Homesourcing og råvaretilgang

Det meste som produseres som trenger strøm eller batterier for å virke, har i mange år vært laget i Asia. Nå melder norske medier om at trenden snur – homesourcing istedenfor outsourcing.

Teknisk Ukeblad skriver blant andre denne uken om Norautron i Horten og deres produksjon av høyteknologiske produkter her i Norge. Argumentene for innenlands produksjon er flere: totalkost kontra enhetskost, kommunikasjon i utviklingsfasen, nærhet til produksjonslinjer og tidsaspektet! Robotisering og automatisering av norsk industri gjør også Norge konkurransedyktig sammenlignet med tradisjonelle lavkost-produksjonsland som eksempelvis Kina.
Hvis bildet stemmer, vil flere elektronikkprodusenter i Europa nødvendigvis innebære større etterspørsel etter råvarer. Betydningen av at elektrisk og elektronisk avfall forblir i EU, deretter prosesseres og gjøres tilgjengelig for salg i EU som sekundære råvarer, vil bli viktigere.
Nettopp tilgjengeliggjøring av råvarer har vært på agendaen i Brussel i flere år. EUs Raw Materials Initiative har nettopp hatt som viktigste fokus å sikre at særlige kritiske råvarer er tilgjengelige for produksjon innen EU. Med flere og flere produksjonsbedrifter som flytter «hjem» fra Asia til Europa med sin produksjon, blir EUs initiativ og råvaretilgang et premiss for å lykkes.
Elektrisk og elektronisk avfall er en viktig kilde til nye råvarer. Produksjon av nytt metall fra EE-avfall er svært mye bedre for klimaet enn tradisjonell gruvedrift. Hvert år kasseres i underkant av 10 millioner tonn med EE-avfall i Europa. Med Elreturs gjenvinningsgrad på 97,5 % ligger det store potensialer i EE-avfallet. Ved riktig gjenvinning av EE-avfall vil man kunne hente ut flere av metallene som står på EUs liste over spesielt kritiske råvarer.
Den ulovlige eksporten fra EU innebærer at 1,3 millioner tonn av råvarematerialet forsvinner hvert år (www.cwitproject.eu). Det bør det gjøres noe med. Når produksjonen av nye EE-produkter og dermed også etterspørselen råvarer øker i Europa, burde det få konsekvenser for de ulovlige avfallsstrømmene til Afrika og Asia. Tilbud og etterspørsel gjelder også (spesielt) på de ulovlige markedene. Homesourcing av produksjon kan bidra til å minske den ulovlige eksporten – og det vil være bra!

Presentasjon av resultater

Tirsdag 30. august 2016 avsluttes formelt Elreturs forskningsprosjekt SmartEEre Logistikk. Alle interesserte er velkomne til avslutningsforelesningen som stikkordsmessig vil inneholde tema som: EE-avfall, logistikk og optimalisering av logistikk, lastebærer-problematikk, sammenligning mellom systemer i Norge og Sverige, kjøreruteoptimalisering, sporbarhetsløsninger under transport av EE-avfall og nye råvarer, mobiltelefoner og andre produkter med minne – hvordan finne sikre kasseringsløsninger for disse.

Målet med innovasjonsprosjektet har vært å bidra til vesentlig høyere transporteffektivitet og lavere kostnader i Elreturs innsamlingssystem – uten at det skal gå på bekostning av gjenvinningsgrad, miljø- og ressurseffektivitet i systemet. Elretur mottok over 5 millioner kroner fra Forskningsrådet for å finansiere prosjeketet, og har hatt mange samarbeidspartnere som har deltatt: Østfoldforskning, Avfall Norge, Stena Recycling, HRS Elektroretur, BI ved Eirill Bø, GeoData, GS1 Norway, Evry, ROAF, Chalmers Industriteknik, Enviropac, IVAR og Boliden.

Presentasjon av prosjektene og resultatene starter kl 1400 og vil være ferdig ca kl 1700.

