Innovasjon fører til lavere kostnader

Ny webportal skal føre til mindre administrasjon – og derfor kutter Norsirk administrasjonsgebyret for alle sine kunder.

Fra om med 1.1.2019 vil det ikke lenger være noe administrasjonsgebyr for kunder av Norsirk. Med den nye Norsirkportalen som lanseres den 1.1.2019 , er målet at det skal bli mindre administrasjon for både kundene til Norsirk og de ansatte i returselskapet, og dermed velger vi å kutte denne kostnaden samtidig som vi lanserer et nytt verktøy for produsentansvarskundene våre.

Code of conduct

Returselskapene for EE-avfall har på tampen av mai signert på en code-of-conduct avtale, eller et sett etiske retningslinjer, som det heter i innledningen av avtalen.

De tre selskapene ERP-Norway, som ledes av Sonja Rytter, Renas, som ledes av Bjørn Arild Thon og Norsirk, ved Stig Ervik, har jobbet frem en egen avtale som innehar momenter om både clearing og innsamlingsforpliktelser, og ikke minst har returselskapene innført et eget begrep i prosessen for å komme i mål med disse etiske retningslinjene – nemlig «pliktdeling».

Arbeidet om å komme frem til en felles avtale, har foregått hos Avfall Norge og har vært ledet av Sveinar Kildal.

Det kan være av interesse for flere i bransjen å vite hva som ligger til grunn for en slik avtale, og det kan være av interesse for flere å lese deler av innledning de tre lederne står sammen om:

Vårt ønske med disse felles etiske retningslinjene er at vi bygger opp en troverdig og bærekraftig bransje for innsamling og gjenvinning av EE-avfall. Vi er tre selskaper, med alle våre ansatte og våre eiere, som har gått sammen for å utvikle et felles sett av kjøreregler basert på myndighetenes bestemmelser. Som bransje ser vi nødvendigheten av å ta ansvar og stå samlet på områder som går utover reguleringer i Avfallsforskriften kap 1. (EE-forskriften)

(…)

EE-returselskapene er alle godkjent av Miljødirektoratet for å ivareta forpliktelser og krav satt i forskriftene. Samlet sett utgjør dette en rekke plikter vi alle tre skal oppfylle. Gjennom samarbeid og behov for felles løsning så har vi innført et nytt begrep for oss – pliktdeling. Pliktdelingen medfører at vi skal i fellesskap dele på de plikter som er lagt på oss som EE-returselskaper.

(…)

Vi skal gjøre vårt for å etterleve våre felles retningslinjer og vi håper nye aktører i bransjen er villig til å bli med oss i denne felles satstingen for EE-bransjen.

 

På bildet ses fra venstre Sonja Rytter, Bjørn Arild Thon, Stig Ervik og Nancy Strand (fra Avfall Norge).

 

Følger etter brannen på Revacs behandlingsanlegg

Søndag 27. mai opplevde et av anleggene NORSIRK benytter dessverre brann i deres behandlingsanlegg på Linnestad Næringsområde i Vestfold.

 

Ledelsen i Revac har fått tilgang til anlegget etter brannen, men det er mye som skal gjøres for at mottaket skal være klart for å ta imot avfall. Dette medfører beklageligvis konsekvenser for noen av NORSIRKs kunder, i forhold til lagring og henting av EE-avfall.

 

Revac har på plass en alternativ behandlingsløsning i Sverige i forhold til håndteringen av EE-avfall, men så lenge anlegget i Vestfold er stengt for mottak, mangler de utstyr for innhent av avfall. Løsningen som baserer seg på Revacs anlegg i Sverige, gjør allikevel at de kan hente avfall hos Norsirks kunder. Denne løsningen vil kunne medføre lengre byttefrekvenser for containere og bur.

 

For å løse disse utfordringene med oppsamlingsutstyr oppfordrer Revac til å benytte alternativ emballasje som eks. frysere, bigbags, paller/karm, rene IBC`er eller annet oppsamlingsutstyr.

 

En utfordring med den midlertidige løsningen vil være leveranser inneholdende løse lyskilder og løse batterier – som ikke skal sendes i denne perioden. Dette må alle vennligst lagre inntil mottaket på Linnestad i Vestfold er åpnet for mottak igjen. Vi vil komme tilbake med mer informasjon om når anlegget kan motta disse avfallsfraksjonene. Etter inspeksjonen ledelsen i Revac har hatt på anlegget vil de anta at anlegget kan motta alle typer EE-avfall i løpet av 1-2 uker etter at de får tilgang til anlegget.

