Innlegg

Systemsvikt i dagens regelverk

Norsirk jobber aktivt for å påvirke avfallsmeldingen til beste for produsentene, og derfor var styreleder Bjørn Stordrange og administrerende direktør Stig Ervik på høring på Stortinget den 15.1, hvor tema var ny avfallsmelding. En systemsvikt i dagens regelverk og et sterkt behov for et utvidet produsentansvarsregister var temaene Norsirk satte på dagsorden under høringen.

Foreldet regelverk
Norsirk er særlig opptatt av å få regjeringen til å se nærmere på to saker i forbindelse med ny avfallsmelding. Det ene er å få myndighetene til å innse at regelverket for avfall er gått ut på dato. Avfall som har en verdi som er høyere enn gjenvinningskostnadene ved avfallet, hører i dag ikke hjemme i en produsentansvarsordning. En rulletrapp er et godt eksempel på et avfall som ikke behøver omfattes av et produsentansvar.

Bransjen vår har i løpet av bare noen få år gått fra å ta ansvar for avfall som folk og næringsliv ikke vil ha eller bruke, til å gjøre avfall om til verdifulle ressurser. I dag er gjenvinnings- og returbransjen en næring i vekst fordi vi ser verdier der man tidligere så skrap.

Markedstilpasset regelverk
Nå er tiden derfor inne for å lage regelverk som tar inn over seg at mange av produktene vi håndterer er verdifulle og består av materialer som er attraktivt å bruke på nytt og på nytt.
En CP, eller mikroprosessor, er et godt eksempel å benytte. Den finnes i mobiltelefoner, datamaskiner – til og med i rulletrapper. Metallet i den er verdt 10 kroner om det smeltes om, men hvis den gjenbrukes kan den være verdt opptil 900 kroner. Det er altså en kommersiell verdi i å få tak i flest mulig av den. Slik er det for mange produkter – og flere og flere kommer til etter hvert som vår bransje utvikler bedre og mer effektiv behandlingsteknologi.

Derfor er det et paradoks at produsenter i dag betaler et høyere miljøgebyr for slike produkter enn det koster å samle dem inn og håndtere dem på en forsvarlig måte. Produsenter må altså betale for en tjeneste når de egentlig burde fått betalt for verdien av ressursene. Dette er situasjonen for en økende andel av produktene som kastes.

Produsentene skal ta del i verdikjeden
Norsirk mener at når produsentene ikke får ta del i verdien i avfallet, svekkes insentivene for materialgjenvinning og ombruk betraktelig. Da havner ressurser på avveie, og det er ikke bra for verken miljøet eller for det grønne skiftet. For å rette opp denne systemsvikten mener Norsirk at krav om miljøgebyr på verdifulle avfallstyper bør fjernes. At produsentene får et økonomisk insentiv til å gjenbruke og gjenvinne, i stedet for å møtes med en kostnad, vil bidra til å gjøre den sirkulære økonomien mer lønnsom for bedriftene.
En start her vil være å harmonisere Avfallsforskriften med EUs regelverk, noe som også bør være et mål – å unngå særnorske regelverk.

Derfor har Norsirk oppfordret Energi- og miljøkomiteen til å be regjeringen om å utrede fjerning av miljøgebyr på verdifulle avfallstyper slik at insentivene øker for materialgjenvinning og ombruk.

Manglende kontroll
Det andre store problemet med dagens regelverk er at vi mener at myndighetene ikke har kontroll på miljøgiftene, ei heller oversikt over hvilke bedrifter som tar miljøansvaret som er pålagt dem. Vi kan ikke forstå annet enn at det må ha vært en glipp da Avfallsforskriften i 2016 ble forandret og at regelverket med det tok et skritt vekk fra produsentansvar og markedsbaserte løsninger.

