Global aksjon mot ulovlig eksport av farlig avfall

INTERPOL gjennomførte i juni i år verdens største aksjon mot ulovlig eksport og dumping av farlig avfall. Over 1,5 millioner tonn ulovlig avfall ble oppdaget over hele verden.

I 30 dager var politi, toll, grense- og miljøbyråer fra 43 land med i aksjonen. Tidligere har fokuset vært mer på ulovlig eksport av elektronisk avfall, mens denne gangen var omfanget utvidet til alle typer ulovlig avfall, som industri, bygg, husholdnings- og medisinsk avfall.

Avfallskriminalitet er en verdensomspennende bekymring. Av de 275 millionene tonn plastavfall som ble generert i 2010 ble oppimot 12,7 millioner tonn ulovlig dumpet i havet. I 2014 ble (kun) mellom 10-40 prosent av de 42 millionene tonn elektronisk avfall gjort rede for og behandlet på godkjente anlegg.

For å forstå hvordan økonomien henger sammen i dette markedet, med ulovlig avfallseksport, anbefales det å se «The E-waste tragedy» som ligger tilgjengelig på nett en uke akkurat nå. Der forklares incitamentene som ligger bak dette ulovlige markedet.

Hele INTERPOLs pressemelding om den verdensomspennende aksjonen om ulovlig eksport av farlig avfall kan leses her.

I NORSIRK jobber vi tett med avfallsentreprenørene som behandler EE-avfallet vårt, og følger avfallet helt til sluttdisponering, som betyr at det er blitt et nytt materiale som skal selges. Dette nettopp for å sikre oss mot at ikke noe av det vi samler inn havner på avveie. Ta kontakt på adm@norsirk.no for mer informasjon om vår overvåkning av egne avfalsstrømmer.

“Millions of tonnes of hazardous waste and harmful chemicals are transported to and within Asia, which can pollute and have negative consequences for human health and the environment. This global operation shows that we can achieve more if we work together, as waste and pollution crimes need the collective efforts of all involved from policy-makers and frontline officers to legislators and consumers.”

Dechen Tsering, Regional Director and Representative, UN Environment Asia and the Pacific

Myndighetsgodkjenning

Ikke alle vet at man trenger en godkjenning fra norske myndigheter for å drive et produsentansvarsselskap for EE-produkter og batterier. NORSIRK er godkjent – for begge ordningene.

Produsentansvar for emballasje baserer seg på en bransjeavtale mellom en del materialselskaper og myndighetene. Der foreligger det (enda) ikke en forskrift, og dermed er det heller ingen myndighetsgodkjente selskaper i Norge enda. Det vil forandre seg så snart Miljødepartementet bestemmer seg for å at forslaget til ny forskrift på dette området skal vedtas.

Forskriften som definerere pliktene produsentansvarsselskapene har, er Avfallsforskriften. Kapittel 1 beskriver EE-produktene, mens kapittel 3 omhandler batterier.

I forslaget til forskrift om produsentansvar på emballasje, ligger den samme bestemmelsen som på EE og batterier i dag – nemlig at produsentansvarsselskaper skal godkjennes av myndighetene for å få drive slik virksomhet.

NORSIRK er allerede i gang med forberedelsene for å raskest mulig få denne godkjennelsen – men først må altså forskriften tre i kraft (tidligere blogg om saken kan leses her). Per i dag er teknisk sett ingen norske selskaper myndighetsgodkjente for å drive produsentansvar for emballasje. Det forventes at den vil være implementert i Avfallsforskriften fra 1.1.2018.

Kondomeriet er min favorittbutikk

Hver og en av oss kaster nemlig 1,3 kilo EE-avfall i restavfallet hvert år (sortere.no). I dag er folketallet i Norge, ifølge SSB, 5 267 146 personer. Det betyr at til sammen kastes 6 847,3 tonn EE-avfall i restavfallet hvert år. Noe av det som kastes er sexleketøy. Det er klart. Ikke alle tørr enda å gå inn i en butikk og kjøpe seg et sexleketøy. Og enda verre er det jo da å levere et godt brukt verktøy tilbake! Men også det har Kondomeriet tatt inn over seg. Du kan returnere den gamle dildoen din med posten. Så slipper du å stå der, rødmende og miljøbevisst på samme tid, og etterspørre returordningen for EE-avfall i butikken.