PROGRAM

Årsaken til hvorfor EE-avfall og logistikken ble et FOU-prosjekt
Stig Ervik, Elretur AS

Behov for sikre innsamlingsløsninger – hva ble gjort og status i dag

Lene Zachariassen, Alternativ Data

Logistikk – optimalsering, transparente avtaler og økonomiske gevinster
Eirill Bø, BI

Sammenligning mellom Norge og Sverige – hvor kan vi lære av hverandre?
Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning

Effektiv innsamling av EE-avfall – hvor er potensialet for forbedring?
Ole Jørgen Hansen, Østfoldforskning

Prosjektet er ikke avsluttet – hvor er potensialet for å hente ut mer?
Thor Christian Wiik Svendsen, Elretur

Felles bespisning og mulighet for diskusjon etter presentasjonene. Påmelding er nødvendig for alle og sendes guro@elretur.no innen 25/8-2016.

Komponent- og produktgjenbruk

Ikke bare når bærekraftsmål diskuteres, men også i EU ønskes høyere prosentandel til gjenbruk. I dagens forskrift stilles krav til prosentandel til gjenvinning.

Elretur har på sine nettsider tidligere presentert en spennende gjenbrukssak (komponentgjenbruk) som ble gjennomført sammen med Grundig i Norge, og vi er i dialog med flere andre aktører for å få til lignende løsninger. Teknisk avdeling i Elretur har kartlagt nedstrømsmarkedet, for å sikre at vi har seriøse aktører med oss på komponentgjenbruk.

Rett syd for Pyrineene, i den spanske byen Haro, kom jeg over en forhandler av EE-produkter, nye og brukte, midt i sentrum. Det er ikke uvanlig i Spania å ha nye og brukte eksempelvis hvitevarer i samme butikk.

Det var allikevel salgsutstillingen som fanget oppmerksomheten min. Diverse komponenter (brukte) lå utstilt i vinduet. Kjempespennende! For det vitner om at det her er et marked blant folk flest, og også at det er kompetanse til å reparere selv!

Vi kaller dette komponentgjenbruk og skriver i egne bærekraftsrapporter om hvor viktig det er. Det kan nesten høres ut som noe helt nytt. Egentlig er det ikke det. Det er sunn fornuft og god økonomi å reparere ting som kan repareres.

Butikken i Haro har ligget på samme hjørne i over 20 år. Jeg håper neste generasjon tar over og drifter videre i 20 år til. Med nye produkter, brukte produkter, og ikke minst med salg av brukte komponenter. Det er det fornuft i.

 

Guro Kjørsvik Husby

Markeds- og Informasjonssjef i Elretur


 

Flere produktgrupper i Norge enn EU

Avfallsforskriften i Norge regulerer hvilke produktgrupper som er å regne som elektrisk og elektroniske produkter- som skal omfattes av produsentansvarsordningen.
14 produktgrupper beskrives i den norske forskriften, som er en del flere enn i resten av Europa. Denne forskjellen er det mange som stusser ved. Såkalte næringsprodukter; heiser, elektromotorer, tannlegestoler og alle andre produkter som skal brukes i arbeidslivet, istedenfor privat – er som regel ikke en del av produsentansvarsordningene i EU.
For de internasjonale produsentene er derfor Norge et særland, siden alle EE-produkter her i landet er inkludert i produsentansvarsordningen.
Byggavfall inneholder mye av næringsavfall, elektrisk avfall som skal behandles på samme måte som alt annet EE-avfall. Heissjakten på bildet er å regne som EE-avfall. Heiser inneholder tradisjonelt svært mye stål – men tatt i betraktning at heiser i dag til og med kan inneholde skjermer med kunstverk (bilde fra heisen på The Thief på Tjuvholmen) blir en heis til mer enn kun en heis – full av EE-produkter.
Viktigst av alt – med en gjenvinningsgrad på nærmere 100 % skal alt gjenvinnes, og bli en del av det sirkulære kretsløpet.

kunstverk i heis

Elektrisk avfall og forbrukerrettigheter

Gikk TV’en fløyten under EM ? Eller har du byttet ut terrassevarmeren med en som varmer mer – siden sommertemperaturene lar vente på seg? Vet du hvor du kan – eller har rett til å kvitte deg med produktene du ønsker å kassere? Det finnes en egen forskrift som regulerer dette. Avfallsforskriften gir deg som forbruker (privatperson) helt klare rettigheter hva gjelder innlevering av et slikt spesialavfall.

Gratis for forbruker
Som forbruker kan du levere elektrisk og elektronisk avfall til din kommunale gjenvinningsstasjon – uten at du skal betale noe for det. Du kan også levere gratis til en forhandler, men det krever at forhandleren selger samme type varer. Det betyr at for eksempel en spesialbutikk med kun avansert lyd- og bildeutvalg – ikke trenger å ta imot ditt kasserte kjøleskap. Det samme gjelder andre typer spesialbutikker som sportsbutikker – de selger tredemøller, romaskiner, pulsklokker og andre elektriske produkter – men de trenger ikke å ta imot støvsugere.

Som i alle andre bransjer er det noen som ikke følger regelverket og ikke vil (!) ta imot elektrisk avfall uten at du kjøper tilsvarende produkt. Dette er det ikke hjemmel for i forskriften når du kommer som privatperson og skal levere EE-avfall. Det samme gjelder din kommunale gjenvinningsstasjon,de kan heller ikke ta seg betalt for EE-avfall du har i tilhengeren når du skal kaste et lass med avfall.

Næringsdrivende skal betale
Men, dersom du kommer for å levere eksempelvis 8 varmepumper – så kommer du (sannsynligvis) som næringsdrivende – og ikke som privatperson. Da kan forhandler kreve at du skal foreta et gjenkjøp – for at du skal få levere dette hos ham. Gjenvinningsstasjonen har også rett til å ta seg betalt når du kommer med såkalt næringsavfall. Dette praktiseres ulikt rundt om i Norge – mange kommunale gjenvinningsstasjoner velger å ikke ta seg betalt for elektrisk og elektronisk næringsavfall.

Sensitive data
Både forhandlere og kommunale gjenvinningsstasjoner skal sørge for å sikre at avfallet som leveres til dem blir forsvarlig håndtert. I tillegg skal de sikre at produkter som kan inneholde sensitive data, altså produkter med minne, som mobiler, kamera, printere (inneholder en harddisk) skal «oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring.» Hvorvidt denne delen av forskriften oppfylles kan det være greit å undersøke før du leverer noe du er redd for skal komme på avveie (sjekk også www.sikkersletting.no)

Enkelt og gratis for forbruker
Sommeroppryddingen i boden og garasjen behøver altså ikke å bli en dyr affære når du skal kaste alle de gamle elektriske og elektroniske produktene som har hopet seg opp. Gjenvinningsstasjonen og forhandlere tar imot uten kostnader for deg som forbruker. Et flott system som er med og sikrer høy innsamlingsgrad og høy gjenvinning av elektrisk og elektronisk avfall. Det eneste du som forbruker må gjøre er å selv frakte avfallet tilbake.

 

Levering av EE-avfall

Ren Verdi – Elreturs bærekraftrapport

Avfallsmarkedet er i endring. Produsenter og importører vil i fremtiden få større ansvar for miljøriktig håndtering av eget avfall. I vår bærekraftsrapport kan du lese om hvordan Elretur som returselskap er med på å bidra til den sirkulære økonomien – en innsats vi gjør på vegne av alle våre kunder.

Miljøresultatene våre er beskrevet i raporten – og det er spesielt godt å kunne presentere tallene for besparelser av Co2. Elretur, sammen med våre kunder, sparte atmosfæren for 127 000 tonn co2-ekvivalenter i 2015.  Gjenvinningsgraden er på 97%.

Les hele Elreturs bærekraftrapport her.

 

Konkurranse på like vilkår

Fra og med 1. juli skal det ikke lengre være mulig å kreve inn miljøgebyrer gjennom TVINN.
På www.toll.no står følgende:

Avtalene Tolletaten har med returselskaper om deklarering og oppkreving av miljøgebyr ved innførsel, er sagt opp. Dette medfører at miljøgebyr fra 1. juli ikke skal deklareres ved innførsel. Returselskapene vil etter dette selv være ansvarlig for innkreving av egne miljøgebyr.

Miljøgebyrene vil bli utdatert i TVINN med sluttdato 30. juni 2016. Dette gjelder følgende miljøgebyr:

AR – Miljøgebyr for biler

BG – Gebyr på batterier

BO – Gebyr på tørrbatterier

DE – Gebyr på dekk

RK – Miljøgebyrer på elektroniske produkter

RR – Miljøgebyr på elektriske produkter

Fra og med 1. juli 2016 vil deklarasjoner som sendes til Tvinn hvor det er deklarert miljøgebyr, bli avvist .

Elreturs direktør, Stig Ervik, har sett frem mot denne datoen. -Det er for mange som ikke er klar over at de blir trukket for miljøgebyrer i TVINN systemet – men nå blir denne kostnaden synliggjort, og det er bra for bransjen, sier Ervik. -Vi har flere ganger opplevd å kontakte store importører av elektriske og elektroniske produkter – som hårdnakket har påstått at de ikke belastes for miljøgebyrer – og aldri har blitt det, fortsetter Ervik. -Nå blir miljøkostnadene synlige for disse importørene – og vi regner med det blir mer interessant å benchmarke returselskapene mot hverandre nå – hvilket er bra for konkurransen i bransjen også, avslutter Ervik.

Gjenvinning av EE-avfall sparer CO2

God avfallshåndtering reduserer klimautslipp. Gjennom å gjenvinne EE-avfall samlet inn gjennom produsentansvarsordningene i Norge – spares betydelige mengder med CO2.

I 2015 ble det satt en ikke ubetydelig gjenvinningsrekord i Norge. Hele 97,5 prosent av det elektriske avfallet i Norge blir gjenvunnet. Aldri tidligere har bransjen levert et så høyt gjenvinningstall.

– Dette er en verdensrekord i gjenvinning av elektriske og elektroniske produkter. Gjenvinningsbransjen og Norges befolkning kan være stolte av å oppnå en så høy gjenvinningsgrad av EE-avfall, sier Guro K. Husby i Elretur, et returselskap for EE-avfall. – Vi skal også være stolte av hvor viktig vår bransje er for besparelsen av CO2-utslipp, fortsetter Kjørsvik Husby, for produsentansvarsordningene vi er en del av – gir svært store klimagevinster.

Utregninger fra Østfoldforskning viser at gjenvinning av råvarer fra elektrisk og elektronisk avfall er svært positivt for klimaet. I 2015 sparte returordningene i Norge atmosfæren for over 437 000 tonn CO2-ekvivalenter. Til sammenlikning var den samlede reduksjonen i norske CO2-utslipp på 400 000 tonn fra 2013 til 2014.

– I en verden der vi blir flere og flere mennesker, må vi bruke ressursene våre bedre. Vår oppgave er å bidra til at EE-avfallet blir til nye råvarer som kan føres tilbake til produksjon av nye produkter. I stedet for å hente ut sjeldne metaller fra regnskogen er det mye bedre å bruke gjenvunnet materiale fra EE-avfall. I tillegg er det et klimatiltak som har stor effekt, sier Husby.

Det som tidligere ble sett på som en skrapmetall-bransje er nå blitt en viktig brikke for å utnytte ressursene i elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall). Ifølge Kjørsvik Husby hadde den positive utviklingen ikke vært mulig uten høy innsamling fra bedrifter og innbyggere.

– Gjennom det gode samarbeidet med norske produsenter og importører sørger vi for at råvarene i avfallet kan bli brukt i nye produkter. Norske bedrifters produsentansvar er sirkulærøkonomi i praksis, sier Kjørsvik Husby.

Tall fra EE-registeret viser at nordmenn i gjennomsnitt leverte inn 28 kg EE-avfall i 2015. Hele 97,5 prosent ble gjenvunnet. Av denne mengden har 84,7 prosent gått til enten gjenbruk eller materialgjenvinning. Elretur samler inn EE-avfall fra innsamlingssteder over hele landet på vegne av sine kunder. Ifølge Husby er gjenvinningstallene et resultat av langsiktig fokus på forskning og utvikling.