Slik får bedriftene betalt for verdien i avfallet

Skrapalderen er over, konstaterer Guro Husby i Norsirk. – Før snakket vi om at miljøgebyrer skulle dekke gjenvinningskostnadene. Nå diskuterer vi hvordan produsentene kan ta del i verdien som er i avfallet.

Kommunikasjonsdirektøren forteller entusiastisk om det hun kaller «avfallets oppstandelse». Alle EE-produkter som selges på det norske markedet har nemlig en innebygd miljøavgift for å dekke gjenvinningskostnadene. Men det er ikke slik at alle produkter er en kostnad å gjenvinne. Tvert imot er det mange produkter som avfallsselskapene tjener penger på å samle inn. Spørsmålet er derfor hva som er riktig pris på et miljøgebyr.

– Ofte får vi i praksis betalt for å hente rustent gull. Da er det ekstremt viktig at prismodellen vår lar produsentene og importørene ta del i verdien i det vi henter. Et miljøgebyr må selvsagt dekke gjenvinningskostnadene, men gebyret må gjenspeile de faktiske kostnadene som er i avfallshåndteringen, sier Husby.

For å sikre at regningen blir riktig bruker Norsirk en såkalt vektbasert prising i utregning av miljøgebyr for nye EE-produkter som settes på markedet.

— Miljøgebyret beregnes ut fra produktets faktiske gjenvinningskostnad. Vi henter, transporterer, skrur fra hverandre, gjenvinner og gjenbruker avfall. Dette er vår oppgave. Dette er produsentansvaret. Miljøgebyret skal finansiere kostnaden vi har ved å gjenvinne materialer tilsvarende det nye produktet, verken mer eller mindre.

Ulike produkt = ulik kilopris

— Gjenvinningskostnaden varierer mye fra produkt til produkt. Transport- og demonteringskostnad, metallsammensetning og mengde miljøgifter spiller inn. I tillegg må vi regne på verdiene vi får ut av de enkelte produktene når vi selger materialene videre, forklarer Husby.

Ulike produkter betyr ulik gjenvinningskostnad og ulik kilopris. Derfor beregner Norsirk en unik kilopris for alle produktene de samler inn. Like produkter skal ha lik kilopris.

— En lampe er en lampe. Uansett om den koster 30 eller 30 000kr i butikk, så består den av omtrent de samme elementene, gir oss omtrent de samme materialverdiene, koster det samme å gjenvinne, og skal derfor ha likt miljøgebyr, forklarer Husby.

Metallprisbørsen i New York

Den vektbaserte prismodellen, som lar produsentene og importørene ta del i verdien i avfallet, krever at Norsirks ansatte holder tunga rett i munnen, og følger med på utviklingen i markedet. Bare slik kan riktig miljøgebyr regnes ut.

– Miljøgebyret varierer blant annet i takt med verdens metalletterspørsel. Det er ikke mange som vet at vi følger med på metallprisbørsen i New York, ler Husby og fortsetter:

– Men det er blant de tingene vi må gjøre for å beregne riktig kilopris! Det er nemlig en forskjell på plussvarer, som selges videre, og minusvarer som havner på dynga. Plussvarer er metaller som sølv og gull som det er en varierende etterspørsel etter, og dette påvirker kiloprisen. Norsirk er et non-profit selskap, og må derfor nedjustere kiloprisen når etterspørselen etter metaller går opp. Minusvarer, som for eksempel radioaktive stoffer, bly og kvikksøklv, er stoffer som må på deponi og som Norsirk ikke kan tjene penger på.

– Må belønne rene produkter

Målet med Norsirks vektbaserte prismodell er at produsentene skal ta del i verdien som er i avfallet, samtidig som at den som forurenser skal betale kostnadene knyttet til miljøsanering og gjenvinning.

– Slik oppfordrer vi til rene produkter med kvalitet, lang levetid og gjenbruksmuligheter, sier Husby.

Hun håper Norsirk og samfunnet i fremtiden i enda større grad kan gi incentiver til å lage og selge rene produkter.

– I Frankrike har de fjernet miljøgebyr på plussprodukter. Produkter som ikke har miljøgifter i seg, og som markedet dekker kostnadene av, bør slippe å betale miljøgebyr. Produkter produsert av gjenbrukte materialer bør betale mindre. Det er hit vi skal ta det norske avfallsmarkedet, avslutter Husby.

Kommuneløft for ombruk

For å nå målet om ti prosent ombruk innen 2020, setter Norsirk nå opp kiloprisen for EE-avfall som ombrukes istedenfor å gjenvinnes. Slik håper Norsirk at enda flere kommuner ser verdien i avfallet sitt. IVAR på Jæren er allerede godt i gang.

– Bare i lille Norge kaster vi 150 000 tonn EE-avfall i året. Men vi klarer bare å ombruke rundt 1,5 prosent av dette. Det er ikke nok. Globalt er det snakk om enorme mengder, sier Øyvind Nielsen, kvalitetssjef i Norsirk.

