Innlegg

Systemsvikt i dagens regelverk

Norsirk jobber aktivt for å påvirke avfallsmeldingen til beste for produsentene, og derfor var styreleder Bjørn Stordrange og administrerende direktør Stig Ervik på høring på Stortinget den 15.1, hvor tema var ny avfallsmelding. En systemsvikt i dagens regelverk og et sterkt behov for et utvidet produsentansvarsregister var temaene Norsirk satte på dagsorden under høringen.

Foreldet regelverk
Norsirk er særlig opptatt av å få regjeringen til å se nærmere på to saker i forbindelse med ny avfallsmelding. Det ene er å få myndighetene til å innse at regelverket for avfall er gått ut på dato. Avfall som har en verdi som er høyere enn gjenvinningskostnadene ved avfallet, hører i dag ikke hjemme i en produsentansvarsordning. En rulletrapp er et godt eksempel på et avfall som ikke behøver omfattes av et produsentansvar.

Bransjen vår har i løpet av bare noen få år gått fra å ta ansvar for avfall som folk og næringsliv ikke vil ha eller bruke, til å gjøre avfall om til verdifulle ressurser. I dag er gjenvinnings- og returbransjen en næring i vekst fordi vi ser verdier der man tidligere så skrap.

Markedstilpasset regelverk
Nå er tiden derfor inne for å lage regelverk som tar inn over seg at mange av produktene vi håndterer er verdifulle og består av materialer som er attraktivt å bruke på nytt og på nytt.
En CP, eller mikroprosessor, er et godt eksempel å benytte. Den finnes i mobiltelefoner, datamaskiner – til og med i rulletrapper. Metallet i den er verdt 10 kroner om det smeltes om, men hvis den gjenbrukes kan den være verdt opptil 900 kroner. Det er altså en kommersiell verdi i å få tak i flest mulig av den. Slik er det for mange produkter – og flere og flere kommer til etter hvert som vår bransje utvikler bedre og mer effektiv behandlingsteknologi.

Derfor er det et paradoks at produsenter i dag betaler et høyere miljøgebyr for slike produkter enn det koster å samle dem inn og håndtere dem på en forsvarlig måte. Produsenter må altså betale for en tjeneste når de egentlig burde fått betalt for verdien av ressursene. Dette er situasjonen for en økende andel av produktene som kastes.

Produsentene skal ta del i verdikjeden
Norsirk mener at når produsentene ikke får ta del i verdien i avfallet, svekkes insentivene for materialgjenvinning og ombruk betraktelig. Da havner ressurser på avveie, og det er ikke bra for verken miljøet eller for det grønne skiftet. For å rette opp denne systemsvikten mener Norsirk at krav om miljøgebyr på verdifulle avfallstyper bør fjernes. At produsentene får et økonomisk insentiv til å gjenbruke og gjenvinne, i stedet for å møtes med en kostnad, vil bidra til å gjøre den sirkulære økonomien mer lønnsom for bedriftene.
En start her vil være å harmonisere Avfallsforskriften med EUs regelverk, noe som også bør være et mål – å unngå særnorske regelverk.

Derfor har Norsirk oppfordret Energi- og miljøkomiteen til å be regjeringen om å utrede fjerning av miljøgebyr på verdifulle avfallstyper slik at insentivene øker for materialgjenvinning og ombruk.

Manglende kontroll
Det andre store problemet med dagens regelverk er at vi mener at myndighetene ikke har kontroll på miljøgiftene, ei heller oversikt over hvilke bedrifter som tar miljøansvaret som er pålagt dem. Vi kan ikke forstå annet enn at det må ha vært en glipp da Avfallsforskriften i 2016 ble forandret og at regelverket med det tok et skritt vekk fra produsentansvar og markedsbaserte løsninger.

Hvem skal ha eierskap til avfallet ?
Endringene i Avfallsforskriften fra 2016 medførte at kommunale mottak ikke lenger plikter å levere elektrisk og elektronisk avfall til returselskaper. Kommunene har dermed fått eierskapet til et avfall som produsentene har ansvar for, og kan selge det videre til hvem de vil.
Konsekvensen for samfunnet er at det ikke finnes noen samlet oversikt over hvor avfallet blir av eller om avfallshåndteringen blir forsvarlig gjennomført av myndighetsgodkjente aktører. Miljøgifter er altså utenfor myndighetenes kontroll, og vi hevder at verken returselskaper, myndigheter eller produsenter kan med sikkerhet vite om avfallet blir forsvarlig håndtert.
Konsekvensen for returselskapene er at Miljødirektoratet pålegger oss å samle inn avfall uten at vi vet hvordan og hvor vi skal få tak i avfallet på vegne av kundene våre. Det er et paradoks – og noe som må ordnes opp i.

Greit å være gratispassasjer ?
I tillegg kan produsenter komme seg unna innsamlingsforpliktelsene for batterier og emballasje fordi disse varegruppene ikke omfattes av et produsentansvarsregister. Når bedrifter kan opptre som gratispassasjerer, undergraves produsentansvarsordningenes rolle som forsikring for innsamling av kostbare avfallstyper. Dermed skapes det grobunn for konkurranse på ulike vilkår.

Et produsentansvarsregister er løsningen på systemsvikten
Myndigheter og næring må spille på lag for å få sirkulærøkonomien til å vokse og skape verdier og arbeidsplasser. Og vi må sørge for at vi ikke viderefører systemsvikt fra eksiterende ordninger til nye produsentansvarsordninger, som havbruk og fiske.

For å få produsentansvarsordningene til å fungere bedre, både for avfall med kostbare miljøutfordringer og for avfall med verdifulle ressurser, oppfordrer Norsirk Energi- og miljøkomiteen om å ta initiativ til å be regjeringen om å utrede et mulig utvidet produsentansvarsregister, gjerne etter modell fra EE-registeret som allerede eksisterer for elektroniske og elektriske produkter.
Et slikt produsentansvarsregister vil gi myndigheter, returselskaper og produsenter full oversikt over innsamlingsforpliktelser og resultater, hindre at miljøgifter og verdifulle ressurser kommer på avveie, samt avdekke gratispassasjerer og dermed belønne bedrifter som satser på grønn konkurransekraft.

 

Stig Ervik
Adminsitrerende Direktør, Norsirk

Informasjonsplikt hos forhandlere

Flere melder at myndighetene akkurat har vært innom butikkene deres og sjekket skilting om mottak av EE-avfall i butikk. Forhandlere av EE-produtker har egne plikter beskrevet i Avfallsforskriften, og nedenfor er beskrevet en del momenter som det bør undersøkes om er ivaretatt. 

 

Alle NORSIRKS kunder er underlagt bestemmelser i Avfallsforskriftens kapittel 1

En av pliktene som er beskrevet der, er informasjonsplikten både produsentansvarsselskapet har (NORSIRK), produsenten (i Norge også = importøren) og forhandleren. Ikke alle har løst denne informasjonsplikten på en tilfredsstillende måte – eller i det hele tatt.

En av NORISRKS oppgaver er å bidra til at våre kunder er  compliant med de forpliktelsene som ligger i å ha et produsentansvar. Derfor informerer vi om lovteksten – slik at alle som har produsentansvar og eller er en forhandler, skal være klar over denne.

Miele er en kunde av NORSIRK som har løst informasjonsplikten på en fin måte, med en egen nettside om retur av kasserte produkter. Denne er svært informativ– så vi deler den gjerne, til inspirasjon for andre: https://www.miele.no/husholdning/retur-av-kasserte-produkter-278.htm

For å gjøre det enklere for våre kunder kan teksten nedenfor klippes ut og legges på egne nettsider – så er deler av informasjonsplikten ivaretatt.

«Retur av kasserte produkter
……… (kunden) ivaretar sitt ansvar for miljøvennlig retur og gjenvinning gjennom å være med i NORSIRKS produsentansvarsordning.
NORSIRK er et landsdekkende, bransjeeid og nonprofit returselskap for innsamling, gjenvinning og miljøriktig håndtering av elektrisk og elektronisk avfall, batterier og emballasje.
NORSIRK henter EE-avfall, batterier og emballasje fra ca 2500 hentesteder i hele Norge, primært fra forhandlere av elektriske og elektroniske produkter og fra kommunale og interkommunale avfallsmottak.
Alle privatpersoner kan levere EE-avfall gratis til kommunale avfallsmottak eller til forhandlere/butikker som selger samme type produkter.
Næringsdrivende kan også levere til de samme stedene, men de vil kunne belastes for et vederlag ved innlevering. Alternativt vil forhandler kunne kreve nykjøp av tilsvarende mengde EE-produkter.