System for retur
Alle som selger produkter som går på strøm og eller batterier skal ha et retursystem som tar tilbake produktene når de skal kasseres. De samme butikkene skal også informere om dette. På nett, i annonsering, markedsmateriale og godt synlig i butikk. Sjekk gjerne ut miljøsiden til Kondomeriet – de har tatt dette på alvor. Og akkurat det betyr, med dagens termer, at de har tatt ansvar for at denne delen av deres forretning skal være bærekraftig. De vet at svært mange av produktene deres trenger batterier og strøm for å virke. Og de opplyser om hvor viktig det er å få de samme produktene gjenvunnet.

Rydd opp i småelektronikken
En oppfordring fra meg til alle dere på tampen av sommeren – rydd ut den erotiske småelektronikken som ikke virker lengre av nattbordskuffen – og stikk innom kondomeriet. Du får rabatt på nye produkter – og kan ha god samvittighet med tanke på miljøet.

Kanskje det til og med kan være en god følelse å stå der, rødmende og miljøbevisst på samme tid ?

 

Guro Kjørsvik Husby
Kommunikasjonsdirektør i NORSIRK

Produsentansvarsselskaper og omdømme

Norsirk er et myndighetsgodkjent returselskap
Miljødirektoratet i Norge godkjenner aktørene som får lov å operere som produsentansvarsselskaper for EE-produkter. I skrivende stund er det tre selskaper som oppfyller direktoratets strenge krav i Norge. Norsirk er ett av dem. Et av de andre godkjente selskapene, Renas, skrev i et nyhetsbrev fra 27. juni 2017 at Norsirk er en useriøs aktør, og oppga feilaktige opplysninger som vi ønsker å rette.

 

Feil om underinnsamling
Renas skrev i sitt nyhetsbrev at vi har opparbeidet en underinnsamling over år på over 26 000 tonn. Det er feil. Ifølge Miljødirektoratet henger Norsirk etter sin forpliktelse på enkelte produktgrupper. Til sammen i 2017 mangler vi å samle inn 8318 tonn.


Vi garanterer innsamling
Norsirk garanterer sine kunder at vi innen årets slutt har samlet inn den manglende tonnasjen på 8313 tonn. Det innebærer at vi skal samle inn minimum 62 000 tonn med EE-avfall i 2017. Da har vi også samlet inn den tonnasjen som er bakgrunnen for varslet om mulkt fra Miljødirektoratet.

Likelydende varsel fra Miljødirektoratet har også Renas mottatt tidligere, senest i 2016. Det varselet er forøvrig fortsatt er gjeldende –  dersom Renas ikke samler inn det de mangler innen utgangen av 2018. Det er viktig å være klar over at disse varslene er myndighetenes eneste mulighet til å agere overfor markedet mellom produsentansvarsselskapene (hvis man ser bort fra å trekke godkjenningen). Hadde clearing av avfall fungert, hadde myndighetens varslinger ikke vært nødvendige.

 

Grønt Punkt Norges eget emballasjemerke
Den norske lisenseieren av emballasjemerket Grønt Punkt, Grønt Punkt Norge AS, har 98% markedsandel, men nekter Norsirk å bruke emballasjemerket. Vi er i dialog med tyske PRO Europe, som eier emballasjemerket, om hvordan vi kan få bruke Grønt Punkt-merket uten å behøve godkjenning fra den norske markedsaktøren som har 98% markedsandel.

 

Batterier
Renas opplyser at Norsirk også kan få varsel om tvangsmulkt for mangelfull innsamling av batterier. Dette er ikke riktig.

 

Vår samfunnsoppgave
Norsirk er et non-profit selskap som skal ivareta produsentansvaret for kundene. Vi skal samle inn, miljøsanere og gjenvinne elektrisk og elektronisk avfall, batterier og emballasje. Vi vil ikke gi opp kampen om å gjøre norsk økonomi mer sirkulær.

 

Spørsmål om saken kan rettes til NORSIRK ved direktør Stig Ervik eller sendes på e-post til adm@norsirk.no

Samlet inn 25% for mye emballasje

Hele 23 621 tonn med emballasje ble samlet inn og gjenvunnet på vegne av NORSIRKs kunder i 2016. Forpliktelsen på vegne av kundemassen, var vesentlig lavere. Men, det holder allikevel ikke for hovedlisensinnehaver av emballasjemerket Grønt Punkt®, selskapet som heter Grønt Punkt Norge (GPN).

