Produsentene må ta ansvar for plasten

Prinsippet om at forurenser betaler må også gjelde for «plasten ingen vil ha.» Endrer regjeringen regelverket, kan det bli kamp om å gjenvinne denne plasten.

Mandag 22. oktober skrev NRK om Søndre Helgeland Miljøverk (SHMIL) som sitter på flere tusen kubikkmeter plast som ingen vil ha. Fremfor å få plasten sendt til resirkulering må avfallsselskapet brenne eller grave den ned. Historien er toppen av et berg skapt av et svakt lovverk og svak konkurranse i markedet.

Hovedregelen i miljøpolitikken er at «forurenser skal betale.» Derfor er det innført et såkalt produsentansvar for en rekke produktområder i Norge. Blant annet har produsentene av elektroniske produkter ansvar for at disse samles inn og gjenvinnes på en forsvarlig måte. Vårt selskap, NORSIRK, er eid av elektro- og elektronikkprodusenter som bruker oss til å gjøre nettopp den jobben. Dette gjør vi også for batterier.

Produsentansvar finnes i dag allerede for flere typer plast. Hardplasten NRK fokuserer på er også delvis omfattet av produsentansvar. Kanner, plastflasker og bøtter brukt som emballasje er allerede dekket av produsentansvaret. Denne type plast burde derfor ikke ligge i haugen hos SHMIL. De som lager slike produkter har et ansvar for å betale noen for å samle dem inn og gjenvinne dem.

Dessverre er ikke alle typer hardplast omfattet av dagens produsentansvar. Innen dette segmentet er det bare noen forurensere som må betale. Blant annet er det i dag ikke produsentansvarsløsninger for leker og hagemøbler av ulike typer plast

Produsenten sitter på ansvaret
Det smarte med produsentansvarsløsninger er at de som produserer eller importerer varer, må beregne kostnaden ved å ta tilsvarende produkt tilbake, inn i sine kalkyler. Hele kostnaden skal tas, både innsamlingen, sorteringen, saneringen og fratrekket i verdien av den resirkulerte varen skal beregnes inn. Det er sirkulærøkonomi i praksis. Og det gjør at vi ikke trenger nye avgifter eller kompliserte skatteregler. Min påstand er at når produsentansvaret dekker alle typer plast er det billigere for samfunnet og mer effektivt for produsentene.

Må ta lærdom av eksiterende gode ordninger
Regjeringen bør derfor snarest mulig få på plass produsentansvar for alle typer plast – samt et produsentansvarsregister i den såkalte emballasjeforskriften (Avfallsforskriftens kapitel 7). Slik kan myndighetene holde oversikt over hvilke produsenter som produserer hvilke ulike typer plast. Verktøyene som kan gi oversikt finnes allerede gjennom det eksisterende registeret for elektronikk og elektroniske varer. Der vil myndigheter, forbruker og bedrifter også kunne oversikt over hvem som faktisk tar produsentansvaret sitt og ikke lurer seg unna som gratispassasjer.

Polluter pays
NRKs oppslag viser at det forskjell på ulike typer plast. Det bør også regelverket gjenspeile. Noen typer plast er lettere å gjenvinne enn andre typer. Skal flere ønske å gjøre forretning av plastgjenvinning, må produsentansvaret organiseres slik at de som produserer plast som vanskelig lar seg gjenvinne må betale mer.

Et marked som trenger konkurranse
Fra vårt ståsted er det gledelig at regjeringen signaliserer at de ønsker mer konkurranse om plasten. Det er riktig tenkt. Sirkulærøkonomien gir store muligheter for å skape verdier ut av det som før var skadelig avfall. Da trenger bransjen aktører som tør å tenke nytt og drive innovasjon.

Plasten ingen vil ha er en påminnelse om at politiske virkemidler fungerer. Et regelverk med smutthull og et marked uten konkurranse gjør det vanskelig å få bukt med plastbergene. Den gode nyheten er at det går an å rydde opp i denne problemstillingen. Med et effektivt og dekkende produsentansvarsregelverk kan det fort bli kamp om denne plasten.

Stig Ervik
Administrerende direktør, Norsirk

PS
Jeg anbefaler også å lese saken fra KS Bedrift om denne plasten.

