Samlet inn 25% for mye emballasje

Hele 23 621 tonn med emballasje ble samlet inn og gjenvunnet på vegne av NORSIRKs kunder i 2016. Forpliktelsen på vegne av kundemassen, var vesentlig lavere. Men, det holder allikevel ikke for hovedlisensinnehaver av emballasjemerket Grønt Punkt®, selskapet som heter Grønt Punkt Norge (GPN).

 

Fornuft eller følelser
NORSIRK ble klar over utfordringene med å tilfredsstille de rigide kravene i merkereglementet tidlig i vår, men valgte allikevel å sende inn informasjon til Hjellnes Consult med frist denne uka, for å se om fornuften ville seire. Mangel på kontinuerlige avtaler stoppet oss. Mengde emballasjeavfall var ikke viktig.

Dermed har det gått ut informasjon til alle GPN sine kunder, til mange av NORSIRKs kunder og til et uvisst antall andre, om at NORSIRKs kunder mister retten til å benytte seg av emballasjemerket til GPN. I tillegg er det skrevet mye annet, blant annet om mulkt, som er direkte feil, og som vi velger ikke å kommentere ytterligere i denne omgang.
Stig Ervik, direktør i NORSIRK, har klare svar: – Det er klart at når et merkereglement som styres av GPN krever kontinuerlig innsamling av emballasje, og vi sitter på under 2% av markedet, så blir dette en umulig situasjon. Vi har samlet inn mer enn vi skulle på vegne av egne kunder, kravene i bransjeavtalen som er mellom materialselskapene og norske miljømyndigheter er oppfylte. De rigide kravene til selve emballasjemerket, som styres av vår eneste konkurrent i det norske markedet, er så konkurransehemmende, at der har vi ikke lykkes, sier Ervik.

Åpenhet
NORSIRK kommenterte disse aspektene allerede i begynnelsen av mai (8.5.2017) da innsamlingstallene for emballasje ble presentert. «Stig Ervik i NORSIRK vedgår at det har vært utfordrende å komme inn på dette markedet, som har vært et monopolmarked i svært mange år. -Vår største utfordring har kanskje vært å få operatører til å jobbe med å samle inn emballasje for oss, og derfor mangler vi også å få samlet inn fra hele landet. Tidligere inngåtte avtaler, sammen med NORSIRKs relativt lave behov for mengder, setter oss i en litt vanskelig situasjon, men dette ser vi på som utfordringer vi skal løse i 2017, sier Ervik, og legger til at han forventer 100% geografisk dekning i 2017.»

Løsningen kunne vært clearing
NORSIRK har hatt suksess med clearing (kjøp og salg av overskudds- og underskuddsmengder) av EE-avfall i forskjellige regioner i Norge med både returselskapene RENAS og ERP.
Renas er en del av Returfellesskapet hvor Grønt Punkt Norge og Batteriretur også er med. Ved flere anledninger har NORSIRK forsøkt å få på plass en clearingordning med GPN, men det har GPN vært klar i sine tilbakemeldinger – det har de ikke ønsket.

Konkurranse på like vilkår
Alle i NORSIRKs administrasjon ser frem mot at emballasjeforskriften trer i kraft i Norge. Da forventes det et konkurransenøytralt marked. Da blir det en forskrift som regulerer NORSIRKs og GPNs virke som produsentansvarsselskaper – og ikke en konkurranse om lisenser og merkereglemeter.

Utfordringer for emballasjemerket i EU
Det er ingen hemmelighet at emballasjemerket Grønt Punkt® er under sterkt press. I Frankrike har myndighetene valgt å droppe hele merket. Det er og viktig å huske at selve merket ikke er en del av noen miljømerking – det er kun et merke som sier at det er betalt for en avfallshåndtering av emballasjen – på forhånd. Med ny forskrift tror Ervik, direktør i NORSIRK, at behovet for dette emballasjemerket forsvinner. -Jeg ser ingen grunn til at man skal benytte seg av et merke på emballasjen for å vise at man har betalt for avfallshåndteringen, når produsentansvar for emballasje blir forskriftsfestet. Da skal jo alle med, alle skal betale, og da faller jo hele poenget med merket bort, sier Ervik.

Ser frem til forskrift
-NORSIRKs kunder behøver ikke å engste seg for vår innsamling, gjenvinning og rapportering til myndighetene, sier Ervik. Han ser allikevel frem til forskrift. -Både produsentene, innsamlerne og gjenvinnerne av emballasje vil få en enklere hverdag gjennom et nytt kapittel i Avfallsforskriften, avslutter Ervik.

Forhandlers ansvar og plikter

En større norsk forhandler trues med å bli politianmeldt av Norges Miljøvernforbund fordi de ikke sørger for å håndtere EE-avfallet på en god måte. Det påpekes i Romerikes Blad, som skriver om saken, at avfallet ikke ikke godt nok sikret mot tyver og det ryddes ikke nok på området, så avfallet blir også et forsøplingsproblem.

Hva er så forhandleres plikter? Og hvor vanskelig er det å overholde disse pliktene? Stig Ervik, daglig leder i NORSIRK, applauderte høyt da et kjøpesenter på Sunnmøre politianmeldte tyvene som forsynte seg av EE-avfallet . Historier fra andre butikker der det er blitt benyttet skjærebrenner for å ta seg inn i lukkede konteinere for å få tak i EE-avfall er en utfodring. Det er ikke bare enkelt å være butikk som har et stort mottak av EE-avfall. Men, pliktene ligger der allikevel – og alle som har en mottaksplikt – må ta inn over seg at det er deres ansvar å følge forskriftens krav til mottak (i tillegg kommer også informasjonsplikten).

