SANNSYNLIG MED PLASTPOSEAVGIFT

Sjansen for at det snart kommer en miljøavgift på hver solgte plastpose øker. Det er klart etter at regjeringen støtter dagligvarebransjens forslag om å innføre en ny avgift der inntektene går til et miljøfond. Støtten kommer fram i stortingsmeldingen om sirkulær økonomi, lagt frem av miljøminister Vidar Helgesen tidligere denne uken.
Bakgrunnen for avgiften er krav fra EU om tiltak om å redusere plastposeforbruket. Mer om stortingsmeldingen kan du lese her. Selve stortingsmeldingen kan leses og/eller lastes ned her.

Vil du vite mer om hvordan NORSIRK jobber med sirkulær økonomi? Årets bærekraftsrapport gir et godt bilde av hvordan vårt arbeide med produsentansvar for elretur, batterier og emballasje og den sirkulære økonomien henger sammen.

Mange av NORSIRKs kunder, de som kjøper tjenesten ivaretagelse av produsentansvaret gjennom oss, vil bli berørt av en slik plastposeavgift. NORSIRK vil komme med mer informasjon om hva som skjer i denne saken, så snart miljømyndighetene beslutter hva som skal gjøres.

 

Kjipt å betale for konkurrentens søppel?

Jobb sammen med partnere som ivaretar dine interesser som produsent – og ikke lar deg betale for konkurrentene. Importerer du kvalitetsvarer, skal du ikke være med å betale for avfallshåndteringen til billig-produktene du konkurrer mot i markedet.

Produsentansvar er ikke et valg, men hvilken prismodell du velger, er opp til deg.

Hvorfor er pris per kilo riktig?
Jeg eier to forskjellige smartklokker. En dyr og fin sak, som har holdt bra og gir meg den informasjonen jeg trenger. Den andre smartklokka var noe jeg kjøpte billig på ferie – i dag duger den i grunn kun til å vise klokkeslettet, og skal kasseres.

Smartklokker er et EE-produkt som er underlagt lovverket som dreier seg om produsentansvar. Det betyr at importører av klokker skal betale for avfallshåndteringen av klokkene. Er det forskjell på kostnadene ved innsamling av den dyre og den billige smartklokka? Logistikken? Behandlingen?

Svaret er nei -prosessen for innsamling, miljøsanering og behandling er helt lik. Så hvorfor skal da den ene ha et dyrere miljøgebyr enn den andre? Og det er til og med kvalitetsproduktet som sannsynligvis varer lengst, som må betale mest!

Hos NORSIRK mener vi at det eneste riktige er at EE-produktene belastes med en pris pr kilo. Andre sverger til en prosent av verdien på produktet. Den prismodellen gjør at dyre kvalitetsprodukter får dyre miljøgebyrer. De billige produktene, som ofte blir avfall raskere, skal betale mindre (!) enn de dyre kvalitetsprodukter.

Det er på tide å våkne opp og ta til seg at riktig kostnad på et miljøgebyr – er å betale reelle kostnader forbundet med produsentansvaret. Det gjør du hos NORSIRK.

 

Stig Ervik

Direktør – NORSIRK

Hvilket parti er best på sirkulærøkonomi?

Politikerne bør legge til rette for innovasjon og utvikling av avfallshåndtering for å øke graden av gjenbruk. Les hvordan ditt parti satser på sirkulærøkonomi og avfallshåndtering.


Miljøpartiet De Grønne

Utdrag fra partiprogrammet:

• Få på plass trygge løsninger for lagring av alle typer farlig avfall, inkludert det norske atomavfallet og sørge for forsvarlig drift og avfallsbehandling ved norske atomreaktorer så lenge disse er i drift.

• Innføre kildesortering av husholdningsavfall, kommunalt avfall og næringsavfall over hele landet.

Øke gjenvinningsgraden av plastemballasje til 70 prosent innen 2025.

• Redusere matkasting med 20 prosent innen 2020 og minst 50 prosent innen 2025, blant annet gjennom en ny lov om matkasting, nye krav til emballasje og holdningskampanjer.»

Vurdering:

MDG har et offensivt miljøprogram som setter klare og ambisiøse mål for matkasting og plastemballasje. Nevner også kretsløpsøkonomien og at denne økonomien skal erstatte dagens bruk-og-kast-økonomi. MDG tar ikke opp rammebetingelsene til avfallsbransjen. Bør bli mer konkrete på hvordan partiet skal nå disse målene.

Sosialistisk Venstreparti

Utdrag fra partiprogrammet:

• Næringspolitikk og ressursbruk vil basere seg på en sirkulær økonomi der avfall fra én prosess inngår som ressurs i en annen.

Skape nye markeder. Med en aktiv grønn innkjøpspolitikk, teknologidrivende støtteordninger og strenge krav til deponering av avfall, skal norsk miljøvennlig teknologi videreutvikles til eksportnæringer.