Nytt samarbeid for miljøets beste

Alle netthandelsaktører som benytter seg av kvalitetsstempelet «trygg e-handel», skal oppfylle WEEE direktivet. Eller sagt med andre ord: påta seg produsentansvaret for produktene de selger. Det er målet for samarbeidsavtalen mellom WEEE Europe og Ecommerce Europe som akkurat ble signert.  

I pressemeldingen fra WEEE Europe og Ecommerce Europe heter det:«The goal of this cooperation is to extend the Ecommerce Europe Trustmark to include compliance with the Waste Electrical and Electronic Equipment Directive.”

Hvem er det som inngår avtale?
Ecommerce Europa Trustmark, grunnlagt i 2015, er en organisasjon hvis hensikt er å trygge netthandel – eller e-handel. Den norske partneren til Ecommerce Europa Trustmark er Trygg e-handel, og bak denne står VIRKE.

WEEE Europe er et joint venture som ivaretar produsentansvar for elektriske og elektroniske produkter i hele Europe, gjennom forskjellige samarbeidspartnere. En av grunnleggerne av WEEE Europe er Norsirk, og vi sørger for innsamling av EE-avfall, batterer og emballasje – på vegne av våre kunder i Norge.

Marlene Ten Ham er generalsekretær for Ecommerce Europe. Den europeiske foreningen representerer mer enn 75 000 selskaper som selger varer og tjenester på nettet til forbrukere i Europa. Hun er glad for avtalen med WEEE Europe, fordi et slikt partnerskap vil gi ytterligere verdi og mening til kvalitetsstempelet Ecommerce Europe Trustmark: «Vi skal ta vårt ansvar for miljøet, og vi tror virkelig at dette samarbeidet vil hjelpe nettforhandlere til å overholde forpliktelsene med hensyn til innsamling og gjenvinning av avfall av elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE), samt batterier, når disse varene skal kasseres.”

Christian Ludwig er konsernsjef for WEEE Europe. Han påpeker at grenseoverskridende netthandel vokser raskt i Europa, særlig innen elektronisk produkter. Dette medfører at forbruker kjøper favorittgjenstandene på nettet der de gode tilbudene er. Dette får noen miljøkonsekvenser. «Nettforhandlere har plikter å oppfylle for å sikre at innsamling og gjenvinning er finansiert i henhold til europeisk lovgivningen om elektriske og elektroniske avfall» påpeker Ludwig. Han mener dette samarbeidet kan bidra til at netthandelsaktørene vil ta sitt lovpålagte ansvar også over landegrensene.

Har du spørsmål om hvordan Norsirk kan hjelpe deg med produsentansvar for netthandel? Ta kontakt på adm@norsirk.no

Norsirk EE-avfallsdagen

EE-avfallsdagen – vinn en mobil

KONKURRANSEN ER AVSLUTTET, HER ER VINNEREN

Norsirk arrangerte en konkurranse på Facebook og Instagram i forbindelse med den internasjonale EE-avfallsdagen.

Det sirkulære kretsløpet strander i roteskuffen din

I forbindelse med den første EE-avfallsdagen har vi valgt å sette søkelyset på en gjemt ressurs, nemlig alle telefonene du og jeg har liggende hjemme. For den gamle mobilen hører hjemme i s-boksen på gjenvinningsstasjonen eller elektronikkforretningen, ikke i roteskuffen i de tusen hjem.

Vi nordmenn er verdensmestre i å generere elektrisk og elektronisk (EE) avfall, hele 28,5 kg i året. Selv om vi er flinkere til å samle inn EE-avfall enn gjennomsnittet i EU (50% mot 39%), har også vi mye å ta igjen for å innfri målsetningen på 69% i 2019.

Ubrukelig for deg, uvurderlig for planeten

Sjeldne jordmetaller handler om knappe ressurser på verdensbasis. En liste over metaller som er så sjeldne at vi før eller siden går tom. Det periodiske systems svar på dyreverdenens utrydningstruede arter. Les mer her

Du er helt enkelt med på å redde verden litt når du sørger for at EE-avfallet havner der det hører hjemme, nemlig hos de som gjenvinner og gjenbruker råvarene i produktene. Slik at det får nytt liv i nye produkter, som forhåpentligvis varer enda lenger og lar seg reparere hvis det trengs.

Sikker retur med s-boks

Når du har deltatt i konkurransen kan du sørge for god samvittighet og sikker behandling av mobilen ved å legge den i en s-boks. Som du finner på din lokale gjenvinningsstasjon og noen elektronikkbutikker, som for eksempel Power.

