Nikolai Astrup fra Høyre om bærekraft og privat næringsliv

Nikolai Astrup er stortingspolitiker for Høyre, leder i Transport- og kommunikasjonskomiteen og tidligere nestleder i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Han har vært miljøpolitisk talsperson for Høyre, og engasjert i EU-saken gjennom blant annet nestledervervet i Europabevegelsen frem til 2013. På årets landsmøte satt Høyre veldig ambisiøse klimamål rettet mot spesielt plast, marin forsøpling og emballasje. De vedtok å utrede flere produsentansvarsordninger, å gjennomføre EUs emballasjedirektiv, og å vurdere ny returordning for plaststoffer med lang nedbrytningstid.

Nikolai Astrup kommer til NORSIRKs seminar den 30. mars. Tema for semianret er Bærekraft etter Trump – er næringslivet vårt siste håp. Høyre og Astrup har garantert egne meninger om temaet – som vi inviterer alle interesserte til å komme og høre. Arrangementet er gratis – og påmelding gjøres ved å følge denne lenken.

Delingsøkonomi på full fart!

Torger Kjeldstad kommer til Jakob Kirke den 30. mars for å fortelle om prosjektet NORSIRK og Carrycut har sammen.  Avfallsbransjens «über» har vært nevnt som en arbeidstittel for prosjektet selskapene har sammen – at det er fremtidsrettet er det ingen tvil om.

Kjeldstad er styreleder og medgründer i Carrycut. Carrycut er en ny delingsøkonomi-app for varetransport. Både amatører og profesjonelle kan bruke appen. Carrycut har inngått et samarbeid med NORSIRK om avfallsinnsamling i Oslo. Dersom du for eksempel har et kjøleskap du ønsker å kvitte deg med, kan du legge det ut på appen og vente på at noen henter kjøleskapet for en liten slant og kjører det til innsamlingsstasjonen.

Interessert i nyskapende logistikk? Les mer om og meld deg på arrangementet vårt, som er gratis, på denne lenken.

Bærekraft i Europa, Midtøsten og Afrika

Det heves at Dell er i en egen divisjon hva gjelder bærekraft. Det skal vi høre mer om fra Lousie Koch som kommer til NORSIRKs seminar den 30. mars, i Kulturkirken Jakob.

Louise Koch er Corporate Sustainability Lead for Dell i Europa, Midtøsten og Afrika. I 2016 ble Louise kåret til en av 100 Most Impactful CSR Leaders. Hennes arbeid er drevet av en lidenskap for å bygge en bedre verden. Louise mener at næringslivet har et ubegrenset potensial til å utvikle bærekraftige løsninger ved å aktivere kraften av innovasjon, bedriftstenkning, og globale relasjoner. Louise var tidligere Head of CSR for Dansk Erhverv. Hun tjente også som styremedlem i det danske etisk handel-initiativet og var en nasjonal ekspert i ICC-kommisjonen på CSR og antikorrupsjon.

Overorndet tema for NORSIRKS seminar er «Bærekraft etter Trump: Er næringslivet vårt siste håp?» Kanskje vil vi bli klokere etter å ha hørt på Louise fra Dell
Arrangementet er gratis, med enkel bevertning, og finner sted i Kulturkirken Jakob, kl. 14:00.

Dersom du ønsker å delta, ber vi deg vennligst om å registrere deg på denne lenken.


Louise Koch fra Dell kommer til Norge for å fortelle om bærekraftsarbeidet Dell gjør i Afrika, Midtøsten og Europa.

Gjenbruk er ikke det samme som forsøpling

Gjenbruk er viktig – faktisk absolutt nødvendig. Dagens forbruksvekst er så raskt voksende at jordkloden alene ikke vil kunne brødfø oss – dersom vi fortsetter i samme takt. Nettopp derfor, heier NORSIRK på initiativet om gjenbruk av FM-radioer fra renovasjonsselskapet IVAR i Stavangerregionen.