• Satse på klyngevirksomhet med kretsløpsbasert industri hvor den enes avfall er den nestes ressursgrunnlag.

Vurdering:

Det er flott at SV ønsker å satse på sirkulærøkonomi, men det blir litt tynt med kun to setninger. Kretsløpsbasert industri trenger gode rammevilkår som muliggjør innovasjon. To punkter er av interesse, der satsing på klyngevirksomhet med kretsløpsbasert industri er det viktigste. Likevel nevnes ikke problematikken med rammevilkårene som kan stimulere til mer innovasjon i sektoren og derfor mer miljøvennlig avfallshåndtering.

Arbeiderpartiet

Utdrag fra partiprogrammet:

I en lavutslippsøkonomi må ressursene gjenbrukes. (…) Vi vil sette fart i utviklingen av en sirkulær økonomi av hensyn til miljøet og fordi det vil gi opphav til nye næringer og arbeidsplasser.

• Stille krav til mer miljøvennlig produktdesign og materialbruk, reparasjon og økt kapasitetsutnyttelse

• Utrede muligheten for a begrense mengden plast i forbruksprodukter

Øke målet for materialgjenvinning og ombruk

• Styrke forskningen og fremme tiltak for a redusere bruken av mikroplast

• Utvide panteordningen til også å omfatte elektronikk og andre emballasjekrevende forbruksvarer

• Innføre fullstendig kildesortering for matsortering og plast i alle storbyer, slik at matavfall i større grad kan utnyttes i produksjon av biogass

• Vurdere bedre garantiordninger for a sikre lengre levetid på produkter

Øke bruk av råvarer som stammer fra gjenvinning av avfall

• Styrke muligheter for norsk gjenvinningsindustri og teknologileverandører ved økt materialgjenvinning

• Jobbe for en felles europeisk panteordning

Vurdering:

Arbeiderpartiet har flere tiltak for å øke gjenvinningen av avfall. Mat og plastavfall er hovedfokuset, men partiet har også et punkt om å styrke muligheter for norsk gjenvinningsindustri og teknologileverandører ved økt materialgjenvinning. Gjennomgående et sterkt program som ser utfordringene og mulighetene i avfallsbransjen.

Senterpartiet

Utdrag fra partiprogrammet:

• Ha en særlig norsk satsing på kretsløpsøkonomi og ha ambisiøse målsettinger for gjenvinning og gjenbruk. Avfall til deponi skal reduseres til maksimalt 10 % innen 2030 og matsvinnet reduseres til et minimum.

• Energiforbruket må og skal reduseres i husholdninger, industrien og i transportsektoren. Senterpartiet vil jobbe for at så mye som mulig av oppvarmingen skjer ved bruk av miljøvennlig varme som avfallsforbrenning og kostnadseffektiv bioenergi, inkludert ved.

• Arbeide for en kretsløpsøkonomi i Norge som ivaretar de globale bærekraftmålene.

• Øke panten vesentlig på flasker og bokser for å øke mengden som gjenvinnes.

Vurdering:

Det er positivt at partiet ønsker å ha ambisiøse mål. Likevel har Senterpartiet få punkter om gjenvinning, og punktene er også lite konkrete. En rapport forberedt av Club of Rome for Avfall Norge estimerte i 2016 at økt ressurseffektivitet og en overgang til sirkulær økonomi vil skape 40 000 nye arbeidsplasser. De fleste av disse vil oppstå i distriktene. At Senterpartiet ikke ser muligheten for å skape bærekraftige arbeidsplasser i distriktene er overraskende. Selv med ambisiøse mål trenger vi konkrete tiltak for hvordan vi skal bli bedre på kretsløpsøkonomi.

Kristelig Folkeparti

Utdrag fra partiprogrammet:

• Bedre ordningene for innsamling av spesialavfall ytterligere, blant annet gjennom at det skal etableres flere miljøstasjoner.

• Stimulere til økt utnyttelse av avfall til energiformål som fjernvarme, biodrivstoff eller elektrisitetsproduksjon.

• Vurdere innføring av kvoteregulering eller eksportforbud av avfall for å sikre utbygging av tilstrekkelig behandlingskapasitet i Norge.

• Sikre effektiv gjenvinning og resirkulering av kildesortert materiale, og at avfall utnyttes på en økonomisk og miljøvennlig måte.

Vurdering:

Kristelig folkeparti har få, men konkrete punkter om gjenvinning i sitt program. Det viktigste punktet til KrF er å sikre effektiv gjenvinning og resirkulering av kildesortert materiale og at avfall utnyttes på en økonomisk og miljøvennlig måte. Dette punktet viser at KrF forstår at det er utfordringer knyttet til hvordan avfallet gjenvinnes i dag.