 

Fornuft eller følelser
NORSIRK ble klar over utfordringene med å tilfredsstille de rigide kravene i merkereglementet tidlig i vår, men valgte allikevel å sende inn informasjon til Hjellnes Consult med frist denne uka, for å se om fornuften ville seire. Mangel på kontinuerlige avtaler stoppet oss. Mengde emballasjeavfall var ikke viktig.

Dermed har det gått ut informasjon til alle GPN sine kunder, til mange av NORSIRKs kunder og til et uvisst antall andre, om at NORSIRKs kunder mister retten til å benytte seg av emballasjemerket til GPN. I tillegg er det skrevet mye annet, blant annet om mulkt, som er direkte feil, og som vi velger ikke å kommentere ytterligere i denne omgang.
Stig Ervik, direktør i NORSIRK, har klare svar: – Det er klart at når et merkereglement som styres av GPN krever kontinuerlig innsamling av emballasje, og vi sitter på under 2% av markedet, så blir dette en umulig situasjon. Vi har samlet inn mer enn vi skulle på vegne av egne kunder, kravene i bransjeavtalen som er mellom materialselskapene og norske miljømyndigheter er oppfylte. De rigide kravene til selve emballasjemerket, som styres av vår eneste konkurrent i det norske markedet, er så konkurransehemmende, at der har vi ikke lykkes, sier Ervik.

Åpenhet
NORSIRK kommenterte disse aspektene allerede i begynnelsen av mai (8.5.2017) da innsamlingstallene for emballasje ble presentert. «Stig Ervik i NORSIRK vedgår at det har vært utfordrende å komme inn på dette markedet, som har vært et monopolmarked i svært mange år. -Vår største utfordring har kanskje vært å få operatører til å jobbe med å samle inn emballasje for oss, og derfor mangler vi også å få samlet inn fra hele landet. Tidligere inngåtte avtaler, sammen med NORSIRKs relativt lave behov for mengder, setter oss i en litt vanskelig situasjon, men dette ser vi på som utfordringer vi skal løse i 2017, sier Ervik, og legger til at han forventer 100% geografisk dekning i 2017.»

Løsningen kunne vært clearing
NORSIRK har hatt suksess med clearing (kjøp og salg av overskudds- og underskuddsmengder) av EE-avfall i forskjellige regioner i Norge med både returselskapene RENAS og ERP.
Renas er en del av Returfellesskapet hvor Grønt Punkt Norge og Batteriretur også er med. Ved flere anledninger har NORSIRK forsøkt å få på plass en clearingordning med GPN, men det har GPN vært klar i sine tilbakemeldinger – det har de ikke ønsket.

Konkurranse på like vilkår
Alle i NORSIRKs administrasjon ser frem mot at emballasjeforskriften trer i kraft i Norge. Da forventes det et konkurransenøytralt marked. Da blir det en forskrift som regulerer NORSIRKs og GPNs virke som produsentansvarsselskaper – og ikke en konkurranse om lisenser og merkereglemeter.

Utfordringer for emballasjemerket i EU
Det er ingen hemmelighet at emballasjemerket Grønt Punkt® er under sterkt press. I Frankrike har myndighetene valgt å droppe hele merket. Det er og viktig å huske at selve merket ikke er en del av noen miljømerking – det er kun et merke som sier at det er betalt for en avfallshåndtering av emballasjen – på forhånd. Med ny forskrift tror Ervik, direktør i NORSIRK, at behovet for dette emballasjemerket forsvinner. -Jeg ser ingen grunn til at man skal benytte seg av et merke på emballasjen for å vise at man har betalt for avfallshåndteringen, når produsentansvar for emballasje blir forskriftsfestet. Da skal jo alle med, alle skal betale, og da faller jo hele poenget med merket bort, sier Ervik.

Ser frem til forskrift
-NORSIRKs kunder behøver ikke å engste seg for vår innsamling, gjenvinning og rapportering til myndighetene, sier Ervik. Han ser allikevel frem til forskrift. -Både produsentene, innsamlerne og gjenvinnerne av emballasje vil få en enklere hverdag gjennom et nytt kapittel i Avfallsforskriften, avslutter Ervik.