En premiss for gjenbruk, som vi har vært svært tydelige på, er at det skal være et reelt marked for gjenbruksprodukter. Debatten som har seilt opp den siste tiden ser ut til å ha glemt dette. Kasserte FM-radioer fra Norge skal ikke gis bort som u-hjelp. De skal ikke sendes til et land hvor ikke FM-radioer kan benyttes. Markedsøkonomien skal ligge til grunn. Fungerende FM-radioer som ville blitt materialgjenvunnet i Norge – skal et eller annet sted i verden erstatte salget av et nytt produkt. Gjenbruk istedenfor nyproduksjon. Klimagevinstene er positive.

Gjenbruket skal også være bærekraftig, hvis ikke blir radioene heller materialgjenvunnet i Norge.

Så spørsmålet NORSIRK jobber med å finne svar på er hvor det best egnede markedet i verden for gjenbruk av våre norske FM-radioer befinner seg. Vi er det første landet i verden som stenger ned et riksdekkende FM-nett, og det kan se ut som det tar mange år før resten av verden følger etter og markedet for FM-radioer er borte.

Prosessen fremover blir at kommuner og forhandlere som ønsker å bidra til gjenbruk av FM-radioer, kan be forbruker som velger å kassere radioen istedenfor å koble på en adapter, om å sette den til side for gjenbruk istedenfor gjenvinning.

Vi sørger for logistikk inn til et senter hvor alle radioer vil bli funksjonstestet – før de eksporteres. De radioene som ikke består funksjonstesten går inn i NORSIRKs materialestrøm og blir til nye råvarer istedenfor.

Norge har sammen med alle land i den vestlige delen av Europa en” radiokonvensjon” som betyr at vi benytter de samme frekvensen i FM båndet 87mhz til 108 mhz til radiokringkasting. Flere andre Europeiske land har også kommet til i dette FM båndet (land i Asia, eks. Japan bruker og FM, men på en lavere frekvens).
Det er markedene med denne teknologien vi nå kartlegger.

Det er enda et moment som bør trekkes frem i diskusjonen. Myndighetene i Norge og EU påpeker viktigheten av gjenbruk i Weee direktivet og i de kommende krav til sirkulærøkonomi. Dersom ikke hele verden var et marked for velfungerende produkter som faktisk kan gjenbrukes – så burde det komme informasjon om hvilke markeder som er uaktuelle. NORSIRK er ikke kjent med at det har skjedd, og derfor fortsetter vi kartleggingen – for å finne et reelt marked hvor norske radioer kan gjenbrukes.
NORSIRK har jobbet med gjenbruk av IKT-utstyr i mange år, gjennom datterselskapet vårt Alternativ Data. Vi har nå også startet egne produksjonslinjer for å øke komponentgjenbruken fra EE-produkter. Vi jobber svært aktivt med den sirkulære økonomien. Erfaringene vi besitter strekker seg lang tilbake – listen vi legger for gjenbruk er høy – og det ville vært uaktuelt å skipe søppel til Afrika.

Gjenbruk er noe annet – som ikke må forveksles med ulovlig eksport av avfall.

Stig Ervik
Adminsitrerende Direktør
NORSIRK

De viktigste ressursene

«Da er de ansatte med på å gi noe tilbake til samfunnet, de er ressurser – noe som mange av dem har drømt om å være.»

Produsentansvar, innsamling og miljøsanering, gjenvinning og gjenbruk. Kundefokus, produksjon av markedsmateriale, salg, storkundeoppfølging. Oppfølging av kommunikasjonsplaner, IT-systemer som ikke virker. Lange møter, korte møter, kjedelige arbeidsoppgaver, rutiner.

Arbeidslivet er som ekteskapet – «i gode og onde dager». Men av og til dukker det opp noe som er spesielt – så spesielt at det varmer – og gjør at hverdagskjøret og de daglige rutinene glemmes fullstendig.

