Ingen tid å miste

I en årrekke har han jobbet for å bryte ned monopoler som forsinker overgangen til sirkulærøkonomien. I fremtiden drømmer Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk, om at avfallsbransjen klarer å stå sammen og øke bevisstheten om at avfall har en verdi.

– Det som bekymrer meg mest er at miljøutfordringene kommer raskere enn vi klarer å endre politikken på områdene hvor vi ser utfordringer. Miljøutfordringen med plast i havet et ett eksempel, og klimagassutslippene et annet. Vi må bli flinkere til å omstille oss, finne nye forretningsmodeller og nye måter å gjøre ting på, og tilby enkle ordninger for alle.

Husk Norsirk-frokosten 24. mai: Meld deg på her!

Ønsket å følge produktene
Ervik har blant annet vært administrerende direktør for Telenor Telehuset, tillegg til at jeg har jobbet lenge med salg og distribusjon av data- og elektroniske produkter. I Norsirk har han vært leder i 10 år. Selv om det var tilfeldigheter som gjorde at han kom over jobben som administrerende direktør, var det ingen tilfeldighet at han ønsket å bli leder i Norsirk. Ervik ville vite hva som hendte med produktene han selv hadde brukt tidligere.

«Da jeg så stillingen i Norsirk fattet jeg umiddelbart interesse for den. Jeg ville vite mer om hva det ble av det jeg selv hadde vært med på å spre.»

Hva innebærer det å lede Norsirk?

– For det første innebærer den at vi skal ta et helhetlig miljøansvar for produktene i markedet. Og så forsøker vi få med nok produsenter og kunder slik at vi får en masse av en slik størrelse at vi kan sikre gode betingelser. Det er også et faktum at større volum gir bedre miljøhåndtering.

10 år i tjeneste
I 2018 feirer han 10-årsjubileum som sjef i Norsirk. Helt fra starten i 2008 har Ervik og de andre ansatte jobbet for å øke tempoet i overgangen til den sirkulære økonomien.

– Vi har brukt utrolig mye tid på å påvirke regelverk, og å bryte ned monopoler. I de prosessene har vi vært en utfordrer til det etablerte, noe som har vært krevende til tider.

«Vi tror på konkurranse, og at det i konkurranse ligger nye løsninger og innovasjon. Det skjer ikke best i monopoler.»

Frokostseminar: Åpenhet om bedriftens bærekraftsatsing

I dag ivaretar Norsirk produsentansvarsordninger for elektriske og elektroniske produkter, og batterier. Stig og resten av de ansatte i Norsirk er likevel ikke i mål, og ønsker også å tilby håndtering av emballasje.

– Vi jobber med å komme oss inn på markedet for emballasjehåndtering. Vår erfaring med håndtering av EE-avfall er verdifull for flere bransjer og vi tror at det å få flere aktører inn på markedet resulterer i nye og bedre løsninger. Og det behøver vi, i Norge og globalt, sier Ervik.

Møter om europeiske utfordringer, møter hos produsenter og importører og med politikere. Hverdagen som Norsirk-sjef er krevende, og variert.

Hva gjør du for å koble av?

– Da drar jeg på hytta som ligger noen timer unna. Er det sommer går jeg i fjellet, og er det vinter går jeg på ski. Og så liker jeg å fikse, og å holde meg i form på sykkelen.

Sistnevnte er en underdrivelse.

– Jeg sykler til og fra jobb to til tre ganger i uken, fra Jessheim hvor jeg bor, til Oslo hvor jeg jobber, og så tilbake. Det gjør jeg istedenfor å kjøre bil eller tog til jobb, og det har blitt en livsstil.

Det blir 10 mil, flere ganger i uken?

– Ja. På sykkelen tenker jeg klart, og det er en fin måte å rydde i tanker på.

– Hårete mål

Samme år som Ervik begynte i Norsirk, vedtok Stortinget det første norske klimaforliket noensinne. Partene ble enige om noen grunnleggende prinsipper som skulle ligge til grunn for norsk klimapolitikk, som føre var-prinsippet og prinsippet om at forurenser betaler. Målet var betydelige utslippsreduksjoner både i Norge og i utlandet.

