Homesourcing og råvaretilgang

Det meste som produseres som trenger strøm eller batterier for å virke, har i mange år vært laget i Asia. Nå melder norske medier om at trenden snur – homesourcing istedenfor outsourcing.

Teknisk Ukeblad skriver blant andre denne uken om Norautron i Horten og deres produksjon av høyteknologiske produkter her i Norge. Argumentene for innenlands produksjon er flere: totalkost kontra enhetskost, kommunikasjon i utviklingsfasen, nærhet til produksjonslinjer og tidsaspektet! Robotisering og automatisering av norsk industri gjør også Norge konkurransedyktig sammenlignet med tradisjonelle lavkost-produksjonsland som eksempelvis Kina.
Hvis bildet stemmer, vil flere elektronikkprodusenter i Europa nødvendigvis innebære større etterspørsel etter råvarer. Betydningen av at elektrisk og elektronisk avfall forblir i EU, deretter prosesseres og gjøres tilgjengelig for salg i EU som sekundære råvarer, vil bli viktigere.
Nettopp tilgjengeliggjøring av råvarer har vært på agendaen i Brussel i flere år. EUs Raw Materials Initiative har nettopp hatt som viktigste fokus å sikre at særlige kritiske råvarer er tilgjengelige for produksjon innen EU. Med flere og flere produksjonsbedrifter som flytter «hjem» fra Asia til Europa med sin produksjon, blir EUs initiativ og råvaretilgang et premiss for å lykkes.
Elektrisk og elektronisk avfall er en viktig kilde til nye råvarer. Produksjon av nytt metall fra EE-avfall er svært mye bedre for klimaet enn tradisjonell gruvedrift. Hvert år kasseres i underkant av 10 millioner tonn med EE-avfall i Europa. Med Elreturs gjenvinningsgrad på 97,5 % ligger det store potensialer i EE-avfallet. Ved riktig gjenvinning av EE-avfall vil man kunne hente ut flere av metallene som står på EUs liste over spesielt kritiske råvarer.
Den ulovlige eksporten fra EU innebærer at 1,3 millioner tonn av råvarematerialet forsvinner hvert år (www.cwitproject.eu). Det bør det gjøres noe med. Når produksjonen av nye EE-produkter og dermed også etterspørselen råvarer øker i Europa, burde det få konsekvenser for de ulovlige avfallsstrømmene til Afrika og Asia. Tilbud og etterspørsel gjelder også (spesielt) på de ulovlige markedene. Homesourcing av produksjon kan bidra til å minske den ulovlige eksporten – og det vil være bra!

Presentasjon av resultater

Tirsdag 30. august 2016 avsluttes formelt Elreturs forskningsprosjekt SmartEEre Logistikk. Alle interesserte er velkomne til avslutningsforelesningen som stikkordsmessig vil inneholde tema som: EE-avfall, logistikk og optimalisering av logistikk, lastebærer-problematikk, sammenligning mellom systemer i Norge og Sverige, kjøreruteoptimalisering, sporbarhetsløsninger under transport av EE-avfall og nye råvarer, mobiltelefoner og andre produkter med minne – hvordan finne sikre kasseringsløsninger for disse.

Målet med innovasjonsprosjektet har vært å bidra til vesentlig høyere transporteffektivitet og lavere kostnader i Elreturs innsamlingssystem – uten at det skal gå på bekostning av gjenvinningsgrad, miljø- og ressurseffektivitet i systemet. Elretur mottok over 5 millioner kroner fra Forskningsrådet for å finansiere prosjeketet, og har hatt mange samarbeidspartnere som har deltatt: Østfoldforskning, Avfall Norge, Stena Recycling, HRS Elektroretur, BI ved Eirill Bø, GeoData, GS1 Norway, Evry, ROAF, Chalmers Industriteknik, Enviropac, IVAR og Boliden.

Presentasjon av prosjektene og resultatene starter kl 1400 og vil være ferdig ca kl 1700.

PROGRAM

Årsaken til hvorfor EE-avfall og logistikken ble et FOU-prosjekt
Stig Ervik, Elretur AS

Behov for sikre innsamlingsløsninger – hva ble gjort og status i dag

Lene Zachariassen, Alternativ Data

Logistikk – optimalsering, transparente avtaler og økonomiske gevinster
Eirill Bø, BI

Sammenligning mellom Norge og Sverige – hvor kan vi lære av hverandre?
Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning

Effektiv innsamling av EE-avfall – hvor er potensialet for forbedring?
Ole Jørgen Hansen, Østfoldforskning

Prosjektet er ikke avsluttet – hvor er potensialet for å hente ut mer?
Thor Christian Wiik Svendsen, Elretur

Felles bespisning og mulighet for diskusjon etter presentasjonene. Påmelding er nødvendig for alle og sendes guro@elretur.no innen 25/8-2016.

Komponent- og produktgjenbruk

Ikke bare når bærekraftsmål diskuteres, men også i EU ønskes høyere prosentandel til gjenbruk. I dagens forskrift stilles krav til prosentandel til gjenvinning.

Elretur har på sine nettsider tidligere presentert en spennende gjenbrukssak (komponentgjenbruk) som ble gjennomført sammen med Grundig i Norge, og vi er i dialog med flere andre aktører for å få til lignende løsninger. Teknisk avdeling i Elretur har kartlagt nedstrømsmarkedet, for å sikre at vi har seriøse aktører med oss på komponentgjenbruk.

Rett syd for Pyrineene, i den spanske byen Haro, kom jeg over en forhandler av EE-produkter, nye og brukte, midt i sentrum. Det er ikke uvanlig i Spania å ha nye og brukte eksempelvis hvitevarer i samme butikk.

Det var allikevel salgsutstillingen som fanget oppmerksomheten min. Diverse komponenter (brukte) lå utstilt i vinduet. Kjempespennende! For det vitner om at det her er et marked blant folk flest, og også at det er kompetanse til å reparere selv!

Vi kaller dette komponentgjenbruk og skriver i egne bærekraftsrapporter om hvor viktig det er. Det kan nesten høres ut som noe helt nytt. Egentlig er det ikke det. Det er sunn fornuft og god økonomi å reparere ting som kan repareres.

Butikken i Haro har ligget på samme hjørne i over 20 år. Jeg håper neste generasjon tar over og drifter videre i 20 år til. Med nye produkter, brukte produkter, og ikke minst med salg av brukte komponenter. Det er det fornuft i.

 

Guro Kjørsvik Husby

Markeds- og Informasjonssjef i Elretur