I november i fjor ble den første «fiksefesten» for elektronikk noensinne arrangert i Norge. Konseptet hvor folk møtes for å reparere ødelagte elektronikkprodukter kommer fra London, og er i ferd med å ta Norge med storm.
– Vi har arrangert fiksefester to ganger i Norge nå, og vi merker stor interesse for konseptet. Sist fikset vi femti kilo med elektronikk på tre timer. Det er 820 kilo CO2 spart, sier Kaja Ahnfelt engasjert.
Norsirk: Satser på gjenbruk framfor gjenvinning
Frustarsjon, mestring og bærekraft
Ødelagte telefoner, datamaskiner og radioer får nytt liv på fiksefester, som er navnet på sammenkomstene hvor folk kommer sammen for å fikse ødelagte elektronikkprodukter. Kaja Ahnfelt er primus motor bak tiltaket i Norge, og fikk idéen da hun gjennom masterprogrammet for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo hadde utveksling i London hos The Restart Projects. Organisasjonen har arrangert fiksefester i England i mer enn fire år. Nå sprer konseptet seg til resten av verden.– I London har de holdt mer enn 100 fiksefester (på engelsk Restart Parties red. anm.). Nå har konseptet spredt seg til i hvert fall ni land, fra Italia til USA, sier Kaja.
Hun tror det er flere grunner til at det har blitt populært å delta på sammenkomstene.
– For det første så er det en del som er frustrert over at ting går i stykker, og det å gjøre noe med det føles godt. Man opplever også stor mestring over å kunne få ting til å fungere igjen. Festene er også sosiale, og det skaper økt fokus på tematikken rundt sirkulærøkonomi og bærekraft.
Les også: Satser på kraftig økning i gjenbruk
Nasjonal interesse
Ahnfelt har fått telefoner fra Hammerfest, Kristiansand og Moss. De vil høre hvordan man gjennomfører fiksefester. I Oslo er det flere aktører som har spurt om å få bli med.– Det er vi veldig glad for! Vi ønsker å skape bevissthet om hvordan forbruket vårt av elektronikk kan bli mer bærekraft, og bidra til en rikere diskusjon om hvordan vi kan ta vare på de ressursene vi har. Fiksefester er et utgangspunkt for dette. Rundt to millioner telefoner kjøpes i Norge hvert år, men under 1 prosent blir resirkulert fordi de havner i skuffer i hjemmet i stedet. Hadde man fikset dem, eller i det minste resirkulert alt, ville det spart mye verdifulle ressurser, avslutter hun.
Spørsmålet om når