For mer informasjon om NORSIRK se www.norsirk.no
For en landsdekkende oversikt over hvor du kan levere avfall – se www.sortere.no
Informasjon om NORSIRKs retningslinjer for innhent av avfall finner du ved å følge denne lenken. 

Miljøsertifikater på norsk og engelsk

Kundene våre etterspør oftere sertifikater på at de tar sitt produsentansvar. Alle NORSIRKS kunder har tilgang til å laste ned sertifikater på de produsentansvarsordningen de ivaretar gjennom oss, fra vår Miljøportal (kontakt oss på adm@norsirk.no hvis du ikke har tilgang). Sertifikatene er også dokumentasjon som kan benyttes til egne sertifiseringer- eksempelvis i Miljøfyrtårnsertifiseringer eller ISO-sertifiseringer.

 

Lovteksten som regulerer informasjonsplikten

Avfallsforskriftens kapittel 1

Plikter for forhandler
§ 1-6. Plikt til å informere
Forhandler skal informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det tas i mot vederlagsfritt. Det skal informeres gjennom oppslag i alle butikklokaler, fremvisnings- og utstillingslokaler, på midlertidige utsalgssteder og i alt salgs- og informasjonsmateriell som publiseres i tilknytning til salgsvirksomheten, både i elektroniske og papirbaserte medier. Teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg ut fra øvrig informasjon.

Når EE-produkter omsettes eller leveres utenfor butikklokale i Norge, herunder ved netthandel, skal forhandler informere om mulighet for vederlagsfri retur. Informasjonen skal være iøynefallende, lett lesbar, skille seg ut fra øvrig informasjon og fremkomme tydelig ved kjøp.

IV. Plikter for produsent og representant
§ 1-12.    Plikt til å informere
Produsent skal i alt sitt salgs- og informasjonsmateriell og for øvrig der det er hensiktsmessig, informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall. Det må fremgå hvor de aktuelle EE-produktene bør leveres ved kassering, at de inngår i et retursystem for innsamling og behandling og at de tas imot vederlagsfritt.

 

Salgsbrosjyrer/informasjonsmateriell

Alt salgs- og brosjyremateriale skal inneholde informasjon om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall, men leveres inn for gjenvinning. Vårt forslag til tekst i brosjyrer/markedsmateriale, sammen med bruk av vår logo, er:

Vi tar, kostnadsfritt, imot kasserte EE-produkter. NORSIRK sørger
for innsamling, miljøsanering og gjenvinning av produktene.

Kondomeriet er min favorittbutikk

Hver og en av oss kaster nemlig 1,3 kilo EE-avfall i restavfallet hvert år (sortere.no). I dag er folketallet i Norge, ifølge SSB, 5 267 146 personer. Det betyr at til sammen kastes 6 847,3 tonn EE-avfall i restavfallet hvert år. Noe av det som kastes er sexleketøy. Det er klart. Ikke alle tørr enda å gå inn i en butikk og kjøpe seg et sexleketøy. Og enda verre er det jo da å levere et godt brukt verktøy tilbake! Men også det har Kondomeriet tatt inn over seg. Du kan returnere den gamle dildoen din med posten. Så slipper du å stå der, rødmende og miljøbevisst på samme tid, og etterspørre returordningen for EE-avfall i butikken.

System for retur
Alle som selger produkter som går på strøm og eller batterier skal ha et retursystem som tar tilbake produktene når de skal kasseres. De samme butikkene skal også informere om dette. På nett, i annonsering, markedsmateriale og godt synlig i butikk. Sjekk gjerne ut miljøsiden til Kondomeriet – de har tatt dette på alvor. Og akkurat det betyr, med dagens termer, at de har tatt ansvar for at denne delen av deres forretning skal være bærekraftig. De vet at svært mange av produktene deres trenger batterier og strøm for å virke. Og de opplyser om hvor viktig det er å få de samme produktene gjenvunnet.

Rydd opp i småelektronikken
En oppfordring fra meg til alle dere på tampen av sommeren – rydd ut den erotiske småelektronikken som ikke virker lengre av nattbordskuffen – og stikk innom kondomeriet. Du får rabatt på nye produkter – og kan ha god samvittighet med tanke på miljøet.

Kanskje det til og med kan være en god følelse å stå der, rødmende og miljøbevisst på samme tid ?