Slik ser den ut:

s-boks

Se etter s-boksen for sikker retur av EE-avfall som inneholder minne.

Espen Karlsen, Jernia.

– EE-avfallsdagen er et fantastisk tiltak

Den internasjonale EE-avfallsdagen arrangeres for første gang i år. Jernia tente omgående på idéen, og ruller den ut i alle sine butikker.

– Det er avgjørende for oss å ta vår rolle i det sirkulære kretsløpet, og vise at vi er en del av løsningen, heller enn problemet, sier Espen Karlsen, administrerende direktør i Jernia.

Jernia-sjefen besøkte Revac, som tar imot kasserte elektriske og elektroniske produkter. Med egne øyne fikk han se hvordan Nord-Europas største på behandling og gjenvinning av EE-avfall, kan videreforedle og selge hele 87% av alt som kommer inn døra.

– Det som imponerer og overrasker meg mest med Revac er at de gjør om en så stor del av avfallet til nye, verdifulle råvarer. Det er helt utrolig. Vi har fått følge avfallet fra det kommer inn som hele kaffetraktere og vaffeljern og får ledningen klippet av, til forskjellige plasttyper og metaller står klare for videresalg. Det var nyttig å se med egne øyne at så godt som alt kan brukes igjen. Det hadde jeg ikke forestilt meg, sier Espen Karlsen, administrerende direktør i Jernia.

Kommunikasjonsdirektør hos Norsirk, Guro K. Husby er glad for den umiddelbare oppslutningen EE-avfallsdagen fikk hos Jernia.
– Jernia skjønte poenget med én gang, og har jobba knallhardt fram mot 13. oktober. Med blant annet panteordninger på elektriske produkter vil de få inn mye avfall, og i sin daglige kontakt med kundene kan gjør de en viktig jobb med informasjon, sier hun.

Budskapet

Karlsen er entusiastisk når han snakker om «International E-waste Day», som blir synlig i de 139 butikkene kjeden har landet rundt.

– EE-avfallsdagen er et fantastisk tiltak, og det var ikke vanskelig for oss å si at «Dette skal vi være med på!» Dagen gir oss en anledning til å heve den fanen høyt, så vi bruker den i butikk, blant annet med kampanje med pant på drill ved kjøp av en ny.

Hva er det du vil si til Jernia-kundene med deltagelsen?

– Ta med elektriske og elektroniske produkter tilbake til oss, så hjelper vi dere å bli kvitt det. Det er råvarer som ikke må havne i naturen eller ligge hjemme og slenge. Sånn at vi totalt sett reduserer forbruket av råvarer i verden. Det er jo dette det til syvende og sist handler om. Vi vil jo opprettholde en levestandard, men vi kan ikke med åpne øyne bruke opp alle ressursene vi har. Derfor er jeg opptatt av at vi i Jernia skal bidra til at folk tenker på det sirkulære kretsløpet. Det er viktig at produktene vi selger har god kvalitet og er verdt å ta vare på. Derfor sliper vi for eksempel kniver, sier han.

Om EE-avfallsdagen

EE-avfallsdagen arrangeres for første gang i 2018. Det er Weee Forum som står bak, med sine medlemsorganisasjoner i 21 land.

Det er ikke kun i forbindelse med denne merkedagen at norske butikker som selger elektriske og elektroniske produkter skal informere om returordningen. Alle utsalgssteder plikter året rundt å ta imot produkter tilsvarende det de selger, også batterier og lyspærer.

Kontakt Norsirk om du vil vite mer om hvordan det skal gjøres

 

Hvitevarer hos Revac for gjenvinning.

Innovasjon for å hente ut større verdier

Forskning og utvikling må prioriteres av returselskapene for å skape de riktige tjenestene i et næringsliv der forretningsmodellene blir sirkulære.

Norsirk har i snart to tiår skapt prosesser, systemer og løsninger for innsamling, gjenvinning og ombruk av elektronisk og elektrisk avfall (EE), og i senere år for batterier og emballasje. Eierne er viktige samfunnsaktører som bruker selskapet som et strategisk verktøy for å sikre at det skapes verdier fra avfallet. Abelia, IKT-Norge og Stiftelsen Elektronikkbransjen fremhever alle den viktige rollen returselskap som Norsirk spiller i et næringsliv i markant endring.

