennomsnittlige innsamlingsgrad de siste ti årene, ifølge EE-registeret. Innsamlingsgraden utregnes ved å dele innsamlet mengde på total mengde satt på markedet i inneværende år.

39 prosent

EU-landenes gjennomsnittlige innsamlingsgrad de siste ti årene.

65 prosent

EU-landenes pliktige innsamlingsgrad fra 2019, som Stortinget har bedt regjeringen om å følge.

43 000 tonn

Årlig økning i innsamlet mengde dersom Norge skal nå EUs målsetting i 2019.

120 000 tonn

Reduksjon i CO2-utslipp som følge av innsamling og behandling av EE-avfall, ifølge livsløpsanalyser gjennomført av forskningsinstituttet Østfoldforskning. Omregning til utslipp fra fossilt drivstoff og forbruk fra personbiler er gjort gjennom United States Environmental Protection Agency sin kalkulator.

Om Norsirk: Norsirk er en landsdekkende og bransjeeid produsentansvarsordning som samler inn, gjenvinner og miljøsanerer EE-avfall, emballasje og batterier. Norsirk ble opprettet i 1998 og er et non-profit selskap. Norsirk er eid av IKT Norge (30%), Hvitevareretur (30%), Stiftelsen Elektronikkbransjen (30%) og Abelia (10%).

Om IKT Norge: IKT-Norge er en uavhengig interesseorganisasjon som jobber for å styrke de overordnede rammebetingelsene for det digitale næringslivet. Våre medlemmer er store og små bedrifter fra ulike næringer over hele landet, med et felles ståsted i teknologi og digitale løsninger.

Vaffeljerndagen

Gratulerer så mye med Vaffeldagen søndag 25. mars (OBS 2018, for 2019, se her)! Hvis du har kjøpt nytt vaffeljern, eller det gamle har sluttet å fungere, har vi noen tips til deg.

Vaffeldagen er en svensk tradisjon som har funnet veien over grensa. Den sammenfaller med Maria budskapsdag (jippi, bare 9 måneder til julaften!), men vi skal ikke begi oss ut på spekulasjoner rundt hvor direkte sammenhengen er mellom vafler og Jomfru Maria.

Har du kjøpt nytt vaffeljern?
Gi bort det gamle hvis det fortsatt fungerer. De fleste kjenner noen som mangler et vaffeljern på studenthybelen eller på hytta.

Vaffeljernet fungerer ikke lenger
Kan det repareres? Hvis ikke er det EE-avfall som må håndteres på riktig måte. Les mer

Hvor kan du levere et vaffeljern som har sluttet å fungere?
Butikker som selger vaffeljern tar imot dette og annet EE-avfall fra husholdninger. På Sortere.no finner du ditt nærmeste avfallsmottak hvis det ikke er en butikk i nærheten. Les mer

Hva gjør man hvis vaffeljernet streiker, butikken er stengt og naboen ikke kan låne bort sitt på vaffeldagen?
Ved hjelp av stekepanna kan du allikevel få brukt vaffelrøra, men resultatet vil ligne mer på sveler/lapper. Samtidig er det større sjanse for at deilig pålegg renner av.
Husk å sjekke at det nye vaffeljernet er CE-merket når du skal kjøpe nytt.

Produsentansvar for emballasje og avfallsforebygging

Forskriften for produsentansvar på emballasje er på plass. Alle som importerer over en viss mengde emballasje, skal ta et produsentansvar for emballasjen. Det innebærer i praksis i dagens marked å kjøpe denne tjenesten av et produsentansvarsselskap.

Men, dette er ikke nok. Det hviler et ansvar (plikt) på deg som importerer emballasje – som ikke løses av produsentansvarsselskapet du er tilknyttet.

Produsenten skal jobbe for avfallsforebygging. I Norge med våre tollgrenser betyr dette at du som importør av emballasje – skal jobbe med dette. Og det skal rapporteres til myndighetene om arbeidet som gjøres.

Mange som er med i en produsentansvarsordning for emballasje er nok ikke klar over denne plikten beskrevet i Avfallsforskriftens kapittel 7, paragraf 7-6 og 7-7.

