Innlegg

Produsentansvar for emballasje og avfallsforebygging   

Forskriften for produsentansvar på emballasje er på plass. Alle som importerer over en viss mengde emballasje, skal ta et produsentansvar for emballasjen. Det innebærer i praksis i dagens marked å kjøpe denne tjenesten av et produsentansvarsselskap.

Men, dette er ikke nok. Det hviler et ansvar (plikt) på deg som importerer emballasje – som ikke løses av produsentansvarsselskapet du er tilknyttet.

Produsenten skal jobbe for avfallsforebygging. I Norge med våre tollgrenser betyr dette at du som importør av emballasje – skal jobbe med dette. Og det skal rapporteres til myndighetene om arbeidet som gjøres.

Mange som er med i en produsentansvarsordning for emballasje er nok ikke klar over denne plikten beskrevet i Avfallsforskriftens kapittel 7, paragraf 7-6 og 7-7.

Vi planlegger å invitere til eget informasjonsmøte om temaet i Q3 – men ansvaret og plikten hviler uansett på produsenten (importøren). Nedenfor er paragrafene enhver produsent med et produsentansvar bør ha kjennskap til og forholde seg til listet opp.
Kilde: Lovdata

 

  • 7-4.Grunnleggende krav til emballasjens sammensetning mv.

Emballasje kan kun omsettes i det norske markedet dersom den oppfyller de grunnleggende kravene i vedlegg I til dette kapitlet.

De grunnleggende kravene etter første ledd skal anses for å være overholdt dersom emballasjen er i samsvar med

a) harmoniserte standarder som er offentliggjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende, eller

 

b) nasjonale standarder som er oversendt EU-kommisjonen, såfremt det ikke finnes harmoniserte
standarder i henhold til bokstav a.

 

   
  • 7-5.Plikt til medlemskap i returselskap

Produsent som tilfører markedet minst 1 000 kg av en emballasjetype per år skal finansiere innsamling, sortering, materialgjenvinning og annen behandling av brukt emballasje og emballasjeavfall gjennom medlemskap i et returselskap som er godkjent av Miljødirektoratet, jf. § 7-14.

Dersom returselskapet ikke kan ivareta sine plikter etter § 7-9 til § 7-14, skal produsent selv sørge for at pliktene etter første ledd oppfylles.

   
  • 7-6.Plikt til avfallsforebygging

Produsent skal arbeide for avfallsforebygging. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere retningslinjer for arbeidet med avfallsforebygging.

   
  • 7-7.Plikt til rapportering av arbeid med avfallsforebygging og framstillingskrav

Produsent skal alene eller i samarbeid med de øvrige produsenter utarbeide en årlig rapport over produsentenes innsats for og resultater av avfallsforebygging. Rapporten skal også redegjøre for i hvilken utstrekning de grunnleggende kravene til framstilling av emballasje og dens sammensetning etter vedlegg I nr. 1 til dette kapitlet overholdes. Det skal i rapporten gis oversikt over tiltak, kompetanse og informasjon, utviklingen i mengden emballasje som oppstår i tonn og i prosentvis endring fra foregående år samt videre planer for avfallsforebygging. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere krav til rapporteringen.

Systemsvikt i dagens regelverk

Norsirk jobber aktivt for å påvirke avfallsmeldingen til beste for produsentene, og derfor var styreleder Bjørn Stordrange og administrerende direktør Stig Ervik på høring på Stortinget den 15.1, hvor tema var ny avfallsmelding. En systemsvikt i dagens regelverk og et sterkt behov for et utvidet produsentansvarsregister var temaene Norsirk satte på dagsorden under høringen.

Foreldet regelverk
Norsirk er særlig opptatt av å få regjeringen til å se nærmere på to saker i forbindelse med ny avfallsmelding. Det ene er å få myndighetene til å innse at regelverket for avfall er gått ut på dato. Avfall som har en verdi som er høyere enn gjenvinningskostnadene ved avfallet, hører i dag ikke hjemme i en produsentansvarsordning. En rulletrapp er et godt eksempel på et avfall som ikke behøver omfattes av et produsentansvar.