Venstre

Utdrag fra partiprogrammet:

• Innføre en plastavgift for all plast som ikke er bioplast eller er resirkulert

• Øke flaskepanten og innføre flere pante- og returordninger for varer og emballasje, samt utvikle det nordiske samarbeidet om pant

• Innføre forbud mot miljøskadelige produkter som tynne handleposer

• Innføre forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter

• Fase ut bruken av gummigranulat i kunstgressbaner

• Innføre gratis plastretur for private og foreninger etter strandrydding

• Legge til rette for at Norge kan bidra med sin maritime kompetanse til å få hentet opp søppel i fra havbunnen, slik at det kan bli resirkulert

• Stimulere til utvikling av produkter med lengre levetid, blant annet ved økt satsing på offisiell miljømerking

• Anse tekstilavfall som spesialavfall

Stille krav om at alt avfall skal utnyttes, gjenbrukes eller resirkuleres innen 2020

Vurdering:

Venstre har et eget kapittel om gjenvinning og resirkulering av avfall. Punktene i programmet er konkrete og tar opp en rekke tiltak for å sikre bedre håndtering av avfall. Venstre har et mål om at alt avfall skal utnyttes, gjenbrukes eller resirkuleres innen 2020. Dette er det mest ambisiøse og konkrete tiltaket blant alle partier. Det som trekker Venstre ned en karakter er at partiet ikke synes å ta opp utfordringen med avfallsnæringen og deres rammevilkår. Selv om målene til Venstre er enestående, trenger Norge tiltak som hjelper avfallsbransjen til å nå disse målene.

Høyre

Utdrag fra partiprogrammet:

«I en sirkulær økonomi er også avfall en vekstindustri med stort potensial for verdiskaping og nye arbeidsplasser. Avfall er en ressurs som kan gjenvinnes, gjenbrukes og omdannes til nye ressurser.»

Gjennomgå rammevilkårene for avfallsnæringen for å sikre bedre ressursutnyttelse, god samfunnsnytte og høyere verdiskaping i avfallsbransjen.

• Stille miljøkrav som fremmer innovasjon, og se på ulike modeller for å bidra til å gjøre resirkulering, energigjenvinning og gjenbruk mer attraktivt for privatpersoner og bedrifter.

• Vurdere ulike tiltak som bidrar til å begrense unødvendig bruk av plastemballasje.

• Utrede en miljøavgift på emballasje og fossil plast.

Vurdering:

Høyre vinner på deres konkrete og ambisiøse sirkulærøkonomi-plan. Partiet har særlig fokus på hvordan politikerne må gå gjennom rammevilkårene, slik at flere bedrifter kan innovere i avfallsbransjen. Partiet er det eneste som har to punkter om hvordan staten bør stimulere til bedre avfallshåndtering, og dermed sikre bedre utnyttelse av ressursene vi har i dag.

Fremskrittspartiet

Utdrag fra partiprogrammet:

• Vi mener at å konkurransestimulere avfallssektoren vil gi økonomiske og miljømessige gevinster.

• Differensierte avfallsgebyrer er et positivt virkemiddel for å skape et rettferdig system som belønner dem som forurenser minst, med lavere avgifter.

Vurdering:

Vi er veldig enige i at konkurranse kan bedre innovasjonen, men programmet mangler konkrete mål og tiltak som kan ruste avfallsbransjen for den sunne konkurransen vi trenger for å fremme innovasjon og gjenbruk. Så FrPs utgangspunkt er godt, men de kommer seg aldri skikkelig ut av startblokka.

* Vurdering basert på en gjennomlesing av partiprogrammene eller utkast til programmer som ligger ute på hjemmesidene til partiene.

Varmepumper – de nye miljøverstingene?

SSB presenterte for kort siden tall som forteller at nå øker utslippene av klimagasser. Etter at utfasing av KFK og HKFK i kjøleskap og kuldemøbler, er nå tunge klimagasser (HFK) kommet i bruk igjen i varmepumpene som står i flere og flere norske hjem og hytter. Forbruket av produkter med kjølemedier har økt, og SSB viser til klimaanlegg i biler og varmepumpene som eksempler på hvorfor.

Spørsmålet et produsentansvarsselskap som NORSIRK må stille seg etter å ha mottatt slik informasjon, er hvor utslippene av disse gassene skjer. Vi sørger for innsamling og gjenvinning av svært mange av landets kasserte varmepumper på vegne av produsentene (importørene) av disse.

Når det er spesielt miljøfarlige produkter som håndteres, er det nødvendig å risikovurdere hele prosessen, og sørge for gode rutiner på hvordan logistikk av avfallet og tømmingen av klimagasser fra produktene gjøres – for å sikre at det ikke er utslipp i de prosessene hvor vi og våre samarbeidspartnere er involverte.

Stena Recycling, er en av NORSIRKs største samarbeidspartnere, tar statistikken fra SSB og problematikken rundt avfallshåndteringen rundt varmepumper svært alvorlig. De har bygget opp en egen enhet hvor det kun jobbes med tømming av klimagasser fra varmepumper, og Marcus Martinsson, markedssjef for WEEE i Stena Recycling, forteller at det mest tidkrevende arbeidet i oppstarten har vært arbeidet med informasjon ut til kundene som nedmonterer varmepumpene.

-Det er ytterst viktig å stenge av kranene på varmepumpene ved demontering, sier Martinsson. -Hvis man klipper av rørene, røsker ut hele pumpa i et bygg, eller unnlater å stenge for krana, er det ikke mye å hente ut av klimagasser når produktene kommer til vårt anlegg på Ausenfjellet, påpeker han. -Klimaeffektene av gassene er svært alvorlige, og derfor er det så viktig at nedmonteringen gjøres på riktig vis, understreker markedssjefen.

Martinsson mener det er mye å hente på førsteleddshåndteringen, selve ned-monteringen, av varmepumpene. -Mange av varmepumpene som kommer inn til oss har fått en svært røff behandling, kompressorer kan være slitt av, kjølekretsene kan det være hull på. Med de ozonødeleggende effektene kjølegassene i disse produktene har, må de nesten behandles med silkehansker, påpeker Martinsson.

Stena Recyling har hentet inn ekspertise fra Sverige på oppbyggingen, informasjonsflyten ut til kundene, kontrollen av og prosessen med tømming av klimagassene.
Damian Witczak sørger også for tapping av oljen i kompressorene i varmepumpene. For å frigjøre klimagassene i oljen blir denne kokt, deretter suges gassene ut og legges på en tank som skal til destruksjon hos Stiftelsen Returgass, som håndterer klimagasser i hele Norge.

FAKTA:
Utslipp av HFK-gasser brukt som kjølemedium utgjorde om lag 95 prosent av de samlede HFK-utslippene i fjor.

Bærekraft for alle penga?

Hvor stor plass skal bærekraft ha i selskapers profittjag? Vi har snakket med en investor, en økonom, en produsent og en politiker om vi kan få i både pose og sekk.

Politikeren

Som Stortingsrepresentant gjennom 12 år, og andre nestleder i næringskomiteen, jobber Gunnar Gundersen (H) i skjæringspunktet mellom politikk og næringsliv.

Hva mener du er hovedformålet med en bedrift? Er det å gå med overskudd eller å ta ansvar for miljøet?

− Enhver bedrift vil ha som hovedmål å sikre en god, bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Uten en trygg og sikker økonomi kan heller ikke bedriften ta et ansvar, verken for å utvikle seg selv, miljø eller ansatte. Det er lønnsomhet som sikrer den langsiktige bærekraften for enhver bedrift.

Avslutningsvis, hvem mener du har ansvar for at vi går over til sirkulær økonomi?

Alle! Det er jo ønskelig. Vi lever i en verden som er opptatt av effektiv bruk av de ressursene vi har tilgjengelig. Sirkulær økonomi er fornuftig for samfunnet, fordi det sikrer nettopp gjenbruk og at man ikke ødsler med tilgjengelige ressurser.

Les også: Bedrifter må ta ansvar for sirkulærøkonomien

Produsenten

Gunnar Evensen er administrerende direktør i Get TDC, som leverer tjenester til over 1 million privatkunder i 500 000 hjem, i tillegg til kommuner og bedrifter. 

Hvilke incentiver har dere som produsent til å lage bærekraftige varer? Er det ikke mer lønnsomt for dere å produsere utstyr med kortere levetid, sånn at forbrukerne må kjøpe nytt utstyr oftere?

− Vi tror det på sikt er mer lønnsomt med fornøyde kunder enn at vi stadig skal tjene penger på å selge nytt utstyr. Samtidig kan vi oppgradere og gjenbruke utstyr vi får i retur, slik at levetiden på utstyret forlenges.

Les også: Slik kan din bedrift spare penger ved å tenke sirkulært

Likevel har de færreste opplevd å ha en iPhone eller TV-dekoder i mer enn fem år. Hvorfor lager dere ikke produkter som har lengre levetid?

− Innovasjonstakten er høy i bransjen vi er en del av, og det kan derfor være utfordrende å lage produkter som har lang levetid. Behovet for ny programvare og bedret brukeropplevelse krever ofte mer kapasitet og prosessorkraft. Vi jobber hardt for å klare å skape lengst mulig levetid på våre produkter. For å få til det må man allerede under designet av produktene ha som målsetting at utstyret skal ha lang levetid. Dette koster litt mer i starten, men på sikt mener vi dette er lønnsomt og det sparer miljøet.

Investoren

Investeringsselskapet Summa Equity spesialiserer seg utelukkende på langsiktige investeringer som påvirker verden i positiv retning. Reynir Indahl er managing partner i selskapet.

Flere og flere investorer fokuserer på bærekraft. Hvorfor?