Forhandlers ansvar og plikter

En større norsk forhandler trues med å bli politianmeldt av Norges Miljøvernforbund fordi de ikke sørger for å håndtere EE-avfallet på en god måte. Det påpekes i Romerikes Blad, som skriver om saken, at avfallet ikke ikke godt nok sikret mot tyver og det ryddes ikke nok på området, så avfallet blir også et forsøplingsproblem.

Hva er så forhandleres plikter? Og hvor vanskelig er det å overholde disse pliktene? Stig Ervik, daglig leder i NORSIRK, applauderte høyt da et kjøpesenter på Sunnmøre politianmeldte tyvene som forsynte seg av EE-avfallet . Historier fra andre butikker der det er blitt benyttet skjærebrenner for å ta seg inn i lukkede konteinere for å få tak i EE-avfall er en utfodring. Det er ikke bare enkelt å være butikk som har et stort mottak av EE-avfall. Men, pliktene ligger der allikevel – og alle som har en mottaksplikt – må ta inn over seg at det er deres ansvar å følge forskriftens krav til mottak (i tillegg kommer også informasjonsplikten).

Forskriften sier dette om forhandleres plikter:

II. Plikter for forhandler
  • 1-4. Plikt til å ta imot EE-avfall
Forhandler skal ta EE-avfall som er husholdningsavfall vederlagsfritt i retur i butikklokale eller på tilsvarende sted i umiddelbar nærhet av dette. Forhandler skal også ta imot EE-avfall som er næringsavfall vederlagsfritt ved nykjøp av tilsvarende mengde EE-produkter. (…)
  • 1-5. Plikt til å sørge for sortering og oppbevaring av EE-avfall
Forhandler skal sørge for at EE-avfall som er mottatt sorteres fra øvrig avfall og oppbevares på egnet sted. Oppbevaringen skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres. Forhandler skal iverksette tiltak for å forhindre tyveri av EE-avfall. Det skal være et tilbud om at EE-avfall som kan inneholde sensitive data kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring.

Kjente utfordringer
Det er ikke noe nytt at det stjeles fra avfallsmottakene hos forhandlerne, og Miljødirektoratet er godt kjent med problemstillingen. Hvordan utfordringene med stjeling skal løses, har ikke Miljødirektoratet noen gode svar på, ifølge dagens oppslag om forhandleren på Lørenskog.

– I forskriften står det at forhandlerne skal sikre avfall mot tyveri. Det er en ganske rund tekst, og det er fordi å sikre avfall mot tyveri innebærer forskjellige tiltak fra sted til sted, avhengig av hvor sentralt det er og størrelse på butikken, sier Ole Thomas Thommessen i Miljødirektoratet til Romerikes Blad.

Rydd
NORSIRKs kommunikasjonsdirektør, Guro Kjørsvik Husby, har fått tilbakemeldinger fra andre forhandlere som går på at å holde det ryddig på uteområde, og frakte burene med småelektronikk innendørs ved stengetid, har ført til færre tyverier og mindre rot. -Vi har hørt fra flere forhandlere at nettopp dette med orden har bidratt til at det ser mindre ut som en avfallsplass – og mer ut som en lagerplass. Da virker det som om terskelen for å forsyne seg er høyere, og det kan jo være noe å ta med seg når man planlegger for mottak av EE-avfall utenfor butikken sin, sier Kjørsvik Husby.

Miljødirektoratet og sikring
Ole T. Thommesen fra Miljødirektoratet påpeker i Romerikes Blad at reglene er enda strengere når det gjelder sikring av elektronikkavfall med minne. – Dette skal være helt avlåst, da personlige bilder og data kan komme på avveie om det blir stjålet. På denne fronten har jeg inntrykk av at det har skjedd mye de siste årene.

Sikkert mottak
Selskapet AD (Alternativ Data) har allerede levert sikre løsninger til flere butikker som er opptatt av Avfallsforskriften og oppfyllelse av lovens krav. Geir Erik Lian, administrerende direktør i selskapet, understreker at det fortsatt er en lang vei å gå for å komme i mål med sikre løsninger de aller fleste steder, og påpeker samtidig at det er noen uklarheter i det som kommer fra Miljødirektoratet om sikring. -Det vi i AD er opptatt av er sisteleddssikkerheten – at produktene slettes 100% før de når gjenvinningsfasen. Avfallsforskriften legger opp til en ufullstendig sikringsprosess, og snakker kun om sikker oppbevaring. Hva skjer så i neste ledd? Det er viktig å håndtere risikoene under hele prosessen – det er det sisteleddssikkerhet handler om. Det mener jeg er en svakhet, og derfor har vi også utviklet tjenester til forhandlere, både i form av spesielle returbokser, men også sikker sletting på stedet, for å kunne ta sisteleddssikkerhet på alvor, sier Lian.