Hvem skal ha eierskap til avfallet ?
Endringene i Avfallsforskriften fra 2016 medførte at kommunale mottak ikke lenger plikter å levere elektrisk og elektronisk avfall til returselskaper. Kommunene har dermed fått eierskapet til et avfall som produsentene har ansvar for, og kan selge det videre til hvem de vil.
Konsekvensen for samfunnet er at det ikke finnes noen samlet oversikt over hvor avfallet blir av eller om avfallshåndteringen blir forsvarlig gjennomført av myndighetsgodkjente aktører. Miljøgifter er altså utenfor myndighetenes kontroll, og vi hevder at verken returselskaper, myndigheter eller produsenter kan med sikkerhet vite om avfallet blir forsvarlig håndtert.
Konsekvensen for returselskapene er at Miljødirektoratet pålegger oss å samle inn avfall uten at vi vet hvordan og hvor vi skal få tak i avfallet på vegne av kundene våre. Det er et paradoks – og noe som må ordnes opp i.

Greit å være gratispassasjer ?
I tillegg kan produsenter komme seg unna innsamlingsforpliktelsene for batterier og emballasje fordi disse varegruppene ikke omfattes av et produsentansvarsregister. Når bedrifter kan opptre som gratispassasjerer, undergraves produsentansvarsordningenes rolle som forsikring for innsamling av kostbare avfallstyper. Dermed skapes det grobunn for konkurranse på ulike vilkår.

Et produsentansvarsregister er løsningen på systemsvikten
Myndigheter og næring må spille på lag for å få sirkulærøkonomien til å vokse og skape verdier og arbeidsplasser. Og vi må sørge for at vi ikke viderefører systemsvikt fra eksiterende ordninger til nye produsentansvarsordninger, som havbruk og fiske.

For å få produsentansvarsordningene til å fungere bedre, både for avfall med kostbare miljøutfordringer og for avfall med verdifulle ressurser, oppfordrer Norsirk Energi- og miljøkomiteen om å ta initiativ til å be regjeringen om å utrede et mulig utvidet produsentansvarsregister, gjerne etter modell fra EE-registeret som allerede eksisterer for elektroniske og elektriske produkter.
Et slikt produsentansvarsregister vil gi myndigheter, returselskaper og produsenter full oversikt over innsamlingsforpliktelser og resultater, hindre at miljøgifter og verdifulle ressurser kommer på avveie, samt avdekke gratispassasjerer og dermed belønne bedrifter som satser på grønn konkurransekraft.

 

Stig Ervik
Adminsitrerende Direktør, Norsirk

NORSIRK støtter gode prosjekter med inntil 500 000 kroner

Bekjempelse av miljøgifter, forsøpling eller mer gjenbruk? Gode ideer kan medføre 500 000 kroner ekstra!

Norsirks miljøpris på 500 000 går til personer eller bedrifter som har tanker og ideer som kan gavne NORSIRKs forretningsområde. Folk eller bedrifter som har ideer om hvordan bransjen kan bli enda bedre. Prosjektet (ene) skal normalt gjennomføres på ett år, og prosjekter må kunne vise til miljøgevinst.

Søk om støtte her

Miljøgifter
-Vi utfordrer i år kompetansemiljøer som kan mye om miljøgifter, som kan se utfordringer med håndtering av EE-avfall og miljøgifter -og hvordan vi kan bli bedre der, sier Stig Ervik, administrerende direktør i NORSIRK. Han etterspør de gode ideene som gjør at bransjen som helhet kan bli bedre på det de holder på med. -Mye av vårt fokus er å samle inn, gjenvinne og rapporterer til myndighetene. Det som er viktig for oss, er å ikke glemme at vi skal bli bedre på det vi gjør også. Det er fortsatt utfordringer med å hente ut alle metallene fra en mobil når den gjenvinnes – kanskje sitter noen på kompetanse eller ideer om dette? Og kan vi jobbe smartere med fluffen – restfraksjonen som er igjen etter at vi har kvernet og plukket ut det meste som er gjenvinnbart fra EE-avfallet?

Forsøpling
Ervik påpeker også at forsøpling av havet er noe ikke et produsentansvarsselskap for EE-produkter kommer unna. -Vi har funnet lyspærer, radioer og kretskort skylt opp langs den norske kystlinja. Der skal vi være med og ta vårt ansvar – så dere med gode tanker og tiltak om forsøpling – søk på prisen, oppfordrer Ervik.

Gjenbruksprosjekter
Med nytt lovverk er det også kommet krav til returselskapene om mer gjenbruk. Den som sitter på en forrykende god forretningside bør absolutt søke om en startkapital på inntil 500 000 kr. -Det er fiksefester flere og flere steder, på loppemarkedene står folk i kø foran den elektriske avdelingen, finn.no svømmer over av brukte EE-produkter, og såkalte bruktbuer popper opp over alt. Kanskje noen vil satse skikkelig på dette markedet? sier Ervik og oppfordrer dermed også de med en gründer i magen til å søke.