 

Revacs kundesenter er fult operativt – og spørsmål vedrørende innhent av avfall kan stilles direkte på nummer: 954 22 000

(Onsdag 30. mai kl 11.00)

CFO i Norsirk?

Svært spennende stilling i svært spennende selskap!  Vår kollega, Ole Strøm, har begynt å se seg om etter sin etterfølger – og dermed er det en stilling utlyst som CFO i Norsirk. 

Som CFO i NORSIRK vil du være en sentral del av et non-profit selskap som bidrar til et bedre miljø og et mer bærekraftig samfunn. Her vil du få være med å etablere nye retningslinjer for produsentansvarsordningene og legge til rette for en bedre sirkulærøkonomi. Du vil ha mye kontakt med myndigheter for å kontinuerlig søke å påvirke til en enda større satsning på returordninger og bærekraftige løsninger. Vi ser etter en miljøbevisst kandidat med bakgrunn fra en ledende økonomifunksjon og interesse for moderne IT-løsninger.

Hovedoppgaver:

  • Drift av økonomiavdelingen med lederansvar for avdelingens ansatte
  • Løpende oppfølging og kontroll av økonomiske resultater
  • Konsolidering av budsjetter og regnskaper i konsernet
  • Oppfølging av kostnadsdekning i forretningsområdene med priskalkyler
  • Koordinering av systemstøtten for de forskjellige deler av forretningsprosessene med ansvar for de deler av prosedyreverket som influerer på økonomi
  • Økonomisk rapportering til myndigheter, konsernets selskaper, avdelinger og styret
  • Kontakt med konsernets revisor, herunder all nødvendig dokumentasjon forbundet med revisjon og utarbeidelse av årsregnskap
  • Investeringer i fremtidsrettede IT løsninger med kunde i fokus

Vi tilbyr:

  • Godt arbeidsmiljø med gode kollegaer
  • Høy grad av frihet og fleksibilitet
  • Konkurransedyktige betingelser

For nærmere opplysning og en uforpliktende samtale, ta kontakt med Visindi ved Nils Jørgen Tømmerås, tlf 971 84 166, eller Jo Skjelstad, tlf 414 31 954

Om arbeidsgiveren

NORSIRK er et landsdekkende produsentansvarsselskap for elektriske og elektroniske produkter, batterier og emballasje. Norsirk (da Elretur) ble stiftet i 1998, og har vært en viktig og betydelig aktør i markedet siden oppstart. Norsirk samler inn, miljøsanerer og gjenvinner avfall på vegne av sine kunder. Selskapet drives non-profit, og har som ambisjon å bidra til høyest mulig utnyttelsesgrad av råvarene fra avfallet på vegne av kundemassen. Selskapet har i dag i underkant av 3000 kunder innen de forskjellige produsentansvarsordningene. Norsirk har et stort logistikksystem og henter avfall fra omtrent 2500 forskjellige hentesteder i hele Norge. Norsirk har avtaler om behandling av avfall med de største behandlingsoperatørene i Norge og Sverige.

Miljøstipendets jury

Juryen som velger ut mottaker av Norsirks årlige stipend, la sitt forrige møte til OsloKollega. Det er en  svært spennende arbeidsmarkedstiltaksbedrift som demonterer mye IKT-utstyr for Norsirk, og sorterer for ombruk og gjenvinning. Juryen likte godt det de så oppe på Ulven – særlig den tydelige forbindelsen mellom den sirkulære økonomien, sosial innovasjon og bærekraft.

I dag ledes juryen av Fredrik Syversen i IKT-Norge, i tillegg sitter stortingspolitiker fra Arbeiderpartiet Else-May Botten der, Bellonas Olaf Brastad og administrerende direktør i Miele, Anders Kjekstad.

Gjennom årene har følgende fått midler fra Norsirk til FOU – lista er lang, og aktuell:

  • Optimalisert gjenvinning av LCD skjermer
  • Ikke kast EE-avfall i restavfallet – informasjonstiltak fra Miljøagentene
  • Zero waste to landfill – Stena Recyclings prosjekt for å minimere deponi og maksimere gjenvinning
  • Xray som deteksjons-verktøy av edelmetaller & sjeldne jordartsmetaller
  • Urban-mining-prosjektet hos NGU: Analysering og kartlegging av EE-produkter med sjeldne jordarter med tanke på å
    få urban mining inn som en del av mineralressursstrategien til Norge
  • Kartlegging av mengder EE-produkter satt på markedet – bransjetall og myndighetstall samstemte ikke (Elektronikkbransjen)
  • Kartlegging av sjeldne jordmetallforekomster i mobiltelefoner spesielt – NGU fant også ulovlig bruk av miljøgifter under
    dette arbeidet
  • Forskning på beste prosess for gjenvinning av neodym (supermagneter) fra EE-avfall. Stena Recycling
  • Forsøk med kombinasjon av xray og gjenkjennelsesteknologi for å identifisere EE-produkter med gitte egenskaper
  • Dokumentasjon av miljø, klima- og ressursnytte av Elreturs arbeid, Østfoldforskning.
  • Livsløpsanalyser av kjøleskap, tv-skjerm og mobiltelefon – for å identifisere miljøgevinster/kostnader ved
    innsamling/miljøsanering/gjenvinning .
  • Co2-regnskap verktøy basert på LCA analyser, Østfoldforskning.

Stipendet i år ble gitt John Baxter i  Østfoldforskning – for at han skal tallfeste hvor miljøvennlig ombruk faktisk er. Mer om dette utdelingen kan leses her. 

 

På bildet ses, fra venste: Anders Kjekstad fra Miele, Jamal Firozjar fra Norsik, Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk, Olaf Brastad fra Bellona, Arve Aasmundseth tidligere leder av juryen, Else-May Botten fra Stortinget og Fredrik Syversen, juryens leder fra IKT-Norge.

 

Beveg deg til høyre – med integritet

Det var stor interesse for NORSIRKFROKOSTEN som ble arrangert den 23.05.2018, hvor Ferds eier, Johan Andresen, var foredragsholder. Etter en sjekk på Twitter var det klart at mange bet seg merke i følgende utsagn fra ham : «Det er grader av ansvarlighet – beveg deg mot høyre med integritet»

Utsagnet henger sammen med den grafiske fremstillingen Andresen selv har copyright på – som viser en skala hvor det er forskjellige grader av ansvarlighet. Andresen selv var svært klar på at det må være et uttalt mål å bevege seg til høyre på denne skalaen – og understreket at forflytningen må gjøres med integritet.
Siden hele salen tok opp mobilen og knipset et bilde av denne skalaen – legger vi den også ut her – til inspirasjon i eget arbeide med bærekraft.

Andresen mente også at han, som toppleder og eier i en familiebedrift som Ferd, må kunne utfordres på dokumentasjon av andelen resirkulerte råvarer i produksjon.  Det siste er noe daglig leder i Norsirk, Stig Ervik, er svært opptatt av – og håper flere vil ta til seg!

I paneldebatten fulgte Abelias Håkon Haugli opp med et utsagn om at bedrifter må ledes ut fra en tredelt bunnlinje som ivaretar mennesker, klima og økonomisk vinning. I tillegg til Abelia var IKT-Norge, Stiftelsen Elektronikkbransjen og Arbeiderpartiet representert i panelsamtalen.

Norsirks takk for innsatsen til panelet og foredragsholderen handler også om bærekraft. «In The Same Boat» har på vegne av foredragsholderne fått en donasjon til deres fantastiske arbeide med å rydde strender og havner – kommunikasjonsarbeidet de driver med for et renere hav.

Nordmenns avfallsinnsats ga stor avkastning i 2017

Ifølge EE-registeret samlet returselskapene inn 143 000 tonn elektrisk og elektronisk (EE) avfall i 2017. EE-avfallet inneholder enorme mengder verdifulle metaller og råvarer som er både ressurskrevende og miljøskadelig å hente ut fra gruver. I 2017 ble 83 prosent av avfallet omgjort til verdifulle råvarer.

— Norske privatpersoner og bedrifter gjør en kjempeinnsats hvert år. Innsatsen hindrer forurensing av naturen, reduserer ressursbruken og har også stor økonomisk verdi i form av råvarer som kan selges og brukes på nytt, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk.

Enorme verdier i avfallet
EE-avfallinneholder verdifulle metaller som gull, sølv, kobber, platina og palladium, samt materialer som jern, aluminium og plast. Samlet vurderer FN at EE-avfallet som kastes rundt om i verden hvert år er verdt 550 milliarder kroner – tilsvarende omtrent et halvt norsk statsbudsjett.

— Avansert teknologi og effektive systemer gjør at behandlingsanleggene kan skille ut miljøgiftene og resirkulere mesteparten av metallene og råvarene i avfallet, sier Ervik.

119 000 tonn gammel elektronikk ble til verdifulle råvarer

De 119 000 tonnene med resirkulerte materialer selges på råvarebørser over hele verden. Velfungerende komponenter selges til bedrifter og gjenbrukes i nye produkter.

— En mikroprosessor er et godt eksempel. Den finnes i mobiltelefoner, datamaskiner – til og med i rulletrapper. Metallet er verdt ti kroner når mikroprosessoren smeltes om, men kan være verdt opptil 900 kroner hvis den gjenbrukes. For oss er byene de nye gruvene, sier Ervik.

Reduserer ressursbruk og klimautslipp

Gruvevirksomheten i byområdene reduserer også energibruk og klimagassutslipp. Å hente ut ett tonn med kobber fra bakken krever syv ganger så mye energi som å resirkulere ett tonn kobber fra avfallet.

— Vi har jo en begrenset mengde ressurser tilgjengelig på jorda, så det gir god mening å utnytte de råvarene som er tilgjengelig på en bedre måte, sier Ervik.

Forskningsinstituttet Østfoldforskning har gjennomført en livsløpsanalyse og beregnet den totale besparelsen i klimagassutslipp som returordningen for EE-avfall bidrar til.

— I 2017 bidro resirkuleringen og gjenbruket til at 82 000 tonn COikke ble sluppet ut. Det tilsvarer utslippet fra hele 190 000 fat med olje, sier Ervik.

Norge skal bli foregangsland på sirkulær økonomi

I den nye regjeringsplattformen har den blågrønne regjeringen satt mål om at Norge skal bli et foregangsland på sirkulær økonomi.

Ny lovgivning fra EU krever at landene må samle inn 65 prosent av varene som settes på markedet. Stortinget besluttet i februar at Norge skal knytte seg til EUs ambisjoner. Det betyr at Norge må samle inn 43 000 tonn mer EE-avfall hvert år fra 2019.

— Norge ligger i verdenstoppen når det kommer til innsamling og resirkulering av EE-avfall. Nå har politikerne satt enda høyere ambisjoner. Skal vi skape morgendagens verdier av avfall er vi helt avhengig av at nordmenn blir enda flinkere til å levere inn utdaterte produkter, sier Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT Norge.

Slik får bedriftene betalt for verdien i avfallet

Skrapalderen er over, konstaterer Guro Husby i Norsirk. – Før snakket vi om at miljøgebyrer skulle dekke gjenvinningskostnadene. Nå diskuterer vi hvordan produsentene kan ta del i verdien som er i avfallet.

Kommunikasjonsdirektøren forteller entusiastisk om det hun kaller «avfallets oppstandelse». Alle EE-produkter som selges på det norske markedet har nemlig en innebygd miljøavgift for å dekke gjenvinningskostnadene. Men det er ikke slik at alle produkter er en kostnad å gjenvinne. Tvert imot er det mange produkter som avfallsselskapene tjener penger på å samle inn. Spørsmålet er derfor hva som er riktig pris på et miljøgebyr.

– Ofte får vi i praksis betalt for å hente rustent gull. Da er det ekstremt viktig at prismodellen vår lar produsentene og importørene ta del i verdien i det vi henter. Et miljøgebyr må selvsagt dekke gjenvinningskostnadene, men gebyret må gjenspeile de faktiske kostnadene som er i avfallshåndteringen, sier Husby.

For å sikre at regningen blir riktig bruker Norsirk en såkalt vektbasert prising i utregning av miljøgebyr for nye EE-produkter som settes på markedet.

— Miljøgebyret beregnes ut fra produktets faktiske gjenvinningskostnad. Vi henter, transporterer, skrur fra hverandre, gjenvinner og gjenbruker avfall. Dette er vår oppgave. Dette er produsentansvaret. Miljøgebyret skal finansiere kostnaden vi har ved å gjenvinne materialer tilsvarende det nye produktet, verken mer eller mindre.

Ulike produkt = ulik kilopris

— Gjenvinningskostnaden varierer mye fra produkt til produkt. Transport- og demonteringskostnad, metallsammensetning og mengde miljøgifter spiller inn. I tillegg må vi regne på verdiene vi får ut av de enkelte produktene når vi selger materialene videre, forklarer Husby.

Ulike produkter betyr ulik gjenvinningskostnad og ulik kilopris. Derfor beregner Norsirk en unik kilopris for alle produktene de samler inn. Like produkter skal ha lik kilopris.

— En lampe er en lampe. Uansett om den koster 30 eller 30 000kr i butikk, så består den av omtrent de samme elementene, gir oss omtrent de samme materialverdiene, koster det samme å gjenvinne, og skal derfor ha likt miljøgebyr, forklarer Husby.

Metallprisbørsen i New York

Den vektbaserte prismodellen, som lar produsentene og importørene ta del i verdien i avfallet, krever at Norsirks ansatte holder tunga rett i munnen, og følger med på utviklingen i markedet. Bare slik kan riktig miljøgebyr regnes ut.

– Miljøgebyret varierer blant annet i takt med verdens metalletterspørsel. Det er ikke mange som vet at vi følger med på metallprisbørsen i New York, ler Husby og fortsetter:

– Men det er blant de tingene vi må gjøre for å beregne riktig kilopris! Det er nemlig en forskjell på plussvarer, som selges videre, og minusvarer som havner på dynga. Plussvarer er metaller som sølv og gull som det er en varierende etterspørsel etter, og dette påvirker kiloprisen. Norsirk er et non-profit selskap, og må derfor nedjustere kiloprisen når etterspørselen etter metaller går opp. Minusvarer, som for eksempel radioaktive stoffer, bly og kvikksøklv, er stoffer som må på deponi og som Norsirk ikke kan tjene penger på.

– Må belønne rene produkter

Målet med Norsirks vektbaserte prismodell er at produsentene skal ta del i verdien som er i avfallet, samtidig som at den som forurenser skal betale kostnadene knyttet til miljøsanering og gjenvinning.

– Slik oppfordrer vi til rene produkter med kvalitet, lang levetid og gjenbruksmuligheter, sier Husby.

Hun håper Norsirk og samfunnet i fremtiden i enda større grad kan gi incentiver til å lage og selge rene produkter.

– I Frankrike har de fjernet miljøgebyr på plussprodukter. Produkter som ikke har miljøgifter i seg, og som markedet dekker kostnadene av, bør slippe å betale miljøgebyr. Produkter produsert av gjenbrukte materialer bør betale mindre. Det er hit vi skal ta det norske avfallsmarkedet, avslutter Husby.

Kommuneløft for ombruk

For å nå målet om ti prosent ombruk innen 2020, setter Norsirk nå opp kiloprisen for EE-avfall som ombrukes istedenfor å gjenvinnes. Slik håper Norsirk at enda flere kommuner ser verdien i avfallet sitt. IVAR på Jæren er allerede godt i gang.

– Bare i lille Norge kaster vi 150 000 tonn EE-avfall i året. Men vi klarer bare å ombruke rundt 1,5 prosent av dette. Det er ikke nok. Globalt er det snakk om enorme mengder, sier Øyvind Nielsen, kvalitetssjef i Norsirk.

Tord Tjelflaat er assisterende avdelingsleder i det interkommunale renovasjonsselskapet IVAR. Selskapet representerer ti kommuner på Jæren med 320.000 mennesker – deriblant Stavanger og Sandnes. I fjor håndterte de 131 396 tonn avfall, og nesten 2000 tonn av dette var EE-avfall.

Fire av ti produkter fungerte
Han er opptatt av å utnytte ressursene som finnes i avfallet, og brenner for bedre avfallshåndtering.

– Vi gjorde en undersøkelse hos oss, hvor vi registrerte 2000 innleverte el-artikler og spurte kundene om produktet fremdeles fungerte.

Resultatet overrasket Tjelflaat.

– Gjennomsnittlig fungerte hele 40 prosent av alt som ble levert inn. Eksempelvis virket seks av ti PC-tastaturer som ble levert inn, og over halvparten av PC-/tv-skjermene fungerte fint, forteller Tjelflaat.

Figur: Prosentandel av produktene som fremdeles var brukbare, i IVARs undersøkelse av EE-avfall.

Produkter Prosent brukbare
PC-tastatur 67%
PC-TV-skjermer 56%
Lamper 51%
Høyttalere 46%
Printere 44%
Frysebokser 43%
Komfyrer 41%
Ovner 40%
Stereo 38%
Kjøleskap 37%
Oppvaskmaskiner 31%
Støvsugere 27%
Vaskemaskiner 20%
STOR FORSKJELL: – Det er tydelig forskjell på hvordan vi tenker om å bytte ulike produkter. Noen steder er vi veldig opptatt av stil, og bytter til et nytt produkt selv om det gamle fungerer helt fint. Andre produkter, som vaskemaskiner og tørketromler, bruker vi til «the bitter end».

Dobler kiloprisen for EE-avfall som kan ombrukes
I 2020 skal Norsirk nå en ombruksandel på ti prosent. Dette skjer ikke av seg selv. I dag har Norsirk direkte og indirekte avtaler med 95 kommuner, deriblant gjennom interkommunale renovasjonsselskaper som IVAR. Bare i kommunene samles det inn mer enn ANTALL tonn EE-avfall årlig. Derfor har Norsirk laget et rammeverk som skal få kommunene til å sortere mer av avfallet til ombruk, og mindre til gjenvinning.

– I kommuneavtalene våre har vi alltid betalt for arbeidet kommunene gjør med å sortere avfallet som skal inn til behandlingsanleggene NORSIRK benytter. Det som er nytt er at betaler mer for arbeidet som gjøres for å sortere ut EE-avfall som kan ombrukes, og gir dobbelt så mye for kiloen for dette arbeidet, sier Øyvind Nielsen, kvalitetssjef i Norsirk.

Prisøkningen kan bety gode penger. Det kommunene må gjøre for å øke inntjening på ombruksavfall, er å sørge for god sortering.

– Vi leier blant annet ut en boks, kalt S-boks, hvor mobiltelefoner, datamaskiner og elektroniske produkter med lagring kan oppbevares i henhold til personvernsforskriftene. Avfallet fra disse boksene leveres til oss, og så vil vi sørge for gjenbruk av produktene som kan gjenbrukes i andre markeder, sier Nielsen.

Enten brukes hele produktet fra S-boksen, eller så plukkes deler fra hverandre og selges for seg.

– Et eksempel er mikroprosessorer fra PC-er eller LCD-skjermer fra TV-er. Det har langt høyere verdi i ombruksmarkedet, enn i smelteverdi.

Hvordan står det til med ombruk i kommunene i dag?

– Det er stor forskjell på kommuner og interkommunale renovasjonsselskaper i dag. Noen er helt i startgropen, mens andre har kommet veldig langt, sier Nielsen og peker på IVAR som et eksempel til etterfølgelse:

– De har en genuin interesse for dette, og er opptatt av ombruk og gode miljøløsninger. Resultatet er at de er langt foran mange andre, og at de gjør veldig mye bra.

På Jæren understreker Tjelflaat i IVAR at betalingen for utsorteringen av ombruksvarer er et viktig skritt i riktig retning.

– Vi synes det er veldig positivt at Norsirk tilrettelegger for ombruk på denne måten. Det motiverer kommunene til å sette i gang, og det behøves.

Gamle mobiler er gullgruve

– For det første er det et krav fra myndighetene om at man må få til mer ombruk, både i Norge og innenfor EU. Men så er det klart vi synes det er viktig å være med og bidra til at produkter får lenger levetid, og gjennom det bidra til det sirkulære kretsløpet.

Slik svarer Nielsen på spørsmålet om hvorfor Norsirk vil jobbe for å øke ombruksandelen i virksomheten. Gjennom datterselskapet Alternativ Data har de jobbet for ombruk i en årrekke, understreker kvalitetssjefen. Selskapet tar imot brukt IT-utstyr, sletter data og oppgraderer utstyret, før det selges videre med garanti. Nå skal Norsirk lenger.

Hvilken verdi har egentlig brukte EE-produkter?