 

Guro Kjørsvik Husby
Kommunikasjonsdirektør i NORSIRK

avfallsforebygging

Snoking rund EE-avfall, avfallsforebygging og vanskelige grenseoppganger

Sist lørdag var jeg innom en større forhandler og kjøpte meg ny mikrobølgeovn. Siden jeg jobber der jeg jobber – stakk jeg innom mottaket for EE-avfall hos denne forhandleren. Som forventet stod det folk der og snoket i EE-avfallet, og plukket ut saker de hadde tenkt å ta med seg.

Min bedre halvdel forstod ikke helt greia med at jeg fotograferte to av mennene som stod der, og snakket om stjeling av EE-avfall, fare for forsøpling, ulovlig eksport til u-land, mangelfull miljøsanering, barn i Afrika som brenner elektriske ledninger, forurensing av elver og landområder på verdens mest giftige ulovlige søppeldynger, miljøgifter på avveie osv.
Ikke var han enig i at man ikke skulle kunne ta med seg fullt brukbare saker fra et slikt mottak heller, når alt som står der allikevel skal kasseres.

Det er ikke lett å argumentere mot denne tankegangen. Mye av det som kasseres, er reparerbare ting. En del av produktene virker sågar. Kanskje mangler det bare en del (eller flere), kanskje er det kosmetiske årsaker som gjør at EE-produktet kasseres – og det kan være en enkel reparasjon som kan fikse produktet.

Det henger stadig vekk folk på de store forhandlernes mottakssteder for kasserte EE-produkter – til alle døgnets tider. Forskriften er klar og tydelig på at «Forhandler skal iverksette tiltak for å hindre tyveri av EE-avfall», så ingen ting skal (egentlig) fjernes.

I et høringsnotat fra Miljødirektoratet med svarfrist den 30. juni i år (Program for avfallsforebygging. Vedlegg til den nasjonale avfallsstrategien) påpekes at «Det er et stort potensiale for avfallsforebygging gjennom tilrettelegging for reparasjon eller økning i levetiden til produkter».

Så hvor skal grensen trekkes? Når er det forlengelse av et produkts levetid, eller gjenbruk, og når er det stjeling?

Kommuner flere steder i landet har laget en «byttebod» hvor forbruker kan sette det fra seg sitt EE-avfall. Hva skal til for at en forhandler skal kunne kalle sin lokasjon for et gjenbruksmottak? Vil det være innenfor lovens rammer at en forhandler lagde en byttebod? Og er det kun verksteder som skal få reparere? Eller kan en nevenyttig Hvermansen også reparere? (Her er det en avansert lovgivning som gjelder som jeg ikke drar inn i diskusjonen, men som Elektronikkbransjen kan og mener mye om.) Hvis det overordnede målet er avfallsforebygging – er det ikke da greit at kasserte produkter blir reparert og eller brukt lengre? Uavhengig av hvor de leveres?

Diskusjonen er ikke tatt – alle aspekter er ikke belyst – men det er kanskje på høy tid?

Vi i bransjen, produsentansvarsselskapene, skal også sørge for økt gjenbruk. Sett opp mot tilstanden på produktene når de leveres til en forhandler, og etter at de samme produktene er lastet og fraktet og losset – så er det klart at for å øke gjenbruken – må produktene inn i en gjenbrukslogistikk, og ikke en avfallslogistikk på kasseringstidspunktet.

Det er akkurat det bildet av de to mennene viser. Men det er ulovlig.

 

Guro Kjørsvik Husby – Kommunikasjonsdirektør i NORSIRK

Ny kommuneavtale på innsamling og behandling av EE-avfall og batterier

NORSIRK tilbyr nå alle kommuner og interkommunale renovasjonsselskaper et revidert tilbud om avtale om innsamling og levering av kassert EE-produkter og batterier.

Den reviderte avtalen er nøye gjennomgått med flere av våre kunder og våre leverandører. I tillegg har vi hatt flere møter med utvalget for produsentansvar fra Avfall Norge. Etter flere runder og tilbakemeldinger, vil avtalen nå sikre service og sikker håndtering av både EE-produkter og batterier. Vi har også tilrettelagt for en solidarisk landsdekkende godtgjørelse for arbeid utført av kommunen.

Et svært viktig moment i den nye avtalen er NORSIRKs forsterkede satsing på gjenbruk. Vi skal forsterke vår posisjon i forhiold til EUs krav til sirkulær økonomi, og trenger gode samarbeidspartnere for å komme i mål med økt gjenbruk. Kommuner og IKS’er vil være strategisk viktige samarbeidspartnere på dette området.