Tord Tjelflaat er assisterende avdelingsleder i det interkommunale renovasjonsselskapet IVAR. Selskapet representerer ti kommuner på Jæren med 320.000 mennesker – deriblant Stavanger og Sandnes. I fjor håndterte de 131 396 tonn avfall, og nesten 2000 tonn av dette var EE-avfall.

Fire av ti produkter fungerte
Han er opptatt av å utnytte ressursene som finnes i avfallet, og brenner for bedre avfallshåndtering.

– Vi gjorde en undersøkelse hos oss, hvor vi registrerte 2000 innleverte el-artikler og spurte kundene om produktet fremdeles fungerte.

Resultatet overrasket Tjelflaat.

– Gjennomsnittlig fungerte hele 40 prosent av alt som ble levert inn. Eksempelvis virket seks av ti PC-tastaturer som ble levert inn, og over halvparten av PC-/tv-skjermene fungerte fint, forteller Tjelflaat.

Figur: Prosentandel av produktene som fremdeles var brukbare, i IVARs undersøkelse av EE-avfall.

Produkter Prosent brukbare
PC-tastatur 67%
PC-TV-skjermer 56%
Lamper 51%
Høyttalere 46%
Printere 44%
Frysebokser 43%
Komfyrer 41%
Ovner 40%
Stereo 38%
Kjøleskap 37%
Oppvaskmaskiner 31%
Støvsugere 27%
Vaskemaskiner 20%
STOR FORSKJELL: – Det er tydelig forskjell på hvordan vi tenker om å bytte ulike produkter. Noen steder er vi veldig opptatt av stil, og bytter til et nytt produkt selv om det gamle fungerer helt fint. Andre produkter, som vaskemaskiner og tørketromler, bruker vi til «the bitter end».

Dobler kiloprisen for EE-avfall som kan ombrukes
I 2020 skal Norsirk nå en ombruksandel på ti prosent. Dette skjer ikke av seg selv. I dag har Norsirk direkte og indirekte avtaler med 95 kommuner, deriblant gjennom interkommunale renovasjonsselskaper som IVAR. Bare i kommunene samles det inn mer enn ANTALL tonn EE-avfall årlig. Derfor har Norsirk laget et rammeverk som skal få kommunene til å sortere mer av avfallet til ombruk, og mindre til gjenvinning.

– I kommuneavtalene våre har vi alltid betalt for arbeidet kommunene gjør med å sortere avfallet som skal inn til behandlingsanleggene NORSIRK benytter. Det som er nytt er at betaler mer for arbeidet som gjøres for å sortere ut EE-avfall som kan ombrukes, og gir dobbelt så mye for kiloen for dette arbeidet, sier Øyvind Nielsen, kvalitetssjef i Norsirk.

Prisøkningen kan bety gode penger. Det kommunene må gjøre for å øke inntjening på ombruksavfall, er å sørge for god sortering.

– Vi leier blant annet ut en boks, kalt S-boks, hvor mobiltelefoner, datamaskiner og elektroniske produkter med lagring kan oppbevares i henhold til personvernsforskriftene. Avfallet fra disse boksene leveres til oss, og så vil vi sørge for gjenbruk av produktene som kan gjenbrukes i andre markeder, sier Nielsen.

Enten brukes hele produktet fra S-boksen, eller så plukkes deler fra hverandre og selges for seg.

– Et eksempel er mikroprosessorer fra PC-er eller LCD-skjermer fra TV-er. Det har langt høyere verdi i ombruksmarkedet, enn i smelteverdi.

Hvordan står det til med ombruk i kommunene i dag?

– Det er stor forskjell på kommuner og interkommunale renovasjonsselskaper i dag. Noen er helt i startgropen, mens andre har kommet veldig langt, sier Nielsen og peker på IVAR som et eksempel til etterfølgelse:

– De har en genuin interesse for dette, og er opptatt av ombruk og gode miljøløsninger. Resultatet er at de er langt foran mange andre, og at de gjør veldig mye bra.

På Jæren understreker Tjelflaat i IVAR at betalingen for utsorteringen av ombruksvarer er et viktig skritt i riktig retning.

– Vi synes det er veldig positivt at Norsirk tilrettelegger for ombruk på denne måten. Det motiverer kommunene til å sette i gang, og det behøves.

Gamle mobiler er gullgruve

– For det første er det et krav fra myndighetene om at man må få til mer ombruk, både i Norge og innenfor EU. Men så er det klart vi synes det er viktig å være med og bidra til at produkter får lenger levetid, og gjennom det bidra til det sirkulære kretsløpet.

Slik svarer Nielsen på spørsmålet om hvorfor Norsirk vil jobbe for å øke ombruksandelen i virksomheten. Gjennom datterselskapet Alternativ Data har de jobbet for ombruk i en årrekke, understreker kvalitetssjefen. Selskapet tar imot brukt IT-utstyr, sletter data og oppgraderer utstyret, før det selges videre med garanti. Nå skal Norsirk lenger.

Hvilken verdi har egentlig brukte EE-produkter?

