Forskrift på produsentansvar for emballasje trer i kraft 1.9.2017

Miljødirektoratet melder nå at produsentansvaret for emballasje implementeres i Avfallsforskriften allerede fra 1.9. 2017. Det innebærer at alle som importerer eller i Norge produserer mer enn 1000 kg av en emballasjetype pr år, skal finansiere innsamling, sortering og materialgjenvinning av emballasje.

Konkurranse på like vilkår
Stig Ervik, direktør i NORSIRK, er glad for at produsentansvaret trer i kraft. -Dette betyr at konkurransen blir lik for alle aktører som opererer i dette markedet. Bransjeavtalen som tidligere har regulert dette produsentansvaret har nå utspilt sin rolle, og alle selskaper som ønsker å kunne tilby kunder å ta produsentansvar for emballasje, skal gjennom en myndighetsgodkjenning, og slipper å basere seg på tidligere bransjeavtaler. Det innebærer at konkurransen nå skjer på like vilkår med klare føringer som ligger i en forskriftstekst, hvilket vi er svært glad for, sier Ervik.

Blitt hørt i høringen
Klima- og miljøverndepartementet har gjort presiseringer i forskriftsteksten etter at den var på høring. – I det første høringsutkastet var det med noen uheldige bestemmelser om eierskap og styresammensetning i returselskaper som ønsket å drive med produsentansvar for emballasje, påpeker Ervik. – I NORSIRK reagerte vi på dette; at en forskrift skulle definere hvem som skulle sitte i styret og at utbytte ikke kunne utbetales. Å legge begrensinger på eierskap og businessen hører ikke hjemme i noen norsk forskriftstekst fra 2017, påpeker direktøren i NORSIRK. Han fortsetter; -Konkurransetilsynet ha vært klare i sine anbefalinger. Konkurranse er viktig i avfallsbransjen, og det ville vært bakstreversk å legge konkurransebegrensninger inn en forskriftstekst, påpeker Ervik. Han er godt fornøyd med at argumentene fra NORSIRK på dette området er blitt hørt, og at disse elementene er fjernet fra forskriftsteksten som nå kan leses på Lovdata.

Slutt på gratispassasjerer
Fra NORSIRK begynte å tilby sine egne kunder å ta produsentansvar på emballasje, har et hovedargument vært å komme gratispassasjerproblematikken til livs. Når forskriften trer i kraft 1.9.2017, må alle som importerer produkter med emballasje være med og betale for riktig håndtering av emballasje. Siste frist for å ta ansvaret ifølge forskriften er 1.1.18.

Emballasjemerket Grønt Punkt utspilt sin rolle
Med en forskrift på plass, som krever at alle tar sitt miljøansvar for emballasjen, har også emballasjemerket Grønt Punkt utspilt sin rolle. -Et merke på emballasjen som ikke sier noen ting annet enn at det er betalt for at emballasjen skal håndteres riktig, er utdatert når vi får et produsentansvar i Avfallsforskriften, sier Ervik. -Nå skal alle med, og dermed er dette merket overflødig. Ervik viser til andre land i EU hvor denne diskusjonen også er tatt.

Elektronikkbransjen vil ha miljømerking
Jan Røsholm, direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen, ser heller ikke poenget med emballasjemerket Grønt Punkt. -Når alle er lovpålagt det samme ansvaret, ser vi i Elektronikkbransjen ikke hensikten med dette merket lengre. Fokus fremover må heller være å ha miljøvennlig emballasje, satse på emballasjeoptimering og benytte eksempelvis Svanemerket. Det er miljømerking på emballasjen som nå blir viktig – ikke hvorvidt du har betalt for produsentansvaret – når det likevel er en del av den norske Avfallsforskriften, avslutter Røsholm.

Global aksjon mot ulovlig eksport av farlig avfall

INTERPOL gjennomførte i juni i år verdens største aksjon mot ulovlig eksport og dumping av farlig avfall. Over 1,5 millioner tonn ulovlig avfall ble oppdaget over hele verden.

I 30 dager var politi, toll, grense- og miljøbyråer fra 43 land med i aksjonen. Tidligere har fokuset vært mer på ulovlig eksport av elektronisk avfall, mens denne gangen var omfanget utvidet til alle typer ulovlig avfall, som industri, bygg, husholdnings- og medisinsk avfall.

Avfallskriminalitet er en verdensomspennende bekymring. Av de 275 millionene tonn plastavfall som ble generert i 2010 ble oppimot 12,7 millioner tonn ulovlig dumpet i havet. I 2014 ble (kun) mellom 10-40 prosent av de 42 millionene tonn elektronisk avfall gjort rede for og behandlet på godkjente anlegg.