Best på brannsikring i Norge?

Revac er en av NORSIRKs samarbeidspartnere for innsamling og behandling av EE-avfall. Selskapet fikk stor plass i nyhetsbildet da anlegget deres brant for noen år siden. Nå har eierne bygget et nytt anlegg, som ganske sikkert er Norges beste på brannberedskap.

Tok grep om brannsikkerhet
I juli 2014 oppstod det en omfattende brann i en utendørs lagret plasthaug på Linnestad næringsområde i Re kommune, Vestfold. Avrenning av slukkevannet fra brannen medførte utslipp av brannskum og tungmetaller til nærliggende vassdrag, noe som resulterte i en omfattende fiskedød. Hendelsen med dens omtale og miljøkonsekvenser medførte at eierne av Revac AS måtte tenke nytt i forhold til brannforebygging og hvordan imøtekomme fremtidens strenge miljøkrav. Høsten 2014 besluttet de å bygge et helt nytt behandlingsanlegg på en ny tomt på 35 000 m2. Hele området har støpt betongdekke med 2,5 meter høye betonggjerder. Det ble laget et eget sedimentasjonsbasseng med egen brannvannspumpe og mulighet til å stenge utløp og innløp i en akutt forurensningssituasjon, slik at forurenset vann ikke vil kunne slippe ut fra anlegget.

Lang erfaring
Anders Aas og Frank Holm (bildet nedenfor) startet tidlig med behandling av kjøleskap med klimagasser. Allerede i 1997 var de i gang. Siden starten er det kommet til flere eiere, og bedriften har vokst. I 2017 forventer Revac å behandle ca. 55 000 tonn EE-avfall. I tillegg besørges inntransport av EE- avfall fra hele Norge. Selskapet omsatte i 2016 for 200 mnok, medregnet behandlingsanlegget for kuldemøbler i Sverige.

 

    .

Brannforebygging
Revac sitt anlegg er enestående i Norge. Under planleggingen av nytt anlegg, var brannsikkerheten så sterkt i fokus, at Revac besluttet at man selv skal kunne håndtere en akutt forurensningssituasjon som følger med en brann eller et uforutsett utslipp av olje/diesel. Glenn Hansen som er KS-leder og en av de nye medeierne i selskapet, starter med å påpeke den strenge adgangskontrollen de har, når han gjennomgår sikringstiltakene som er gjort. -Vi har høye gjerder, porter med adgangskontroll, ingen skilting fra veien til anlegget – alt for at ikke uvedkommende skal komme til anlegget vårt, sier Glenn Hansen.

Aspirasjonssystem
Innenfor er det investert i avanserte aspirasjonssystemer alle steder hvor det foregår produksjon. – Enkelt forklart er et aspirasjonssystem et deteksjonssystem som «smaker» på luften som suges inn via rør plassert under taket i produksjonslokalene, og varsler dersom det er en røykutvikling eller brann på gang, forklarer Hansen. -Infrarøde varslingssystemer, som kunne vært et alternativ, detekterer varme på overflater, men da kan det allerede være i seneste laget, understeker KS-lederen.

Hansen forklarer gjennom et eksempel med en større haug med EE-avfall, hvor det kan starte ulmebrann langt inne i haugen, noe som medfører røykutvikling. -Dersom slike ting oppstår, trenger vi å vite om røykviklingen før haugen står i full fyr. Gjennom aspirasjonssystemene våre finner vi ut av hvor det kommer røyk fra, da personell i Industrivernet mottar alarmvarsel på SMS med angivelse av den sonen hvor alarmen er utløst, forklarer Hansen. – Vi kan da raskt gjøre tiltak for å forebygge brann og eventuelt komme til og isolere brannen gjennom å lage branngater, vi kan tilføre vann via sprinkelanlegg eller flytte på fraksjoner slik at vi avgrenser og reduserer arealet som brenner. Da er mye av slukningsarbeidet allerede gjort, påpeker Hansen.

