Litium-ionbatteri

Fremtidens batterier

Selv om utvikling av batteriteknologi både er vanskelig og tidkrevende, forskes det stadig på hvordan vi kan gjøre batterier mer effektive og miljøvennlige. Visste du for eksempel at batterier i fremtiden kan inneholde alger?

Les mer om batterier

Både forskere og teknologieksperter jobber stadig med å finne gode løsninger på hvordan oppladbare litium-ion batterier kan ha lengre levetid og være sikrere. Før vi forteller om eksempler på denne forskningen, går vi noen steg tilbake og inn i batteri-kjemiens verden. For hva består egentlig et batteri av?

Litium-ion batterienes innhold

De fleste bærbare, håndholdte og batteridrevne elektronikkvarer som mobiltelefoner og verktøy, har oppladbare batterier av typen litium-ion. Kjært barn har mange navn: Disse batteriene går også under navnene Li-ion, Litium polymer eller bare Li-po. Batteriene er satt sammen av en anode (negativ elektrode), en katode (positiv elektrode), en separator og en elektrolytt. Under utlading og opplading, forflytter litium-ionene seg mellom anoden og katoden gjennom separatoren og elektrolytten som skiller de to elektrodene.

Litium-ionbatteriFiguren viser et litium-ion batteri som lades opp. Ved oppladning overføres litium-ion fra katoden til anoden gjennom elektrolytten og separatoren. Ved utladning går prosessen i motsatt retning. Illustrasjon: UngEnergi

Litium-ion batterier anses som å være den letteste og mest effektive batteriløsningen vi har, men på grunn av batteriets begrensede energitetthet, er det grenser for hvor mye energi et slikt batteri kan ta opp. Faren for at det oppstår brann i slike batterier, er også et risikoelement. Dersom noe går galt med separatoren og elektrodene kommer i kontakt med hverandre, varmes nemlig batteriet opp. Flytende elektrolytter er svært brannfarlige, noe som ofte er grunnen til at disse batteriene kan ta fyr og eksplodere.

Blant løsningene som forskes på i dag, finner vi alternative materialer som både øker batterienes effektivitet og termiske stabilitet. En av disse løsningene dreier seg om å bruke nanopartikler av silisium i anoden i stedet for karbongrafitt, noe som gir høyere batterikapasitet. Å bruke faste elektrolytter i stedet for flytende er en annen løsning, som hovedsakelig resulterer i tryggere batterier. Som en erstatning for noen av bestanddelene i litium-ion batterier går en tredje løsning ut på å produsere batterier med nedbrytbart og miljøvennlig materiale – fra alger.

1. Silisium-anoder i Norge

Normalt brukes grafitt som anodemateriale i litium-ion batterier, men mikroskopiske silisiumpartikler har nå kommet på banen som en erstatning for grafitt for å øke batteriets kapasitet.

Ved batteriforskningsmiljøet hos Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller, har forskere her utviklet nettopp slike silisiumpartikler. Denne typen anode har mulighet til å ta opp mye mer litium-ioner ved oppladning av batteriet, sammenlignet med en anode av grafitt. Resultatet blir, kort fortalt, et batteri med mer energi.

Ulempen med silisium-anoder er at de øker i volum når batteriet lades opp, noe som kan føre til at anoden sprekker og blir inaktiv. IFE har løst denne utfordringen ved å legge til rette for volumøkningen ved bruk av et fleksibelt nettverk inne i partiklene. Per i dag arbeides det med å patentere og kommersialisere denne teknologien.

2. Fra flytende til fast materiale: Solid state batteries

Den direkte oversettelsen av solid state batteries, er «faststoff-batterier». I dette ligger det at batterienes vanlige, flytende materiale har blitt erstattet med faste bestanddeler. Det er batteriets elektroder eller de flytende elektrolyttene – eller begge deler – som her har blitt erstattet med glass, keramikk eller polymerer.