– Norsirk har vært flinke til å pløye opp ny mark og skape nye forretningsmodeller ved å få ressurser fra EE-avfall i omløp, sier Tarje Bjørgum, leder for bærekraft i Abelia.

Han peker på at nye typer forretningsmodeller er i større grad sirkulære, og derfor er bidraget fra returselskapene viktig.

– Produsentansvar har flyttet seg fra et samfunnsansvarsperspektiv til å være ren verdiskapning. Fremover vil det skapes helt nye verdikjeder, og her har vi i Norge en gylden mulighet til å lede an internasjonalt, sier Bjørgum.

Deling av kompetanse og spredning av informasjon

Samarbeid med IT-bransjen vil være viktig, fordi teknologi løser globale problemer på nye måter. Eksempelvis vil tingenes internett gjøre at ressurser kan spores over hele verden, slik at man får kontroll og oversikt på gjenbrukbare verdier.

– I Norge har vi med vår høye digitale modenhet potensiale til å utvikle tjenestene som verdenssamfunnet trenger, sier Bjørgum.

Dette synet deles av IKT-Norges leder, Heidi Arnesen Austlid.

– Norsirks bidrag er sentralt i arbeidet vi gjør for våre medlemmer. Bærekraft er et kritisk fokus, og vi som bransje må i større grad forplikte oss mot FNs bærekraftmål, sier hun.

Austlid mener at bred innsats må vies til å dele kompetanse, spre informasjon, og ved å vise vei for alle virksomheter, ikke bare de teknologiske.

– Det stilles tøffere krav til alle bransjer, og vi i IT-næringen er fornøyd med rollen Norsirk tar for å hjelpe oss møte det ansvaret som legges på oss. I dag og i årene som kommer, sier Austlid.

Skal lage mye bedre systemer

Største eier i Norsirk, Stiftelsen Elektronikkbransjen, har en leder som ivrig beskriver den viktige rollen Norsirk skal ta i årene som kommer:

– Våre medlemmer er svært opptatt av å ta sitt produsentansvar. Målet er at de samme mengdene utstyr som selges, også skal samles inn. For å lykkes må det investeres i forskning og utvikling for å skape enda bedre systemer og tjenester, sier Jan Røsholm.

Målet er at avfallet blir en så stor inntektskilde at miljøgebyret bortfaller for flere av produktene. Dette ved at det skapes plussverdier fra avfallet, og lønnsomme sirkulære tjenester.

– For å komme dit må Norsirk fortsette med å skape bedre systemer og løsninger for bransjen. Dessuten må vi få bukt med problemer knyttet til tyverier fra innsamlingssteder og søppelanlegg, sier Røsholm og peker på et økende problem med at organiserte tyver stjeler ut plussverdiene fra avfallet, før det kommer til gjenvinningsanlegget.

Tyveriproblemet er beskrevet i en egen bloggpost her

Produkter må lages på nye måter

Røsholm peker på at Norge er best i verden på innsamling av EE-avfall, og mye av æren tilskrives gode holdninger hos forbrukerne.

– De gode resultatene skal ikke være noen sovepute. Selv om vi samler inn mest, er det også et faktum at vi er blant de som kjøper mest. Nordmenn bytter ut mye elektronikk og har god råd. Det fører til mer avfall, sier han.

Dette krever at produsentene også må tenke bærekraft ved designstadiet til nye produkter. Bjørgum i Abelia viser til eksempler med Apples roboter som plukker fra hverandre alle komponenter i en telefon på under åtte sekunder for ombruk.

– Det skjer fordi selskapet har kommet langt med å designe produkter og tjenester i et livsløpsperspektiv. Slik må flere tenke i sine utviklingsprosesser, og det er først når man leier produkter at man får insentiver til å tenke forlengelse. Her kan aktører som Norsirk være med på å skape store nye markeder, sier Bjørgum.

Vil du lese mer om hvorfor vi har kommet så langt i Norge?
Her er betraktninger fra pionerene som skapte systemene

 

EE-avfall

Feirer bærekraftig lov

I år fyller avfallsforskriften 20 år. Med denne har Norge vært et foregangsland på hvordan skape mer bærekraftige samfunn. – Arbeidet med EE-forskriften var et karrieremessig høydepunkt, fremhever en tidligere bransjetopp.

Avfallsforskriften har hatt stor betydning for samfunnet, næringslivet, og ikke minst miljøet. Den ble skrevet i 1998, og trådte i kraft i 1999. Tidligere leder i IKT-Norge, Per Morten Hoff, var sentral da en konservativ bransje raskt måtte endre seg som følge av de nye reglene.