− Vel, de fleste investorer forvalter jo andres penger. Når stadig flere velger forvaltere basert på bærekraft, følger investorer etter. Dessuten kan det være forbundet risiko med å investere i selskaper som ikke fokuserer på bærekraft. Se på Volkswagen, for eksempel. De falt dramatisk etter at de hadde brukt store krefter på innovasjon som lurte utslippsmålingene. På den andre siden ser vi at det er mange bedrifter som gjør det bedre fordi de fokuserer på bærekraft.

Norsirk: Se hvordan vi kan hjelpe din bedrift

I dine øyne, hva er hovedformålet med et selskap?

− Hovedformålet er å ha suksess på lang sikt, det vil si å kunne klare å vokse og skape avkastning og overskudd over tid. Det er ikke dette kvartalets overskudd som er hovedformålet for en bedrift. Ved å optimalisere kortsiktig overskudd så kan selskapet grave sin egen grav fordi det ikke investerer i de aktivitetene og produktene som gir suksess på lang sikt.

Økonomen

Steinar Holden er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Kan det finnes samfunnsinteresser som er så viktige og sterke at målet om profitt må vike?

− Bedriftene må følge lover og regler, og det legger viktige begrensninger. Men for en privat bedrift er profitt på lengre sikt en forutsetning for virksomheten. Man kan derfor ikke forvente at en bedrift over tid skal drive på en ulønnsom måte bare fordi den ønsker å vise samfunnsansvar. Det er en av flere grunner til at myndighetene må lage rammebetingelser som bidrar til at miljøvennlig virksomhet er lønnsomt, og som enten forbyr eller demper lønnsomheten ved miljøskadelig atferd.

Cutter mellomleddet

Sirkulærøkonomi og delingsøkonomi er to trender vi blir stadig mer kjent med her til lands. Samarbeidet mellom Norsirk og transport- og logistikktjenesten Carrycut kombinerer de to økonomiene, og gjør det mulig for privatpersoner å tjene penger på å frakte avfall.

– Frem til nå har det vært vanskelig for noen å få levert avfallet sitt av ulike årsaker. Noen har tunge gjenstander de har behov for å bli kvitt, mens andre kanskje bor langt fra innsamlingspunkter og ikke disponerer bil. Samarbeidet med Carrycut fjerner slike hinder og gjør det enklere for brukeren, samtidig som det er mer bærekraftig. Det blir et godt supplement i innsamlingen av EE-avfall, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk.

Les også: Slik kan din bedrift spare penger ved å tenke sirkulært

Ved hjelp av Carrycuts app på telefonen får gamle kjøleskap, radioer og PC-er bein å gå på. Personer som sitter på avfall kan enkelt legge ut avfallet på Carrycut-appen, og be om at noen plukker det opp på døra. Da kommer noen som får noen slanter for transporten til avfallsanlegget.

– Miljø på kjøpet

Brødrene Børge og Torger Kjeldstad startet Carrycut sommeren 2015.

– Siden vi startet har det gått i ett, og det har vært utrolig spennende. Det skjer mye innenfor transportbransjen. Delingsøkonomi er en del av det. Og så er det det som omtales som «the internet of things». Vi jobber egentlig med det vi kaller fysisk internett. Vi tror at i fremtiden vil varer flyte, eller strømme på samme måte som data strømmer i et datanett, sier Børge Kjeldstad.

Norsirk: Se hvordan vi kan hjelpe din bedrift

På samme måte som med tradisjonell budservice, kan privatpersoner og andre med Carrycut få fraktet gjenstander fra én destinasjon til en annen, mot et avtalt vederlag. Det som imidlertid skiller tjenesten fra budservice slik vi kjenner det, er at det er privatpersoner som frakter gjenstandene. Fordi de allerede skal samme veien.

Burger og bensin

– I sirkulærøkonomien blir transport utrolig viktig. Og skal vi få inn ting fra forbrukere tror jeg delingsøkonomi er veien å gå. I EU i dag er utnyttelsen av veitransporten mellom 50 og 60 prosent, som oftest fordi sjåføren kjører full last et sted, laster av og kjører tom bil tilbake. En dynamisk mekanisme som i sanntid kan fortelle når og hvor denne bilen står tom, vil kunne tillate at andre med transportbehov kan utnytte dette, sier Kjeldstad

Inntil videre blir det imidlertid med Carrycut og Norsirk opp til forbrukere å vise om tjenesten blir en suksess. Skal vi tro Kjeldstad er det mange gode grunner til å ta i bruk tjenesten.

Les også: Bedrifter må ta ansvar for sirkulærøkonomien

– Hvis du er i en bydel i Oslo og skal videre til en annen, og har som rutine å sjekke appen for å se om noen skal ha noe fraktet, så har du fort nok til bensin, en burger og lommepenger. Det er jo et godt incentiv, sier Kjeldstad med et smil.