De seneste årene har slike batterier fått stor oppmerksomhet på grunn av brukspotensialet i elektriske kjøretøy. Likevel er det ikke sannsynlig at denne batteritypen vil være synlig og tilgjengelig på markedet i nærmeste fremtid. Den største utfordringen er dårlig kontakt mellom elektrode og elektrolytt, slik at det blir mer utfordrende for litium-ionene å forflytte seg mellom anoden og katoden. Dette gir bla. negativ innvirkning på batteriets oppladings- og utladingshastighet, inntil forskerne finner en tilstrekkelig god løsning på denne problematikken.

3. Alger i anodematerialet i Trondheim

Ettersom vi behøver mer bærekraftige og miljøvennlige batterier, får biologisk materiale stadig større fokus i forskning på batteriteknologi. På NTNU i Trondheim, forskes det i dag på alger.

Det er forskere fra Institutt for Materialteknologi på NTNU som har funnet en mulig løsning for å forbedre anoden i litium-ion batterier. Ved hjelp av alger i anodematerialet, får batteriet høyere kapasitet og større ytelse. Ved å bruke et fornybart råmateriale, vil det ikke minst være mer miljøvennlig å produsere slike batterier.

Algene har nemlig en naturlig nano-struktur som forskerne utnytter i batterielektrodene. I tillegg brukes det et bindemiddel basert på alginat (et stoff utvunnet fra tang og tare) i elektroden, som gjør at forskerne kan bruke vann som løsemiddel isteden for giftige organiske stoffer. Batteriet vil dermed inneholde langt mindre farlig og miljøskadelige stoffer, og ha et mindre CO2-fotavtrykk enn hva som er tilfelle for dagens anodemateriale.

Kilder:

Wired | NTNU Discovery | IFE

 

Norsirk sørger for at dagens batterier blir en del av det sirkulære kretsløpet

Les hvordan du som privatperson kvitter deg med batterier

Kontakt oss hvis du vil høre mer om produsentansvar for batterier

Godt fornøyd etter revisjon

Det er viktig at Miljødirektoratet er på revisjon hos oss returselskaper, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk.

Slik opplevde en av våre kunder tilsyn fra Miljødirektoratet

Batterigjenvinning, Norsirks produsentansvarsselskap på batterier, fikk godkjenning til å ta på seg produsentansvar på vegne av egne kunder for flere år siden. De siste 5 årene har batterimengdene i Norsirk vokst jevnt og trutt.

-Vi har hatt flere revisjoner på produsentansvarsordningen vår for EE-produkter, men aldri tidligere på batterier, sier Ervik. -Miljødirektoratet var godt forberedte da de kom. De hadde etterspurt og fått mye informasjon oversendt på forhånd, noe som gjorde at de kunne stille grundige spørsmål, forteller direktøren.

Avfallsforskriftens kapittel 3

Temaene for revisjonen var delt opp i flere punkter, med utgangspunkt i pliktene beskrevet i Avfallsforskriftens kapittel 3 om produsentansvar for batterier.

  • Internkontroll
  • 3-8 Plikt til godkjenning av returselskap for batterier
  • 3-9 Plikt til likebehandling og finansiering
  • 3-10 Plikt til etablering av et innsamlingssystem og henting
  • 3-11 Innsamlingsplikt
  • 3-12 Plikt til behandling og gjenvinning
  • 3-13 Plikt til å rapportere
  • 3-14 Plikt til å informere

Viktig med revisjoner og tilsyn fra myndighetene

– Det er viktig og riktig at Miljødirektoratet er på revisjon hos oss returselskapene, påpeker Stig Ervik i Norsirk. -Vi gjennomgår våre egne rutiner og systemer sammen med erfarne ansatte i tilsynsavdelingen i Miljødirektoratet, vi får gode innspill fra myndighetene, og som alle andre, har også vi et forbedringspotensial, påpeker direktøren.