– La meg gi et godt eksempel på verdien. For at en gullgruve skal være levedyktig, må den ha mellom 3 og 5 gram gull per kubikk i fjellet. Ser vi på mobiltelefoner, har en kubikk mer enn 25 gram gull. Så vi må bruke ressursene der vi kan, og lete frem ressursene som finnes i avfall, sier Nielsen og legger til:

– Noen materialer i dagens mobiltelefoner er det til og med begynt å bli en mangel på, og finnes utelukkende i noen områder i verden. Det kan bli en utfordring fremover.

Totalt kvittet hver nordmann seg med rundt 30 kilo EE-avfall i 2015. Norsirks innsamlingsforpliktelse på vegne av egne kunder var … i 2017.

Hvor mye ombrukes i dag?

– Tallene er ikke store ennå. Nå er vi kanskje på rundt to prosent i én varegruppe, og lavere i de andre varegruppene. Når vi begynner å komme opp på to – tre prosent i flere varegrupper, og fem i noen, da begynner det å svinge skikkelig.

Ti prosent ombruk gir tonnevis med CO2-kutt
Nielsen er positiv til utviklingen. Skal vi tro kvalitetssjefen er miljøpotensialet dersom man klarer å øke ombruksandelen stor.

– Hvis vi samler inn 10 000 tonn EE-avfall, og ombruker ti prosent av dette, sparer vi 32 393 tonn CO2-ekvivalenter.

Figur: Antall CO2-ekvivalenter spart ved ombruk av EE-avfall.

Ombruksprosent kg CO2 pr. kg. EE-avfall
0 % 1,38
2,5 % 1,84
5 % 2,31
7,5 % 2,77
10 % 3,24
*0 prosent ombruk er referanseverdi, og CO2-ekvivalentene som spares i dagens system med håndtering og materialgjenvinning av EE-avfall.

På toppen av pyramiden

Gjenvinning, ombruk og CO2-ekvivalenter. Alt handler om å redusere miljøbelastningen fra forbruket vårt. I avfallsbransjen er det avfallspyramiden som gjelder, og som dikterer hva vi bør etterstrebe.

– Størst miljøeffekt har det å redusere mengden av avfall som produseres. Nest best er ombruk, og deretter følger materialgjenvinning, energiutnyttelse og deponering. Klarer vi å skyve større mengder fra materialgjenvinning over til ombruk vil det ha en viktig miljøeffekt, sier Nielsen.

Han mener også man kan snakke om avfallsreduksjon i noen tilfeller hvor man får ombruk til å fungere.

– Hvis ombruksvarer erstatter nye varer, kan man hevde at det også er en form for avfallsreduksjon.

Figur: Avfallspyramiden illustrerer prioriteringene i norsk avfallspolitikk, og hvilke avfallshåndteringsmetoder som gir best miljøeffekt.

 

Hos IVAR er ikke ombruk noe nytt fenomen. Som eneste aktør i Norge, bestemte de seg i februar i fjor for å ta imot FM-radioer etter at DAB-nettet overtok. Sammen med Norsirk sørget de for at radioene fikk nytt liv. «En gjenbruksordning skal sørge for at fullt brukbare FM-radioer samles inn og sendes til europeiske og afrikanske land når FM-nettet slukkes i Norge», skrev NRK om saken.

– Det er viktig i utviklingsland og mindre rike land å ha tilgang på teknologi. Slik kan de følge med på nyhetene, og være med i demokratiseringen i landet. Vi fikk jo en haug med telefoner, blant annet fra ambassader i Kabul i Afghanistan, som ønsket FM-radioer, sier Tjelflaat.

Dere har ikke noe imot i front når det gjelder ombruk?

– Vi synes det er viktig å gi produkter lengst mulig levetid. Da sparer vi ressurser og energi. Og så hadde det vært gøy om flere andre tok etter. Potensialet er jo enormt, sier Tjelflaat og viser til undersøkelsen som viste at 40 prosent av alt EE-avfall ifølge kundene selv fungerte fint:

– Det spiller egentlig ingen rolle om den faktiske prosentandelen er 30 eller 50 prosent, poenget er at det uansett er snakk om store volum med varer som fungerer fint, men som vi bare kaster. Da er det vår jobb å legge til rette for at det blir lett for folk å gi dette fra seg, og at det blir lett å ombruke det videre.

Millionbutikk i Trøndelag på ombruk
I likhet med Nielsen mener Tjelflaat det er gode penger i ombruksmarkedet.