Spørsmålet om når

Europeisk konkurransekraft, selvforsyning, nye arbeidsplasser og bærekraftig økonomisk vekst. Sirkulærøkonomi er omfattende, men handler mest av alt om kunnskap.

– Vet du hva som er den største utfordringen med å nå den sirkulære økonomien?

Den tidligere finske miljøministeren Sirpa Pietikäinen holder en finger opp mot hver tinning.

– De 20 centimeterne mellom ørene våre.

Pietikäinen sitter omgitt av de store glassvinduene i Europaparlamentet i Brussel. Finnen ledet an Europaparlamentets innsats med å få sirkulærøkonomien opp på agendaen igjen, og til å heve ambisjonene for ressurshåndtering.

Les også: Slik kan din bedrift spare penger ved å tenke sirkulært

Ingen alternativer

– De endringene den europeiske økonomien skal gjennom blir et maratonløp, men med et ambisiøst regelverk og innovative bedrifter, skal vi klare å nå den sirkulære økonomien. Det finnes rett og slett ikke alternativer, sier Pietikäinen.

I 2015 skrev hun rapporten ”Ressurseffektivitet: Mot en sirkulær økonomi”. Finnen mener EUs politiske miljø begynner å skjønne alvoret av ressurshåndtering.

– Men det handler ikke om at noen er for og noen er mot sirkulærøkonomien. Det handler om de som skjønner greia, og de som ikke skjønner greia ennå.

Les ogsåBærekraft i Europa, Midtøsten og Afrika

Paradigmeskiftet

– Overgangen til sirkulærøkonomien krever et paradigmeskifte. En tiendedel av de ressursene vi bruker i dag skal kunne gjøre den samme nytten for forbrukeren, sier Pietikäinen.

I dag importerer EUs medlemsland omtrent halvparten av ressursene som forbrukes.

Derfor mener europaparlamentarikeren at overgangen til sirkulærøkonomien er et spørsmål om når, ikke om.

– Europa er avhengig av å importere ressurser. Når verdens råvarepriser går opp, er det Europa som blir mest påvirket. Siden kontinentet er sårbart overfor ressursknapphet, er det også Europa som har mest å tjene på overgangen til en sirkulær økonomi. Vi må bli mindre avhengig av å hente inn ressurser utenfra, sier Pietikäinen. Hun mener sirkulærøkonomien vil bidra til å sikre en stabil og bærekraftig europeisk økonomi.

Satser på feil hest

– Jeg mener et mål om 30 % ressurseffektivitet må inn i lovtekstene. I tillegg bør det nye rammeverket for ressurshåndtering inkludere gode indikatorer, sier Pietikäinen.

– For å nå målene for sirkulærøkonomien trenger vi oppdatert kunnskap om hvordan avfallsstrømmer faktisk blir håndtert i Europa. Målemetodene må være obligatoriske og like for alle. Ellers mangler vi et viktig sammenligningsgrunnlag og styringsverktøy.

Pietikäinen sier de som verken skjønner greia eller har lyst til å skjønne greia, satser på feil hest.

– Produsentene må ta ansvar for ressurshåndtering når et produkt skal kastes, men også ta ansvar for å designe produkter som varer lenger, kan oppdateres, repareres og i siste instans resirkuleres. For eksempel bør smarttelefoner designes slik at kun intellektet må byttes ut når mobilen begynner å bli treg. Det er helt bortkastet å skulle bytte ut hele produktet, sier finnen.

– Da må bedriftene forstå at forbrukere er opptatte av å kjøpe ytelser, ikke ressurser.

Fiksefester

I november i fjor ble den første «fiksefesten» for elektronikk noensinne arrangert i Norge. Konseptet hvor folk møtes for å reparere ødelagte elektronikkprodukter kommer fra London, og er i ferd med å ta Norge med storm.

– Vi har arrangert fiksefester to ganger i Norge nå, og vi merker stor interesse for konseptet. Sist fikset vi femti kilo med elektronikk på tre timer. Det er 820 kilo CO2 spart, sier Kaja Ahnfelt engasjert.

Norsirk: Satser på gjenbruk framfor gjenvinning

Frustarsjon, mestring og bærekraft

Ødelagte telefoner, datamaskiner og radioer får nytt liv på fiksefester, som er navnet på sammenkomstene hvor folk kommer sammen for å fikse ødelagte elektronikkprodukter. Kaja Ahnfelt er primus motor bak tiltaket i Norge, og fikk idéen da hun gjennom masterprogrammet for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo hadde utveksling i London hos The Restart Projects. Organisasjonen har arrangert fiksefester i England i mer enn fire år. Nå sprer konseptet seg til resten av verden.

– I London har de holdt mer enn 100 fiksefester (på engelsk Restart Parties red. anm.). Nå har konseptet spredt seg til i hvert fall ni land, fra Italia til USA, sier Kaja.