Forbedringspotensial

Norsirk fikk to avvik under revisjonen, og har allerede igangsatt tiltak for å lukke disse. Innsamlingsgraden av småbatterier var under kravet i Avfallsforskriftens kapittel 3. Fagsjef Morten Onsrud var allerede før revisjonen klar over denne problemstillingen. Han har, etter at han ble ansatt i august i 2018, jobbet hardt for nettopp å høyne innsamlingsgraden av denne type batterier. -Vi er i dialog med flere aktører for å komme opp på det nivået forskriften krever av oss, og målet er å ha andre innsamlingsgrader å vise til innen fristen for lukkingen av avviket, forsikrer Onsrud. Miljødirektoratet påpekte også at Norsirk hadde noen mangler ved virksomhetenes dokumenterte internkontroll. Onsrud ber aktører som ønsker mer informasjon om tilsynet kontakte ham på e-post: morten@norsirk.no

Informasjon

Norsirk bruker mye ressurser på å informere om at batterier ikke skal i restavfallet, de skal kasseres gjennom egne løsninger for så å gjenvinnes. Miljødirektoratet var svært interesserte i Norsirks valg av kommunikasjonskanal, nemlig content marketing gjennom sosiale medier.  Kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby mener Norsirk vil fortsette å jobbe med informasjonsplikten på denne måten, siden tilbakemeldingene fra direktoratet var positive.

Dette blir vi et bedre produsentansvarsselskap av

-Vi er fornøyde med å ha hatt revisjon på batteridelen av virksomheten vår, og følgen av Miljødirektoratets tilsyn er jo at vi blir et enda bedre produsentansvarsselskap for våre kunder, avslutter Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk.

Våre tips til kunder som vil forberede seg på tilsyn fra Miljødirektoratet

John Baxter OsloKollega

Skal vi gjenbruke eller gjenvinne gamle kjøleskap?

I disse gjenbrukstider øker oppmerksomheten rundt reparasjon og levetid, spesielt på all elektronikken vi omgir oss med. Hva med eldre hvitevarer, som kjøleskap? Hvordan skal vi veie økt levetid mot høyere energiforbruk?

Søk Norsirks miljøstipend 2018 senest 20. november

Problemstillingen er kompleks, og Miljøstipendet 2017 gikk til John Baxter hos Østfoldforskning, som nå har publisert sin rapport på temaet. Han har sett på kjøleskap, og forskjellene mellom fortsatt bruk av eldre kjøleskap sammenlignet med å erstatte det med et nytt kjøleskap.

Avfallshierarki med forbehold

– Ifølge «Avfallshierarkiet», som dikterer de generelle prioriteringene mellom alternativer for avfallshåndtering, er «gjenbruk» å foretrekke framfor «materialgjenvinning». Som produsentansvarsselskap er Norsirk tuftet på sirkulærøkonomien, og vi har en satt oss et mål om å nå 10 prosent gjenbruk. Derfor er det viktig å få testet om dette er miljømessig riktig, og vi leser denne rapporten med stor interesse, sier kommunikasjonsdirektør Guro K. Husby i Norsirk.

Livsløpsvurdering

Østfoldforskning har ekspertise på temaet som Norges fremste fagmiljø innenfor livsløpsvurderinger (LCA) for analyse av miljø- og ressurseffektivitet til produkter og tjenester. Forsker John Baxter har lenge jobbet med prosjekter knyttet til miljø og forbruk, og ved hjelp av miljøstipendet fikk han anledning til å gå i dybden på et kjøleskaps levetid i Norge.

– Kortversjonen av konklusjonen i forskningsrapporten min er at energimiksen avgjør om kjøleskap bør gjenbrukes. Det vil i praksis si at det er forskjell på om det er koblet til strømnettet i Norge eller på kontinentet, forteller Baxter.

Alder

Kjøleskap har gjennom lang tid i snitt blitt 3 prosent mer energieffektive år for år. Dermed er alder et viktig kriterium.
– Gamle kjøleskap kan altså være svært energi-ineffektive sammenlignet med en tilsvarende ny modell. Typisk levetid for et kjøleskap i norske hjem er 8-10 år, det vil si for del én av livssyklusen. På kontinentet betyr miljøpåvirkningen av ekstra elektrisitet ved bruk at det kan være bedre å erstatte et gammelt kjøleskap enn å fortsette å bruke det. Elektrisiteten i Europa er relativt skitten på grunn av kull og fossile brennstoffkilder, så der kan en veldrevet resirkuleringsprosess være bedre. Med Norges fornybare energikilder, er gjenbruk her normalt bedre. Med mindre kjøleskapet er veldig gammelt, det vil si nærmere tjue år, sier Baxter.