Hvert år gir NORSIRK ut en bærekraftsrapport. I årets rapport presenteres en bedrift som jeg var på besøk hos rett etter jul. Det er en bedrift som jobber med arbeidsmarkedstiltak for folk som trenger et sted å gå til for en periode – eller som trenger et sted å jobbe for resten av livet. Noen av disse menneskene er intervjuet i årets bærekraftsrapport. Jeg møtte flere av dem som jobber med å skru på kasserte EE-produkter tidlig i januar i år, og det var et fint møte.

Jeg traff ikke daglig leder i denne bedriften da jeg var på besøk – men hun er også intervjuet i årets bærekraftsrapport. Og nå i dag, en grå torsdag i Oslo, leser jeg korrektur på hele rapporten, og blir grepet av ordene som kommer fra Randi, daglig leder, om samarbeidet mellom NORSIRK og Itas:

Det er veldig meningsfylt å gi arbeid til så mange mennesker. Det er viktig for samfunnet som får store gevinster, men enda viktigere for den enkelte som får være en ressurs.

Arbeidet Itas gjør for NORSIRK sørger for at flere komponenter kan gjenbrukes – miljøgevinstene er ganske enorme når gjenbruk kommer før gjenvinning, særlig hva gjelder EE-produkter. Hele artikkelen om samarbeidet mellom NORSIRK og Itas kommer i REN VERDI som deles ut den 30. mars på vår årlige samling – denne gangen i Kulturkirken Jakob. Påmelding til arrangementet, som er kostnadsfritt, kan gjøres her.

Ta deg tid til å lese Randis oppsummering to ganger. Alle skal ha muligheten til å være en ressurs:

For oss er det viktig å ikke bare gi folk en jobb for jobben sin skyld. Vi gir dem jobb fordi arbeidet de gjør skaper verdier og er viktige for samfunnet. For oss har det vært viktig å tilby reell verdiskaping. Da er de ansatte med på å gi noe tilbake til samfunnet, de er ressurser – noe som mange av dem har drømt om å være.

 

Guro Kjørsvik Husby
Kommunikasjonsdirektør – NORSIRK

 

 

 

NORSIRK skal kartlegge gjenbruksmarkeder for kasserte FM-radioer

I Stavanger har IVAR, det kommunale gjenvinningsselskapet for flere kommuner på Jæren, lenge ønsket å gjøre noe med FM-radioene som vil bli kassert i forbindelse med overgangen til DAB. I den forbindelse ble NORSIRK utfordret til å kartlegge hvor i verden vi finner reelle gjenbruksmarkeder for FM-radioer. Denne utfordringen har Stig Ervik, administrerende direktør i NORSIRK, tatt imot, og har nå satt i gang med å kartlegge hvor våre gamle FM-radioer kan benyttes.

Nyheten har blitt tatt godt imot av flere kommunale IKS’er, og flere har tatt kontakt med NORSIRK etter oppslagene i nyhetene. Kommunene skal i første omgang legge til side brukbare radioer, inntil NORSIRK finner et reelt gjenbruksmarked i Europa, Asia, Amerika eller Afrika. -Radioene skal være funksjonsdyktige dersom de skal eksporteres ut av Norge, slår Stig Ervik i NORSIRK fast, – det er også uaktuelt å sende utstyr til land som ikke støtter teknologien som er i radioene.

Avfall Norge, som er paraplyorganisasjonen for de kommunale renovasjonsselskapene her i landet, er positive til initiativet fra Rogaland. Fagsjef Henrik Lystad i Avfall Norge forteller at Stortinget endret forurensningsloven like før jul, og at det da ble slått fast at gjenbruk skal prioriteres før gjenvinning.

