Cutter mellomleddet

Sirkulærøkonomi og delingsøkonomi er to trender vi blir stadig mer kjent med her til lands. Samarbeidet mellom Norsirk og transport- og logistikktjenesten Carrycut kombinerer de to økonomiene, og gjør det mulig for privatpersoner å tjene penger på å frakte avfall.

– Frem til nå har det vært vanskelig for noen å få levert avfallet sitt av ulike årsaker. Noen har tunge gjenstander de har behov for å bli kvitt, mens andre kanskje bor langt fra innsamlingspunkter og ikke disponerer bil. Samarbeidet med Carrycut fjerner slike hinder og gjør det enklere for brukeren, samtidig som det er mer bærekraftig. Det blir et godt supplement i innsamlingen av EE-avfall, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk.

Les også: Slik kan din bedrift spare penger ved å tenke sirkulært

Ved hjelp av Carrycuts app på telefonen får gamle kjøleskap, radioer og PC-er bein å gå på. Personer som sitter på avfall kan enkelt legge ut avfallet på Carrycut-appen, og be om at noen plukker det opp på døra. Da kommer noen som får noen slanter for transporten til avfallsanlegget.

– Miljø på kjøpet

Brødrene Børge og Torger Kjeldstad startet Carrycut sommeren 2015.

– Siden vi startet har det gått i ett, og det har vært utrolig spennende. Det skjer mye innenfor transportbransjen. Delingsøkonomi er en del av det. Og så er det det som omtales som «the internet of things». Vi jobber egentlig med det vi kaller fysisk internett. Vi tror at i fremtiden vil varer flyte, eller strømme på samme måte som data strømmer i et datanett, sier Børge Kjeldstad.

Norsirk: Se hvordan vi kan hjelpe din bedrift

På samme måte som med tradisjonell budservice, kan privatpersoner og andre med Carrycut få fraktet gjenstander fra én destinasjon til en annen, mot et avtalt vederlag. Det som imidlertid skiller tjenesten fra budservice slik vi kjenner det, er at det er privatpersoner som frakter gjenstandene. Fordi de allerede skal samme veien.

Burger og bensin

– I sirkulærøkonomien blir transport utrolig viktig. Og skal vi få inn ting fra forbrukere tror jeg delingsøkonomi er veien å gå. I EU i dag er utnyttelsen av veitransporten mellom 50 og 60 prosent, som oftest fordi sjåføren kjører full last et sted, laster av og kjører tom bil tilbake. En dynamisk mekanisme som i sanntid kan fortelle når og hvor denne bilen står tom, vil kunne tillate at andre med transportbehov kan utnytte dette, sier Kjeldstad

Inntil videre blir det imidlertid med Carrycut og Norsirk opp til forbrukere å vise om tjenesten blir en suksess. Skal vi tro Kjeldstad er det mange gode grunner til å ta i bruk tjenesten.

Les også: Bedrifter må ta ansvar for sirkulærøkonomien

– Hvis du er i en bydel i Oslo og skal videre til en annen, og har som rutine å sjekke appen for å se om noen skal ha noe fraktet, så har du fort nok til bensin, en burger og lommepenger. Det er jo et godt incentiv, sier Kjeldstad med et smil.

Spørsmålet om når

Europeisk konkurransekraft, selvforsyning, nye arbeidsplasser og bærekraftig økonomisk vekst. Sirkulærøkonomi er omfattende, men handler mest av alt om kunnskap.

– Vet du hva som er den største utfordringen med å nå den sirkulære økonomien?

Den tidligere finske miljøministeren Sirpa Pietikäinen holder en finger opp mot hver tinning.

– De 20 centimeterne mellom ørene våre.

Pietikäinen sitter omgitt av de store glassvinduene i Europaparlamentet i Brussel. Finnen ledet an Europaparlamentets innsats med å få sirkulærøkonomien opp på agendaen igjen, og til å heve ambisjonene for ressurshåndtering.

Les også: Slik kan din bedrift spare penger ved å tenke sirkulært

Ingen alternativer

– De endringene den europeiske økonomien skal gjennom blir et maratonløp, men med et ambisiøst regelverk og innovative bedrifter, skal vi klare å nå den sirkulære økonomien. Det finnes rett og slett ikke alternativer, sier Pietikäinen.

I 2015 skrev hun rapporten ”Ressurseffektivitet: Mot en sirkulær økonomi”. Finnen mener EUs politiske miljø begynner å skjønne alvoret av ressurshåndtering.