Transport og lagring gir store utslag

Forskeren trekker fram en kritisk faktor for utstyr som skal gjenbrukes:

– Det skal lite til å skade kuldemøbler under transport på en sånn måte at de ikke kan repareres eller fungerer lenger, sier han. Med andre ord har kjøleskapet vesentlig høyere levetid i del to av livssyklusen hvis det bæres forsiktig ned i hybelen i kjelleren, enn om det fraktes til verksted eller bruktbutikk for å selges derfra.

Tydelig konklusjon

Det store spørsmålet er altså om kjøleskap skal gjenbrukes eller gjenvinnes her hjemme.

– Jeg kan si at NORSIRK gjør rett i å fremme gjenbruk av kjøleskap i Norge, for basert på forskning og tilgjengelig kunnskap, kan vi si at dette gi miljøfordeler, avslutter John Baxter.

Lignende problemstillinger

I kjølvannet av denne rapporten vil Baxter og Østfoldforskning se på flere EE-produkter for å undersøke lignende problemstillinger for andre typer elektroniske produkter.

Her finner du forskningsrapporten

 

Norsirk Revac John Baxter

John Baxter ser på gjenvinning av kjøleskap hos Revac.

Norsirk EE-avfall Revac

Hvem får Norsirks miljøstipend på 500 000 kroner i 2018?

Forbrukeradferd, bærekraftsmål, logistikk og søppelbander. Felles for disse stikkordene er at vi har store miljøgevinster å hente, vil du undersøke hvordan med Norsirks miljøstipend?

Norsirk samler inn og gjenvinner avfall, og har i en årrekke delt ut FoU-stipend til hjelp i videreutviklingen av bransjen.

Søk om stipend her

Formålsparagrafen for Miljøstipendet fastslår at det normalt skal gå til utvikling av innsamlingsmåter, transport-, behandlings-, sanerings- og gjenvinningsmetoder, samt utvinning av ressursene i avfallet. Prosjektet skal gi en miljøgevinst.

Her har vi samlet noen mulige temaer, la det være til inspirasjon, ikke til begrensning.

  • Har du tanker om hvordan vi kan nå FNs bærekraftsmål? Og kan denne tanken kobles mot produsentansvarsordningen til Norsirk?
  • Eller vet du hva som skal til for å stoppe den organiserte kriminaliteten, stjelingen, av EE-avfall fra forhandlere og gjenvinningsstasjoner? Er du journalist og kunne trenge midler til å grave deg ned i dette gråmarkedet?
  • Interesserer du deg for forbrukeradferd og kunne tenke deg å se nærmere på hvorfor vi ikke leverer inn mobiler og nettbrett, men lar dem støve ned hjemme. Og på den måten holder ressurser utenfor den sirkulære økonomien?
  • Er du nysgjerrig på hvilke mekanismer eller barrierer som påvirker oss til å ikke levere inn alle typer EE-avfall?
  • Det må samles inn mer EE-avfall for å nå EUs innsamlingsmål. Hvordan skal vi sikre at alt EE-avfall ikke havner hos en skraphandler uten å bli rapportert til myndighetene? Hypotesen om at ved økte verdi på avfallet ender mer hos skraphandlerne – og da rapporteres det ikke. Hva gjør vi med det?
  • Har du stor kompetanse på logistikk og tenker at innsamlingen av elektriske avfall kunne vært gjort mye smartere? Mer bærekraftig?

Stipendet er tilgjengelig for enkeltpersoner, institutter eller forskningsmiljøer som vil bidra til å utvikle, forbedre og effektivisere NORSIRKS aktivitet og virksomhet.