Vi planlegger å invitere til eget informasjonsmøte om temaet i Q3 – men ansvaret og plikten hviler uansett på produsenten (importøren). Nedenfor er paragrafene enhver produsent med et produsentansvar bør ha kjennskap til og forholde seg til listet opp.
Kilde: Lovdata

7-4.Grunnleggende krav til emballasjens sammensetning mv.

Emballasje kan kun omsettes i det norske markedet dersom den oppfyller de grunnleggende kravene i vedlegg I til dette kapitlet.

De grunnleggende kravene etter første ledd skal anses for å være overholdt dersom emballasjen er i samsvar med

a)	harmoniserte standarder som er offentliggjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende, eller

b)	nasjonale standarder som er oversendt EU-kommisjonen, såfremt det ikke finnes harmoniserte standarder i henhold til bokstav a.

7-5.Plikt til medlemskap i returselskap

Produsent som tilfører markedet minst 1 000 kg av en emballasjetype per år skal finansiere innsamling, sortering, materialgjenvinning og annen behandling av brukt emballasje og emballasjeavfall gjennom medlemskap i et returselskap som er godkjent av Miljødirektoratet, jf. § 7-14.

Dersom returselskapet ikke kan ivareta sine plikter etter § 7-9 til § 7-14, skal produsent selv sørge for at pliktene etter første ledd oppfylles.

7-6.Plikt til avfallsforebygging

Produsent skal arbeide for avfallsforebygging. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere retningslinjer for arbeidet med avfallsforebygging.

7-7.Plikt til rapportering av arbeid med avfallsforebygging og framstillingskrav

Produsent skal alene eller i samarbeid med de øvrige produsenter utarbeide en årlig rapport over produsentenes innsats for og resultater av avfallsforebygging. Rapporten skal også redegjøre for i hvilken utstrekning de grunnleggende kravene til framstilling av emballasje og dens sammensetning etter vedlegg I nr. 1 til dette kapitlet overholdes. Det skal i rapporten gis oversikt over tiltak, kompetanse og informasjon, utviklingen i mengden emballasje som oppstår i tonn og i prosentvis endring fra foregående år samt videre planer for avfallsforebygging. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere krav til rapporteringen.

Tom for strøm? Dette skal du gjøre med tomme batterier

Alle batterier skal leveres til gjenvinning, uavhengig av størrelse eller hva slags tungmetall de inneholder.

Husene våre er stappfulle av ting og tang som går på batterier. Mobiltelefoner, fjernkontroller, klokker, brannvarslere. Dagens batteridrevne ting krever stadig mer strøm, så det kan fort bli nødvendig å bytte batterier ofte. Men vet du hva du skal gjøre med batterier når de er flate?

Å gjenvinne batterier på en miljøvennlig måte er slettes ikke vanskelig, men det er desto viktigere at det gjøres riktig.

Kort fortalt: Alle batterier skal leveres til miljøstasjoner. Ingen batterier skal i restavfallet.

Sparer miljøet

Mange batterier inneholder miljøskadelige stoffer, som bly, kvikksølv og kadmium. Disse stoffene kan gjøre stor skade på natur, mennesker og dyr, så det er viktig at de tas hånd om på en måte så disse stoffene ikke slipper ut. De mest vanlige alkaliske engangsbatteriene inneholder ikke miljøgifter, men skal leveres til gjenvinning likevel. Fordi det kan være noe restenergi igjen i batteriene, oppfordres det også til å tape polene før de leveres.

Vi har flere artikler om batterier:

Batteriforhandlere er pliktige til å ta imot samme type batterier som de selv fører gratis. Gjenvinningsstasjoner tar også imot batterier. Alle batteriene er merket med en søppelbøtte med kryss over. Det betyr at de skal leveres som farlig avfall, enten hos kommunale mottaksstasjoner eller andre godkjente mottak.

Farlig avfall

Et unntak er blybatterier, som man blant annet finner i biler og båter, de skal leveres på godkjent mottak som farlig avfall. En enkel huskeregel er at alle batterier skal leveres til gjenvinning, uavhengig av størrelse eller hva slags tungmetall de inneholder.

Etter at batteriene havner på godkjente mottak, håndteres de miljøskadelige stoffene i henhold med gjeldende lovverk. Tungmetallene kan gjenvinnes og brukes til å lage nye batterier.

Er du produsent eller importør av batterier? Les om produsentansvar her