Forskriften sier dette om forhandleres plikter:

II. Plikter for forhandler
  • 1-4. Plikt til å ta imot EE-avfall
Forhandler skal ta EE-avfall som er husholdningsavfall vederlagsfritt i retur i butikklokale eller på tilsvarende sted i umiddelbar nærhet av dette. Forhandler skal også ta imot EE-avfall som er næringsavfall vederlagsfritt ved nykjøp av tilsvarende mengde EE-produkter. (…)
  • 1-5. Plikt til å sørge for sortering og oppbevaring av EE-avfall
Forhandler skal sørge for at EE-avfall som er mottatt sorteres fra øvrig avfall og oppbevares på egnet sted. Oppbevaringen skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres. Forhandler skal iverksette tiltak for å forhindre tyveri av EE-avfall. Det skal være et tilbud om at EE-avfall som kan inneholde sensitive data kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring.

Kjente utfordringer
Det er ikke noe nytt at det stjeles fra avfallsmottakene hos forhandlerne, og Miljødirektoratet er godt kjent med problemstillingen. Hvordan utfordringene med stjeling skal løses, har ikke Miljødirektoratet noen gode svar på, ifølge dagens oppslag om forhandleren på Lørenskog.

– I forskriften står det at forhandlerne skal sikre avfall mot tyveri. Det er en ganske rund tekst, og det er fordi å sikre avfall mot tyveri innebærer forskjellige tiltak fra sted til sted, avhengig av hvor sentralt det er og størrelse på butikken, sier Ole Thomas Thommessen i Miljødirektoratet til Romerikes Blad.

Rydd
NORSIRKs kommunikasjonsdirektør, Guro Kjørsvik Husby, har fått tilbakemeldinger fra andre forhandlere som går på at å holde det ryddig på uteområde, og frakte burene med småelektronikk innendørs ved stengetid, har ført til færre tyverier og mindre rot. -Vi har hørt fra flere forhandlere at nettopp dette med orden har bidratt til at det ser mindre ut som en avfallsplass – og mer ut som en lagerplass. Da virker det som om terskelen for å forsyne seg er høyere, og det kan jo være noe å ta med seg når man planlegger for mottak av EE-avfall utenfor butikken sin, sier Kjørsvik Husby.

Miljødirektoratet og sikring
Ole T. Thommesen fra Miljødirektoratet påpeker i Romerikes Blad at reglene er enda strengere når det gjelder sikring av elektronikkavfall med minne. – Dette skal være helt avlåst, da personlige bilder og data kan komme på avveie om det blir stjålet. På denne fronten har jeg inntrykk av at det har skjedd mye de siste årene.

Sikkert mottak
Selskapet AD (Alternativ Data) har allerede levert sikre løsninger til flere butikker som er opptatt av Avfallsforskriften og oppfyllelse av lovens krav. Geir Erik Lian, administrerende direktør i selskapet, understreker at det fortsatt er en lang vei å gå for å komme i mål med sikre løsninger de aller fleste steder, og påpeker samtidig at det er noen uklarheter i det som kommer fra Miljødirektoratet om sikring. -Det vi i AD er opptatt av er sisteleddssikkerheten – at produktene slettes 100% før de når gjenvinningsfasen. Avfallsforskriften legger opp til en ufullstendig sikringsprosess, og snakker kun om sikker oppbevaring. Hva skjer så i neste ledd? Det er viktig å håndtere risikoene under hele prosessen – det er det sisteleddssikkerhet handler om. Det mener jeg er en svakhet, og derfor har vi også utviklet tjenester til forhandlere, både i form av spesielle returbokser, men også sikker sletting på stedet, for å kunne ta sisteleddssikkerhet på alvor, sier Lian.

Best på brannsikring i Norge?

Revac er en av NORSIRKs samarbeidspartnere for innsamling og behandling av EE-avfall. Selskapet fikk stor plass i nyhetsbildet da anlegget deres brant for noen år siden. Nå har eierne bygget et nytt anlegg, som ganske sikkert er Norges beste på brannberedskap.

Tok grep om brannsikkerhet
I juli 2014 oppstod det en omfattende brann i en utendørs lagret plasthaug på Linnestad næringsområde i Re kommune, Vestfold. Avrenning av slukkevannet fra brannen medførte utslipp av brannskum og tungmetaller til nærliggende vassdrag, noe som resulterte i en omfattende fiskedød. Hendelsen med dens omtale og miljøkonsekvenser medførte at eierne av Revac AS måtte tenke nytt i forhold til brannforebygging og hvordan imøtekomme fremtidens strenge miljøkrav. Høsten 2014 besluttet de å bygge et helt nytt behandlingsanlegg på en ny tomt på 35 000 m2. Hele området har støpt betongdekke med 2,5 meter høye betonggjerder. Det ble laget et eget sedimentasjonsbasseng med egen brannvannspumpe og mulighet til å stenge utløp og innløp i en akutt forurensningssituasjon, slik at forurenset vann ikke vil kunne slippe ut fra anlegget.

Lang erfaring
Anders Aas og Frank Holm (bildet nedenfor) startet tidlig med behandling av kjøleskap med klimagasser. Allerede i 1997 var de i gang. Siden starten er det kommet til flere eiere, og bedriften har vokst. I 2017 forventer Revac å behandle ca. 55 000 tonn EE-avfall. I tillegg besørges inntransport av EE- avfall fra hele Norge. Selskapet omsatte i 2016 for 200 mnok, medregnet behandlingsanlegget for kuldemøbler i Sverige.

 

    .

Brannforebygging
Revac sitt anlegg er enestående i Norge. Under planleggingen av nytt anlegg, var brannsikkerheten så sterkt i fokus, at Revac besluttet at man selv skal kunne håndtere en akutt forurensningssituasjon som følger med en brann eller et uforutsett utslipp av olje/diesel. Glenn Hansen som er KS-leder og en av de nye medeierne i selskapet, starter med å påpeke den strenge adgangskontrollen de har, når han gjennomgår sikringstiltakene som er gjort. -Vi har høye gjerder, porter med adgangskontroll, ingen skilting fra veien til anlegget – alt for at ikke uvedkommende skal komme til anlegget vårt, sier Glenn Hansen.

Aspirasjonssystem
Innenfor er det investert i avanserte aspirasjonssystemer alle steder hvor det foregår produksjon. – Enkelt forklart er et aspirasjonssystem et deteksjonssystem som «smaker» på luften som suges inn via rør plassert under taket i produksjonslokalene, og varsler dersom det er en røykutvikling eller brann på gang, forklarer Hansen. -Infrarøde varslingssystemer, som kunne vært et alternativ, detekterer varme på overflater, men da kan det allerede være i seneste laget, understeker KS-lederen.

Hansen forklarer gjennom et eksempel med en større haug med EE-avfall, hvor det kan starte ulmebrann langt inne i haugen, noe som medfører røykutvikling. -Dersom slike ting oppstår, trenger vi å vite om røykviklingen før haugen står i full fyr. Gjennom aspirasjonssystemene våre finner vi ut av hvor det kommer røyk fra, da personell i Industrivernet mottar alarmvarsel på SMS med angivelse av den sonen hvor alarmen er utløst, forklarer Hansen. – Vi kan da raskt gjøre tiltak for å forebygge brann og eventuelt komme til og isolere brannen gjennom å lage branngater, vi kan tilføre vann via sprinkelanlegg eller flytte på fraksjoner slik at vi avgrenser og reduserer arealet som brenner. Da er mye av slukningsarbeidet allerede gjort, påpeker Hansen.

Revac har en alarmvarsling via SMS til personell i industriverngruppa, tilgang til kameraovervåkning av anlegget og en app på mobiltelefonen gjør at nøkkelpersonell kan gå inn og utløse sprinkleranlegget hvis man ikke er fysisk tilstede. En egen industriverngruppe er trent opp i slukkingsarbeidet, og håndterer også Revacs egen fullutrustede brannstasjon – som ligger på anlegget.

-Det vi er gode på i dag, er vår egen brannberedskap som er klar til å håndtere branner eller utslipp. For Glenn Hansen er ikke i tvil, med dagens EE-avfall og ikke minst litiumbatteriene som kommer inn med produktene, er det bare et spørsmål om tid før nye branntilløp oppstår. Da gjelder det å være forberedt – og kunne håndtere situasjonen.

Befaring av profesjonelle
Revac har hatt besøk av det lokale brannvesenet og tilsynsmyndighetene for brann – og begge er godt fornøyde med tiltakene Revac har gjort. Videre har det også vært tilsyn fra NSO i forhold til organisering av industrivernet og etterlevelse av kravene i industrivernforskriften, og tilbakemeldingene derifra var at også de var meget tilfreds med vårt brannforebyggende arbeid.

Glenn Hansen (avbildet nedenefor) understreker at de har utført risikovurderinger på hele anlegget i forhold til risiko for brann. Der de mener det er størst risiko for brann, er det sprinkleranlegg.

Egen brannstasjon
På de 11 sonene hvor det er vurdert å være størst risiko for brann i fraksjonene er det sprinkleranlegg. 35 håndslukkerapparater er plassert rundt på hele anlegget sammen med egne brannslanger, og sist med ikke minst – industrivernconteineren – den lokale brannstasjonen på anlegget. Brannstasjonene har sitt eget beredskapsbasseng, den har 300 meter med brannslanger av samme type som brannvesenet har til rådighet, brannstasjonen inneholder også strålerør, eller «pistoler» man holder når man slukker. -Jeg tror ikke det er mange som har så bra beredskap som vi har nå det kommer til brannsikringstiltak, mener Glenn Hansen.

          

 

Mange interesserte
Daglig leder i Revac as, Anders Aas, kan fortelle at det er stor interesse for anlegget. -Tilreisende, både myndigheter og private aktører fra hele verden vil gjerne se anlegget, og lære om hva vi har tenkt og hvordan vi har løst brannberedskapen her, sier Aas. Det at det er et helt nytt anlegg, med det siste av all teknologi for beste mulige prosesser og gjenvinning, er også gøy å vise bort, sier den daglige lederen.

     

 

Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk

Konkurranse om avfallsressursene

I 2016 tilpasset vi forretningsmodellen for å gjøre det enklere for kundene å ta produsentansvar innen flere tjenesteområder. 1. januar i år samlet vi tjenesteområdene Elretur, Batteri og Emballasje under det nye selskapsnavnet Norsirk. Norsirk jobber for å øke konkurranse og nytenking i markeder for avfallsressurser og gjenbruk – til det beste for miljø og næringsliv.

Siden grunnleggelsen i 1998 har vi hatt en målsetting om å utvikle avfallsbransjen til det bedre. Forskning og utvikling har stått sentralt. Ved å tenke nytt kan vi tilby kundene bedre og rimeligere løsninger. Samtidig er vi avhengige av at reguleringene legger til rette for innovasjon og konkurranse.

Norsirk: Se hvordan vi kan hjelpe din bedrift

I Norsirk er vi overbevist om at en forutsetning for å nå en sirkulær økonomi er velfungerende markeder for gjenbruk og gjenvinning. For at markedet skal være velfungerende må konkurransen foregå på like vilkår. Her spiller miljø- og konkurransemyndigheter en viktig rolle.

Mangel på konkurranse gir høye kostnader

Det er fortsatt et stykke igjen til mål. I 2016 publiserte Konkurransetilsynet en rapport om konkurransen i den nordiske avfallssektoren. Rapporten konkluderer med at mangelen på konkurranse i den norske avfallssektoren begrenser innovasjon og gir høye kostnader for kundene.

Avfallsbransjen har også selv et ansvar for at utviklingen går i riktig retning. Ved å opprette tjenesteområdene Batteri og Emballasje har Norsirk de siste tre årene åpnet to monopoler. Slik sørger vi for økt konkurranse om ressursene, og mer effektive løsninger for kundene.

Les også: Slik kan din bedrift spare penger ved å tenke sirkulært

Ambisiøse mål

At Norsirk entret emballasjemarkedet presset også frem en ny forskrift fra Miljødirektoratet. Når forskriften trer i kraft i år vil den sikre konkurranse på like vilkår. Slik bidrar velfunderte myndighetsreguleringer til å skape et marked for avfallstjenester. Dette er til det beste for produsenter og forbrukere.

Vi leter stadig etter nye markeder, og ser størst miljøpotensial i gjenbruksvarer. Derfor har vi bygget ut produksjonslinjer for gjenbruk av komponenter fra EE-avfall. Blant annet sørget et av våre datterselskaper, Alternativ Data, for at 30 000 datamaskiner fra norske bedrifter fikk nytt liv i 2016. Vinteren 2017 satt vi oss derfor et meget ambisiøst mål om å nå 10 prosent gjenbruksgrad på EE-avfall innen 2020. Det innebærer mer enn en tredobling på tre år.

I Norsirk ser vi det som vår oppgave å fremskynde overgangen til en norsk sirkulær økonomi. Bli med på overgangen – bli Norsirk-kunde!

– Stig Ervik, adm. dir. i Norsirk

SANNSYNLIG MED PLASTPOSEAVGIFT

Sjansen for at det snart kommer en miljøavgift på hver solgte plastpose øker. Det er klart etter at regjeringen støtter dagligvarebransjens forslag om å innføre en ny avgift der inntektene går til et miljøfond. Støtten kommer fram i stortingsmeldingen om sirkulær økonomi, lagt frem av miljøminister Vidar Helgesen tidligere denne uken.
Bakgrunnen for avgiften er krav fra EU om tiltak om å redusere plastposeforbruket. Mer om stortingsmeldingen kan du lese her. Selve stortingsmeldingen kan leses og/eller lastes ned her.

Vil du vite mer om hvordan NORSIRK jobber med sirkulær økonomi? Årets bærekraftsrapport gir et godt bilde av hvordan vårt arbeide med produsentansvar for elretur, batterier og emballasje og den sirkulære økonomien henger sammen.

Mange av NORSIRKs kunder, de som kjøper tjenesten ivaretagelse av produsentansvaret gjennom oss, vil bli berørt av en slik plastposeavgift. NORSIRK vil komme med mer informasjon om hva som skjer i denne saken, så snart miljømyndighetene beslutter hva som skal gjøres.

 

Kjipt å betale for konkurrentens søppel?

Jobb sammen med partnere som ivaretar dine interesser som produsent – og ikke lar deg betale for konkurrentene. Importerer du kvalitetsvarer, skal du ikke være med å betale for avfallshåndteringen til billig-produktene du konkurrer mot i markedet.

Produsentansvar er ikke et valg, men hvilken prismodell du velger, er opp til deg.

Hvorfor er pris per kilo riktig?
Jeg eier to forskjellige smartklokker. En dyr og fin sak, som har holdt bra og gir meg den informasjonen jeg trenger. Den andre smartklokka var noe jeg kjøpte billig på ferie – i dag duger den i grunn kun til å vise klokkeslettet, og skal kasseres.

Smartklokker er et EE-produkt som er underlagt lovverket som dreier seg om produsentansvar. Det betyr at importører av klokker skal betale for avfallshåndteringen av klokkene. Er det forskjell på kostnadene ved innsamling av den dyre og den billige smartklokka? Logistikken? Behandlingen?

Svaret er nei -prosessen for innsamling, miljøsanering og behandling er helt lik. Så hvorfor skal da den ene ha et dyrere miljøgebyr enn den andre? Og det er til og med kvalitetsproduktet som sannsynligvis varer lengst, som må betale mest!

Hos NORSIRK mener vi at det eneste riktige er at EE-produktene belastes med en pris pr kilo. Andre sverger til en prosent av verdien på produktet. Den prismodellen gjør at dyre kvalitetsprodukter får dyre miljøgebyrer. De billige produktene, som ofte blir avfall raskere, skal betale mindre (!) enn de dyre kvalitetsprodukter.

Det er på tide å våkne opp og ta til seg at riktig kostnad på et miljøgebyr – er å betale reelle kostnader forbundet med produsentansvaret. Det gjør du hos NORSIRK.

 

Stig Ervik

Direktør – NORSIRK

Hvilket parti er best på sirkulærøkonomi?

Politikerne bør legge til rette for innovasjon og utvikling av avfallshåndtering for å øke graden av gjenbruk. Les hvordan ditt parti satser på sirkulærøkonomi og avfallshåndtering.

Miljøpartiet De Grønne

Utdrag fra partiprogrammet:

• Få på plass trygge løsninger for lagring av alle typer farlig avfall, inkludert det norske atomavfallet og sørge for forsvarlig drift og avfallsbehandling ved norske atomreaktorer så lenge disse er i drift.

• Innføre kildesortering av husholdningsavfall, kommunalt avfall og næringsavfall over hele landet.

• Øke gjenvinningsgraden av plastemballasje til 70 prosent innen 2025.

• Redusere matkasting med 20 prosent innen 2020 og minst 50 prosent innen 2025, blant annet gjennom en ny lov om matkasting, nye krav til emballasje og holdningskampanjer.»

Vurdering:

MDG har et offensivt miljøprogram som setter klare og ambisiøse mål for matkasting og plastemballasje. Nevner også kretsløpsøkonomien og at denne økonomien skal erstatte dagens bruk-og-kast-økonomi. MDG tar ikke opp rammebetingelsene til avfallsbransjen. Bør bli mer konkrete på hvordan partiet skal nå disse målene.

Sosialistisk Venstreparti

Utdrag fra partiprogrammet:

• Næringspolitikk og ressursbruk vil basere seg på en sirkulær økonomi der avfall fra én prosess inngår som ressurs i en annen.

• Skape nye markeder. Med en aktiv grønn innkjøpspolitikk, teknologidrivende støtteordninger og strenge krav til deponering av avfall, skal norsk miljøvennlig teknologi videreutvikles til eksportnæringer.

• Satse på klyngevirksomhet med kretsløpsbasert industri hvor den enes avfall er den nestes ressursgrunnlag.

Vurdering:

Det er flott at SV ønsker å satse på sirkulærøkonomi, men det blir litt tynt med kun to setninger. Kretsløpsbasert industri trenger gode rammevilkår som muliggjør innovasjon. To punkter er av interesse, der satsing på klyngevirksomhet med kretsløpsbasert industri er det viktigste. Likevel nevnes ikke problematikken med rammevilkårene som kan stimulere til mer innovasjon i sektoren og derfor mer miljøvennlig avfallshåndtering.

Arbeiderpartiet

Utdrag fra partiprogrammet:

I en lavutslippsøkonomi må ressursene gjenbrukes. (…) Vi vil sette fart i utviklingen av en sirkulær økonomi av hensyn til miljøet og fordi det vil gi opphav til nye næringer og arbeidsplasser.

• Stille krav til mer miljøvennlig produktdesign og materialbruk, reparasjon og økt kapasitetsutnyttelse

• Utrede muligheten for a begrense mengden plast i forbruksprodukter

• Øke målet for materialgjenvinning og ombruk

• Styrke forskningen og fremme tiltak for a redusere bruken av mikroplast

• Utvide panteordningen til også å omfatte elektronikk og andre emballasjekrevende forbruksvarer

• Innføre fullstendig kildesortering for matsortering og plast i alle storbyer, slik at matavfall i større grad kan utnyttes i produksjon av biogass

• Vurdere bedre garantiordninger for a sikre lengre levetid på produkter

• Øke bruk av råvarer som stammer fra gjenvinning av avfall

• Styrke muligheter for norsk gjenvinningsindustri og teknologileverandører ved økt materialgjenvinning

• Jobbe for en felles europeisk panteordning

Vurdering:

Arbeiderpartiet har flere tiltak for å øke gjenvinningen av avfall. Mat og plastavfall er hovedfokuset, men partiet har også et punkt om å styrke muligheter for norsk gjenvinningsindustri og teknologileverandører ved økt materialgjenvinning. Gjennomgående et sterkt program som ser utfordringene og mulighetene i avfallsbransjen.

Senterpartiet

Utdrag fra partiprogrammet:

• Ha en særlig norsk satsing på kretsløpsøkonomi og ha ambisiøse målsettinger for gjenvinning og gjenbruk. Avfall til deponi skal reduseres til maksimalt 10 % innen 2030 og matsvinnet reduseres til et minimum.

• Energiforbruket må og skal reduseres i husholdninger, industrien og i transportsektoren. Senterpartiet vil jobbe for at så mye som mulig av oppvarmingen skjer ved bruk av miljøvennlig varme som avfallsforbrenning og kostnadseffektiv bioenergi, inkludert ved.

• Arbeide for en kretsløpsøkonomi i Norge som ivaretar de globale bærekraftmålene.

• Øke panten vesentlig på flasker og bokser for å øke mengden som gjenvinnes.

Vurdering:

Det er positivt at partiet ønsker å ha ambisiøse mål. Likevel har Senterpartiet få punkter om gjenvinning, og punktene er også lite konkrete. En rapport forberedt av Club of Rome for Avfall Norge estimerte i 2016 at økt ressurseffektivitet og en overgang til sirkulær økonomi vil skape 40 000 nye arbeidsplasser. De fleste av disse vil oppstå i distriktene. At Senterpartiet ikke ser muligheten for å skape bærekraftige arbeidsplasser i distriktene er overraskende. Selv med ambisiøse mål trenger vi konkrete tiltak for hvordan vi skal bli bedre på kretsløpsøkonomi.

Kristelig Folkeparti

Utdrag fra partiprogrammet:

• Bedre ordningene for innsamling av spesialavfall ytterligere, blant annet gjennom at det skal etableres flere miljøstasjoner.

• Stimulere til økt utnyttelse av avfall til energiformål som fjernvarme, biodrivstoff eller elektrisitetsproduksjon.

• Vurdere innføring av kvoteregulering eller eksportforbud av avfall for å sikre utbygging av tilstrekkelig behandlingskapasitet i Norge.

• Sikre effektiv gjenvinning og resirkulering av kildesortert materiale, og at avfall utnyttes på en økonomisk og miljøvennlig måte.

Vurdering:

Kristelig folkeparti har få, men konkrete punkter om gjenvinning i sitt program. Det viktigste punktet til KrF er å sikre effektiv gjenvinning og resirkulering av kildesortert materiale og at avfall utnyttes på en økonomisk og miljøvennlig måte. Dette punktet viser at KrF forstår at det er utfordringer knyttet til hvordan avfallet gjenvinnes i dag.

Venstre

Utdrag fra partiprogrammet:

• Innføre en plastavgift for all plast som ikke er bioplast eller er resirkulert

• Øke flaskepanten og innføre flere pante- og returordninger for varer og emballasje, samt utvikle det nordiske samarbeidet om pant

• Innføre forbud mot miljøskadelige produkter som tynne handleposer

• Innføre forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter

• Fase ut bruken av gummigranulat i kunstgressbaner

• Innføre gratis plastretur for private og foreninger etter strandrydding

• Legge til rette for at Norge kan bidra med sin maritime kompetanse til å få hentet opp søppel i fra havbunnen, slik at det kan bli resirkulert

• Stimulere til utvikling av produkter med lengre levetid, blant annet ved økt satsing på offisiell miljømerking

• Anse tekstilavfall som spesialavfall

• Stille krav om at alt avfall skal utnyttes, gjenbrukes eller resirkuleres innen 2020

Vurdering:

Venstre har et eget kapittel om gjenvinning og resirkulering av avfall. Punktene i programmet er konkrete og tar opp en rekke tiltak for å sikre bedre håndtering av avfall. Venstre har et mål om at alt avfall skal utnyttes, gjenbrukes eller resirkuleres innen 2020. Dette er det mest ambisiøse og konkrete tiltaket blant alle partier. Det som trekker Venstre ned en karakter er at partiet ikke synes å ta opp utfordringen med avfallsnæringen og deres rammevilkår. Selv om målene til Venstre er enestående, trenger Norge tiltak som hjelper avfallsbransjen til å nå disse målene.

Høyre

Utdrag fra partiprogrammet:

«I en sirkulær økonomi er også avfall en vekstindustri med stort potensial for verdiskaping og nye arbeidsplasser. Avfall er en ressurs som kan gjenvinnes, gjenbrukes og omdannes til nye ressurser.»

• Gjennomgå rammevilkårene for avfallsnæringen for å sikre bedre ressursutnyttelse, god samfunnsnytte og høyere verdiskaping i avfallsbransjen.

• Stille miljøkrav som fremmer innovasjon, og se på ulike modeller for å bidra til å gjøre resirkulering, energigjenvinning og gjenbruk mer attraktivt for privatpersoner og bedrifter.

• Vurdere ulike tiltak som bidrar til å begrense unødvendig bruk av plastemballasje.

• Utrede en miljøavgift på emballasje og fossil plast.

Vurdering:

Høyre vinner på deres konkrete og ambisiøse sirkulærøkonomi-plan. Partiet har særlig fokus på hvordan politikerne må gå gjennom rammevilkårene, slik at flere bedrifter kan innovere i avfallsbransjen. Partiet er det eneste som har to punkter om hvordan staten bør stimulere til bedre avfallshåndtering, og dermed sikre bedre utnyttelse av ressursene vi har i dag.

Fremskrittspartiet

Utdrag fra partiprogrammet:

• Vi mener at å konkurransestimulere avfallssektoren vil gi økonomiske og miljømessige gevinster.

• Differensierte avfallsgebyrer er et positivt virkemiddel for å skape et rettferdig system som belønner dem som forurenser minst, med lavere avgifter.

Vurdering:

Vi er veldig enige i at konkurranse kan bedre innovasjonen, men programmet mangler konkrete mål og tiltak som kan ruste avfallsbransjen for den sunne konkurransen vi trenger for å fremme innovasjon og gjenbruk. Så FrPs utgangspunkt er godt, men de kommer seg aldri skikkelig ut av startblokka.

* Vurdering basert på en gjennomlesing av partiprogrammene eller utkast til programmer som ligger ute på hjemmesidene til partiene.

Varmepumper – de nye miljøverstingene?

SSB presenterte for kort siden tall som forteller at nå øker utslippene av klimagasser. Etter at utfasing av KFK og HKFK i kjøleskap og kuldemøbler, er nå tunge klimagasser (HFK) kommet i bruk igjen i varmepumpene som står i flere og flere norske hjem og hytter. Forbruket av produkter med kjølemedier har økt, og SSB viser til klimaanlegg i biler og varmepumpene som eksempler.

Spørsmålet et produsentansvarsselskap som NORSIRK må stille seg etter å ha mottatt informasjon om økte utslipp, er hvor utslippene av disse gassene skjer. Vi sørger for innsamling og gjenvinning av svært mange av landets kasserte varmepumper på vegne av produsentene (importørene) av disse.

Når det er spesielt miljøfarlige produkter som håndteres, er det nødvendig å risikovurdere hele prosessen, og sørge for gode rutiner på hvordan logistikk av avfallet og tømmingen av klimagasser fra produktene gjøres – for å sikre at det ikke er utslipp i de prosessene hvor vi og våre samarbeidspartnere er involverte.

Stena Recycling, er en av NORSIRKs største samarbeidspartnere, tar statistikken fra SSB og problematikken rundt avfallshåndteringen rundt varmepumper svært alvorlig. De har bygget opp en egen enhet hvor det kun jobbes med tømming av klimagasser fra varmepumper, og Marcus Martinsson, markedssjef for WEEE i Stena Recycling, forteller at det mest tidkrevende arbeidet i oppstarten har vært arbeidet med informasjon ut til kundene som nedmonterer varmepumpene.

-Det er ytterst viktig å stenge av kranene på varmepumpene ved demontering, sier Martinsson. -Hvis man klipper av rørene, røsker ut hele pumpa i et bygg, eller unnlater å stenge for krana, er det ikke mye å hente ut av klimagasser når produktene kommer til vårt anlegg på Ausenfjellet, påpeker han. -Klimaeffektene av gassene er svært alvorlige, og derfor er det så viktig at nedmonteringen gjøres på riktig vis, understreker markedssjefen.

Martinsson mener det er mye å hente på førsteleddshåndteringen, selve ned-monteringen, av varmepumpene. -Mange av varmepumpene som kommer inn til oss har fått en svært røff behandling, kompressorer kan være slitt av, kjølekretsene kan det være hull på. Med de ozonødeleggende effektene kjølegassene i disse produktene har, må de nesten behandles med silkehansker, påpeker Martinsson.

Stena Recyling har hentet inn ekspertise fra Sverige på oppbyggingen, informasjonsflyten ut til kundene, kontrollen av og prosessen med tømming av klimagassene.
Damian Witczak sørger også for tapping av oljen i kompressorene i varmepumpene. For å frigjøre klimagassene i oljen blir denne kokt, deretter suges gassene ut og legges på en tank som skal til destruksjon hos Stiftelsen Returgass, som håndterer klimagasser i hele Norge.

FAKTA:
Utslipp av HFK-gasser brukt som kjølemedium utgjorde om lag 95 prosent av de samlede HFK-utslippene i fjor.

Bærekraft for alle penga?

Hvor stor plass skal bærekraft ha i selskapers profittjag? Vi har snakket med en investor, en økonom, en produsent og en politiker om vi kan få i både pose og sekk.

Politikeren

Som Stortingsrepresentant gjennom 12 år, og andre nestleder i næringskomiteen, jobber Gunnar Gundersen (H) i skjæringspunktet mellom politikk og næringsliv.

Hva mener du er hovedformålet med en bedrift? Er det å gå med overskudd eller å ta ansvar for miljøet?

− Enhver bedrift vil ha som hovedmål å sikre en god, bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Uten en trygg og sikker økonomi kan heller ikke bedriften ta et ansvar, verken for å utvikle seg selv, miljø eller ansatte. Det er lønnsomhet som sikrer den langsiktige bærekraften for enhver bedrift.

Avslutningsvis, hvem mener du har ansvar for at vi går over til sirkulær økonomi?

– Alle! Det er jo ønskelig. Vi lever i en verden som er opptatt av effektiv bruk av de ressursene vi har tilgjengelig. Sirkulær økonomi er fornuftig for samfunnet, fordi det sikrer nettopp gjenbruk og at man ikke ødsler med tilgjengelige ressurser.

Les også: Bedrifter må ta ansvar for sirkulærøkonomien

Produsenten

Gunnar Evensen er administrerende direktør i Get TDC, som leverer tjenester til over 1 million privatkunder i 500 000 hjem, i tillegg til kommuner og bedrifter. 

Hvilke incentiver har dere som produsent til å lage bærekraftige varer? Er det ikke mer lønnsomt for dere å produsere utstyr med kortere levetid, sånn at forbrukerne må kjøpe nytt utstyr oftere?

− Vi tror det på sikt er mer lønnsomt med fornøyde kunder enn at vi stadig skal tjene penger på å selge nytt utstyr. Samtidig kan vi oppgradere og gjenbruke utstyr vi får i retur, slik at levetiden på utstyret forlenges.

Les også: Slik kan din bedrift spare penger ved å tenke sirkulært

Likevel har de færreste opplevd å ha en iPhone eller TV-dekoder i mer enn fem år. Hvorfor lager dere ikke produkter som har lengre levetid?

− Innovasjonstakten er høy i bransjen vi er en del av, og det kan derfor være utfordrende å lage produkter som har lang levetid. Behovet for ny programvare og bedret brukeropplevelse krever ofte mer kapasitet og prosessorkraft. Vi jobber hardt for å klare å skape lengst mulig levetid på våre produkter. For å få til det må man allerede under designet av produktene ha som målsetting at utstyret skal ha lang levetid. Dette koster litt mer i starten, men på sikt mener vi dette er lønnsomt og det sparer miljøet.

Investoren

Investeringsselskapet Summa Equity spesialiserer seg utelukkende på langsiktige investeringer som påvirker verden i positiv retning. Reynir Indahl er managing partner i selskapet.

Flere og flere investorer fokuserer på bærekraft. Hvorfor?

− Vel, de fleste investorer forvalter jo andres penger. Når stadig flere velger forvaltere basert på bærekraft, følger investorer etter. Dessuten kan det være forbundet risiko med å investere i selskaper som ikke fokuserer på bærekraft. Se på Volkswagen, for eksempel. De falt dramatisk etter at de hadde brukt store krefter på innovasjon som lurte utslippsmålingene. På den andre siden ser vi at det er mange bedrifter som gjør det bedre fordi de fokuserer på bærekraft.

Norsirk: Se hvordan vi kan hjelpe din bedrift

I dine øyne, hva er hovedformålet med et selskap?

− Hovedformålet er å ha suksess på lang sikt, det vil si å kunne klare å vokse og skape avkastning og overskudd over tid. Det er ikke dette kvartalets overskudd som er hovedformålet for en bedrift. Ved å optimalisere kortsiktig overskudd så kan selskapet grave sin egen grav fordi det ikke investerer i de aktivitetene og produktene som gir suksess på lang sikt.

Økonomen

Steinar Holden er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Kan det finnes samfunnsinteresser som er så viktige og sterke at målet om profitt må vike?

− Bedriftene må følge lover og regler, og det legger viktige begrensninger. Men for en privat bedrift er profitt på lengre sikt en forutsetning for virksomheten. Man kan derfor ikke forvente at en bedrift over tid skal drive på en ulønnsom måte bare fordi den ønsker å vise samfunnsansvar. Det er en av flere grunner til at myndighetene må lage rammebetingelser som bidrar til at miljøvennlig virksomhet er lønnsomt, og som enten forbyr eller demper lønnsomheten ved miljøskadelig atferd.

Cutter mellomleddet

Sirkulærøkonomi og delingsøkonomi er to trender vi blir stadig mer kjent med her til lands. Samarbeidet mellom Norsirk og transport- og logistikktjenesten Carrycut kombinerer de to økonomiene, og gjør det mulig for privatpersoner å tjene penger på å frakte avfall.

– Frem til nå har det vært vanskelig for noen å få levert avfallet sitt av ulike årsaker. Noen har tunge gjenstander de har behov for å bli kvitt, mens andre kanskje bor langt fra innsamlingspunkter og ikke disponerer bil. Samarbeidet med Carrycut fjerner slike hinder og gjør det enklere for brukeren, samtidig som det er mer bærekraftig. Det blir et godt supplement i innsamlingen av EE-avfall, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk.

Les også: Slik kan din bedrift spare penger ved å tenke sirkulært

Ved hjelp av Carrycuts app på telefonen får gamle kjøleskap, radioer og PC-er bein å gå på. Personer som sitter på avfall kan enkelt legge ut avfallet på Carrycut-appen, og be om at noen plukker det opp på døra. Da kommer noen som får noen slanter for transporten til avfallsanlegget.

– Miljø på kjøpet

Brødrene Børge og Torger Kjeldstad startet Carrycut sommeren 2015.

– Siden vi startet har det gått i ett, og det har vært utrolig spennende. Det skjer mye innenfor transportbransjen. Delingsøkonomi er en del av det. Og så er det det som omtales som «the internet of things». Vi jobber egentlig med det vi kaller fysisk internett. Vi tror at i fremtiden vil varer flyte, eller strømme på samme måte som data strømmer i et datanett, sier Børge Kjeldstad.

Norsirk: Se hvordan vi kan hjelpe din bedrift

På samme måte som med tradisjonell budservice, kan privatpersoner og andre med Carrycut få fraktet gjenstander fra én destinasjon til en annen, mot et avtalt vederlag. Det som imidlertid skiller tjenesten fra budservice slik vi kjenner det, er at det er privatpersoner som frakter gjenstandene. Fordi de allerede skal samme veien.

Burger og bensin

– I sirkulærøkonomien blir transport utrolig viktig. Og skal vi få inn ting fra forbrukere tror jeg delingsøkonomi er veien å gå. I EU i dag er utnyttelsen av veitransporten mellom 50 og 60 prosent, som oftest fordi sjåføren kjører full last et sted, laster av og kjører tom bil tilbake. En dynamisk mekanisme som i sanntid kan fortelle når og hvor denne bilen står tom, vil kunne tillate at andre med transportbehov kan utnytte dette, sier Kjeldstad

Inntil videre blir det imidlertid med Carrycut og Norsirk opp til forbrukere å vise om tjenesten blir en suksess. Skal vi tro Kjeldstad er det mange gode grunner til å ta i bruk tjenesten.

Les også: Bedrifter må ta ansvar for sirkulærøkonomien

– Hvis du er i en bydel i Oslo og skal videre til en annen, og har som rutine å sjekke appen for å se om noen skal ha noe fraktet, så har du fort nok til bensin, en burger og lommepenger. Det er jo et godt incentiv, sier Kjeldstad med et smil.