Revac har en alarmvarsling via SMS til personell i industriverngruppa, tilgang til kameraovervåkning av anlegget og en app på mobiltelefonen gjør at nøkkelpersonell kan gå inn og utløse sprinkleranlegget hvis man ikke er fysisk tilstede. En egen industriverngruppe er trent opp i slukkingsarbeidet, og håndterer også Revacs egen fullutrustede brannstasjon – som ligger på anlegget.

-Det vi er gode på i dag, er vår egen brannberedskap som er klar til å håndtere branner eller utslipp. For Glenn Hansen er ikke i tvil, med dagens EE-avfall og ikke minst litiumbatteriene som kommer inn med produktene, er det bare et spørsmål om tid før nye branntilløp oppstår. Da gjelder det å være forberedt – og kunne håndtere situasjonen.

Befaring av profesjonelle
Revac har hatt besøk av det lokale brannvesenet og tilsynsmyndighetene for brann – og begge er godt fornøyde med tiltakene Revac har gjort. Videre har det også vært tilsyn fra NSO i forhold til organisering av industrivernet og etterlevelse av kravene i industrivernforskriften, og tilbakemeldingene derifra var at også de var meget tilfreds med vårt brannforebyggende arbeid.

Glenn Hansen (avbildet nedenefor) understreker at de har utført risikovurderinger på hele anlegget i forhold til risiko for brann. Der de mener det er størst risiko for brann, er det sprinkleranlegg.

Egen brannstasjon
På de 11 sonene hvor det er vurdert å være størst risiko for brann i fraksjonene er det sprinkleranlegg. 35 håndslukkerapparater er plassert rundt på hele anlegget sammen med egne brannslanger, og sist med ikke minst – industrivernconteineren – den lokale brannstasjonen på anlegget. Brannstasjonene har sitt eget beredskapsbasseng, den har 300 meter med brannslanger av samme type som brannvesenet har til rådighet, brannstasjonen inneholder også strålerør, eller «pistoler» man holder når man slukker. -Jeg tror ikke det er mange som har så bra beredskap som vi har nå det kommer til brannsikringstiltak, mener Glenn Hansen.

          

 

Mange interesserte
Daglig leder i Revac as, Anders Aas, kan fortelle at det er stor interesse for anlegget. -Tilreisende, både myndigheter og private aktører fra hele verden vil gjerne se anlegget, og lære om hva vi har tenkt og hvordan vi har løst brannberedskapen her, sier Aas. Det at det er et helt nytt anlegg, med det siste av all teknologi for beste mulige prosesser og gjenvinning, er også gøy å vise bort, sier den daglige lederen.

     

 

Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk

Konkurranse om avfallsressursene

I 2016 tilpasset vi forretningsmodellen for å gjøre det enklere for kundene å ta produsentansvar innen flere tjenesteområder. 1. januar i år samlet vi tjenesteområdene Elretur, Batteri og Emballasje under det nye selskapsnavnet Norsirk. Norsirk jobber for å øke konkurranse og nytenking i markeder for avfallsressurser og gjenbruk – til det beste for miljø og næringsliv.

Siden grunnleggelsen i 1998 har vi hatt en målsetting om å utvikle avfallsbransjen til det bedre. Forskning og utvikling har stått sentralt. Ved å tenke nytt kan vi tilby kundene bedre og rimeligere løsninger. Samtidig er vi avhengige av at reguleringene legger til rette for innovasjon og konkurranse.

Norsirk: Se hvordan vi kan hjelpe din bedrift

I Norsirk er vi overbevist om at en forutsetning for å nå en sirkulær økonomi er velfungerende markeder for gjenbruk og gjenvinning. For at markedet skal være velfungerende må konkurransen foregå på like vilkår. Her spiller miljø- og konkurransemyndigheter en viktig rolle.

Mangel på konkurranse gir høye kostnader

Det er fortsatt et stykke igjen til mål. I 2016 publiserte Konkurransetilsynet en rapport om konkurransen i den nordiske avfallssektoren. Rapporten konkluderer med at mangelen på konkurranse i den norske avfallssektoren begrenser innovasjon og gir høye kostnader for kundene.

Avfallsbransjen har også selv et ansvar for at utviklingen går i riktig retning. Ved å opprette tjenesteområdene Batteri og Emballasje har Norsirk de siste tre årene åpnet to monopoler. Slik sørger vi for økt konkurranse om ressursene, og mer effektive løsninger for kundene.