– La meg gi et godt eksempel på verdien. For at en gullgruve skal være levedyktig, må den ha mellom 3 og 5 gram gull per kubikk i fjellet. Ser vi på mobiltelefoner, har en kubikk mer enn 25 gram gull. Så vi må bruke ressursene der vi kan, og lete frem ressursene som finnes i avfall, sier Nielsen og legger til:

– Noen materialer i dagens mobiltelefoner er det til og med begynt å bli en mangel på, og finnes utelukkende i noen områder i verden. Det kan bli en utfordring fremover.

Totalt kvittet hver nordmann seg med rundt 30 kilo EE-avfall i 2015. Norsirks innsamlingsforpliktelse på vegne av egne kunder var … i 2017.

Hvor mye ombrukes i dag?

– Tallene er ikke store ennå. Nå er vi kanskje på rundt to prosent i én varegruppe, og lavere i de andre varegruppene. Når vi begynner å komme opp på to – tre prosent i flere varegrupper, og fem i noen, da begynner det å svinge skikkelig.

Ti prosent ombruk gir tonnevis med CO2-kutt
Nielsen er positiv til utviklingen. Skal vi tro kvalitetssjefen er miljøpotensialet dersom man klarer å øke ombruksandelen stor.

– Hvis vi samler inn 10 000 tonn EE-avfall, og ombruker ti prosent av dette, sparer vi 32 393 tonn CO2-ekvivalenter.

Figur: Antall CO2-ekvivalenter spart ved ombruk av EE-avfall.

Ombruksprosent kg CO2 pr. kg. EE-avfall
0 % 1,38
2,5 % 1,84
5 % 2,31
7,5 % 2,77
10 % 3,24
*0 prosent ombruk er referanseverdi, og CO2-ekvivalentene som spares i dagens system med håndtering og materialgjenvinning av EE-avfall.

På toppen av pyramiden

Gjenvinning, ombruk og CO2-ekvivalenter. Alt handler om å redusere miljøbelastningen fra forbruket vårt. I avfallsbransjen er det avfallspyramiden som gjelder, og som dikterer hva vi bør etterstrebe.

– Størst miljøeffekt har det å redusere mengden av avfall som produseres. Nest best er ombruk, og deretter følger materialgjenvinning, energiutnyttelse og deponering. Klarer vi å skyve større mengder fra materialgjenvinning over til ombruk vil det ha en viktig miljøeffekt, sier Nielsen.

Han mener også man kan snakke om avfallsreduksjon i noen tilfeller hvor man får ombruk til å fungere.

– Hvis ombruksvarer erstatter nye varer, kan man hevde at det også er en form for avfallsreduksjon.

Figur: Avfallspyramiden illustrerer prioriteringene i norsk avfallspolitikk, og hvilke avfallshåndteringsmetoder som gir best miljøeffekt.

 

Hos IVAR er ikke ombruk noe nytt fenomen. Som eneste aktør i Norge, bestemte de seg i februar i fjor for å ta imot FM-radioer etter at DAB-nettet overtok. Sammen med Norsirk sørget de for at radioene fikk nytt liv. «En gjenbruksordning skal sørge for at fullt brukbare FM-radioer samles inn og sendes til europeiske og afrikanske land når FM-nettet slukkes i Norge», skrev NRK om saken.

– Det er viktig i utviklingsland og mindre rike land å ha tilgang på teknologi. Slik kan de følge med på nyhetene, og være med i demokratiseringen i landet. Vi fikk jo en haug med telefoner, blant annet fra ambassader i Kabul i Afghanistan, som ønsket FM-radioer, sier Tjelflaat.

Dere har ikke noe imot i front når det gjelder ombruk?

– Vi synes det er viktig å gi produkter lengst mulig levetid. Da sparer vi ressurser og energi. Og så hadde det vært gøy om flere andre tok etter. Potensialet er jo enormt, sier Tjelflaat og viser til undersøkelsen som viste at 40 prosent av alt EE-avfall ifølge kundene selv fungerte fint:

– Det spiller egentlig ingen rolle om den faktiske prosentandelen er 30 eller 50 prosent, poenget er at det uansett er snakk om store volum med varer som fungerer fint, men som vi bare kaster. Da er det vår jobb å legge til rette for at det blir lett for folk å gi dette fra seg, og at det blir lett å ombruke det videre.

Millionbutikk i Trøndelag på ombruk
I likhet med Nielsen mener Tjelflaat det er gode penger i ombruksmarkedet.

– Innherad renovasjon i Trøndelag samler inn avfall fra rundt 45 000 mennesker. De har også laget to bruktbutikker, hvor folk leverer gratis, og de selv selger produktene for en symbolsk pris. Likevel omsatte de for tre millioner kroner i fjor.

Han er glad for at Norsirk nå tar ansvar, og tror kommunale selskaper som IVAR og andre må gå foran og vise at dette lønner seg.

– Det er en modningsprosess, men med kommuneavtalen til Norsirk tror jeg vi kan komme videre når andre ser at det fungerer, avslutter Tjelflaat.

Gir blybatterier evig liv

Med Norsirks hjelp gir den populære kjeden Biltema nytt liv til blybatteriene de selger, gjennom en såkalt closed loop. Ikke bare lønner det seg for miljøet, det lønner seg også for Biltema.