Hun tror det er flere grunner til at det har blitt populært å delta på sammenkomstene.

– For det første så er det en del som er frustrert over at ting går i stykker, og det å gjøre noe med det føles godt. Man opplever også stor mestring over å kunne få ting til å fungere igjen. Festene er også sosiale, og det skaper økt fokus på tematikken rundt sirkulærøkonomi og bærekraft.

Les også: Satser på kraftig økning i gjenbruk

Nasjonal interesse

Ahnfelt har fått telefoner fra Hammerfest, Kristiansand og Moss. De vil høre hvordan man gjennomfører fiksefester. I Oslo er det flere aktører som har spurt om å få bli med.

– Det er vi veldig glad for! Vi ønsker å skape bevissthet om hvordan forbruket vårt av elektronikk kan bli mer bærekraft, og bidra til en rikere diskusjon om hvordan vi kan ta vare på de ressursene vi har. Fiksefester er et utgangspunkt for dette. Rundt to millioner telefoner kjøpes i Norge hvert år, men under 1 prosent blir resirkulert fordi de havner i skuffer i hjemmet i stedet. Hadde man fikset dem, eller i det minste resirkulert alt, ville det spart mye verdifulle ressurser, avslutter hun.

Pionerens suksessoppskrift

For 10 år siden fikk Dells kunder dårlig samvittighet for all emballasjen som fulgte med produktene. Det fikk PC-giganten til å legge om hele verdikjeden. Vi har tatt en titt på hvordan bedriften nå sparer millioner av dollar i året på å tenke sirkulært.  

– Energieffektivitet er en drivkraft for produktutviklingen vår. Det gir lavere kostnader for oss og for kunden. Det har definitivt vært en god business case. Dessuten har vi ingen planet B, så vi må ta bedre vare på planetens ressurser, sier Louise Koch, bærekraftsansvarlig for Dell i Europa, Midtøsten og Afrika.

I 2015 vant Dell innvielsesprisen som sirkulærøkonomi-pionerer på World Economic Forum.

– Forretningsmodellen handler både om doing good business og doing the right thing. Nå snakker alle om sirkulærøkonomi, men vår reise startet for mer enn ti år siden, sier Koch.

Dells tilnærming om å tenke bærekraftig i hvert ledd av et produkts livssyklus kan deles inn i fem steg: design, produksjon, frakt, bruk og gjenbruk.

Les også: Slik kan din bedrift spare penger ved å tenke sirkulært

Design

– Vi ser at kundene etterspør stadig mer miljøvennlige, energieffektive og resirkulerbare produkter.

For å møte kundenes etterspørsel tenker Dell på produktets livssyklus allerede fra produktet er på tegnebrettet. De må både designe maskiner som bruker mindre strøm og materialer, og legge opp til systemer som lar kundene velge energieffektive alternativer.

– Kundene har etterspurt en overgang fra desktop-maskiner til kraftige PCer i veska eller bukselomma. Foruten å frigjøre oss fra skrivebordet, har mobilteknologi gitt grobunn for delingsøkonomi hvor ressurser har høyere utnyttelsesgrad. Se bare på Uber.

Produksjon

– Det er mye snakk om Big Data og Internet of Things. Bedrifter har enorme muligheter i disse teknologiene når det gjelder design og produksjon. Det tillater bedre kontroll av produksjonsprosessene og smart automatisering. Når systemene prosesserer data i sanntid effektiviserer det også produksjonen.

Mye av tankegangen er allerede innarbeidet hos store, internasjonale produksjonsbedrifter. Sensorer som overvåker miljøet i produksjonsanlegget eller systemer som automatisk opprettholder det optimale varelageret er ikke noe som bare Dell utforsker.

Ved siden av å begrense kjemikaliebruken til et absolutt minimum kjøper Dell nok fornybar energi til å dekke 21% av energibehovet de har globalt. Flere av kontorene deres bruker utelukkende fornybar energi.

For å begrense miljøfotsporet satser PC-produsenten på gjenbrukte materialer. Med en så stor produksjonskapasitet blir også størrelsene astronomiske. I 2016 brukte Dell over 6000 tonn med resirkulert plast.

– I 2012 satt vi et mål om å bruke 20 000 tonn med resirkulerte materialer i produktene våre innen 2020. Det målet nådde vi nettopp – tre år før tiden.

Norsirk: Se hvordan vi kan hjelpe din bedrift

Frakt

– Vi sparer spesielt mye kostnader på emballasje. Initiativet til å tenke mer sirkulært kom opprinnelig fra at kundene våre fikk dårlig samvittighet av all emballasjen som fulgte med produktene.

Den mest åpenbare endringen er at emballasjen har krympet, og at nesten all emballasjevekten er laget av resirkulerte og resirkulerbare materialer. De lager i tillegg emballasje som huser flere ulike varer i én eske.