Fjorårets vinner

Produsentansvarsselskapet Norsirk er tuftet på sirkulærøkonomien, og ville undersøke om deres ambisjon om 10 prosent gjenbruk er miljømessig riktig. Miljøprisen 2017 gikk derfor til John Baxter hos Østfoldforskning, som har utarbeidet en rapport på temaet. Han har sett på kjøleskap, og forskjellene mellom fortsatt bruk av eldre kjøleskap sammenlignet med å erstatte det med et nytt kjøleskap.

Tidligere vinnere

Her er noen eksempler på temaer fra Miljøprisens historie, til inspirasjon for deg som ønsker å søke. Søkerne står fritt til å definere og avgrense egne temaer.

  • Optimalisert gjenvinning av LCD skjermer.
  • Ikke kast EE-avfall i restavfallet – informasjonstiltak fra Miljøagentene.
  • Zero waste to landfill – Stena Recyclings prosjekt for å minimere deponi og maksimere gjenvinning.
  • Xray som deteksjons-verktøy av edelmetaller & sjeldne jordartsmetaller.
  • Urban-mining-prosjektet hos NGU: Analysering og kartlegging av EE-produkter med sjeldne jordarter med tanke på å
    få urban mining inn som en del av mineralressursstrategien til Norge.
  • Kartlegging av mengder EE-produkter satt på markedet – bransjetall og myndighetstall samstemte ikke (Elektronikkbransjen).
  • Kartlegging av sjeldne jordmetallforekomster i mobiltelefoner spesielt – NGU fant også ulovlig bruk av miljøgifter under dette arbeidet.
  • Forskning på beste prosess for gjenvinning av neodym (supermagneter) fra EE-avfall. Stena Recycling.
  • Forsøk med kombinasjon av xray og gjenkjennelsesteknologi for å identifisere EE-produkter med gitte egenskaper.
  • Dokumentasjon av miljø, klima- og ressursnytte av Elreturs arbeid, Østfoldforskning.
  • Livsløpsanalyser av kjøleskap, tv-skjerm og mobiltelefon – for å identifisere miljøgevinster/kostnader ved
    innsamling/miljøsanering/gjenvinning.
  • Co2-regnskap verktøy basert på LCA analyser, Østfoldforskning.

 

Norges største returselskap
NORSIRK er et produsentansvarsselskap for elektriske og elektroniske produkter, batterier og emballasje (i søknadsprosess). Selskapet har samlet inn og gjenvunnet elektrisk og elektronisk avfall i 20 år – og har ansvar for å samle inn størst tonnasje av samtlige returselskaper for EE-avfall i Norge. I 2017 rapporterte vi på vegne av egne kunder hele 68 000 tonn til norske miljømyndigheter. Denne tonnasjen ble samlet inn, miljøsanert og gjenvunnet på vegne av Norsirks kunder.

Søknadsfrist:
Mandag 20. november 2018 kl. 23:59

Søk på denne siden

 

 

Norsirk fikk Innovasjon Norge-støtte til utredning om EPS

Midlene går til et forprosjekt som skal utrede potensialet til EPS (ekspandert polystyren) i den sirkulære økonomien. 

Miljøgiftinnhold
Forprosjektet som skal ledes av fagsjef Eva Maritdatter i Norsirk skal inneholde tre deler. Hun vil avklare om vi vet nok om miljøgiftinnholdet i EPS brukt som emballasje. For å kunne utrede hvilke kretsløp EPS-emballasjen skal gå i, må miljøgiftinnholdet avklares. En betydelig andel av midlene vil gå til screening og analyser av organiske miljøgifter.

Teknisk kvalitet
Videre skal Norsirk utrede variasjoner på teknisk kvalitet på EPSen som finnes i avfallsstrømmen,  i forhold til krav spesifikasjon til gjenvinner i de forskjellige produktkategoriene som er aktuelle.

Transportutfordringer
Det er kjent at det er utfordrende å transportere EPS i dag, grunnet den lave tettheten. En stor del av midlene skal derfor brukes for å vurdere alternativer for smart komprimering og transport av EPS, som skal utvikles videre i en prosjektfase to.