NORSIRK har satt av 500 000 til å støtte opp om forskning og utvikling. Prosjektene skal normalt gjennomføres på ett år, og prosjekter må kunne vise til miljøgevinst.

For mer informasjon kontakt direktør Stig Ervik i Elretur AS på 907 70 700 eller eventuelt leder for NORSIRKs miljøprisjury: Arve Aasmundseth på 951 50 390.
For søknadsskjema kontakt kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby på guro@norsirk.no

SØK HER – søknadsfrist er 12. november 2017

– Bedrifter må ta ansvar for sirkulærøkonomien

På fagseminaret 30. mars stilte Norsirk spørsmål om det er næringslivet som må sikre overgangen til en sirkulær økonomi i Norge. – Bedriftene har både ansvar og mulighet, sa Louise Koch, sjef for Corporate Sustainability i Dell EMEA.

Rundt 80 gjester besøkte Kulturkirken Jakob for å høre hvilke perspektiver en produsent, en investor, en politiker og en gründer har på sirkulærøkonomien.

Administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik, åpnet seminaret med å spørre om økt proteksjonisme og en gryende tro på nasjonalstaten vil svekke politikkens rolle i sirkulærøkonomien, og dermed overlate mye av ansvaret til næringslivet.

Næringslivet er allerede i gang
Representant for produsentperspektivet, Louise Koch i Dell, mente noen produsenter allerede har påtatt seg en del av ansvaret, og ikke nødvendigvis bare av miljøhensyn.

– For Dell er det good business å tenke sirkulært, sa hun, og pekte blant annet på at det er både rimeligere og bedre for miljøet å gjenvinne råvarer fra kasserte produkter enn det er å hente fra naturen.

Med et forsiktig spark til europeiske politikere utfordret Koch noen av dagens reguleringer på EE-avfall.

– Vi klarer ikke å lukke kretsløpet i Europa før vi kan skalere gjenvinningen av avfallet på tvers av landegrensene. Vi er avhengig av stordriftsfordeler for at det skal være kostnadsmessig levedyktig. Det kan vi så langt bare gjøre i USA, fordi vi ikke kan transportere på tvers av europeiske landegrenser.

Lovet stortingsmelding på forsommeren
Jens Frølich Holte (H), politisk rådgiver for klima- og miljøministeren, fulgte opp med at det er viktig for regjeringen at avfall blir til ressurser som settes i arbeid.

– Den nye avfallsmeldingen er det viktigste politiske dokumentet vi jobber med nå. Vi fikk nettopp førsteutkastet i hånden. Stortingsmeldingen kommer på senvåren eller forsommeren i år, sa Holte.

Høyres landsmøte vedtok nylig ambisiøse mål om avfallshåndtering og utredning av nye produsentansvarsordninger.

Langsiktig investering = bærekraftig investering
Den profilerte investoren Reynir Indahl i Summa Equity startet sitt foredrag med å tegne opp de største utfordringene samfunnet møter fremover.

– I Summa Equity mener vi at det er her de største mulighetene også ligger, sa Indahl.

– Gjenvinningsbransjen vokser 4-5 prosent raskere enn resten av økonomien, og den er drevet frem av strengere reguleringer.

Varetransportens Uber
Til slutt presenterte Børge Kjeldstad deres nye delingsøkonomiapp, Carrycut. Tjenesten kan enkelt forklares som en slags varetransportens Uber, hvor brukerne kan enten sende eller transportere varer fra et sted til et annet for en slant med penger.

Carrycut samarbeider med Norsirk slik at brukerne enkelt kan sende ut et kjøleskap eller komfyr til gjenvinning. Ved en enkel mobiltast plukker sjåføren den opp og leverer den til gjenvinningsstasjon.

Gjenbruk er god butikk – lær mer på Norsirks fagseminar

Sirkulærøkonomi handler om å bruke ressurser på nytt. I et miljøperspektiv er det mer miljøvennlig og klimabesparende å gjenbruke produkter og komponenter enn å gjenvinne materialer. På vårt fagseminar 30. mars får du høre spennende betraktninger rundt bærekraft og gjenbruk fra fire perspektiver: produsenter, politikere, investorer og gründere.