Les mer om avfallsforskriften her

– Mange ble tatt litt på senga da reglene kom. Daværende miljøminister, Torbjørn Berntsen, var tydelig på at han ønsket lovverket, og Ellen Hambro var den som fikk det til å skje, sier Hoff.

Hambro leder i dag Miljødirektoratet, og var underdirektør i departementet da nybrottsarbeidet ble gjennomført. Hoff var sentral fra IKT-næringens side. De nye reglene påvirket alle som lagde, importerte eller solgte elektroniske eller elektriske (EE) produkter.

– Det var store diskusjoner. IKT-Norge var allerede i gang med frivillige systemer, og vi var spent på hvilke føringer forskriften ville legge. Vi var glad for at det ble felles ordninger, slik at ikke hver produsent, importør eller forhandler måtte lage egne kostbare system for gjenvinning av avfallet.

Veldig positiv prosess

Avfallsforskriften har ført til at forbrukere og bedrifter betaler et miljøgebyr hver gang de kjøper et elektrisk eller elektronisk produkt. Gebyret betaler for at produktet samles inn og gjenvinnes når det avhendes. Produsentansvarsselskap som Norsirk håndterer dette på vegne av bransjen, og målet er å sikre at produktene kan gjenbrukes, at miljøgifter fjernes, og at komponenter gjenvinnes i så stor grad som mulig.

– Miljødepartementet fortjener mye skryt for det de gjorde den gangen. Det var en god prosess og tett dialog med bransjen, sier Hoff som påpeker at den store utfordringen var den store jobben som måtte gjøres på salg og markedsføring.

–  Jeg hadde ønsket meg enda større samarbeid med myndighetene på informasjonsspredning- og markedsføring, sier han.

De nye produsentansvarsselskapene måtte overbevise en hel bransje at de nå måtte betale for gjenvinning. Og det var ikke mange som så at EE-avfall kunne være en ressurs man fikk betalt for. Det måtte lages gode logistikk-løsninger og smarte IT-systemer for å håndtere de store mengdene avfall som fraktes, og holdes oversikt over.

– Forskriften var en stor seier for miljøet. Den har bidratt til at hele IKT-næringen har blitt proffere og mer bærekraftig. Produsentansvarselskapene har sikret en gjenvinningsgrad som er mye høyere enn vi noen gang turte å håpe på den gangen, sier Hoff.

Fra hårkutt til miljøplog

Norge var en pioner i dette arbeidet, og var ute før EU. Foregangslandene var Nederland, Belgia, Sveits og Norge. Sverige fulgte tett etter. Det har skapt internasjonale forum i form av medlemsorganisasjoner som samarbeider og samhandler til det beste for miljøet.

– Det som startet som nærmest monopolbedrifter har blitt en sunn og konkurransedyktig næring. Miljøet er vinneren. Arbeidet med avfallsforskriften var ekstremt viktig, og noe av det jeg er mest stolt av i karrieren min, sier Hoff.

– Jeg er svært fornøyd med at Norsirk hele tiden hadde fokus på kostnader slik at miljøgebyrene til kundene dalte raskt. Måten selskapet bygde opp sitt system på har blitt beste praksis for hele returbransjen i Norge, og i hele Europa, sier Hoff.

Norsirks første direktør var Hans Løken. I dag er han pensjonist og sysler med et gårdsbruk i Østfold. Han beskriver de første årene som en heftig reise med mye nybrottsarbeid. Han startet virksomheten alene, og bygde opp organisasjonen i ekte gründerånd.

– Vi skulle skape en ny bransje. Riktignok eksisterte det noen returordninger før oss, men de var i større grad fullfinansiert, sier Løken.

Han startet Elektronikkretur som i dag fremstår som Norsirk. Han ble hentet til jobben fordi han hadde jobbet i en årrekke i en bransjeorganisasjon for de som solgte TV-er og radioapparater.

– Jeg sluttet som generalsekretær i Frisørmestrenes landsforbund da denne muligheten kom., sier Løken.

Markedet den gangen var delt mellom produkter for bedrifter og forbrukere, og mellom hvitevarer, elektro og elektronikk.

– Alle de seriøse leverandørene tok ansvar og etablerte gode retursystemer.