I 2009 byttet Dell ut plastemballasjen med bambus. De bruker resirkulert papp, og alt er satt sammen for å være enkelt å gjenvinne. Nå kaster de seg også på havplast-bølgen.

– Vi har nettopp lansert vår første emballasje som bruker 25% resirkulert plast fra havet. På den måten bidrar vi til å løse de globale utfordringene med plastforurensning i havene. Plasten går fra å gjøre skade til å gjøre nytte.

– Med smartere emballasjebruk får vi mer fornøyde kunder og lavere kostnader. Vinn-vinn.

Les også: Grønnere avfallslogistikk

Bruk

Dell forsøker å begrense miljøkonsekvensene fra at kunder bruker produktene deres.

De store servermaskinene er bygget for å tåle høyere varme. Det minker behovet for energikrevende kjølingsanlegg, og sparer i tillegg kunden for strømutgifter.

Ved å virtualisere maskiner i skyløsninger får kunden også mindre behov for fysiske maskiner. Kunden kan heller hente maskinkraften fra et annet kontor når nødvendig. Det begrenser antall maskiner, energibruk, og kostnader.

– I ett tilfelle gikk vi inn hos et selskap som hadde 135 datasentre. Etter restruktureringen satt de igjen med kun fire datasentre.

Gjenbruk

Hvis en kunde er interessert i å videreselge brukt utstyr, vil Dell sende produktet til et av deres anlegg for å avgjøre verdien av det. Kunden får en andel av produktets restverdi, mens Dell tar seg av sikker datasletting, lignende tjenesten norske Alternativ Data tilbyr. Utstyr som ikke har noen restverdi sender Dell direkte videre til resirkulering.

– I fremtiden blir det enda viktigere med samarbeid på tvers av industrier. Smartere byer og logistikksystemer gjør hvert ledd i prosessen mer effektivt. Vi er kommet et lite stykke på veien.

Men Dell ønsker fortsatt å gjøre mer.

– EUs sirkulærøkonomipakke er meget ambisiøs, men deler av WEEE-lovgivningen (Waste Electrical and Electronic Equipment Directive, red.anm.) hindrer oss fra å transportere avfall på tvers av landegrenser. Det begrenser mulighetene vi har for å lage gjenvinningsstasjoner i Europa som er store nok for lønnsom closed-loop-resirkulering av plast. I USA samler vi plast som vi knuser, smelter, og sender til Kina. Selv medregnet transport sparer vi 11% CO2-utslipp på det.

Kunder har levert inn rundt 300 000 tonn med EE-avfall til Dells verdensomspennende nettverk av gjenvinningsstasjoner. Det tilsvarer vekten av 1 000 jumbojeter. Herifra går 90% av produktene tilbake til designleddet i verdikjeden i andre industrier, og det sirkulære stafettløpet starter påny.

Norsirk: Satser på kraftig økning i gjenbruk

Størst på gjenbruk

Gjenbruk av PC’er gjennom AD (Alternativ Data), gjenbruk av komponenter gjennom Itas og nå gjenbruk av hvitevarer gjennom Norsk Ombruk. Liste over aktører Norsirk jobber sammen med for å være størst på gjenbruk av EE-produkter blir lengre.

-Norsirk bruker betydelige ressurser på å lete etter løsninger for å bidra til den sirkulære økonomien, påpeker Stig Ervik, direktøren i produsentansvarsselskapet.
-Gjenbrukstallene som er rapporterte til myndighetene viser klart at vi er det produsentansvarsselskapet i Norge som har mest fokus på gjenbruk, sier Stig Ervik, direktør i NORSIRK. -Vi ønsker å bli enda bedre, og har satt oss som mål å ha en gjenbruksandel på hele 10% i 2020, sier Ervik.

Avhengige av samarbeidspartnere
-For å komme i mål med dette er vi avhengige av godt samarbeide med kunder og leverandører. Norsk Ombruk er en av disse aktørene, samtidig som vi er i dialog med de kommunale gjenvinningsstasjonene, for å se på synergier gjennom godt samarbeid også der.

Norsirk ser også etter gode løsninger for gjenbruk av FM-radioer – les mer om saken her.

Gjenvinning viktig
Selv med økt fokus på gjenbruk er gjenvinning av fraksjonene fra EE-produktene den største tonnasjen for Norsirk. Stena Recycling, Revac og Norsk Metallretur er Norsirks kontraktspartnere for de neste 3 årene innen innsamling og gjenvinning.

Viktig med oppmerksomhet for aktørene som bidrar
-Det er bra for hele bransjen at Miljøvernministeren besøker aktører som Norsk Ombruk, og vi ønsker han gjerne velkommen til både AD og ITAS for å vise hvordan vi jobber med gjenbruk der sier Ervik, administrerende direktør i Norsirk. Mer om Norsk Ombruk og Miløjvernministerens besøk kan leses her.