Les også: Slik kan din bedrift spare penger ved å tenke sirkulært

Ambisiøse mål

At Norsirk entret emballasjemarkedet presset også frem en ny forskrift fra Miljødirektoratet. Når forskriften trer i kraft i år vil den sikre konkurranse på like vilkår. Slik bidrar velfunderte myndighetsreguleringer til å skape et marked for avfallstjenester. Dette er til det beste for produsenter og forbrukere.

Vi leter stadig etter nye markeder, og ser størst miljøpotensial i gjenbruksvarer. Derfor har vi bygget ut produksjonslinjer for gjenbruk av komponenter fra EE-avfall. Blant annet sørget et av våre datterselskaper, Alternativ Data, for at 30 000 datamaskiner fra norske bedrifter fikk nytt liv i 2016. Vinteren 2017 satt vi oss derfor et meget ambisiøst mål om å nå 10 prosent gjenbruksgrad på EE-avfall innen 2020. Det innebærer mer enn en tredobling på tre år.

I Norsirk ser vi det som vår oppgave å fremskynde overgangen til en norsk sirkulær økonomi. Bli med på overgangen – bli Norsirk-kunde!

– Stig Ervik, adm. dir. i Norsirk

SANNSYNLIG MED PLASTPOSEAVGIFT

Sjansen for at det snart kommer en miljøavgift på hver solgte plastpose øker. Det er klart etter at regjeringen støtter dagligvarebransjens forslag om å innføre en ny avgift der inntektene går til et miljøfond. Støtten kommer fram i stortingsmeldingen om sirkulær økonomi, lagt frem av miljøminister Vidar Helgesen tidligere denne uken.
Bakgrunnen for avgiften er krav fra EU om tiltak om å redusere plastposeforbruket. Mer om stortingsmeldingen kan du lese her. Selve stortingsmeldingen kan leses og/eller lastes ned her.

Vil du vite mer om hvordan NORSIRK jobber med sirkulær økonomi? Årets bærekraftsrapport gir et godt bilde av hvordan vårt arbeide med produsentansvar for elretur, batterier og emballasje og den sirkulære økonomien henger sammen.

Mange av NORSIRKs kunder, de som kjøper tjenesten ivaretagelse av produsentansvaret gjennom oss, vil bli berørt av en slik plastposeavgift. NORSIRK vil komme med mer informasjon om hva som skjer i denne saken, så snart miljømyndighetene beslutter hva som skal gjøres.

 

Kjipt å betale for konkurrentens søppel?

Jobb sammen med partnere som ivaretar dine interesser som produsent – og ikke lar deg betale for konkurrentene. Importerer du kvalitetsvarer, skal du ikke være med å betale for avfallshåndteringen til billig-produktene du konkurrer mot i markedet.

Produsentansvar er ikke et valg, men hvilken prismodell du velger, er opp til deg.

Hvorfor er pris per kilo riktig?
Jeg eier to forskjellige smartklokker. En dyr og fin sak, som har holdt bra og gir meg den informasjonen jeg trenger. Den andre smartklokka var noe jeg kjøpte billig på ferie – i dag duger den i grunn kun til å vise klokkeslettet, og skal kasseres.

Smartklokker er et EE-produkt som er underlagt lovverket som dreier seg om produsentansvar. Det betyr at importører av klokker skal betale for avfallshåndteringen av klokkene. Er det forskjell på kostnadene ved innsamling av den dyre og den billige smartklokka? Logistikken? Behandlingen?

Svaret er nei -prosessen for innsamling, miljøsanering og behandling er helt lik. Så hvorfor skal da den ene ha et dyrere miljøgebyr enn den andre? Og det er til og med kvalitetsproduktet som sannsynligvis varer lengst, som må betale mest!

Hos NORSIRK mener vi at det eneste riktige er at EE-produktene belastes med en pris pr kilo. Andre sverger til en prosent av verdien på produktet. Den prismodellen gjør at dyre kvalitetsprodukter får dyre miljøgebyrer. De billige produktene, som ofte blir avfall raskere, skal betale mindre (!) enn de dyre kvalitetsprodukter.

Det er på tide å våkne opp og ta til seg at riktig kostnad på et miljøgebyr – er å betale reelle kostnader forbundet med produsentansvaret. Det gjør du hos NORSIRK.

 

Stig Ervik

Direktør – NORSIRK