Du er her: Hjem / / Spørsmålet om når
Spørsmålet om når

Spørsmålet om når

Europeisk konkurransekraft, selvforsyning, nye arbeidsplasser og bærekraftig økonomisk vekst. Sirkulærøkonomi er omfattende, men handler mest av alt om kunnskap.

– Vet du hva som er den største utfordringen med å nå den sirkulære økonomien?

Den tidligere finske miljøministeren Sirpa Pietikäinen holder en finger opp mot hver tinning.

– De 20 centimeterne mellom ørene våre.

Pietikäinen sitter omgitt av de store glassvinduene i Europaparlamentet i Brussel. Finnen ledet an Europaparlamentets innsats med å få sirkulærøkonomien opp på agendaen igjen, og til å heve ambisjonene for ressurshåndtering.

Les også: Slik kan din bedrift spare penger ved å tenke sirkulært

Ingen alternativer

– De endringene den europeiske økonomien skal gjennom blir et maratonløp, men med et ambisiøst regelverk og innovative bedrifter, skal vi klare å nå den sirkulære økonomien. Det finnes rett og slett ikke alternativer, sier Pietikäinen.

I 2015 skrev hun rapporten ”Ressurseffektivitet: Mot en sirkulær økonomi”. Finnen mener EUs politiske miljø begynner å skjønne alvoret av ressurshåndtering.

– Men det handler ikke om at noen er for og noen er mot sirkulærøkonomien. Det handler om de som skjønner greia, og de som ikke skjønner greia ennå.

Les ogsåBærekraft i Europa, Midtøsten og Afrika

Paradigmeskiftet

– Overgangen til sirkulærøkonomien krever et paradigmeskifte. En tiendedel av de ressursene vi bruker i dag skal kunne gjøre den samme nytten for forbrukeren, sier Pietikäinen.

I dag importerer EUs medlemsland omtrent halvparten av ressursene som forbrukes.

Derfor mener europaparlamentarikeren at overgangen til sirkulærøkonomien er et spørsmål om når, ikke om.

– Europa er avhengig av å importere ressurser. Når verdens råvarepriser går opp, er det Europa som blir mest påvirket. Siden kontinentet er sårbart overfor ressursknapphet, er det også Europa som har mest å tjene på overgangen til en sirkulær økonomi. Vi må bli mindre avhengig av å hente inn ressurser utenfra, sier Pietikäinen. Hun mener sirkulærøkonomien vil bidra til å sikre en stabil og bærekraftig europeisk økonomi.

Satser på feil hest

– Jeg mener et mål om 30 % ressurseffektivitet må inn i lovtekstene. I tillegg bør det nye rammeverket for ressurshåndtering inkludere gode indikatorer, sier Pietikäinen.

– For å nå målene for sirkulærøkonomien trenger vi oppdatert kunnskap om hvordan avfallsstrømmer faktisk blir håndtert i Europa. Målemetodene må være obligatoriske og like for alle. Ellers mangler vi et viktig sammenligningsgrunnlag og styringsverktøy.

Pietikäinen sier de som verken skjønner greia eller har lyst til å skjønne greia, satser på feil hest.

– Produsentene må ta ansvar for ressurshåndtering når et produkt skal kastes, men også ta ansvar for å designe produkter som varer lenger, kan oppdateres, repareres og i siste instans resirkuleres. For eksempel bør smarttelefoner designes slik at kun intellektet må byttes ut når mobilen begynner å bli treg. Det er helt bortkastet å skulle bytte ut hele produktet, sier finnen.

– Da må bedriftene forstå at forbrukere er opptatte av å kjøpe ytelser, ikke ressurser.

Del dette innlegget
Guro Kjørsvik Husby Avatar

Guro Kjørsvik Husby