– Men det handler ikke om at noen er for og noen er mot sirkulærøkonomien. Det handler om de som skjønner greia, og de som ikke skjønner greia ennå.

Les ogsåBærekraft i Europa, Midtøsten og Afrika

Paradigmeskiftet

– Overgangen til sirkulærøkonomien krever et paradigmeskifte. En tiendedel av de ressursene vi bruker i dag skal kunne gjøre den samme nytten for forbrukeren, sier Pietikäinen.

I dag importerer EUs medlemsland omtrent halvparten av ressursene som forbrukes.

Derfor mener europaparlamentarikeren at overgangen til sirkulærøkonomien er et spørsmål om når, ikke om.

– Europa er avhengig av å importere ressurser. Når verdens råvarepriser går opp, er det Europa som blir mest påvirket. Siden kontinentet er sårbart overfor ressursknapphet, er det også Europa som har mest å tjene på overgangen til en sirkulær økonomi. Vi må bli mindre avhengig av å hente inn ressurser utenfra, sier Pietikäinen. Hun mener sirkulærøkonomien vil bidra til å sikre en stabil og bærekraftig europeisk økonomi.

Satser på feil hest

– Jeg mener et mål om 30 % ressurseffektivitet må inn i lovtekstene. I tillegg bør det nye rammeverket for ressurshåndtering inkludere gode indikatorer, sier Pietikäinen.

– For å nå målene for sirkulærøkonomien trenger vi oppdatert kunnskap om hvordan avfallsstrømmer faktisk blir håndtert i Europa. Målemetodene må være obligatoriske og like for alle. Ellers mangler vi et viktig sammenligningsgrunnlag og styringsverktøy.

Pietikäinen sier de som verken skjønner greia eller har lyst til å skjønne greia, satser på feil hest.

– Produsentene må ta ansvar for ressurshåndtering når et produkt skal kastes, men også ta ansvar for å designe produkter som varer lenger, kan oppdateres, repareres og i siste instans resirkuleres. For eksempel bør smarttelefoner designes slik at kun intellektet må byttes ut når mobilen begynner å bli treg. Det er helt bortkastet å skulle bytte ut hele produktet, sier finnen.

– Da må bedriftene forstå at forbrukere er opptatte av å kjøpe ytelser, ikke ressurser.

Fiksefester

I november i fjor ble den første «fiksefesten» for elektronikk noensinne arrangert i Norge. Konseptet hvor folk møtes for å reparere ødelagte elektronikkprodukter kommer fra London, og er i ferd med å ta Norge med storm.

– Vi har arrangert fiksefester to ganger i Norge nå, og vi merker stor interesse for konseptet. Sist fikset vi femti kilo med elektronikk på tre timer. Det er 820 kilo CO2 spart, sier Kaja Ahnfelt engasjert.

Norsirk: Satser på gjenbruk framfor gjenvinning

Frustarsjon, mestring og bærekraft

Ødelagte telefoner, datamaskiner og radioer får nytt liv på fiksefester, som er navnet på sammenkomstene hvor folk kommer sammen for å fikse ødelagte elektronikkprodukter. Kaja Ahnfelt er primus motor bak tiltaket i Norge, og fikk idéen da hun gjennom masterprogrammet for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo hadde utveksling i London hos The Restart Projects. Organisasjonen har arrangert fiksefester i England i mer enn fire år. Nå sprer konseptet seg til resten av verden.

– I London har de holdt mer enn 100 fiksefester (på engelsk Restart Parties red. anm.). Nå har konseptet spredt seg til i hvert fall ni land, fra Italia til USA, sier Kaja.

Hun tror det er flere grunner til at det har blitt populært å delta på sammenkomstene.

– For det første så er det en del som er frustrert over at ting går i stykker, og det å gjøre noe med det føles godt. Man opplever også stor mestring over å kunne få ting til å fungere igjen. Festene er også sosiale, og det skaper økt fokus på tematikken rundt sirkulærøkonomi og bærekraft.

Les også: Satser på kraftig økning i gjenbruk

Nasjonal interesse

Ahnfelt har fått telefoner fra Hammerfest, Kristiansand og Moss. De vil høre hvordan man gjennomfører fiksefester. I Oslo er det flere aktører som har spurt om å få bli med.

– Det er vi veldig glad for! Vi ønsker å skape bevissthet om hvordan forbruket vårt av elektronikk kan bli mer bærekraft, og bidra til en rikere diskusjon om hvordan vi kan ta vare på de ressursene vi har. Fiksefester er et utgangspunkt for dette. Rundt to millioner telefoner kjøpes i Norge hvert år, men under 1 prosent blir resirkulert fordi de havner i skuffer i hjemmet i stedet. Hadde man fikset dem, eller i det minste resirkulert alt, ville det spart mye verdifulle ressurser, avslutter hun.

Pionerens suksessoppskrift

For 10 år siden fikk Dells kunder dårlig samvittighet for all emballasjen som fulgte med produktene. Det fikk PC-giganten til å legge om hele verdikjeden. Vi har tatt en titt på hvordan bedriften nå sparer millioner av dollar i året på å tenke sirkulært.  

– Energieffektivitet er en drivkraft for produktutviklingen vår. Det gir lavere kostnader for oss og for kunden. Det har definitivt vært en god business case. Dessuten har vi ingen planet B, så vi må ta bedre vare på planetens ressurser, sier Louise Koch, bærekraftsansvarlig for Dell i Europa, Midtøsten og Afrika.

I 2015 vant Dell innvielsesprisen som sirkulærøkonomi-pionerer på World Economic Forum.

– Forretningsmodellen handler både om doing good business og doing the right thing. Nå snakker alle om sirkulærøkonomi, men vår reise startet for mer enn ti år siden, sier Koch.

Dells tilnærming om å tenke bærekraftig i hvert ledd av et produkts livssyklus kan deles inn i fem steg: design, produksjon, frakt, bruk og gjenbruk.

Les også: Slik kan din bedrift spare penger ved å tenke sirkulært

Design

– Vi ser at kundene etterspør stadig mer miljøvennlige, energieffektive og resirkulerbare produkter.

For å møte kundenes etterspørsel tenker Dell på produktets livssyklus allerede fra produktet er på tegnebrettet. De må både designe maskiner som bruker mindre strøm og materialer, og legge opp til systemer som lar kundene velge energieffektive alternativer.

– Kundene har etterspurt en overgang fra desktop-maskiner til kraftige PCer i veska eller bukselomma. Foruten å frigjøre oss fra skrivebordet, har mobilteknologi gitt grobunn for delingsøkonomi hvor ressurser har høyere utnyttelsesgrad. Se bare på Uber.

Produksjon

– Det er mye snakk om Big Data og Internet of Things. Bedrifter har enorme muligheter i disse teknologiene når det gjelder design og produksjon. Det tillater bedre kontroll av produksjonsprosessene og smart automatisering. Når systemene prosesserer data i sanntid effektiviserer det også produksjonen.

Mye av tankegangen er allerede innarbeidet hos store, internasjonale produksjonsbedrifter. Sensorer som overvåker miljøet i produksjonsanlegget eller systemer som automatisk opprettholder det optimale varelageret er ikke noe som bare Dell utforsker.

Ved siden av å begrense kjemikaliebruken til et absolutt minimum kjøper Dell nok fornybar energi til å dekke 21% av energibehovet de har globalt. Flere av kontorene deres bruker utelukkende fornybar energi.

For å begrense miljøfotsporet satser PC-produsenten på gjenbrukte materialer. Med en så stor produksjonskapasitet blir også størrelsene astronomiske. I 2016 brukte Dell over 6000 tonn med resirkulert plast.

– I 2012 satt vi et mål om å bruke 20 000 tonn med resirkulerte materialer i produktene våre innen 2020. Det målet nådde vi nettopp – tre år før tiden.

Norsirk: Se hvordan vi kan hjelpe din bedrift

Frakt

– Vi sparer spesielt mye kostnader på emballasje. Initiativet til å tenke mer sirkulært kom opprinnelig fra at kundene våre fikk dårlig samvittighet av all emballasjen som fulgte med produktene.

Den mest åpenbare endringen er at emballasjen har krympet, og at nesten all emballasjevekten er laget av resirkulerte og resirkulerbare materialer. De lager i tillegg emballasje som huser flere ulike varer i én eske.

I 2009 byttet Dell ut plastemballasjen med bambus. De bruker resirkulert papp, og alt er satt sammen for å være enkelt å gjenvinne. Nå kaster de seg også på havplast-bølgen.

– Vi har nettopp lansert vår første emballasje som bruker 25% resirkulert plast fra havet. På den måten bidrar vi til å løse de globale utfordringene med plastforurensning i havene. Plasten går fra å gjøre skade til å gjøre nytte.

– Med smartere emballasjebruk får vi mer fornøyde kunder og lavere kostnader. Vinn-vinn.

Les også: Grønnere avfallslogistikk

Bruk

Dell forsøker å begrense miljøkonsekvensene fra at kunder bruker produktene deres.

De store servermaskinene er bygget for å tåle høyere varme. Det minker behovet for energikrevende kjølingsanlegg, og sparer i tillegg kunden for strømutgifter.

Ved å virtualisere maskiner i skyløsninger får kunden også mindre behov for fysiske maskiner. Kunden kan heller hente maskinkraften fra et annet kontor når nødvendig. Det begrenser antall maskiner, energibruk, og kostnader.

– I ett tilfelle gikk vi inn hos et selskap som hadde 135 datasentre. Etter restruktureringen satt de igjen med kun fire datasentre.

Gjenbruk

Hvis en kunde er interessert i å videreselge brukt utstyr, vil Dell sende produktet til et av deres anlegg for å avgjøre verdien av det. Kunden får en andel av produktets restverdi, mens Dell tar seg av sikker datasletting, lignende tjenesten norske Alternativ Data tilbyr. Utstyr som ikke har noen restverdi sender Dell direkte videre til resirkulering.

– I fremtiden blir det enda viktigere med samarbeid på tvers av industrier. Smartere byer og logistikksystemer gjør hvert ledd i prosessen mer effektivt. Vi er kommet et lite stykke på veien.

Men Dell ønsker fortsatt å gjøre mer.

– EUs sirkulærøkonomipakke er meget ambisiøs, men deler av WEEE-lovgivningen (Waste Electrical and Electronic Equipment Directive, red.anm.) hindrer oss fra å transportere avfall på tvers av landegrenser. Det begrenser mulighetene vi har for å lage gjenvinningsstasjoner i Europa som er store nok for lønnsom closed-loop-resirkulering av plast. I USA samler vi plast som vi knuser, smelter, og sender til Kina. Selv medregnet transport sparer vi 11% CO2-utslipp på det.

Kunder har levert inn rundt 300 000 tonn med EE-avfall til Dells verdensomspennende nettverk av gjenvinningsstasjoner. Det tilsvarer vekten av 1 000 jumbojeter. Herifra går 90% av produktene tilbake til designleddet i verdikjeden i andre industrier, og det sirkulære stafettløpet starter påny.

Norsirk: Satser på kraftig økning i gjenbruk

Størst på gjenbruk

Gjenbruk av PC’er gjennom AD (Alternativ Data), gjenbruk av komponenter gjennom Itas og nå gjenbruk av hvitevarer gjennom Norsk Ombruk. Liste over aktører Norsirk jobber sammen med for å være størst på gjenbruk av EE-produkter blir lengre.

-Norsirk bruker betydelige ressurser på å lete etter løsninger for å bidra til den sirkulære økonomien, påpeker Stig Ervik, direktøren i produsentansvarsselskapet.
-Gjenbrukstallene som er rapporterte til myndighetene viser klart at vi er det produsentansvarsselskapet i Norge som har mest fokus på gjenbruk, sier Stig Ervik, direktør i NORSIRK. -Vi ønsker å bli enda bedre, og har satt oss som mål å ha en gjenbruksandel på hele 10% i 2020, sier Ervik.

Avhengige av samarbeidspartnere
-For å komme i mål med dette er vi avhengige av godt samarbeide med kunder og leverandører. Norsk Ombruk er en av disse aktørene, samtidig som vi er i dialog med de kommunale gjenvinningsstasjonene, for å se på synergier gjennom godt samarbeid også der.

Norsirk ser også etter gode løsninger for gjenbruk av FM-radioer – les mer om saken her.

Gjenvinning viktig
Selv med økt fokus på gjenbruk er gjenvinning av fraksjonene fra EE-produktene den største tonnasjen for Norsirk. Stena Recycling, Revac og Norsk Metallretur er Norsirks kontraktspartnere for de neste 3 årene innen innsamling og gjenvinning.

Viktig med oppmerksomhet for aktørene som bidrar
-Det er bra for hele bransjen at Miljøvernministeren besøker aktører som Norsk Ombruk, og vi ønsker han gjerne velkommen til både AD og ITAS for å vise hvordan vi jobber med gjenbruk der sier Ervik, administrerende direktør i Norsirk. Mer om Norsk Ombruk og Miløjvernministerens besøk kan leses her.

Bærekraftsrapport fra NORSIRK

I 2016 tilpasset NORSIRK sin forretningsmodell for å gjøre det enklere for kundene å ta produsentansvar innen flere tjenesteområder. 1. januar i år samlet vi tjenesteområdene Elretur, Batteri og Emballasje under det nye selskapsnavnet Norsirk. I 2017 fortsetter Norsirk arbeidet med å øke konkurranse og nytenking i markeder for avfallsressurser og gjenbruk

For å lese mer om hvordan vi skal komme i mål med økt gjenbruk, og hvordan vi satser på komponentgjenbruk – les årets bærekraftsrapport – «Ren Verdi»

Ønsker du å få tilsendt en papirutgave av bærekraftsrapporten fra NORSIRK? Send en e-post til adm@norsirk.no – eller les den digitalt her.

 

Vokser kraftig innen emballasje

Hele 23 621 tonn med emballasje ble samlet inn og gjenvunnet på vegne av NORSIRKs kunder i 2016. Dette er andre året Norsirk rapporterer innsamlings- og behandlingstall til myndighetene på emballasje, og veksten innen både kundemasse og tonnasje har økt betraktelig fra 2015. Stig Ervik, administrerende direktør i NORSIRK, er godt fornøyd med tallene.

Innsamlingstallene for emballasje fra NORSIRK:

  • 17 172 760 kg bølgepapp
  • 1 255 843 kg emballasjekartong
  • 34 866 kg papir
  • 331 179 kg næringsplast
  • 896 452 kg husholdningsplast
  • 184 427 kg EPS

NORSIRK er i produsentansvarsmarkedet for emballasje på tredje året, og mener at markedet var svært klart for konkurransen de tilførte. Dette understøttes også av at Konkurranstilsynet har oppfordret til mer konkurranse innen markedet for avfallshåndtering og produsentansvar.

-I tillegg til fornøyde eiere og kunder, er det også kjekt at Miljødirektoratet bruker oss som begrunnelse for hvorfor det nå kommer en forskrift om dette produsentansvaret, og det er vi stolte av, sier direktør i NORSIRK, Stig Ervik. -Innen emballasje har det vært og er det fortsatt svært mange gratispassasjerer som ikke er med og betaler for sin andel av emballasjen som oppstår i Norge. Dette var en problemstilling også på EE-produkter i begynnelsen, men dette er ryddet av veien, blant annet gjennom grep tatt av myndighetene gjennom forskriften. Derfor, hvis vi er å takke for at det nå kommer en forskrift som medfører at alle dagens gratispassasjerer snart må dekke egne kostnader og ikke lengre kan skyve dem over på resten av fellesskapet, så er vi godt fornøyde, sier Ervik

Stig Ervik i NORSIRK vedgår at det har vært utfordrende å komme inn på dette markedet, som har vært et monopolmarked i svært mange år. -Vår største utfordring har kanskje vært å få operatører til å jobbe med å samle inn emballasje for oss, og derfor mangler vi også å få samlet inn fra hele landet. Tidligere inngåtte avtaler,  sammen med NORSIRKs relativt lave behov for mengder, setter oss i en litt vanskelig situasjon, men dette ser vi på som utfordringer vi skal løse i 2017, sier Ervik, og legger til at han forventer 100% geografisk dekning i 2017.

Miljødirektoratet har kommet med sterke antydninger om at ny forskrift for emballasje trer i kraft 1. juli 2017.

For mer informasjon om hvordan du kan løse ditt produsentansvar for emballasje – send en e-post til adm@norsirk.no

Ny kommuneavtale på innsamling og behandling av EE-avfall og batterier

NORSIRK tilbyr nå alle kommuner og interkommunale renovasjonsselskaper et revidert tilbud om avtale om innsamling og levering av kassert EE-produkter og batterier.

Den reviderte avtalen er nøye gjennomgått med flere av våre kunder og våre leverandører. I tillegg har vi hatt flere møter med utvalget for produsentansvar fra Avfall Norge. Etter flere runder og tilbakemeldinger, vil avtalen nå sikre service og sikker håndtering av både EE-produkter og batterier. Vi har også tilrettelagt for en solidarisk landsdekkende godtgjørelse for arbeid utført av kommunen.

Et svært viktig moment i den nye avtalen er NORSIRKs forsterkede satsing på gjenbruk. Vi skal forsterke vår posisjon i forhiold til EUs krav til sirkulær økonomi, og trenger gode samarbeidspartnere for å komme i mål med økt gjenbruk. Kommuner og IKS’er vil være strategisk viktige samarbeidspartnere på dette området.

Vi tilbyr også sikker løsning for EE-produkter med sensitiv informasjon gjennom vårt konsept «Sikker boks». Kommuner har et krav på seg om en slik sikker løsning, ref Avfallsforskriftens kapittel 1:

§ 1-8.Plikt til å sørge for sortering og oppbevaring av EE-avfall

Kommunen skal sørge for at EE-avfall sorteres fra øvrig avfall og oppbevares på egnet sted. Oppbevaringen skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres. Kommunen skal iverksette tiltak for å forhindre tyveri av EE-avfall. På betjente mottak skal det være tilbud om at EE-avfall som kan inneholde sensitive data kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring.

NORSIRK  håper å høre fra dere for nærmere gjennomgang av tilbudet. Kontakt Thor Christian Wiik Svendsen på thor@norsirk.no / 48289170.
Vi kommer også til å ha stand under Avfallskonferansen i Kristiansand, hvor vi og vil være tilgjengelig for eventuelt uavklarte spørsmål.

Velsignet porno og personvern

Sikkerhetsdagen arrangeres på Oslo Kongressenter neste uke. Geir Erik Lian, administrerende i AD (Alternativ Data) har muligens dagens spenstigste tittel på sitt foredrag der: Velsignet porno og personvern.

Selv om tittelen er spenstig – er temaet til å ta på alvor – nemlig sisteleddssikkerhet, og hva dette begrepet innebærer når GDPR står for døren. Hvordan skal IKT-utstyr avhendes bærekraftig og lovmessig korrekt slik at man unngår at sensitive data kommer på avveie.

Geir Erik Lian har over 30 års erfaring fra markedsføring og ledelse i IT-bransjen, blant annet hos HP og Lenovo. I fjor kom han inn som administrerende direktør hos AD (tidl. Alternativ Data), som har jobbet med sisteleddssikkerhet i nær 30 år.

Lurer du på hva som kan komme ut av Lians tittel Velsignet porno og personvern? Sett av 26. april og finn ut av det. Mer informasjon om AD finner du her, mens påmelding til Sikkerhetsdagen finnes her.

Hvordan bli «bærekraftig og sirkulær»?

Lurer du på hvordan din bedrift skal jobbe med den sirkulære økonomien og bærekraftige løsninger? Da bør du melde deg på NORSIRK sitt seminar som skjer i morgen (30.3.2017) i Kulturkirken Jakob i Hausmannskvartalet i Oslo. Arrangementet er gratis, og påmeldingen er fortsatt åpen.

 
Synes du det kunne vært interessant å få forskjellige vinklinger på temaet? Vi har samlet personer med svært forskjellig ståsted – for å snakke om nettopp bærekraft. Nikolai Astrup er stortingspolitiker, Reynir Indahl er investor, Børge Kjeldstad er gründer og Louise Koch jobber i et av verdens største IT-selskaper.

 
Reynir Indahl er Managing Partner i Summa Equity, et nordisk investeringsselskap. Private equity-selskapet investerer for å levere langsiktig og konsistent i bedrifter som påvirker verden i en positiv retning. Hvilke tanker gjør han seg om temaet bærekraft og sirkulær økonomi? Er hans investeringer bærekraftige? Og er det næringslivet som må ta ansvaret for sirkulærøkonomien?

Stortingspolitiker Nikolai Astrup fra Høyre har blant annet vært med på å vedta å utrede flere produsentansvarsordninger. På årets landsmøte satt Høyre veldig ambisiøse klimamål rettet mot spesielt plast, marin forsøpling og emballasje. Hva skal politikernes rolle være i debatten om sirkulær økonomi og bærekraft? Hvor mye kan de egentlig bidra med?

 
Utvikling av nye markeder og forretningsmodeller er sentralt i sirkulærøkonomi-pakken fra EU. Gründerne bak Carrycut har nettopp gjort det. Basert på delingsøkonomi og effektive transportløsninger. Børge Kjeldstad vil fortelle om hvordan det har vært å starte noe nytt – som også skal være bærekraftig.

 
Dell er et verdensomspennende selskap som har tatt bærekraft på alvor. Louise Koch har ansvaret for konsernets bærekraftssatsing i Europa, Afrika og Midtøsten. Hva kan norske bedrifter lære av måten Dell jobber? Og hvordan ser Louise Koch på produsentansvarsordningen sett opp mot Dells egen verdensomspennende satsing?

Vi har fortsatt noen ledige plasser – meld deg på her.