Meld deg på her.

I 2016 sørget Norsirk for gjenbruk av 1200 tonn EE-avfall. Det tilsvarer 75% av gjenbruket i Norge. Nå skal vi tredoble gjenbruket på tre år.

– Dette tar Norsirk på alvor, sier administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik.

– Vi har knyttet til oss selskaper som jobber med gjenbruk av både produkter og komponenter, i tillegg til at vi aktivt er ute hos kundene våre, de som har produsentansvar for EE-produkter, for å se på mulighetene til gjenbruk av EE-produkter hos dem. 

Flere av Norsirks kunder har sett komponent- og produktgjenbruk som en bærekraftig forretningsmulighet.

Både Get og Grundig er eksempler på selskaper som tar miljøet på alvor, og som ser mulighetene i gjenbruk. Norsirk har gjennom samarbeidspartnere som Alternativ Data og Itas, produksjonslinjene på plass for å øke gjenbruken, så er det opp til kundene våre å komme på banen med produkter som kan gjenbrukes – enten i sin helhet, eller som komponenter, sier Ervik.  

Om fagseminaret

Fagseminaret arrangeres i Jakob Kulturkirke 30. mars. Da blir også årets miljøtall presentert av Stig Ervik. Arrangementet er kostnadsfritt, og varer fra 1400-1600 den 30. mars. Det blir mulighet for mat og mingling fra kl 1600. Påmelding til arrangementet gjøres ved å følge denne lenken.

 

I 2015 var Elretur størst i Norge med hele 2000 tonn it-utstyr til ombruk

Sirkulær økonomi i praksis – 2000 tonn med ombruksvarer istedenfor gjenvinning – det er bærekraft!

Sirkulær økonomi er den nye politikken i Europa og skal blant annet fremme ytterligere ombruk av komponenter og produkter. EU har gitt føringer ift ny sirkulær økonomi som alle europeiske land må tilpasse sitt lovverk. Dette må også importører og produsenter av elektronikk innrette seg etter ved å styre sine virksomheter i en ny og mer bærekraftig retning.

Elretur har gjennom sitt datterselskap AD, gjennom egne operasjoner, gjennom oppkjøpte Elsirk sitt samarbeid med andre ombruksaktører over flere år utviklet løsninger på ombruk av it-utstyr i det nordiske markedet. Store offentlige etater og konsern har gjennom samarbeidet med oss bidratt til at utrangert it-utstyr har forlenget sin levetid – med betydelige miljø- og økonomiske gevinster. Gjennom dette årelange arbeidet har myter som at «ombruksmarkedet håndteres kun via useriøse aktører» eller «ombruk konkurrerer med vårt nysalg» blitt gammeldags.

Elretur håndterte hele 2000 tonn it-utstyr til ombruk i 2015. «Med disse mengdene er vi det desidert største returselskapet på ombruk i Norge med hele 89% av totale ombruksmengder. Konkret har over 100.000 it-enheter som bærbare og stasjonære PC`er, skjermer og mobiler forlenget sin levetid, og dersom vi legger til grunn en forlengele på 3 år vil dette utgjøre en miljøgevinst på om lag 70.000 tonn CO2, strømforbruket til 10.000 henholdsvis vannforbruket til 1000 norske boliger» forteller teknisk sjef i Elretur Thor Christian Wiik Svendsen.

I Norge har det blitt samlet inn de siste 10 årene om lag 150.000 tonn EE-avfall årlig. I de samme årene har ombruk gått fra 0 til 2.200 tonn i 2015, som hittil er toppåret. «Det kan være noen mørketall for eksempel ved ulovlig eksport,  men av de rapporterte ombruksmengdene utgjør vårt ombrukstall kun 0,8% av totale EE-avfallsmengder. Dette er et nivå vi ikke kan være fornøyde med. Derfor ønsker vi å fortsette trykket og se på nye muligheter på ytterlige produktområder som for eksempel ombruk av hvitevarer og TV-apparater» avslutter Svendsen.

Elretur-Thor-Christian-KIL-6952