Bransjen vår har i løpet av bare noen få år gått fra å ta ansvar for avfall som folk og næringsliv ikke vil ha eller bruke, til å gjøre avfall om til verdifulle ressurser. I dag er gjenvinnings- og returbransjen en næring i vekst fordi vi ser verdier der man tidligere så skrap.

Markedstilpasset regelverk
Nå er tiden derfor inne for å lage regelverk som tar inn over seg at mange av produktene vi håndterer er verdifulle og består av materialer som er attraktivt å bruke på nytt og på nytt.
En CP, eller mikroprosessor, er et godt eksempel å benytte. Den finnes i mobiltelefoner, datamaskiner – til og med i rulletrapper. Metallet i den er verdt 10 kroner om det smeltes om, men hvis den gjenbrukes kan den være verdt opptil 900 kroner. Det er altså en kommersiell verdi i å få tak i flest mulig av den. Slik er det for mange produkter – og flere og flere kommer til etter hvert som vår bransje utvikler bedre og mer effektiv behandlingsteknologi.

Derfor er det et paradoks at produsenter i dag betaler et høyere miljøgebyr for slike produkter enn det koster å samle dem inn og håndtere dem på en forsvarlig måte. Produsenter må altså betale for en tjeneste når de egentlig burde fått betalt for verdien av ressursene. Dette er situasjonen for en økende andel av produktene som kastes.

Produsentene skal ta del i verdikjeden
Norsirk mener at når produsentene ikke får ta del i verdien i avfallet, svekkes insentivene for materialgjenvinning og ombruk betraktelig. Da havner ressurser på avveie, og det er ikke bra for verken miljøet eller for det grønne skiftet. For å rette opp denne systemsvikten mener Norsirk at krav om miljøgebyr på verdifulle avfallstyper bør fjernes. At produsentene får et økonomisk insentiv til å gjenbruke og gjenvinne, i stedet for å møtes med en kostnad, vil bidra til å gjøre den sirkulære økonomien mer lønnsom for bedriftene.
En start her vil være å harmonisere Avfallsforskriften med EUs regelverk, noe som også bør være et mål – å unngå særnorske regelverk.

Derfor har Norsirk oppfordret Energi- og miljøkomiteen til å be regjeringen om å utrede fjerning av miljøgebyr på verdifulle avfallstyper slik at insentivene øker for materialgjenvinning og ombruk.

Manglende kontroll
Det andre store problemet med dagens regelverk er at vi mener at myndighetene ikke har kontroll på miljøgiftene, ei heller oversikt over hvilke bedrifter som tar miljøansvaret som er pålagt dem. Vi kan ikke forstå annet enn at det må ha vært en glipp da Avfallsforskriften i 2016 ble forandret og at regelverket med det tok et skritt vekk fra produsentansvar og markedsbaserte løsninger.

Hvem skal ha eierskap til avfallet ?
Endringene i Avfallsforskriften fra 2016 medførte at kommunale mottak ikke lenger plikter å levere elektrisk og elektronisk avfall til returselskaper. Kommunene har dermed fått eierskapet til et avfall som produsentene har ansvar for, og kan selge det videre til hvem de vil.
Konsekvensen for samfunnet er at det ikke finnes noen samlet oversikt over hvor avfallet blir av eller om avfallshåndteringen blir forsvarlig gjennomført av myndighetsgodkjente aktører. Miljøgifter er altså utenfor myndighetenes kontroll, og vi hevder at verken returselskaper, myndigheter eller produsenter kan med sikkerhet vite om avfallet blir forsvarlig håndtert.
Konsekvensen for returselskapene er at Miljødirektoratet pålegger oss å samle inn avfall uten at vi vet hvordan og hvor vi skal få tak i avfallet på vegne av kundene våre. Det er et paradoks – og noe som må ordnes opp i.