Vi tilbyr også sikker løsning for EE-produkter med sensitiv informasjon gjennom vårt konsept «Sikker boks». Kommuner har et krav på seg om en slik sikker løsning, ref Avfallsforskriftens kapittel 1:

§ 1-8.Plikt til å sørge for sortering og oppbevaring av EE-avfall

Kommunen skal sørge for at EE-avfall sorteres fra øvrig avfall og oppbevares på egnet sted. Oppbevaringen skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres. Kommunen skal iverksette tiltak for å forhindre tyveri av EE-avfall. På betjente mottak skal det være tilbud om at EE-avfall som kan inneholde sensitive data kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring.

NORSIRK  håper å høre fra dere for nærmere gjennomgang av tilbudet. Kontakt Thor Christian Wiik Svendsen på thor@norsirk.no / 48289170.
Vi kommer også til å ha stand under Avfallskonferansen i Kristiansand, hvor vi og vil være tilgjengelig for eventuelt uavklarte spørsmål.

Elektrisk avfall og forbrukerrettigheter

Gikk TV’en fløyten under EM ? Eller har du byttet ut terrassevarmeren med en som varmer mer – siden sommertemperaturene lar vente på seg? Vet du hvor du kan – eller har rett til å kvitte deg med produktene du ønsker å kassere? Det finnes en egen forskrift som regulerer dette. Avfallsforskriften gir deg som forbruker (privatperson) helt klare rettigheter hva gjelder innlevering av et slikt spesialavfall.

Gratis for forbruker
Som forbruker kan du levere elektrisk og elektronisk avfall til din kommunale gjenvinningsstasjon – uten at du skal betale noe for det. Du kan også levere gratis til en forhandler, men det krever at forhandleren selger samme type varer. Det betyr at for eksempel en spesialbutikk med kun avansert lyd- og bildeutvalg – ikke trenger å ta imot ditt kasserte kjøleskap. Det samme gjelder andre typer spesialbutikker som sportsbutikker – de selger tredemøller, romaskiner, pulsklokker og andre elektriske produkter – men de trenger ikke å ta imot støvsugere.

Som i alle andre bransjer er det noen som ikke følger regelverket og ikke vil (!) ta imot elektrisk avfall uten at du kjøper tilsvarende produkt. Dette er det ikke hjemmel for i forskriften når du kommer som privatperson og skal levere EE-avfall. Det samme gjelder din kommunale gjenvinningsstasjon,de kan heller ikke ta seg betalt for EE-avfall du har i tilhengeren når du skal kaste et lass med avfall.

Næringsdrivende skal betale
Men, dersom du kommer for å levere eksempelvis 8 varmepumper – så kommer du (sannsynligvis) som næringsdrivende – og ikke som privatperson. Da kan forhandler kreve at du skal foreta et gjenkjøp – for at du skal få levere dette hos ham. Gjenvinningsstasjonen har også rett til å ta seg betalt når du kommer med såkalt næringsavfall. Dette praktiseres ulikt rundt om i Norge – mange kommunale gjenvinningsstasjoner velger å ikke ta seg betalt for elektrisk og elektronisk næringsavfall.

Sensitive data
Både forhandlere og kommunale gjenvinningsstasjoner skal sørge for å sikre at avfallet som leveres til dem blir forsvarlig håndtert. I tillegg skal de sikre at produkter som kan inneholde sensitive data, altså produkter med minne, som mobiler, kamera, printere (inneholder en harddisk) skal «oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring.» Hvorvidt denne delen av forskriften oppfylles kan det være greit å undersøke før du leverer noe du er redd for skal komme på avveie (sjekk også www.sikkersletting.no)

Enkelt og gratis for forbruker
Sommeroppryddingen i boden og garasjen behøver altså ikke å bli en dyr affære når du skal kaste alle de gamle elektriske og elektroniske produktene som har hopet seg opp. Gjenvinningsstasjonen og forhandlere tar imot uten kostnader for deg som forbruker. Et flott system som er med og sikrer høy innsamlingsgrad og høy gjenvinning av elektrisk og elektronisk avfall. Det eneste du som forbruker må gjøre er å selv frakte avfallet tilbake.

 

Levering av EE-avfall