Det overordnede målet med prosjektet er å få til et sirkulært kretsløp av EPS innad i Norge, hvor EPS er et ettertraktet råstoff av kjent kvalitet.

Kunne du tenke deg å bidra inn i prosjektet? Både kommunale og interkommunale selskaper, samt private aktører, er velkomne til å ta kontakt med fagsjef på emballasje, Eva Maritdatter, på e-post:  eva@norsirk.no

Open Scope frokostseminar

Open scope – hva betyr det for produsentansvaret?

I august trådte en ny forordning i kraft, og dette frokostseminaret tar for seg endringene den nye forordningen medfører, og hva disse betyr for Norsirks kunder. Flere produkter inkluderes, kategorier endres, og dermed vil også produktgruppene bli oppdatert.

Det finner sted fra 08-10 den 7. desember på Sentralen, Ø. Slottsgate 3, Oslo.
Arrangementet er gratis, med enkel bevertning. Meld deg på i skjemaet nederst på siden her.

Kjøleskap klare for gjenvinning hos Revac.

Kan en journalist vinne NORSIRKS miljøstipend på 500 000?

Gravende journalister oppfordres til å søke stipend fra Miljøstipendet for å gå søppeltyvene etter i sømmene.

Avfallet vårt er en del av den sirkulære økonomien. Og der det er økonomi, er det kriminalitet. I dette tilfellet ikke kun økonomisk kriminalitet, men også miljøkriminalitet.

Setter press på systemet

Den kriminelle aktiviteten truer retursystemet vårt. Taperne er miljøet og returselskapene i Norge, men hvem er vinnerne? Hvor havner kompressorene fra kjøleskapene og elmotorene fra vaskemaskinene? Svarene på disse spørsmålene vil gjøre det mulig å forbedre retursystemene slik at de ikke er like attraktive for vinningskriminelle.

Søk om å få Miljøstipendet 2018 senest 20. november

Produsentansvarsordningen sørger for at det også er økonomisk bærekraftig samle inn avfallet vårt. Derfor står mye på spill når velorganiserte ligaer stripper EE-avfall for verdifulle komponenter før det når behandlingsanlegget. Det er nemlig komplette produkter som ligger til grunn for verdivurderingen av avfallet når det tas inn i søppelmarkedet på vei til råvarebørsen. Før det finner veien tilbake i de tusen hjem, gjenbrukt i nye varer.

Miljøkriminalitet

Miljøet er en av taperne når for eksempel kompressorene fra eldre kuldemøbler fjernes utenom godkjente systemer. Da lekker nemlig skadelige gasser ut.

«Lekkasje» av sjeldne jordmetaller til illegale markeder er også med på å øke etterspørselen etter råstoffer fra ikke bærekraftig gruvedrift.

Søk på Miljøstipendet 2018

Dette er et eksempel på tema velegnet for oppfølging, men Miljøstipendets jury er åpen for andre problemstillinger som er relevante for bransjen. Se eksempler på flere aktuelle problemstillinger og les om tidligere vinnere her

2017-vinneren: Bør brukte kjøleskap gjenbrukes eller gjenvinnes?
Spørsmålet har blitt besvart gjennom forskningsprosjektet som vant Miljøstipendet 2017. John Baxter hos Østfoldforskning har publisert rapporten, les den her

 

Les mer om Miljøstipendet her

Produsentene må ta ansvar for plasten

Prinsippet om at forurenser betaler må også gjelde for «plasten ingen vil ha.» Endrer regjeringen regelverket, kan det bli kamp om å gjenvinne denne plasten.

Mandag 22. oktober skrev NRK om Søndre Helgeland Miljøverk (SHMIL) som sitter på flere tusen kubikkmeter plast som ingen vil ha. Fremfor å få plasten sendt til resirkulering må avfallsselskapet brenne eller grave den ned. Historien er toppen av et berg skapt av et svakt lovverk og svak konkurranse i markedet.

Hovedregelen i miljøpolitikken er at «forurenser skal betale.» Derfor er det innført et såkalt produsentansvar for en rekke produktområder i Norge. Blant annet har produsentene av elektroniske produkter ansvar for at disse samles inn og gjenvinnes på en forsvarlig måte. Vårt selskap, NORSIRK, er eid av elektro- og elektronikkprodusenter som bruker oss til å gjøre nettopp den jobben. Dette gjør vi også for batterier.

Produsentansvar finnes i dag allerede for flere typer plast. Hardplasten NRK fokuserer på er også delvis omfattet av produsentansvar. Kanner, plastflasker og bøtter brukt som emballasje er allerede dekket av produsentansvaret. Denne type plast burde derfor ikke ligge i haugen hos SHMIL. De som lager slike produkter har et ansvar for å betale noen for å samle dem inn og gjenvinne dem.

Dessverre er ikke alle typer hardplast omfattet av dagens produsentansvar. Innen dette segmentet er det bare noen forurensere som må betale. Blant annet er det i dag ikke produsentansvarsløsninger for leker og hagemøbler av ulike typer plast

Produsenten sitter på ansvaret
Det smarte med produsentansvarsløsninger er at de som produserer eller importerer varer, må beregne kostnaden ved å ta tilsvarende produkt tilbake, inn i sine kalkyler. Hele kostnaden skal tas, både innsamlingen, sorteringen, saneringen og fratrekket i verdien av den resirkulerte varen skal beregnes inn. Det er sirkulærøkonomi i praksis. Og det gjør at vi ikke trenger nye avgifter eller kompliserte skatteregler. Min påstand er at når produsentansvaret dekker alle typer plast er det billigere for samfunnet og mer effektivt for produsentene.

Må ta lærdom av eksiterende gode ordninger
Regjeringen bør derfor snarest mulig få på plass produsentansvar for alle typer plast – samt et produsentansvarsregister i den såkalte emballasjeforskriften (Avfallsforskriftens kapitel 7). Slik kan myndighetene holde oversikt over hvilke produsenter som produserer hvilke ulike typer plast. Verktøyene som kan gi oversikt finnes allerede gjennom det eksisterende registeret for elektronikk og elektroniske varer. Der vil myndigheter, forbruker og bedrifter også kunne oversikt over hvem som faktisk tar produsentansvaret sitt og ikke lurer seg unna som gratispassasjer.

Polluter pays
NRKs oppslag viser at det forskjell på ulike typer plast. Det bør også regelverket gjenspeile. Noen typer plast er lettere å gjenvinne enn andre typer. Skal flere ønske å gjøre forretning av plastgjenvinning, må produsentansvaret organiseres slik at de som produserer plast som vanskelig lar seg gjenvinne må betale mer.

Et marked som trenger konkurranse
Fra vårt ståsted er det gledelig at regjeringen signaliserer at de ønsker mer konkurranse om plasten. Det er riktig tenkt. Sirkulærøkonomien gir store muligheter for å skape verdier ut av det som før var skadelig avfall. Da trenger bransjen aktører som tør å tenke nytt og drive innovasjon.

Plasten ingen vil ha er en påminnelse om at politiske virkemidler fungerer. Et regelverk med smutthull og et marked uten konkurranse gjør det vanskelig å få bukt med plastbergene. Den gode nyheten er at det går an å rydde opp i denne problemstillingen. Med et effektivt og dekkende produsentansvarsregelverk kan det fort bli kamp om denne plasten.

Stig Ervik
Administrerende direktør, Norsirk

PS
Jeg anbefaler også å lese saken fra KS Bedrift om denne plasten.

Nytt samarbeid for miljøets beste

Alle netthandelsaktører som benytter seg av kvalitetsstempelet «trygg e-handel», skal oppfylle WEEE direktivet. Eller sagt med andre ord: påta seg produsentansvaret for produktene de selger. Det er målet for samarbeidsavtalen mellom WEEE Europe og Ecommerce Europe som akkurat ble signert.  

I pressemeldingen fra WEEE Europe og Ecommerce Europe heter det:«The goal of this cooperation is to extend the Ecommerce Europe Trustmark to include compliance with the Waste Electrical and Electronic Equipment Directive.”