Greit å være gratispassasjer ?
I tillegg kan produsenter komme seg unna innsamlingsforpliktelsene for batterier og emballasje fordi disse varegruppene ikke omfattes av et produsentansvarsregister. Når bedrifter kan opptre som gratispassasjerer, undergraves produsentansvarsordningenes rolle som forsikring for innsamling av kostbare avfallstyper. Dermed skapes det grobunn for konkurranse på ulike vilkår.

Et produsentansvarsregister er løsningen på systemsvikten
Myndigheter og næring må spille på lag for å få sirkulærøkonomien til å vokse og skape verdier og arbeidsplasser. Og vi må sørge for at vi ikke viderefører systemsvikt fra eksiterende ordninger til nye produsentansvarsordninger, som havbruk og fiske.

For å få produsentansvarsordningene til å fungere bedre, både for avfall med kostbare miljøutfordringer og for avfall med verdifulle ressurser, oppfordrer Norsirk Energi- og miljøkomiteen om å ta initiativ til å be regjeringen om å utrede et mulig utvidet produsentansvarsregister, gjerne etter modell fra EE-registeret som allerede eksisterer for elektroniske og elektriske produkter.
Et slikt produsentansvarsregister vil gi myndigheter, returselskaper og produsenter full oversikt over innsamlingsforpliktelser og resultater, hindre at miljøgifter og verdifulle ressurser kommer på avveie, samt avdekke gratispassasjerer og dermed belønne bedrifter som satser på grønn konkurransekraft.

 

Stig Ervik
Adminsitrerende Direktør, Norsirk

Forurenser skal betale

Innen miljølovgivning og produsentansvarsordninger er forurenser-skal-betale et grunnleggende prinsipp. Den som er ansvarlig for produktet, skal belastes med kostnadene forbundet med eventuell miljøforurensing.

I NORSIRK er prisstrukturen basert på at produsentansvarskundene belastes med en kostnad pr kilo (produsentansvarsprodukt) satt på markedet. Kiloprisen avhenger av sammensetning på produktet. Det betyr at kiloprisen på kjøleskap, småelektronikk, lysstoffrør, blybatterier, ren plast og skitten plast osv ikke er lik. Det er forskjellige kostnader forbundet med innsamlingen, miljøsaneringen og gjenvinningen av disse produktene.

For å eksemplifisere – en hårføner fra en «billigbutikk» og en hårføner med et kjent kvalitetsmerke kjøpt hos en frisør, har samme kilopris i Norsirk. Operasjonene vi foretar med en hårføner er den samme, uavhengig av hvor produktet er kjøpt og prisen på varen. Vi samler inn, miljøsanerer og gjenvinner.

I NORSIRK holder vi på  forurenser-betaler prinsippet innen produsentansvarsordninger. Andre prismodeller som benyttes er for eksempel en prosentandel av verdien på varen. Hårføneren fra billigbutikken til 79 kroner, vil med dette prinsippet ha et svært mye lavere miljøgebyr enn hårføneren kjøpt i frisørsalongen til 1299 kroner.
Dette er stikk i strid med prinsippet om at forurenser skal betale. En prosentsats av verdien på varen som grunnlag for miljøgebyrer støtter ikke opp om at forurenser skal betale. Satt på spissen får de billige et prisforsprang fordi de får lavere miljøgebyrer – mens kvalitetsvarene blir straffet med høyere miljøgebyr.

Forbruket vårt er ikke bærekraftig. Allerede på sensommeren i år kom meldingene om vi hadde «brukt opp» det vi egentlig har av tilgjengelig ressurser på jorden for i år. Da må det være et mål å forlenge levetiden på elektriske og elektroniske produkter. Det innebærer å bli kvitt kjøp & kast mentaliteten. Vi må kjøpe kvalitetsprodukter. Og da bør man etterstrebe å ha bærekraftige økonomiske modeller som ikke straffer de som tilbyr kvalitetsvarer, med ekstra høye miljøgebyrer.