For å forstå hvordan økonomien henger sammen i dette markedet, med ulovlig avfallseksport, anbefales det å se «The E-waste tragedy» som ligger tilgjengelig på nett en uke akkurat nå. Der forklares incitamentene som ligger bak dette ulovlige markedet.

Hele INTERPOLs pressemelding om den verdensomspennende aksjonen om ulovlig eksport av farlig avfall kan leses her.

I NORSIRK jobber vi tett med avfallsentreprenørene som behandler EE-avfallet vårt, og følger avfallet helt til sluttdisponering, som betyr at det er blitt et nytt materiale som skal selges. Dette nettopp for å sikre oss mot at ikke noe av det vi samler inn havner på avveie. Ta kontakt på adm@norsirk.no for mer informasjon om vår overvåkning av egne avfalsstrømmer.

“Millions of tonnes of hazardous waste and harmful chemicals are transported to and within Asia, which can pollute and have negative consequences for human health and the environment. This global operation shows that we can achieve more if we work together, as waste and pollution crimes need the collective efforts of all involved from policy-makers and frontline officers to legislators and consumers.”

Dechen Tsering, Regional Director and Representative, UN Environment Asia and the Pacific

Myndighetsgodkjenning

Ikke alle vet at man trenger en godkjenning fra norske myndigheter for å drive et produsentansvarsselskap for EE-produkter og batterier. NORSIRK er godkjent – for begge ordningene.

Produsentansvar for emballasje baserer seg på en bransjeavtale mellom en del materialselskaper og myndighetene. Der foreligger det (enda) ikke en forskrift, og dermed er det heller ingen myndighetsgodkjente selskaper i Norge enda. Det vil forandre seg så snart Miljødepartementet bestemmer seg for å at forslaget til ny forskrift på dette området skal vedtas.

Forskriften som definerere pliktene produsentansvarsselskapene har, er Avfallsforskriften. Kapittel 1 beskriver EE-produktene, mens kapittel 3 omhandler batterier.

I forslaget til forskrift om produsentansvar på emballasje, ligger den samme bestemmelsen som på EE og batterier i dag – nemlig at produsentansvarsselskaper skal godkjennes av myndighetene for å få drive slik virksomhet.

NORSIRK er allerede i gang med forberedelsene for å raskest mulig få denne godkjennelsen – men først må altså forskriften tre i kraft (tidligere blogg om saken kan leses her). Per i dag er teknisk sett ingen norske selskaper myndighetsgodkjente for å drive produsentansvar for emballasje. Det forventes at den vil være implementert i Avfallsforskriften fra 1.1.2018.

Kondomeriet er min favorittbutikk

Hver og en av oss kaster nemlig 1,3 kilo EE-avfall i restavfallet hvert år (sortere.no). I dag er folketallet i Norge, ifølge SSB, 5 267 146 personer. Det betyr at til sammen kastes 6 847,3 tonn EE-avfall i restavfallet hvert år. Noe av det som kastes er sexleketøy. Det er klart. Ikke alle tørr enda å gå inn i en butikk og kjøpe seg et sexleketøy. Og enda verre er det jo da å levere et godt brukt verktøy tilbake! Men også det har Kondomeriet tatt inn over seg. Du kan returnere den gamle dildoen din med posten. Så slipper du å stå der, rødmende og miljøbevisst på samme tid, og etterspørre returordningen for EE-avfall i butikken.

System for retur
Alle som selger produkter som går på strøm og eller batterier skal ha et retursystem som tar tilbake produktene når de skal kasseres. De samme butikkene skal også informere om dette. På nett, i annonsering, markedsmateriale og godt synlig i butikk. Sjekk gjerne ut miljøsiden til Kondomeriet – de har tatt dette på alvor. Og akkurat det betyr, med dagens termer, at de har tatt ansvar for at denne delen av deres forretning skal være bærekraftig. De vet at svært mange av produktene deres trenger batterier og strøm for å virke. Og de opplyser om hvor viktig det er å få de samme produktene gjenvunnet.

Rydd opp i småelektronikken
En oppfordring fra meg til alle dere på tampen av sommeren – rydd ut den erotiske småelektronikken som ikke virker lengre av nattbordskuffen – og stikk innom kondomeriet. Du får rabatt på nye produkter – og kan ha god samvittighet med tanke på miljøet.

Kanskje det til og med kan være en god følelse å stå der, rødmende og miljøbevisst på samme tid ?

 

Guro Kjørsvik Husby
Kommunikasjonsdirektør i NORSIRK