Det er altså ingen tvil om at det for miljøets del er bedre med gjenbruk enn gjenvinning. Det er også bakgrunnen for at NORSIRK ser på gjenbruksmuligheter for gamle FM-radioer. Hvis flere kommuner er interesserte i å se på mulighetene for gjenbruk istedenfor gjenvinning, kan NORSIRK kontaktes på adm@norsirk.no

Dersom du er interessert i å høre nyhetssendingen om gjenbruk av radioer, sjekk ut denne lenken:
https://radio.nrk.no/direkte/alltid_nyheter#start=07:26:09

Slank restavfallet ditt

I snitt kaster hver og en av oss 1,3 kilo elektronisk avfall i restavfallet. Det tilsvarer 6700 tonn med elektrisk avfall rett i søpla –  bokstavelig talt. i NORSIRK gjenvinner vi i snitt 97,5 % av alt vi samler inn. Vi kunne altså gjenvunnet 6532 tonn til. Det er det samme som 18 000 bur med EE-avfall. Eller 562 fullastede lastebiler med henger.

Informasjonskampanjen Slank Restavfallet er et samarbeid mellom de fleste returselskapene i Norge, og har som hovedbudskap, at det er mer å hente på å kildesortere. Det kastes for mye elektrisk avfall, for mye farlig avfall, for mye plast, papir, glass, tekstiler osv i restavfallet. Dette er avfallsfraksjoner som burde kildesorteres – slik at vi som jobber med de forskjellige fraksjonene, kan få gjort jobben vår.

Loop er prosjektleder for kampanjen – og de har tatt en del spennende bilder som godt illustrerer hvor mange ressurser som kastes i restavfallet. Flere av bildene var avbildet i Dagbladets Magasinet den 11. februar. I tillegg vil NORSIRK vise alle bildene tatt under vårt årlige seminar, som i år holdes den 30. mars i Kulturkirken Jakob.

I tillegg til gode bilder har det også blitt laget en informativ film i forbindelse med Slank Restavfallet – som vi gjerne anbefaler og deler.

Husk kildesortering. Det nytter.

Informasjonsplikt

Informasjonsplikt

Alle NORSIRKS kunder er underlagt bestemmelser i Avfallsforskriftens kapittel 1.

En av pliktene som er beskrevet der, er informasjonsplikten både produsentansvarsselskapet har (NORSIRK), produsenten (i Norge også = importøren) og forhandleren. Ikke alle har løst denne informasjonsplikten på en tilfredsstillende måte – eller i det hele tatt.

En av NORISRKS oppgaver er å bidra til at våre kunder er – for å bruke et av fjorårets store buzzword – compliant, med de forpliktelsene som ligger i å ha et produsentansvar. Derfor informerer vi om lovteksten – slik at alle som har produsentansvar og eller er en forhandler, skal være klar over denne.

Miele er en kunde av NORSIRK som har løst informasjonsplikten sin på en fin måte, med en egen nettside om retur av kasserte produkter. Denne er svært informativ– så vi deler den gjerne, til inspirasjon for andre: https://www.miele.no/husholdning/retur-av-kasserte-produkter-278.htm

For å gjøre det enklere for våre kunder kan teksten nedenfor klippes ut og legges på egne nettsider – så er deler av informasjonsplikten ivaretatt.

«Retur av kasserte produkter
……… (kunden) ivaretar sitt ansvar for miljøvennlig retur og gjenvinning gjennom å være med i NORSIRKS produsentansvarsordning.
NORSIRK er et landsdekkende, bransjeeid og nonprofit returselskap for innsamling, gjenvinning og miljøriktig håndtering av elektrisk og elektronisk avfall, batterier og emballasje.  
NORSIRK henter EE-avfall, batterier og emballasje fra ca 2500 hentesteder i hele Norge, primært fra forhandlere av elektriske og elektroniske produkter og fra kommunale og interkommunale avfallsmottak.
Alle privatpersoner kan levere EE-avfall gratis til kommunale avfallsmottak eller til forhandlere/butikker som selger samme type produkter.  
Næringsdrivende kan også levere til de samme stedene, men de vil kunne belastes for et vederlag ved innlevering. Alternativt vil forhandler kunne kreve nykjøp av tilsvarende mengde EE-produkter.