Med en kilopris som grunnlag for miljøgebyrer, følger vi forurenser-skal-betale prinsippet. En dag er målet kanskje å komme dit at produkter som ikke er forurensende, og som har en så høy verdi i seg selv i form av gjenbruks- og gjenfinningsmuligheter, ikke skal belastes med miljøgebyr.

Da vil vi være kommet helt i mål.

 

Stig Ervik
Administrerende direktør i NORSIRK

Klargjør for store kunder

NORSIRK tar emballasjeansvaret sitt på alvor og er godt foran skjema til forskriften trer 100% i kraft den 1.1.2018

Produsentansvaret på emballasje er nå på plass – hvilket betyr at NORSIRK er i full gang med innsamling som svarer til kravene i det nye kapittelet i Avfallsforskriften. -Vi prioriterer å samle inn en del ekstra emballasje nå, slik at det ikke skal bli noe problem å få på plass store kunder de siste månedene før jul, sier direktør i NORSIRK, Stig Ervik. Til nå i år har NORSIRK samlet inn større mengder enn forpliktelsen tilsier av både plast og papp, så de ligger godt foran kravene i forskriften.

Gratispassasjerer er en joker
-Forpliktelsene våre på innsamling er fullstendig avhengig av det kundene setter på markedet av varer (med emballasje), og for å kunne håndtere store kunder som nå ønsker å få på plass avtaler om produsentansvar på emballasje, samler vi heller inn litt mer enn vi skal – så vi er rustet til å ta på oss disse kundene, sier Stig Ervik i NORSIRK.  Ervik understreker at det for NORSIRK nå er viktig å tilpasse seg den nye forskriften, og være rustet til å ta ansvaret når det kommer. Han påpeker at det fortsatt er mange gratispassasjerer der ute som nå snart er nødt å ta produsentansvaret sitt på alvor.

Ingen clearing på plass
Direktøren i NORSIRK hadde håper at det kunne komme på plass en dialog om clearing i markedet, slik at returselskapene kunne kjøpe mengder av hverandre – hvis det blir nødvendig.
-Vi har invitert den tidligere monopolisten på emballasjemarkedet til å være med på en clearing-ordning om emballasje, men har ikke fått positivt svar på dette dessverre.  Han påpeker at det i Tyskland er kommet på plass en slik ordning, etter at myndighetene måtte få på plass et mer konkret lovverk, for å sikre lik konkurranse. -Vi hadde håper å få med Grønt Punkt Norge på dette fra starten av, sier Ervik. -Allerede i 2014 inviterte vi dem med, nettopp fordi vi vet at for å opprettholde konkurranse på like vilkår, er det en del momenter som bør være på plass. Det er erfaringer vi har med oss etter årene med konkurranse på EE-siden, sier Ervik.  Han forteller at NORSIRK har møtt motgang på dette området, men at han allikevel håper at dialogen vil gå seg til etter hvert. -Det var heller ikke greit da monopolisten Tine fikk konkurranse for en del år tilbake – men nå ser det ut til at det markedet fungerer greit, avslutter Ervik.

Kondomeriet er min favorittbutikk

Hver og en av oss kaster nemlig 1,3 kilo EE-avfall i restavfallet hvert år (sortere.no). I dag er folketallet i Norge, ifølge SSB, 5 267 146 personer. Det betyr at til sammen kastes 6 847,3 tonn EE-avfall i restavfallet hvert år. Noe av det som kastes er sexleketøy. Det er klart. Ikke alle tørr enda å gå inn i en butikk og kjøpe seg et sexleketøy. Og enda verre er det jo da å levere et godt brukt verktøy tilbake! Men også det har Kondomeriet tatt inn over seg. Du kan returnere den gamle dildoen din med posten. Så slipper du å stå der, rødmende og miljøbevisst på samme tid, og etterspørre returordningen for EE-avfall i butikken.