Elektro havnet i Renas. Hvitevareleverandørene dannet sitt eget selskap, og elektronikk ble håndtert Elektroretur. De to sistnevnte er i dag Norsirk.

– Renas har vært en god konkurrent som har bidratt vesentlig til at ordningen med produsentansvar er en suksess, sier dagens leder av Norsirk, Stig Ervik.

Departementet med solid forarbeid

Myndighetene og det som den gang het SFT hadde gjort et solid forarbeid. De hadde identifisert alle typer EE-produkter og klassifisert alle gruppene i et enormt regneark. Det ble brukt til å spå hvor mange tonn som ville komme i hver avfallsgruppe.

– Det var kvalifiserte gjetninger, og i ettertid kan vi se at de traff overraskende nøyaktig i sine anslag, sier Løken som også nevner Hambros sentrale rolle i dette arbeidet.

Utfordringen i starten var at avfallet ble samlet inn på en skjev måte. Noen gjenvinnere plukket kun med seg det mest verdifulle avfallet som gjerne inneholdt mye kobber, og lot resten stå.

Utfordringen lå ikke hos forbrukerne. De tilpasset seg de nye reglene overraskende raskt, og leverte avfallet til forhandlere og kommunale mottaksanlegg.

– Vi hadde tidlig en utfordring med leverandører som ikke ville være med, men de innordnet seg raskt når myndighetene innførte dagbøter som straffet de som ikke tok ansvar, sier Løken.

Han er imponert over hvor langt bransjen har kommet.

– Det er fabelaktig å se hva de får til i dag. Vi hadde en gjenvinningsgrad på 65 til 70 prosent. I dag gjenvinnes og ombrukes nesten alt. Våre tunge investeringer i starten har bidratt til at det har kommet smartere systemer og bedre teknologi, sier Løken.

Nye ambisiøse mål

– Forskriften har bragt Norge i Europa-toppen når det gjelder innsamling per innbygger. Det skyldes en oppvakt befolkning, og fordi bransjen og myndighetene har hatt tett dialog, sier Ervik.

I 2017 samlet returselskapene inn totalt 143 000 tonn EE-avfall.

– I løpet av 2020 skal vi gjenbruke 10 prosent av EE-avfallet vi henter inn, både det som virker og det som trenger litt småreparasjoner. EE-avfallet ditt kan faktisk være verdt mer enn du tror, både økonomisk og miljømessig, sier Ervik.

Han påpeker at dynamikken i markedet er veldig bra. Forskjellen mellom i dag og gjenbruks-pionerene fra 1999 er hvor fokus rettes:

– Før man måtte trekke opp de store linjene for å få systemet til å fungere. Vi jobber med å hente ut detaljgevinster slik at vi hele tiden hever prosentandelen på ombruk og at så mye som mulig av materialene gjenvinnes. Fordi råvarene blir stadig mer verdt, skapes også helt nye lønnsomme forretningsmodeller. Stadig flere klarer å tjene penger på å selge brukt utstyr, sier Ervik.

– Dagens suksesser skyldes at myndighetene i sin tid var så fremsynte og grundige, fremhever Ervik.

Til kamp mot søppeltyvene

Utfordringen med høyere priser skaper også nye hensyn som må ivaretas. Siden verdien på avfallet øker, får vi også en svart økonomi som det må settes lys på.

– Tyveri fra avfallet er i ferd med å bli et stort problem, sier Ervik.

Det engelske uttrykket er «scavenging», og det betyr at deler av produkter, komponenter og eller metaller fra elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) stjeles før de når frem til gjenvinningsanlegget.

– Dette er bevisst sanking av verdifulle metaller og økonomisk miljøkriminalitet. Nærmere halvparten av alle kjøle- og frysemøbler vi samler inn er kuldemøbler med KFK eller HKFK gasser. Klippes kompressoren siger klimagassene ut, sier Ervik.

Når de verdifulle delene i EE-avfall stjeles, så står den som tar sitt miljøansvar på alvor kun igjen med kostnadene. Det vil og føre til tap av viktige råvarer, inntektstap og bortfall av arbeidsplasser.

– Min frykt er at det som skjer nå er en stille utvanning av en meget viktig bransje. Det haster med tiltak før tyveriene ødelegger bransjen og de bærekraftige forretningsmodellene vi har brukt mye tid og krefter på å bygge opp, avslutter Ervik.

Ervik har skrevet om temaet her. I artikkelen har han flere konkrete forslag på hvordan problemet bør angripes.