Hvem er det som inngår avtale?
Ecommerce Europa Trustmark, grunnlagt i 2015, er en organisasjon hvis hensikt er å trygge netthandel – eller e-handel. Den norske partneren til Ecommerce Europa Trustmark er Trygg e-handel, og bak denne står VIRKE.

WEEE Europe er et joint venture som ivaretar produsentansvar for elektriske og elektroniske produkter i hele Europe, gjennom forskjellige samarbeidspartnere. En av grunnleggerne av WEEE Europe er Norsirk, og vi sørger for innsamling av EE-avfall, batterer og emballasje – på vegne av våre kunder i Norge.

Marlene Ten Ham er generalsekretær for Ecommerce Europe. Den europeiske foreningen representerer mer enn 75 000 selskaper som selger varer og tjenester på nettet til forbrukere i Europa. Hun er glad for avtalen med WEEE Europe, fordi et slikt partnerskap vil gi ytterligere verdi og mening til kvalitetsstempelet Ecommerce Europe Trustmark: «Vi skal ta vårt ansvar for miljøet, og vi tror virkelig at dette samarbeidet vil hjelpe nettforhandlere til å overholde forpliktelsene med hensyn til innsamling og gjenvinning av avfall av elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE), samt batterier, når disse varene skal kasseres.”

Christian Ludwig er konsernsjef for WEEE Europe. Han påpeker at grenseoverskridende netthandel vokser raskt i Europa, særlig innen elektronisk produkter. Dette medfører at forbruker kjøper favorittgjenstandene på nettet der de gode tilbudene er. Dette får noen miljøkonsekvenser. «Nettforhandlere har plikter å oppfylle for å sikre at innsamling og gjenvinning er finansiert i henhold til europeisk lovgivningen om elektriske og elektroniske avfall» påpeker Ludwig. Han mener dette samarbeidet kan bidra til at netthandelsaktørene vil ta sitt lovpålagte ansvar også over landegrensene.

Har du spørsmål om hvordan Norsirk kan hjelpe deg med produsentansvar for netthandel? Ta kontakt på adm@norsirk.no

Norsirk EE-avfallsdagen

EE-avfallsdagen – vinn en mobil

KONKURRANSEN ER AVSLUTTET, HER ER VINNEREN

Norsirk arrangerte en konkurranse på Facebook og Instagram i forbindelse med den internasjonale EE-avfallsdagen.

Det sirkulære kretsløpet strander i roteskuffen din

I forbindelse med den første EE-avfallsdagen har vi valgt å sette søkelyset på en gjemt ressurs, nemlig alle telefonene du og jeg har liggende hjemme. For den gamle mobilen hører hjemme i s-boksen på gjenvinningsstasjonen eller elektronikkforretningen, ikke i roteskuffen i de tusen hjem.

Vi nordmenn er verdensmestre i å generere elektrisk og elektronisk (EE) avfall, hele 28,5 kg i året. Selv om vi er flinkere til å samle inn EE-avfall enn gjennomsnittet i EU (50% mot 39%), har også vi mye å ta igjen for å innfri målsetningen på 69% i 2019.

Ubrukelig for deg, uvurderlig for planeten

Sjeldne jordmetaller handler om knappe ressurser på verdensbasis. En liste over metaller som er så sjeldne at vi før eller siden går tom. Det periodiske systems svar på dyreverdenens utrydningstruede arter. Les mer her

Du er helt enkelt med på å redde verden litt når du sørger for at EE-avfallet havner der det hører hjemme, nemlig hos de som gjenvinner og gjenbruker råvarene i produktene. Slik at det får nytt liv i nye produkter, som forhåpentligvis varer enda lenger og lar seg reparere hvis det trengs.

Sikker retur med s-boks

Når du har deltatt i konkurransen kan du sørge for god samvittighet og sikker behandling av mobilen ved å legge den i en s-boks. Som du finner på din lokale gjenvinningsstasjon og noen elektronikkbutikker, som for eksempel Power.

Slik ser den ut:

s-boks

Se etter s-boksen for sikker retur av EE-avfall som inneholder minne.