System for retur
Alle som selger produkter som går på strøm og eller batterier skal ha et retursystem som tar tilbake produktene når de skal kasseres. De samme butikkene skal også informere om dette. På nett, i annonsering, markedsmateriale og godt synlig i butikk. Sjekk gjerne ut miljøsiden til Kondomeriet – de har tatt dette på alvor. Og akkurat det betyr, med dagens termer, at de har tatt ansvar for at denne delen av deres forretning skal være bærekraftig. De vet at svært mange av produktene deres trenger batterier og strøm for å virke. Og de opplyser om hvor viktig det er å få de samme produktene gjenvunnet.

Rydd opp i småelektronikken
En oppfordring fra meg til alle dere på tampen av sommeren – rydd ut den erotiske småelektronikken som ikke virker lengre av nattbordskuffen – og stikk innom kondomeriet. Du får rabatt på nye produkter – og kan ha god samvittighet med tanke på miljøet.

Kanskje det til og med kan være en god følelse å stå der, rødmende og miljøbevisst på samme tid ?

 

Guro Kjørsvik Husby
Kommunikasjonsdirektør i NORSIRK

Produsentansvarsselskaper og omdømme

Norsirk er et myndighetsgodkjent returselskap
Miljødirektoratet i Norge godkjenner aktørene som får lov å operere som produsentansvarsselskaper for EE-produkter. I skrivende stund er det tre selskaper som oppfyller direktoratets strenge krav i Norge. Norsirk er ett av dem. Et av de andre godkjente selskapene, Renas, skrev i et nyhetsbrev fra 27. juni 2017 at Norsirk er en useriøs aktør, og oppga feilaktige opplysninger som vi ønsker å rette.

 

Feil om underinnsamling
Renas skrev i sitt nyhetsbrev at vi har opparbeidet en underinnsamling over år på over 26 000 tonn. Det er feil. Ifølge Miljødirektoratet henger Norsirk etter sin forpliktelse på enkelte produktgrupper. Til sammen i 2017 mangler vi å samle inn 8318 tonn.


Vi garanterer innsamling
Norsirk garanterer sine kunder at vi innen årets slutt har samlet inn den manglende tonnasjen på 8313 tonn. Det innebærer at vi skal samle inn minimum 62 000 tonn med EE-avfall i 2017. Da har vi også samlet inn den tonnasjen som er bakgrunnen for varslet om mulkt fra Miljødirektoratet.

Likelydende varsel fra Miljødirektoratet har også Renas mottatt tidligere, senest i 2016. Det varselet er forøvrig fortsatt er gjeldende –  dersom Renas ikke samler inn det de mangler innen utgangen av 2018. Det er viktig å være klar over at disse varslene er myndighetenes eneste mulighet til å agere overfor markedet mellom produsentansvarsselskapene (hvis man ser bort fra å trekke godkjenningen). Hadde clearing av avfall fungert, hadde myndighetens varslinger ikke vært nødvendige.

 

Grønt Punkt Norges eget emballasjemerke
Den norske lisenseieren av emballasjemerket Grønt Punkt, Grønt Punkt Norge AS, har 98% markedsandel, men nekter Norsirk å bruke emballasjemerket. Vi er i dialog med tyske PRO Europe, som eier emballasjemerket, om hvordan vi kan få bruke Grønt Punkt-merket uten å behøve godkjenning fra den norske markedsaktøren som har 98% markedsandel.

 

Batterier
Renas opplyser at Norsirk også kan få varsel om tvangsmulkt for mangelfull innsamling av batterier. Dette er ikke riktig.