For mer informasjon om NORSIRK se www.norsirk.no
For en landsdekkende oversikt over hvor du kan levere avfall – se www.sortere.no

Miljøsertifikater på norsk og engelsk

Kundene våre etterspør oftere sertifikater på at de tar sitt produsentansvar. Alle NORSIRKS kunder har tilgang til å laste ned sertifikater på de produsentansvarsordningen de ivaretar gjennom oss, fra vår Miljøportal (kontakt oss på adm@norsirk.no hvis du ikke har tilgang). Sertifikatene er også dokumentasjon som kan benyttes til egne sertifiseringer- eksempelvis i Miljøfyrtårnsertifiseringer eller ISO-sertifiseringer.

 

Lovteksten som regulerer informasjonsplikten

Avfallsforskriftens kapittel 1

Plikter for forhandler
§ 1-6. Plikt til å informere
Forhandler skal informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det tas i mot vederlagsfritt. Det skal informeres gjennom oppslag i alle butikklokaler, fremvisnings- og utstillingslokaler, på midlertidige utsalgssteder og i alt salgs- og informasjonsmateriell som publiseres i tilknytning til salgsvirksomheten, både i elektroniske og papirbaserte medier. Teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg ut fra øvrig informasjon.

Når EE-produkter omsettes eller leveres utenfor butikklokale i Norge, herunder ved netthandel, skal forhandler informere om mulighet for vederlagsfri retur. Informasjonen skal være iøynefallende, lett lesbar, skille seg ut fra øvrig informasjon og fremkomme tydelig ved kjøp.

IV. Plikter for produsent og representant
§ 1-12.    Plikt til å informere
Produsent skal i alt sitt salgs- og informasjonsmateriell og for øvrig der det er hensiktsmessig, informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall. Det må fremgå hvor de aktuelle EE-produktene bør leveres ved kassering, at de inngår i et retursystem for innsamling og behandling og at de tas imot vederlagsfritt.

 

Salgsbrosjyrer/informasjonsmateriell

Alt salgs- og brosjyremateriale skal inneholde informasjon om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall, men leveres inn for gjenvinning. Vårt forslag til tekst i brosjyrer/markedsmateriale, sammen med bruk av vår logo, er:

Vi tar, kostnadsfritt, imot kasserte EE-produkter. NORSIRK sørger
for innsamling, miljøsanering og gjenvinning av produktene.

Kuldemøbler er ikke som de engang var

Visste du at du kan søke om bindende klassifisering på produkter som skal tolles inn? Mange store kjølemøbler kobles i dag rett på bygget, og inneholder ikke gasser /væsker som skal spesialbehandles ved kassering. Sjekk dine egne varer, søk om bindende klassifisering fra Tolletaten, og betal riktig miljøgebyr. NORSIRK har allerede rådgitt flere kunder om dette. 

 

Dagens kjøle- og kuldemøbler inneholder ikke de samme miljøfarlige kjølemediene som før. Da skal de heller ikke belastes med et miljøgebyr som er tilpasset miljøsanering av miljøfarlige gasser. Typisk kan et kuldemøbel i dag kobles til et eksternt kjøleanlegg, hvilket betyr at selve produktet ikke inneholder miljøfarlige kuldemedier.

Grete Astad i selskapet Tollkonsult har bistått Kelvin AS i søknaden om bindende klassifisering for kjøledisker som ikke inneholder de miljøfarlige gassene. NORSIRKs kunde Kelvin er nå vår første kunden med bindende tollklassifisering – som igjen innebærer at Kelvin belastes med et riktig miljøgebyr.

-Miljøgebyret på en del av produktene våre har gått bra ned, sier en fornøyd teknisk sjef, Jørgen Skrikestad, i Kelvin.