– Innherad renovasjon i Trøndelag samler inn avfall fra rundt 45 000 mennesker. De har også laget to bruktbutikker, hvor folk leverer gratis, og de selv selger produktene for en symbolsk pris. Likevel omsatte de for tre millioner kroner i fjor.

Han er glad for at Norsirk nå tar ansvar, og tror kommunale selskaper som IVAR og andre må gå foran og vise at dette lønner seg.

– Det er en modningsprosess, men med kommuneavtalen til Norsirk tror jeg vi kan komme videre når andre ser at det fungerer, avslutter Tjelflaat.

Gir blybatterier evig liv

Med Norsirks hjelp gir den populære kjeden Biltema nytt liv til blybatteriene de selger, gjennom en såkalt closed loop. Ikke bare lønner det seg for miljøet, det lønner seg også for Biltema.

— Gamle blybatterier lekker mye syre, og det etser! Så jeg ble glad da vi fikk nye konteinere fra Norsirk i fjor, smiler Annie Grodås. Hun viser den nye, røde konteineren som nesten er tom. Det tyder på at Norsirk nettopp har vært og hentet blybatterier på Jessheim.

Grodås har vært varehussjef hos Biltema Jessheim i tre år, og er glad for avfallsavtalen de har med Norsirk. Den gjør det lettvint å være god på gjenvinning.

— Kunder leverer avfall hos oss, og på et brannsikkert rom samler vi alt av kjemikalier, EE-avfall og blybatterier. Alt som er litt farlig. Her demonterer og sorterer vi, før Norsirk kommer og tar seg av resten, sier Grodås. — Alle våre ansatte deler ansvaret for å ta i mot og sortere avfall. Det er blitt en del av rutinene våre og vi er svært nøye på det.

Slutter sirkelen
Siden 2008 har Norsirk hentet blybatterier hos Biltema. Egil Iversen, driftssjef for Biltema Norge, forklarer hvorfor avtalen med Norsirk er så gunstig – både for miljøet og for bunnlinja.

«Norsirk kjøper de gamle blybatteriene for mer enn det vi betaler i gebyr for import av nye. Vi tjener altså penger på å være gode på innsamling og sortering, noe som igjen er positivt for miljøet.»

Hvert år importerer Biltema mange tusen tonn blybatterier fra Sverige som skal brukes til motorstart av biler, båter og motorsykler. Biltema betaler et miljøgebyr til Norsirk – en pris per kilo importerte batteri. De inngår da i Norsirks gjenvinningsnettverk som sørger for at verdikjeden blir sirkulær. Blybatterienes livsløp starter og slutter hos Biltema. Ved å lukke sirkelen får Biltema ta en del i avfallets verdi. Utgåtte blybatteri er nemlig mer enn bare skrot.

— Blybatterier inneholder verdifulle materialer som kan gjenbrukes og gjenvinnes, som bly. Sammen med Norsirk sørger vi for at disse ressursene ikke går til spille, sier Iversen.

90 prosent gjenvinningsgrad

Lokale gjenvinningspunkt tar imot blybatteriene Norsirks trailere har hentet hos Biltema. 85-90 prosent av materialene kan råvaregjenvinnes og brukes på nytt. Det betyr at de selges videre til produsenter og får nytt liv i nye produkter. Det offisielle kravet til gjenvinning av blybatterier er 60 prosent. 10-15 prosent energigjenvinnes. En liten del sendes på deponi.

«Det er utrolig motiverende å vite at nesten hele batteriet gjenvinnes og at vi bidrar til bedre ressursutnyttelse. Jeg er sikker på at dette er fremtiden også for andre produktkategorier.»

100 tonn blybatterier årlig
I 2017 hentet Norsirk 100 tonn blybatterier hos Biltemas 64 butikker. Dette er en økning fra tidligere år.

— Kundene våre er mer bevisst på gjenvinning og ombruk i dag. Flere benytter seg av vår avfallsordning, og jeg tror vi vil få hyppigere besøk av Norsirks trailere i fremtiden, sier Iversen.

Han sier at han ser den samme trenden over hele linja. Ledelsen i Biltema, myndigheter, leverandører og kunder. Alle har et økt fokus på gjenvinning og miljø.

— Aldri før har miljøansvaret stått høyere på agendaen hos Biltema. Myndighetene stiller strengere krav, og Biltemas ledelse jobber knallhardt for å gjøre verdikjeden mer bærekraftig. Det lover godt for fremtiden.