Stig Ervik i Finansavisen

Søppeltyven er farligere enn du tror

Denne kronikken sto på trykk i Finansavisen 1. oktober 2018

Ukentlig stjeles store verdier fra norske søppelmottak. Miljøet er den største taperen.

Av Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk

«Stjeling fra lasset» er et stort problem i gjenvinningsbransjen. Det engelske uttrykket er scavenging, og det betyr at deler av produkter, komponenter og eller metaller fra elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) stjeles fra de kasserte produktene – før de når frem til gjenvinningsanlegget. «Hva så om noen stjeler søppel?» er den typiske ryggmargsrefleksen hos mange. Sannheten er at dette er ikke utført av noen som trenger et kjøleskap, det er bevisst sanking av verdifulle metaller og dermed økonomisk miljøkriminalitet.

Tyvegods som lekker miljøgasser

Bedriften jeg jobber i hjelper produsenter, importører og kjeder/butikker med å sikre at brukte produkter samles inn, og enten brukes om igjen eller gjenvinnes. Dette er viktig fordi det holder Norge renere, det reduserer klimautslipp, og det gjør at vi gjenbruker verdens ressurser. De siste årene har en stor andel av kjøleskapene og fryseboksene vi har samlet inn manglet kompressorer. Når vi samtidig vet at nærmere halvparten av alle kjøle- og frysemøbler vi samler inn er kuldemøbler med KFK eller HKFK gasser, er dette kritisk. KFK og HKFK bryter ned ozonlaget. Klippes kompressoren siger klimagassene ut og en stor del av poenget med vår gjenvinning er allerede «i det blå».

Hva skjer når inntektene forsvinner?

I 2019 vil det oppstå mer enn 50 millioner tonn EE-avfall i verden. For at vi skal nå FNs bærekraftmål må mer av EE-avfallet bli en del av den sirkulære økonomien. Da må vi også sikre at arbeidsplassene på dette feltet har forutsetningene på plass for å være lønnsomme. Når de verdifulle delene i EE-avfall stjeles, så står den som tar sitt miljøansvar på alvor kun igjen med kostnadene. Når lønnsomheten i businessen forvitrer er det miljøet som sitter med «Svarte-Per», og i vår bransje risikerer vi nå å stå igjen med aktører som tar svært uheldige snarveier.

Milliardverdier

Årsaken til at kompressorene forsvinner er økonomi. De har en plussverdi. Den europeiske bransjeorganisasjonen for de som samler inn metallavfall fastslår at verdien av slike tyverier var på over en milliard kroner i 2016. På grunn av høye metallpriser, er det sannsynligvis enda større tall vi snakker om nå. I Norge registrerer vi ukentlige avvik på EE-avfallet som samles inn. Kommunale gjenvinningsstasjoner plages med tyverier, og forhandlerne fortviler over at kompressorene klippes og stjeles så snart kjøleskapene er satt igjen utenfor deres butikker. Sammen med den ulovlige eksporten som også foregår ut av Norge og ut av EU, er dette kritisk for bransjen.  At konsekvensene vil medføre skader på dyr, mennesker og klima, er det ingen tvil om. Det vil og føre til tap av viktige råvarer – samt inntektstap og tap av arbeidsplasser hos seriøse gjenvinnere. Min frykt er at det som skjer nå er en stille utvanning av en meget viktig bransje.

Gi mer til de store

Derfor må vi finne bedre løsninger, og ansvaret må fordeles:

  • Forbrukere må sette igjen EE-avfall på steder hvor mottaker tar sikkerhet på alvor. Forbruker må også varsle om de passerer mottak der man ser folk luske mistenkelig rundt avfallet.
  • Butikker og kjeder må i enda større grad prioritere sikring, overvåking og vakthold. Der er det mer å hente hos flere.
  • Myndighetene bør vurdere tilpassinger i regelverket slik at de mellomstore og mindre butikkene fritas plikten for å motta EE-avfall.
  • En ny innsamlingsmodell med nye økonomisk incentiver bør fremforhandles, slik at de store butikkene i fellesskap kan sette opp egnede innsamlingssteder. Slike innsamlingssentraler bør administreres av produsentansvarselskapene, og myndighetene må på banen med en forskriftsendring.

Det haster med tiltak før søppeltyvene ødelegger bransjen og de bærekraftige forretningsmodellene vi har brukt mye tid og krefter på å bygge opp.