 

Vår samfunnsoppgave
Norsirk er et non-profit selskap som skal ivareta produsentansvaret for kundene. Vi skal samle inn, miljøsanere og gjenvinne elektrisk og elektronisk avfall, batterier og emballasje. Vi vil ikke gi opp kampen om å gjøre norsk økonomi mer sirkulær.

 

Spørsmål om saken kan rettes til NORSIRK ved direktør Stig Ervik eller sendes på e-post til adm@norsirk.no

Emballasjeforskrift på vei

Det har i lengre tid vært varslet at EUs minimumsdirektiv om produsentansvar på emballasje var på vei inn i norsk lovgivning – og nå er høringsutkastet oversendt fra Miljødirektoratet til departementet. I den forbindelse har direktoratet også sendt ut en pressemelding – som kan leses i sin helhet her.

Elretur er positive til at det blir en forskriftsfesting av produsentansvar på emballasje – og imøteser at den trer i kraft i løpet av 2017.

-Det er lettere å forholde seg til en forskrift som gir klare og tydelige retningslinjer for alle som ønsker å ta produsentansvar for emballasje, enn dagens bransjeavtaler, sier Stig Ervik, daglig leder i Elretur AS. -I tillegg kommer det en godkjenningsordning av selskapene som ønsker å ta dette produsentansvaret, noe vi har gode erfaringer med hva gjelder produsentansvar for EE-produkter, fortsetter han. Ervik ser frem mot en forskrift som vil føre til like konkurransevilkår. I tillegg er det et klart og tydelige budskapet fra Miljødirektoratet om at «Alle som produserer eller importerer emballasje eller emballerte produkter, må være medlem i et godkjent returselskap». Dette vil være med på å sikre at gratispassasjerproblematikken vil bli borte, og at alle er med på å tar sin rettmessige andel av kostdandene ved innsamling og håndtering av emballasje.

Elreturs datterselskap Emballasjegjenvinning har siden 2014 samlet inn og gjenvunnet emballasje på vegne av sine kunder. Selskapet er et av to systemer som er «godkjente» i sertifiseringskravene dersom din bedrift ønsker å Miljøfyrtårnsertifisere seg.

Elretur vokser på lys

Elretur satser på gjenvinning av gamle glødelamper og lysstoffrør. Gjennom samarbeidet med den amerikanske LED-produsenten PolyBrite håper Elretur at flere lysprodusenter får øynene opp for deres betalingsmodell.

Amerikanske PolyBrite har valgt Elretur som partner på produsentansvar. Elretur skal dermed gjenvinne de gamle lysrørene som erstattes av PolyBrites LED-teknologi. Det skal lønne seg, ifølge markedssjef i Elretur Guro Kjørsvik Husby.

– Vi opererer med kilopris, slik prinsippet for produsentansvar er. Hos oss er det mengden produkter satt på markedet som er utgangspunktet for prisen produsentene betaler. Selv om produsentansvar er lovpålagt, er det lov å spare på gjenvinning, sier Husby i Elretur. – Slik holder vi oss konkurransedyktige på pris, samtidig som vi mener det gjør prisen mer rettferdig, sier Husby.

Høy gjenvinningsgrad – hvis lysrørene er hele
Gamle lysstoffrør er en avfallstype med veldig høy gjenvinningsgrad. Hele 96 prosent av lysrørenes vekt kan gjenvinnes til nye materialer. Det resterende er miljøgifter som går til deponering. Flere lysrør av den gamle typen inneholder også kvikksølv.  – Mange ser på gamle lysstoffrør som søppel, men disse kan bli til nye ressurser, sier markedssjefen.

Forbrukere kan levere inn sine gamle lysrør til butikker som selger lysstoffrør, eller til kommunale gjenvinningsstasjoner.  – Det er veldig viktig at lysstoffrørene leveres hele. Ellers slipper miljøgiftene ut, sier Husby.