– Det har skjedd mye siden jeg startet i Norsirk for ti år siden! Overordnet har det blitt et mye større fokus på bærekraft, gjenbruk og ombruk blant alle bedrifter.

« Jeg opplever at alle våre kunder har et stort og stadig større fokus på sirkulærøkonomi, og en bevissthet om hva som skal skje med produktene når de kasseres.»

Også i Norsirk får man stadig mer kunnskap, og større ambisjoner. Innen 2020 skal 10 prosent av virksomheten bestå av ombruk.

– Det er et hårete mål, men vi ser at det ligger et stort potensial for økt ombruk når vi får til nye sorteringsmetoder hos kundene våre, og klarer å sortere på et tidlig stadium.

Hvorfor er det viktig med ombruk?

– Fordi det å produsere nye produkter i mange tilfeller har større påvirkning på miljøet enn om vi får til å gjenbruke dem. Det kan dreie seg om ombruk av hele produkter, eller deler, sier han og fortsetter:

– I Norge er vi ganske teknologikåte. Vi kjøper nye telefoner, PC-er og så videre fordi det kommer noe nytt – ikke fordi det ikke fungerer lenger. De gamle PC-ene vi kasserer kan likevel være fullt brukbare på en norsk skole i tre eller fem år, eller i et annet land i Europa.

Finnes det verdi å hente i ombruk?

– Ja. Se på CPU-er i PC-er for eksempel. Mikroprosessorer har en smelteverdi på rundt 10 kroner. Håndterer vi det riktig, tar den ut og setter den inn i et nytt marked, kan prisen ligge på mellom 200 og 900 kroner. Det samme gjelder med LCD-skjermer, som vi kaster mye av. Deler av panelene kan brukes i nye og mindre displayer dersom LCD-en er funksjonell.

Han understreker likevel at det ikke er snakk om ombruk for enhver pris.

– Vi tester og ser om det finnes markeder for ulike produkter. Gjør det ikke det, og dersom produktet ikke har en funksjon i et nytt marked, vil ikke ombruk kunne fungere.

Forbrukeren er nøkkelen
Stig Ervik legger ikke skjul på at han har et sterkt miljøengasjement. Som sjef for det landsdekkende produsentansvarsselskapet Norsirk, skulle det kanskje bare mangle.

I denne årsrapporten tar Norsirk opp en rekke ulike tema, som kommunale avfallskontrakter, forurenser betaler-prinsippet og såkalte closed loops. Dere er den del av mange store debatter?

– Ja, det er debatter som er viktig for oss, og som er viktig for produsenter og kunder. Vi er i en brytningstid i en av de sterkest voksende bransjene i Europa. Vi er opptatt av debatter som utfordrer det etablerte, og som kan dytte oss i retning av miljøinnovasjon.

«I dag tenker vi veldig gammeldags. For å få til nye løsninger, og påvirke, må vi være tilstede. Vi må utfordre myndigheter og samarbeide med dem for å få regelverk og rammeverk tilpasset fremtidige utfordringer.»

Hvis du fikk skru klokken frem og bestemme hvordan avfallshåndtering skulle foregå i fremtiden – hvordan ville det sett ut?

– Noe av det viktigste for å løse miljøutfordringene fremover, er at vi som forbrukere blir mer bevisst. Forbruker må bli sirkulærfabrikkens forlengede arm. Det er en stor jobb, å få Norge til å tenke unisont. Derfor ville jeg jobbet for at forbrukere får tydelig, og god informasjon fra en felles bransje, om hvordan vi skal håndtere avfallet vårt. Og samtidig gjort det synlig hva som skjer med avfallet, og gjort det motiverende for forbruker å være med å løse vår felles utfordring.

Helt avslutningsvis, du sykler mye – hva gjør sjefen for et selskap med mål om 10 prosent ombruk med sykkelen når han kjøper ny?

– For det første pleier jeg å ha syklene mine ganske lenge, og jeg kjøper sykler som tåler litt røff behandling. Men det har blitt noen bytter de siste 10-15 årene. Da har jeg solgt dem på Finn. Det er et utrolig bra bruktmarked!