— Gamle blybatterier lekker mye syre, og det etser! Så jeg ble glad da vi fikk nye konteinere fra Norsirk i fjor, smiler Annie Grodås. Hun viser den nye, røde konteineren som nesten er tom. Det tyder på at Norsirk nettopp har vært og hentet blybatterier på Jessheim.

Grodås har vært varehussjef hos Biltema Jessheim i tre år, og er glad for avfallsavtalen de har med Norsirk. Den gjør det lettvint å være god på gjenvinning.

— Kunder leverer avfall hos oss, og på et brannsikkert rom samler vi alt av kjemikalier, EE-avfall og blybatterier. Alt som er litt farlig. Her demonterer og sorterer vi, før Norsirk kommer og tar seg av resten, sier Grodås. — Alle våre ansatte deler ansvaret for å ta i mot og sortere avfall. Det er blitt en del av rutinene våre og vi er svært nøye på det.

Slutter sirkelen
Siden 2008 har Norsirk hentet blybatterier hos Biltema. Egil Iversen, driftssjef for Biltema Norge, forklarer hvorfor avtalen med Norsirk er så gunstig – både for miljøet og for bunnlinja.

«Norsirk kjøper de gamle blybatteriene for mer enn det vi betaler i gebyr for import av nye. Vi tjener altså penger på å være gode på innsamling og sortering, noe som igjen er positivt for miljøet.»

Hvert år importerer Biltema mange tusen tonn blybatterier fra Sverige som skal brukes til motorstart av biler, båter og motorsykler. Biltema betaler et miljøgebyr til Norsirk – en pris per kilo importerte batteri. De inngår da i Norsirks gjenvinningsnettverk som sørger for at verdikjeden blir sirkulær. Blybatterienes livsløp starter og slutter hos Biltema. Ved å lukke sirkelen får Biltema ta en del i avfallets verdi. Utgåtte blybatteri er nemlig mer enn bare skrot.

— Blybatterier inneholder verdifulle materialer som kan gjenbrukes og gjenvinnes, som bly. Sammen med Norsirk sørger vi for at disse ressursene ikke går til spille, sier Iversen.

90 prosent gjenvinningsgrad

Lokale gjenvinningspunkt tar imot blybatteriene Norsirks trailere har hentet hos Biltema. 85-90 prosent av materialene kan råvaregjenvinnes og brukes på nytt. Det betyr at de selges videre til produsenter og får nytt liv i nye produkter. Det offisielle kravet til gjenvinning av blybatterier er 60 prosent. 10-15 prosent energigjenvinnes. En liten del sendes på deponi.

«Det er utrolig motiverende å vite at nesten hele batteriet gjenvinnes og at vi bidrar til bedre ressursutnyttelse. Jeg er sikker på at dette er fremtiden også for andre produktkategorier.»

100 tonn blybatterier årlig
I 2017 hentet Norsirk 100 tonn blybatterier hos Biltemas 64 butikker. Dette er en økning fra tidligere år.

— Kundene våre er mer bevisst på gjenvinning og ombruk i dag. Flere benytter seg av vår avfallsordning, og jeg tror vi vil få hyppigere besøk av Norsirks trailere i fremtiden, sier Iversen.

Han sier at han ser den samme trenden over hele linja. Ledelsen i Biltema, myndigheter, leverandører og kunder. Alle har et økt fokus på gjenvinning og miljø.

— Aldri før har miljøansvaret stått høyere på agendaen hos Biltema. Myndighetene stiller strengere krav, og Biltemas ledelse jobber knallhardt for å gjøre verdikjeden mer bærekraftig. Det lover godt for fremtiden.

Ingen tid å miste

I en årrekke har han jobbet for å bryte ned monopoler som forsinker overgangen til sirkulærøkonomien. I fremtiden drømmer Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk, om at avfallsbransjen klarer å stå sammen og øke bevisstheten om at avfall har en verdi.

– Det som bekymrer meg mest er at miljøutfordringene kommer raskere enn vi klarer å endre politikken på områdene hvor vi ser utfordringer. Miljøutfordringen med plast i havet et ett eksempel, og klimagassutslippene et annet. Vi må bli flinkere til å omstille oss, finne nye forretningsmodeller og nye måter å gjøre ting på, og tilby enkle ordninger for alle.

Husk Norsirk-frokosten 24. mai: Meld deg på her!

Ønsket å følge produktene
Ervik har blant annet vært administrerende direktør for Telenor Telehuset, tillegg til at jeg har jobbet lenge med salg og distribusjon av data- og elektroniske produkter. I Norsirk har han vært leder i 10 år. Selv om det var tilfeldigheter som gjorde at han kom over jobben som administrerende direktør, var det ingen tilfeldighet at han ønsket å bli leder i Norsirk. Ervik ville vite hva som hendte med produktene han selv hadde brukt tidligere.

«Da jeg så stillingen i Norsirk fattet jeg umiddelbart interesse for den. Jeg ville vite mer om hva det ble av det jeg selv hadde vært med på å spre.»

Hva innebærer det å lede Norsirk?

– For det første innebærer den at vi skal ta et helhetlig miljøansvar for produktene i markedet. Og så forsøker vi få med nok produsenter og kunder slik at vi får en masse av en slik størrelse at vi kan sikre gode betingelser. Det er også et faktum at større volum gir bedre miljøhåndtering.

10 år i tjeneste
I 2018 feirer han 10-årsjubileum som sjef i Norsirk. Helt fra starten i 2008 har Ervik og de andre ansatte jobbet for å øke tempoet i overgangen til den sirkulære økonomien.

– Vi har brukt utrolig mye tid på å påvirke regelverk, og å bryte ned monopoler. I de prosessene har vi vært en utfordrer til det etablerte, noe som har vært krevende til tider.

«Vi tror på konkurranse, og at det i konkurranse ligger nye løsninger og innovasjon. Det skjer ikke best i monopoler.»

Frokostseminar: Åpenhet om bedriftens bærekraftsatsing

I dag ivaretar Norsirk produsentansvarsordninger for elektriske og elektroniske produkter, og batterier. Stig og resten av de ansatte i Norsirk er likevel ikke i mål, og ønsker også å tilby håndtering av emballasje.

– Vi jobber med å komme oss inn på markedet for emballasjehåndtering. Vår erfaring med håndtering av EE-avfall er verdifull for flere bransjer og vi tror at det å få flere aktører inn på markedet resulterer i nye og bedre løsninger. Og det behøver vi, i Norge og globalt, sier Ervik.

Møter om europeiske utfordringer, møter hos produsenter og importører og med politikere. Hverdagen som Norsirk-sjef er krevende, og variert.

Hva gjør du for å koble av?

– Da drar jeg på hytta som ligger noen timer unna. Er det sommer går jeg i fjellet, og er det vinter går jeg på ski. Og så liker jeg å fikse, og å holde meg i form på sykkelen.

Sistnevnte er en underdrivelse.

– Jeg sykler til og fra jobb to til tre ganger i uken, fra Jessheim hvor jeg bor, til Oslo hvor jeg jobber, og så tilbake. Det gjør jeg istedenfor å kjøre bil eller tog til jobb, og det har blitt en livsstil.

Det blir 10 mil, flere ganger i uken?

– Ja. På sykkelen tenker jeg klart, og det er en fin måte å rydde i tanker på.

– Hårete mål

Samme år som Ervik begynte i Norsirk, vedtok Stortinget det første norske klimaforliket noensinne. Partene ble enige om noen grunnleggende prinsipper som skulle ligge til grunn for norsk klimapolitikk, som føre var-prinsippet og prinsippet om at forurenser betaler. Målet var betydelige utslippsreduksjoner både i Norge og i utlandet.

– Det har skjedd mye siden jeg startet i Norsirk for ti år siden! Overordnet har det blitt et mye større fokus på bærekraft, gjenbruk og ombruk blant alle bedrifter.

« Jeg opplever at alle våre kunder har et stort og stadig større fokus på sirkulærøkonomi, og en bevissthet om hva som skal skje med produktene når de kasseres.»

Også i Norsirk får man stadig mer kunnskap, og større ambisjoner. Innen 2020 skal 10 prosent av virksomheten bestå av ombruk.

– Det er et hårete mål, men vi ser at det ligger et stort potensial for økt ombruk når vi får til nye sorteringsmetoder hos kundene våre, og klarer å sortere på et tidlig stadium.

Hvorfor er det viktig med ombruk?

– Fordi det å produsere nye produkter i mange tilfeller har større påvirkning på miljøet enn om vi får til å gjenbruke dem. Det kan dreie seg om ombruk av hele produkter, eller deler, sier han og fortsetter:

– I Norge er vi ganske teknologikåte. Vi kjøper nye telefoner, PC-er og så videre fordi det kommer noe nytt – ikke fordi det ikke fungerer lenger. De gamle PC-ene vi kasserer kan likevel være fullt brukbare på en norsk skole i tre eller fem år, eller i et annet land i Europa.

Finnes det verdi å hente i ombruk?

– Ja. Se på CPU-er i PC-er for eksempel. Mikroprosessorer har en smelteverdi på rundt 10 kroner. Håndterer vi det riktig, tar den ut og setter den inn i et nytt marked, kan prisen ligge på mellom 200 og 900 kroner. Det samme gjelder med LCD-skjermer, som vi kaster mye av. Deler av panelene kan brukes i nye og mindre displayer dersom LCD-en er funksjonell.

Han understreker likevel at det ikke er snakk om ombruk for enhver pris.

– Vi tester og ser om det finnes markeder for ulike produkter. Gjør det ikke det, og dersom produktet ikke har en funksjon i et nytt marked, vil ikke ombruk kunne fungere.

Forbrukeren er nøkkelen
Stig Ervik legger ikke skjul på at han har et sterkt miljøengasjement. Som sjef for det landsdekkende produsentansvarsselskapet Norsirk, skulle det kanskje bare mangle.

I denne årsrapporten tar Norsirk opp en rekke ulike tema, som kommunale avfallskontrakter, forurenser betaler-prinsippet og såkalte closed loops. Dere er den del av mange store debatter?

– Ja, det er debatter som er viktig for oss, og som er viktig for produsenter og kunder. Vi er i en brytningstid i en av de sterkest voksende bransjene i Europa. Vi er opptatt av debatter som utfordrer det etablerte, og som kan dytte oss i retning av miljøinnovasjon.

«I dag tenker vi veldig gammeldags. For å få til nye løsninger, og påvirke, må vi være tilstede. Vi må utfordre myndigheter og samarbeide med dem for å få regelverk og rammeverk tilpasset fremtidige utfordringer.»

Hvis du fikk skru klokken frem og bestemme hvordan avfallshåndtering skulle foregå i fremtiden – hvordan ville det sett ut?

– Noe av det viktigste for å løse miljøutfordringene fremover, er at vi som forbrukere blir mer bevisst. Forbruker må bli sirkulærfabrikkens forlengede arm. Det er en stor jobb, å få Norge til å tenke unisont. Derfor ville jeg jobbet for at forbrukere får tydelig, og god informasjon fra en felles bransje, om hvordan vi skal håndtere avfallet vårt. Og samtidig gjort det synlig hva som skjer med avfallet, og gjort det motiverende for forbruker å være med å løse vår felles utfordring.

Helt avslutningsvis, du sykler mye – hva gjør sjefen for et selskap med mål om 10 prosent ombruk med sykkelen når han kjøper ny?

– For det første pleier jeg å ha syklene mine ganske lenge, og jeg kjøper sykler som tåler litt røff behandling. Men det har blitt noen bytter de siste 10-15 årene. Da har jeg solgt dem på Finn. Det er et utrolig bra bruktmarked!

Påmelding til NORSIRKFROKOSTEN

Interessert i temaet bærekraft? Og ikke minst i å høre hva følgende folk har å si: Johan H. Andresen, styreleder i Ferd, Else May Botten som er stortingspolitiker fra Arbeiderpartiet, Heidi A. Austlid leder IKT Norge, Håkon Haugli som er direktør i Abelia, Jan Røsholm som har ansvar for Elektronikkbransjen samt Aslak Bonde fra Morgenbladet.

Investorer, myndigheter og kunder vil vite hvordan bedrifter påvirker omverdenen. I USA har andelen S&P 500-selskaper som rapporterer på bærekraft økt fra 20 til 80 prosent de siste seks årene.

Er du klar for å være åpen om din bedrifts samfunnsansvar? Er motivasjonen greenwashing eller verdiskapning? Og kan et nytt produsentansvarsregister gjøre Norge til et foregangsland på sirkulær økonomi?

Dette er noe av temaene som vil bli drøftet når Norsirk inviterer til frokostseminar.

Deltakere:

  • Johan H. Andresen, styreleder i Ferd
  • Else May Botten, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og medlem av Energi- og miljøkomiteen
  • Heidi Arnesen Austlid, administrerende direktør i IKT Norge
  • Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia
  • Jan Røsholm, administrerende direktør i Elektronikkbransjen

Påmelding her.

Elektriske håndtørrere VS papir

Alle produkter vi tar i bruk har et livsløp. Hvert steg i dette livsløpet krever energi og ressurser, det skaper utslipp og miljøpåvirkninger. Uansett om det er et biobasert eller oljebasert produkt, så har det et fotavtrykk som påvirker naturen.

Studenter fra NMBU fikk etter påske tilsendt elektriske håndtørrere fra Norsirks avfallsstrøm, for å se på sammensetningene av materialer i disse – og gjennomføre en LCA analyse av hårtørrerne. LCA = Life Cycle Assessment  = livsløpsanalyse på norsk.

Tre grupper jobbet sammen og laget materialister, veide opp delene og sammenlignet med tørkepapir. Den praktiske jobben tok tre timer på verkstedet på NMBU – og alle studentene synes dette var en artig del av oppgaven! 

Det skal bli spennende å få resultatene av undersøkelsen – for analysen setter fokus på en aktuell problemstilling. Det er viktig at tiltak som innføres ikke fører til det som kalles for et problemskifte, dvs. at man reduserer et problem, men at tiltaket skaper et nytt problem.  Er elektrisk håndtørring bedre eller verre, sett i et miljøperspektiv? Studenter ved NMBU sitter på fasiten.

119,000 tonnes of old electronics transformed into valuable raw materials

In 2017, Norwegian take-back companies collected a total of 143,000 tonnes of waste electrical and electronic equipment (WEEE). 83% of the waste was transformed into valuable raw materials.

WEEE contains enormous quantities of valuable metals that are both resource-intensive and environmentally harmful to extract from mines.
«Norwegians do a great job of handing in WEEE every year. Their efforts prevent environmental pollution, reduce the consumption of resources and are also of great economic benefit because the raw materials are sold and reused,» says Heidi Austlid, the CEO of ICT-Norway, a branch organization and also an owner of the EPR company NORSIRK.

Enormously valuable waste

EEE contains valuable metals such as gold, silver, copper, iron and aluminium. The UN estimates that the WEEE the world throws away each year is worth around NOK 550 billion, about half of the annual Norwegian national budget.
«Advanced technology and efficient systems allow treatment plants to separate out the environmental toxins and recover most of the metals and raw materials in the waste,» says Stig Ervik, the CEO of NORSIRK.
The 119,000 tonnes of recovered materials are sold on commodity exchanges around the world. Components that are functioning properly are sold to companies and reused in new products.
«Microprocessors are a good example. They can be found in mobile phones, computers and even escalators. When a microprocessor is melted down the metal is worth NOK 10, but the component could be worth up to NOK 900 when it is reused. For us, cities are the new mines,» says Ervik.
Reduces resource use and greenhouse gas emissions
These urban mining activities also reduce energy consumption and greenhouse gas emissions. Digging one tonne of copper out of the ground takes seven times as much energy as recovering one tonne of copper from waste.
«After all, the earth has finite resources, so it makes good sense to make better use of the raw materials that are available,» says Ervik.
A life cycle analysis carried out by the research institute Østfoldforskning shows the total savings in greenhouse gas emissions to which the take-back scheme for WEEE contributes.
«In 2017, the recovery and reuse of WEEE contributed to 120,000 tonnes of CO2 not being emitted. That is equivalent to the emissions from 46 million litres of fossil fuels or the consumption of more than 23,000 cars a year,» says Ervik.

 

Norway wants to be a leader in the circular economy

Norway’s government wants to utilise natural resources more efficiently and set a goal in its new government programme of Norway becoming a leader in the circular economy.
«Norway is a world leader in collecting and recovering WEEE. But we still have some way to go when it comes to becoming a leader in the circular economy,» says the CEO of ICT-Norway, Heidi Austlid.
New EU legislation specifies that countries must collect 65% of the goods supplied to the market. In February, the Norwegian parliament decided that Norway should sign up to the EU ambitions. This means that Norway must collect 43,000 tonnes more WEEE every year from 2019.
«The politicians are setting high ambitions on behalf of the people and then we as private individuals and companies must find the solutions. To achieve the target, we are completely dependent on Norwegians becoming even better at handing in outdated products so that resources can be recycled,» says Austlid.

 

NORSIRK’s challenges for consumers:
• Go on a treasure hunt in cupboards and drawers at home
• Sell usable products on platforms such as Finn, Tise, Shpock, LetGo or similar
• Deliver unusable products to your nearest municipal collection point or in-store return point
NORSIRK’s challenges for shops and companies:
• Encourage customers to hand in old products when they buy new ones
• Make it easier for customers to hand in waste in shops
• Tell customers that more than 80% of WEEE is transformed into new raw materials or reused
• Find out how much your waste is worth and ensure your company shares in the value of these resources.

Fact box:
1 – Norway generates the most WEEE per inhabitant in the world (28.5 kg/inhabitant per year)
60 – Number of elements from the periodic table that can be recovered from WEEE
287,000 – Total tonnes of EEE supplied to the market in Norway in 2017
143,000 – Total tonnes of WEEE collected by Norwegian take-back companies in 2017
119,000 – Total tonnes of materials recovered from WEEE in 2017
50% – Norway’s average collection rate in the last 10 years, according to the national register. The collection rate is calculated by dividing the quantity collected by the total supplied to the market in the current year.
39% – The EU countries’ average collection rate in the last 10 years.
65% – The EU countries’ mandatory collection rate from 2019 with which the Norwegian parliament has asked the government to comply.
43,000 tonnes – The annual increase in the quantity Norway must collect to comply with the EU target in 2019.
120,000 tonnes – Reduction in CO2 emissions due to the collection and treatment of WEEE, according to life cycle analyses carried out by the research institute Østfoldforskning. Emissions from fossil fuels and consumption from cars were converted using the United States Environmental Protection Agency’s calculator.

About NORSIRK: NORSIRK is a nationwide, industry-owned producer responsibility scheme, which collects, recovers and environmentally treats WEEE, packaging and batteries. NORSIRK was established in 1998 and is a non-profit company. NORSIRK is owned by the Consumer Electronics Trade Foundation (30%), ICT-Norway (30%), Hvitevareretur (30%) and Abelia (10%).
About ICT-Norway: ICT-Norway is an independent interest group that works to strengthen the overall framework conditions for the ICT industry. Our members are large and small enterprises from various industries across Norway with a common outlook on technology and digital solutions.

Hva er mest miljøvennlig – ombruk eller gjenvinning?

Det anerkjente forskningsinstituttet Østfoldforskning vant Norsirks miljøpris 2017. På oppdrag fra Norsirk skal forskere ved instituttet finne ut hvor miljøvennlig ombruk er.

John Baxter, seniorforsker i Østfoldforskning

John Baxter, seniorforsker i Østfoldforskning

– Vi er veldig glad for å ha vunnet prisen, og for å fortsette samarbeidet med Norsirk, sier John Baxter, seniorforsker i Østfoldforskning.

Husk Norsirk-frokosten 24. mai: Meld deg på her!

Baxter sitter i Fredrikstad sammen med instituttets rundt 20 andre forskere, hvor halvparten har doktorgrad. Sammen arbeider de med en rekke forskningsprosjekter innen miljø- og bærekraft.

Dere skal forske på ombruk på vegne av Norsirk – kan du fortelle litt om prosjektet?

– Vi vil hjelpe Norsirk med innhenting av mest mulig kunnskap om ombruk, og gi dem det siste på forskningsfronten. I dette prosjektet skal vi kort fortalt se på og sammenlikne miljøeffekten av å ombruke og å gjenvinne.

Ombruk ikke alltid best
Der andre gjør antakelser, baserer Østfoldforskning sine råd på data og fakta. Det kan gi mange en overraskelse. For eksempel at ombruk ikke alltid er bedre enn gjenvinning.

«Bildet er ikke svart-hvitt. Selv om man gjerne intuitivt tenker at å gjenbruke noe alltid er mer miljøvennlig enn å gjenvinne det, behøver det ikke alltid være slik.»

– La oss si at du kjøper et brukt, eldre kjøleskap på et loppemarked. Kjøleskapet vil gjerne ha dårligere miljøteknologi, og bruke mer energi, enn nye kjøleskap. Spørsmålet blir da hvor store utslipp som vil være knyttet til å lage nye, miljøvennlige produkter – og hvordan de utslippene sammenlikner seg med fortsatt bruk av de gamle, mindre miljøvennlige produktene. Ser man på smarttelefoner er ikke dette like relevant, fordi de bruker mindre energi. Derfor er det viktig å også differensiere effekten av ombruk på ulike produkter, fortsetter Baxter.

Analysen behøver stopper ikke der, skal vi tro Baxter.

Komplisert materie

– Det er også slik at man i noen tilfeller vil få ulike konklusjoner ut fra hvilken miljøpåvirkning man ser på. Et tiltak kan være bra for å begrense CO2-utslipp, men samtidig gjøre ting verre med tanke på forurensing og ressursbevaring.

Det er komplisert materie. Nettopp derfor er Østfoldforskning hyret til å bistå.

«Vår jobb er å se hva som faktisk lønner seg, og under hvilke forutsetninger. Norsirk har et mål om å øke graden av ombruk – da vil vi bistå med å vise hvor dette kan lønne seg.»

Kan det være demotiverende at bildet er så komplisert, og at det ikke finnes enkle svar for hvilke miljøtiltak som fungerer?

Krever åpenhet: Er du klar til å rapportere om bedriftens bærekraftsatsing?

– Selv om det er komplisert, betyr det ikke at det ikke er håndterlig. Det er givende å dykke dypt ned i denne materien, og så komme ut med noe lettforståelig og motiverende som forbrukere kan forstå. Vi gleder oss til å bidra med ny innsikt som igjen kan hjelpe Norsirk i deres viktige arbeid med å øke både graden av ombruk og graden av gjenvinning, avslutter Baxter.

Ditt avfall – ditt ansvar

Søppelkaos på Grünerløkka gjennom påsken – fordi noen ikke gadd å rydde opp etter seg. 

Rett før påske ble vi i Norsirk gjort oppmerksomme på at det stod to Norsirk-merkede bigbags fulle av treverk og gipsplater på Grünerløkka, til sjenanse for naboer og andre. Mange i nærområdet mente mye om at vi ikke hentet disse, både i sosiale medier og pr telefon til oss.

Søpla di er ditt ansvar
Om du jobber i en bedrift og genererer avfall, eller er privatperson som genererer avfall – det er du som skal besørge og bekoste at avfallet transporteres bort og behandles skikkelig. Uavhengig av hvilken sekk/kasse/pall/plastpose som benyttes for å ha avfallet oppi, og uavhengig av hva som står på oppsamlingsutstyret.

Forsøpling av offentlig område
Vedkommende som hadde pusset opp en leilighet på Grünerløkka, eller håndverkerne som han sikkert hadde betalt for å gjøre jobben, skulle ryddet opp. Det ble ikke gjort. Naboer og forbipasserende prøvde å finne ut av hvilken leilighet som hadde ansvaret, men fant ikke ut av det. Dermed stod søpla der – til stor irritasjon for alle som gikk forbi.

Rot skaper mer rot
Og avfallsmengdene vokste – for slik er det dessverre ofte, ligger det noe og slenger et sted, finner flere sitt snitt til å kvitte seg med annet avfall også; en gammel seng (jepp!), en gammel sofa (jepp!), enda en seng (jepp!) og en stol (jepp!).

Er blitt ryddet
Nå er gata ryddet, alt er kjørt bort på Norsirks regning. Det våre bigbags skal brukes til, er oppsamling av elektrisk og elektronisk avfall på byggeplasser. Dette var ikke vårt ansvar, men med merkevarenavnet vårt godt synlig midt oppi denne søppelhaugen, hadde vi i grunn ikke så mange valg.

Vær en miljøagent
Neste gang du du ser søppel henslengt på gata, slik som i Thorvald Meyersgate på Grünerløkka, ta gjerne en snakk med den eller de som bærer avfallet ut – og hør om de har ordnet med avfallshåndteringen. Det er et ansvar og en kost man er forpliktet til selv å ta.

Guro K. Husby
Kommunikasjonsdirektør i Norsirk