Lyset har gått for gammel teknologi
Innstramninger i EUs økodesigndirektiv gjør at gamle glødelamper og lysstoffrør må fases ut fra september 2018. Belysningsbransjen må i større grad levere miljøvennlige produkter.
Markedssjef Husby legger ikke skjul på at hun håper flere lysprodusenter vil gjøre som amerikanske PolyBrite og inngå avtale om produsentansvar med Elretur.
– Vi er så konkurransedyktige på pris at vi gjerne vil at andre i belysningsbransjen skal se oss. Vi satser hardt på dette, og ønsker at lysprodusenter skal lære om vår bedrift og vår betalingsmodell, sier Husby.

 

 Sandra Goeken Miles, CEO i Polybrite International sammen med Knut Ivar Mikalsen, sjef i Polybrite Norge.


Sandra Goeken Miles, CEO i Polybrite International sammen med Knut Ivar Mikalsen, sjef i Polybrite Norge.

Produsentansvarsselskaper fra hele EU på norgesbesøk

WEEE Forum er en organisasjon med godt over 30 produsentansvarsordninger fra hele EU som jobber med innsamling og gjenvinning av EE-avfall. Elretur har vært en aktiv pådriver for WEEE Forum allerede fra oppstart – og har nytt godt av særlig en del av rapporteringsverktøyene for nedstrømsbeskrivelser av EE-avfall når fraksjonene gjenvinnes. Reptool er et verktøy som har gitt Elreturs kunder full oversikt over hva EE-avfall har blitt gjenvunnet til – ned til de minste fraksjonene.

I to dager denne uka har WEEE Forums medlemmer hatt møter i Norge – og i den anledning ble de også busset til Revetal og Revac sitt anlegg for miljøsanering og gjenvinning. Revac har vokst til å bli en betydningsfull aktør på det norske gjenvinningsmarkedet for EE-avfall, og eies av 4 av lederne i selskapet; Anders Aas, Frank Holm, Glenn Hansen og Thomas Stange.

Eiere og ansatte ved Revac

Eiere og ansatte ved Revac

På grunn av en brann, er anlegget bygd opp helt nytt, og fremstår som «lekkert» for de fleste som har vært innom en del gjenvinningsanlegg rundt omkring. Brannsikring er tatt lengre på dette anlegget enn de fleste andre steder – og en egen mini brannstasjon står også inne på området.

Gjestene fra EU var nok allikevel mest imponert over den sluttede sirkelen som Revac har fått til på anlegget sitt. En egen linje for plast-sortering, med kverning og granulering samt float-sink teknologi hvor rene fraksjoner av PP/PE, PS, ABS og plast m/brom sorteres i fraksjoner og selges videre som ny råvare er spenstig. Særlig tatt i betraktning at alt er på samme anlegg – mottak og veiing av alle typer EE-avfall og ferdig produksjon av rene nye råvarer. Det sparer Revac for mye logistikk, og er gunstig både for miljøet og økonomisk – kunne eierne fortelle.

Plastsorteringsanlegget sørger for rene plastfraksjoner til videresalg

Plastsorteringsanlegget sørger for rene plastfraksjoner til videresalg.

«Den sirkulære økonomien blir svært synlig på dette anlegget», kom det fra en av delegatene i WEEE Forum.

Thor Christian Wiik Svendsen, teknisk sjef i Elretur, presenterte for alle deltakerne tall fra Norge – og både til innsamlingsgradene og gjenvinningstallene som ligger på verdenstoppen ble det stilt mange spørsmål. Hvorfor er Norge så dyktige på dette? Wiik Svendsen dro blant annet frem de mange mottakspunktene forbruker har for å levere inn EE-avfall – gratis – som en suksessfaktor. «Norge er det eneste land i Europa hvor samtlige forhandlere som selger elektriske produkter i over 17 år har tatt imot EE-avfall på lik linje med kommuner. Nå tar Europa etter oss gjennom implementering av nytt EU-direktiv.», hevder Wiik Svendsen.