Hege Skodje, KAM i NORSIRK, håper flere vil benytte seg av muligheten til å søke om bindende klassifisering av kuldemøbler. -De av kundene våre som setter produkter på markedet som ikke benytter de miljøfarlige kjølemediene skal heller ikke betale for dette. Derfor oppfordrer jeg flere til å gjøre som Kelvin har gjort – for å få rett kostnad forbundet med rett produkt, sier Skodje.

Regelverket fra EU om produsentansvar er klart og tydelig på at «polluter pay» skal gjelde. Det er også bakgrunnen for at miljøgebyrene på kuldemøbler differensieres. Produkter som krever særskilt behandling, særskilt logistikk eller særskilte sikkerhetstiltak, skal ha et miljøgebyr som dekker denne kostnaden. Nå som flere og flere store kjøledisker kobles direkte på eksisterende kjøleanlegg, vil det være riktig å søke om bindende klassifisering av disse produktene.

Ta kontakt med NORSIRK for mer informasjon om hvordan du skal gå frem for å få på plass en bindende klassifisering, eller ta kontakt med Grete Astad i Tollkonsult.

 

 

FAKTA:

R11 (triklorfluormetan) og R12 (diklorfluormetan) er gasser som tidligere ble brukt i kuldemøbler, og som er svært skadelige for blant annet ozonlaget. Eldre kuldemøbler som fortsatt har slike gasser blir tappet for disse, og så blir gassene destruerte. Bildet viser gassflasker med farlige gasser som skal destrueres.

Svensk elektronikk-skatt

Direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen kommenterer om deres syn på innføring av skatt på elektronikk i Sverige. Vi i NORSIRK har ikke fått noen signaler fra norske myndigheter om at noen lignedne er på trappene her i landet. Det kan allikevel være greit å vite hva som skjer i Sverige – og hva Elektronikkbransjen mener om saken.

Feilslått svensk miljøskatt?
Svenske myndigheter innfører fra 1.juli 2017 en ny miljøskatt som i hovedsak rammer forbrukerelektronikk. Intensjonen er å redusere bruken av flammerhemmere, eller å få produsentene til å bytte til andre kjemikaler som er mer miljøvennlige.  Skatten har vært svært omstridt i Sverige, da mange mener at det er en ren fiskal skatt, altså at hensikten kun er å få inn penger til staten, i dette tilfelle beregnet til rundt 4 milliarder kroner. Skatten pålegges produkter som lagerføres i Sverige. Beløpet er 8 kroner per kilo hvitevare og 120 kroner per kilo for øvrig elektronikk, med et maksimalt skattebeløp på 320 kroner. Merverdiavgift tilkommer på toppen.
Det betyr at en vaskemaskin vil bli rundt 400 kroner dyrere, en datamaskin med skjerm vil få et tillegg på rundt 800 kroner og en spillkonsoll 400 kroner i ekstra skatt.

Siden skatten kun pålegges lagerførte varer i Sverige, så er kan svenske forbrukere unngå å betale om de bestiller varen i utenlandske nettbutikker. For motstanderne av skatten er dette et viktig argument, i tillegg til at dette er konkurranse hemmende for svensk varehandel. Svenske analyser viser at rundt 1000 arbeidsplasser vil gå tapt grunnet skatten, spesielt innen varehandel og logistikk. Det er varslet at flere store aktører vil flytte sine lager ut av Sverige.
Samtidig stilles det store spørsmåltegn med miljøgevinsten. Det svenske markedet utgjør en tiendedels prosent av det globale markedet. Det er lite trolig at de store globale produsentene vil endre sine produksjonslinjer for et så lite marked. Mengden av disse kjemikalene vil derfor ikke minke, hverken i Sverige eller i resten av verden. Da gjenstår skatten som et rent finansielt verktøy, som blir merket med miljøsaken.

Reduksjon av flammehemmere og andre miljøskadelige kjemikaler er viktig, men det må gjøres i større skala, minimum på europeisk nivå, helst på globalt nivå. En ekstra skatt er ikke veien å gå.

Jan Røsholm
Direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen