Fiksefester

I november i fjor ble den første «fiksefesten» for elektronikk noensinne arrangert i Norge. Konseptet hvor folk møtes for å reparere ødelagte elektronikkprodukter kommer fra London, og er i ferd med å ta Norge med storm.

– Vi har arrangert fiksefester to ganger i Norge nå, og vi merker stor interesse for konseptet. Sist fikset vi femti kilo med elektronikk på tre timer. Det er 820 kilo CO2 spart, sier Kaja Ahnfelt engasjert.

Norsirk: Satser på gjenbruk framfor gjenvinning

Frustarsjon, mestring og bærekraft

Ødelagte telefoner, datamaskiner og radioer får nytt liv på fiksefester, som er navnet på sammenkomstene hvor folk kommer sammen for å fikse ødelagte elektronikkprodukter. Kaja Ahnfelt er primus motor bak tiltaket i Norge, og fikk idéen da hun gjennom masterprogrammet for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo hadde utveksling i London hos The Restart Projects. Organisasjonen har arrangert fiksefester i England i mer enn fire år. Nå sprer konseptet seg til resten av verden.

– I London har de holdt mer enn 100 fiksefester (på engelsk Restart Parties red. anm.). Nå har konseptet spredt seg til i hvert fall ni land, fra Italia til USA, sier Kaja.

Hun tror det er flere grunner til at det har blitt populært å delta på sammenkomstene.

– For det første så er det en del som er frustrert over at ting går i stykker, og det å gjøre noe med det føles godt. Man opplever også stor mestring over å kunne få ting til å fungere igjen. Festene er også sosiale, og det skaper økt fokus på tematikken rundt sirkulærøkonomi og bærekraft.

Les også: Satser på kraftig økning i gjenbruk

Nasjonal interesse

Ahnfelt har fått telefoner fra Hammerfest, Kristiansand og Moss. De vil høre hvordan man gjennomfører fiksefester. I Oslo er det flere aktører som har spurt om å få bli med.

– Det er vi veldig glad for! Vi ønsker å skape bevissthet om hvordan forbruket vårt av elektronikk kan bli mer bærekraft, og bidra til en rikere diskusjon om hvordan vi kan ta vare på de ressursene vi har. Fiksefester er et utgangspunkt for dette. Rundt to millioner telefoner kjøpes i Norge hvert år, men under 1 prosent blir resirkulert fordi de havner i skuffer i hjemmet i stedet. Hadde man fikset dem, eller i det minste resirkulert alt, ville det spart mye verdifulle ressurser, avslutter hun.

Pionerens suksessoppskrift

For 10 år siden fikk Dells kunder dårlig samvittighet for all emballasjen som fulgte med produktene. Det fikk PC-giganten til å legge om hele verdikjeden. Vi har tatt en titt på hvordan bedriften nå sparer millioner av dollar i året på å tenke sirkulært.  

– Energieffektivitet er en drivkraft for produktutviklingen vår. Det gir lavere kostnader for oss og for kunden. Det har definitivt vært en god business case. Dessuten har vi ingen planet B, så vi må ta bedre vare på planetens ressurser, sier Louise Koch, bærekraftsansvarlig for Dell i Europa, Midtøsten og Afrika.

I 2015 vant Dell innvielsesprisen som sirkulærøkonomi-pionerer på World Economic Forum.

– Forretningsmodellen handler både om doing good business og doing the right thing. Nå snakker alle om sirkulærøkonomi, men vår reise startet for mer enn ti år siden, sier Koch.

Dells tilnærming om å tenke bærekraftig i hvert ledd av et produkts livssyklus kan deles inn i fem steg: design, produksjon, frakt, bruk og gjenbruk.

Les også: Slik kan din bedrift spare penger ved å tenke sirkulært

Design

– Vi ser at kundene etterspør stadig mer miljøvennlige, energieffektive og resirkulerbare produkter.

For å møte kundenes etterspørsel tenker Dell på produktets livssyklus allerede fra produktet er på tegnebrettet. De må både designe maskiner som bruker mindre strøm og materialer, og legge opp til systemer som lar kundene velge energieffektive alternativer.

– Kundene har etterspurt en overgang fra desktop-maskiner til kraftige PCer i veska eller bukselomma. Foruten å frigjøre oss fra skrivebordet, har mobilteknologi gitt grobunn for delingsøkonomi hvor ressurser har høyere utnyttelsesgrad. Se bare på Uber.

Produksjon

– Det er mye snakk om Big Data og Internet of Things. Bedrifter har enorme muligheter i disse teknologiene når det gjelder design og produksjon. Det tillater bedre kontroll av produksjonsprosessene og smart automatisering. Når systemene prosesserer data i sanntid effektiviserer det også produksjonen.

Mye av tankegangen er allerede innarbeidet hos store, internasjonale produksjonsbedrifter. Sensorer som overvåker miljøet i produksjonsanlegget eller systemer som automatisk opprettholder det optimale varelageret er ikke noe som bare Dell utforsker.

Ved siden av å begrense kjemikaliebruken til et absolutt minimum kjøper Dell nok fornybar energi til å dekke 21% av energibehovet de har globalt. Flere av kontorene deres bruker utelukkende fornybar energi.

For å begrense miljøfotsporet satser PC-produsenten på gjenbrukte materialer. Med en så stor produksjonskapasitet blir også størrelsene astronomiske. I 2016 brukte Dell over 6000 tonn med resirkulert plast.

– I 2012 satt vi et mål om å bruke 20 000 tonn med resirkulerte materialer i produktene våre innen 2020. Det målet nådde vi nettopp – tre år før tiden.

Norsirk: Se hvordan vi kan hjelpe din bedrift

Frakt

– Vi sparer spesielt mye kostnader på emballasje. Initiativet til å tenke mer sirkulært kom opprinnelig fra at kundene våre fikk dårlig samvittighet av all emballasjen som fulgte med produktene.

Den mest åpenbare endringen er at emballasjen har krympet, og at nesten all emballasjevekten er laget av resirkulerte og resirkulerbare materialer. De lager i tillegg emballasje som huser flere ulike varer i én eske.

I 2009 byttet Dell ut plastemballasjen med bambus. De bruker resirkulert papp, og alt er satt sammen for å være enkelt å gjenvinne. Nå kaster de seg også på havplast-bølgen.

– Vi har nettopp lansert vår første emballasje som bruker 25% resirkulert plast fra havet. På den måten bidrar vi til å løse de globale utfordringene med plastforurensning i havene. Plasten går fra å gjøre skade til å gjøre nytte.

– Med smartere emballasjebruk får vi mer fornøyde kunder og lavere kostnader. Vinn-vinn.

Les også: Grønnere avfallslogistikk

Bruk

Dell forsøker å begrense miljøkonsekvensene fra at kunder bruker produktene deres.

De store servermaskinene er bygget for å tåle høyere varme. Det minker behovet for energikrevende kjølingsanlegg, og sparer i tillegg kunden for strømutgifter.

Ved å virtualisere maskiner i skyløsninger får kunden også mindre behov for fysiske maskiner. Kunden kan heller hente maskinkraften fra et annet kontor når nødvendig. Det begrenser antall maskiner, energibruk, og kostnader.

– I ett tilfelle gikk vi inn hos et selskap som hadde 135 datasentre. Etter restruktureringen satt de igjen med kun fire datasentre.

Gjenbruk

Hvis en kunde er interessert i å videreselge brukt utstyr, vil Dell sende produktet til et av deres anlegg for å avgjøre verdien av det. Kunden får en andel av produktets restverdi, mens Dell tar seg av sikker datasletting, lignende tjenesten norske Alternativ Data tilbyr. Utstyr som ikke har noen restverdi sender Dell direkte videre til resirkulering.

– I fremtiden blir det enda viktigere med samarbeid på tvers av industrier. Smartere byer og logistikksystemer gjør hvert ledd i prosessen mer effektivt. Vi er kommet et lite stykke på veien.

Men Dell ønsker fortsatt å gjøre mer.

– EUs sirkulærøkonomipakke er meget ambisiøs, men deler av WEEE-lovgivningen (Waste Electrical and Electronic Equipment Directive, red.anm.) hindrer oss fra å transportere avfall på tvers av landegrenser. Det begrenser mulighetene vi har for å lage gjenvinningsstasjoner i Europa som er store nok for lønnsom closed-loop-resirkulering av plast. I USA samler vi plast som vi knuser, smelter, og sender til Kina. Selv medregnet transport sparer vi 11% CO2-utslipp på det.

Kunder har levert inn rundt 300 000 tonn med EE-avfall til Dells verdensomspennende nettverk av gjenvinningsstasjoner. Det tilsvarer vekten av 1 000 jumbojeter. Herifra går 90% av produktene tilbake til designleddet i verdikjeden i andre industrier, og det sirkulære stafettløpet starter påny.

Norsirk: Satser på kraftig økning i gjenbruk

Størst på gjenbruk

Gjenbruk av PC’er gjennom AD (Alternativ Data), gjenbruk av komponenter gjennom Itas og nå gjenbruk av hvitevarer gjennom Norsk Ombruk. Liste over aktører Norsirk jobber sammen med for å være størst på gjenbruk av EE-produkter blir lengre.

-Norsirk bruker betydelige ressurser på å lete etter løsninger for å bidra til den sirkulære økonomien, påpeker Stig Ervik, direktøren i produsentansvarsselskapet.
-Gjenbrukstallene som er rapporterte til myndighetene viser klart at vi er det produsentansvarsselskapet i Norge som har mest fokus på gjenbruk, sier Stig Ervik, direktør i NORSIRK. -Vi ønsker å bli enda bedre, og har satt oss som mål å ha en gjenbruksandel på hele 10% i 2020, sier Ervik.

Avhengige av samarbeidspartnere
-For å komme i mål med dette er vi avhengige av godt samarbeide med kunder og leverandører. Norsk Ombruk er en av disse aktørene, samtidig som vi er i dialog med de kommunale gjenvinningsstasjonene, for å se på synergier gjennom godt samarbeid også der.

Norsirk ser også etter gode løsninger for gjenbruk av FM-radioer – les mer om saken her.

Gjenvinning viktig
Selv med økt fokus på gjenbruk er gjenvinning av fraksjonene fra EE-produktene den største tonnasjen for Norsirk. Stena Recycling, Revac og Norsk Metallretur er Norsirks kontraktspartnere for de neste 3 årene innen innsamling og gjenvinning.

Viktig med oppmerksomhet for aktørene som bidrar
-Det er bra for hele bransjen at Miljøvernministeren besøker aktører som Norsk Ombruk, og vi ønsker han gjerne velkommen til både AD og ITAS for å vise hvordan vi jobber med gjenbruk der sier Ervik, administrerende direktør i Norsirk. Mer om Norsk Ombruk og Miløjvernministerens besøk kan leses her.

Bærekraftsrapport fra NORSIRK

I 2016 tilpasset NORSIRK sin forretningsmodell for å gjøre det enklere for kundene å ta produsentansvar innen flere tjenesteområder. 1. januar i år samlet vi tjenesteområdene Elretur, Batteri og Emballasje under det nye selskapsnavnet Norsirk. I 2017 fortsetter Norsirk arbeidet med å øke konkurranse og nytenking i markeder for avfallsressurser og gjenbruk

For å lese mer om hvordan vi skal komme i mål med økt gjenbruk, og hvordan vi satser på komponentgjenbruk – les årets bærekraftsrapport – «Ren Verdi»

Ønsker du å få tilsendt en papirutgave av bærekraftsrapporten fra NORSIRK? Send en e-post til adm@norsirk.no – eller les den digitalt her.

 

Vokser kraftig innen emballasje

Hele 23 621 tonn med emballasje ble samlet inn og gjenvunnet på vegne av NORSIRKs kunder i 2016. Dette er andre året Norsirk rapporterer innsamlings- og behandlingstall til myndighetene på emballasje, og veksten innen både kundemasse og tonnasje har økt betraktelig fra 2015. Stig Ervik, administrerende direktør i NORSIRK, er godt fornøyd med tallene.

Innsamlingstallene for emballasje fra NORSIRK:

  • 17 172 760 kg bølgepapp
  • 1 255 843 kg emballasjekartong
  • 34 866 kg papir
  • 331 179 kg næringsplast
  • 896 452 kg husholdningsplast
  • 184 427 kg EPS

NORSIRK er i produsentansvarsmarkedet for emballasje på tredje året, og mener at markedet var svært klart for konkurransen de tilførte. Dette understøttes også av at Konkurranstilsynet har oppfordret til mer konkurranse innen markedet for avfallshåndtering og produsentansvar.

-I tillegg til fornøyde eiere og kunder, er det også kjekt at Miljødirektoratet bruker oss som begrunnelse for hvorfor det nå kommer en forskrift om dette produsentansvaret, og det er vi stolte av, sier direktør i NORSIRK, Stig Ervik. -Innen emballasje har det vært og er det fortsatt svært mange gratispassasjerer som ikke er med og betaler for sin andel av emballasjen som oppstår i Norge. Dette var en problemstilling også på EE-produkter i begynnelsen, men dette er ryddet av veien, blant annet gjennom grep tatt av myndighetene gjennom forskriften. Derfor, hvis vi er å takke for at det nå kommer en forskrift som medfører at alle dagens gratispassasjerer snart må dekke egne kostnader og ikke lengre kan skyve dem over på resten av fellesskapet, så er vi godt fornøyde, sier Ervik

Stig Ervik i NORSIRK vedgår at det har vært utfordrende å komme inn på dette markedet, som har vært et monopolmarked i svært mange år. -Vår største utfordring har kanskje vært å få operatører til å jobbe med å samle inn emballasje for oss, og derfor mangler vi også å få samlet inn fra hele landet. Tidligere inngåtte avtaler,  sammen med NORSIRKs relativt lave behov for mengder, setter oss i en litt vanskelig situasjon, men dette ser vi på som utfordringer vi skal løse i 2017, sier Ervik, og legger til at han forventer 100% geografisk dekning i 2017.

Miljødirektoratet har kommet med sterke antydninger om at ny forskrift for emballasje trer i kraft 1. juli 2017.

For mer informasjon om hvordan du kan løse ditt produsentansvar for emballasje – send en e-post til adm@norsirk.no

avfallsforebygging

Snoking rund EE-avfall, avfallsforebygging og vanskelige grenseoppganger

Sist lørdag var jeg innom en større forhandler og kjøpte meg ny mikrobølgeovn. Siden jeg jobber der jeg jobber – stakk jeg innom mottaket for EE-avfall hos denne forhandleren. Som forventet stod det folk der og snoket i EE-avfallet, og plukket ut saker de hadde tenkt å ta med seg.

Min bedre halvdel forstod ikke helt greia med at jeg fotograferte to av mennene som stod der, og snakket om stjeling av EE-avfall, fare for forsøpling, ulovlig eksport til u-land, mangelfull miljøsanering, barn i Afrika som brenner elektriske ledninger, forurensing av elver og landområder på verdens mest giftige ulovlige søppeldynger, miljøgifter på avveie osv.
Ikke var han enig i at man ikke skulle kunne ta med seg fullt brukbare saker fra et slikt mottak heller, når alt som står der allikevel skal kasseres.

Det er ikke lett å argumentere mot denne tankegangen. Mye av det som kasseres, er reparerbare ting. En del av produktene virker sågar. Kanskje mangler det bare en del (eller flere), kanskje er det kosmetiske årsaker som gjør at EE-produktet kasseres – og det kan være en enkel reparasjon som kan fikse produktet.

Det henger stadig vekk folk på de store forhandlernes mottakssteder for kasserte EE-produkter – til alle døgnets tider. Forskriften er klar og tydelig på at «Forhandler skal iverksette tiltak for å hindre tyveri av EE-avfall», så ingen ting skal (egentlig) fjernes.

I et høringsnotat fra Miljødirektoratet med svarfrist den 30. juni i år (Program for avfallsforebygging. Vedlegg til den nasjonale avfallsstrategien) påpekes at «Det er et stort potensiale for avfallsforebygging gjennom tilrettelegging for reparasjon eller økning i levetiden til produkter».

Så hvor skal grensen trekkes? Når er det forlengelse av et produkts levetid, eller gjenbruk, og når er det stjeling?

Kommuner flere steder i landet har laget en «byttebod» hvor forbruker kan sette det fra seg sitt EE-avfall. Hva skal til for at en forhandler skal kunne kalle sin lokasjon for et gjenbruksmottak? Vil det være innenfor lovens rammer at en forhandler lagde en byttebod? Og er det kun verksteder som skal få reparere? Eller kan en nevenyttig Hvermansen også reparere? (Her er det en avansert lovgivning som gjelder som jeg ikke drar inn i diskusjonen, men som Elektronikkbransjen kan og mener mye om.) Hvis det overordnede målet er avfallsforebygging – er det ikke da greit at kasserte produkter blir reparert og eller brukt lengre? Uavhengig av hvor de leveres?

Diskusjonen er ikke tatt – alle aspekter er ikke belyst – men det er kanskje på høy tid?

Vi i bransjen, produsentansvarsselskapene, skal også sørge for økt gjenbruk. Sett opp mot tilstanden på produktene når de leveres til en forhandler, og etter at de samme produktene er lastet og fraktet og losset – så er det klart at for å øke gjenbruken – må produktene inn i en gjenbrukslogistikk, og ikke en avfallslogistikk på kasseringstidspunktet.

Det er akkurat det bildet av de to mennene viser. Men det er ulovlig.

 

Guro Kjørsvik Husby – Kommunikasjonsdirektør i NORSIRK

Satser på kraftig økning i gjenbruk

Norsirk er i en egen liga når det gjelder å se hvilke konsekvenser det får å gå «all in» i den sirkulære økonomien.

-Vi har gjenvunnet metaller og andre fraksjoner fra EE-avfall i 18 år, så delen om å sørge for at avfall kommer inn igjen i ressurskretsløpet er ivaretatt, sier Stig Ervik, direktør i Norsirk.

Nå ser Norsirk på mulighetene for å øke gjenbruk av produkter som virker, eller som trenger litt småreparasjoner.
-Vi samarbeider allerede med en arbeidsmarkedstiltaksbedrift, Itas,  som har bidratt til å øke komponentgjenbruken vår. Det innebærer at vi skrur og sorterer ut enkeltdeler fra EE-avfall som kommer til oss, og finner markeder hvor disse kan benyttes på nytt. Enten som reservedeler, eller som erstatning for helt nye komponenter.

Norsirk utfordrer også til mer samarbeid med kommunene og gjenvinningsstasjonene i det ganske land, for å bidra til å høyne gjenbruket.

-Det meste av forbrukerelektronikk, produkter vi har hjemme hos oss selv, leveres til kommunens gjenvinningsstasjon når vi kjøper oss nye ting, sier Ervik. Han har tro på at mye av det som leveres kan gjenbrukes, og da må han få kommunene med på denne sirkulærøkonomi-tankegangen.

-Vi kommer med incentiver i våre nye tilbud til kommunene for nettopp å øke gjenbruk av EE-produkter. Målet vi har satt oss er 10% gjenbruk i 2020. Det er et hårete mål, men dette må vi bidra til og få til for å nå EU sine mål på disse områdene.

 

 

Ny kommuneavtale på innsamling og behandling av EE-avfall og batterier

NORSIRK tilbyr nå alle kommuner og interkommunale renovasjonsselskaper et revidert tilbud om avtale om innsamling og levering av kassert EE-produkter og batterier.

Den reviderte avtalen er nøye gjennomgått med flere av våre kunder og våre leverandører. I tillegg har vi hatt flere møter med utvalget for produsentansvar fra Avfall Norge. Etter flere runder og tilbakemeldinger, vil avtalen nå sikre service og sikker håndtering av både EE-produkter og batterier. Vi har også tilrettelagt for en solidarisk landsdekkende godtgjørelse for arbeid utført av kommunen.

Et svært viktig moment i den nye avtalen er NORSIRKs forsterkede satsing på gjenbruk. Vi skal forsterke vår posisjon i forhiold til EUs krav til sirkulær økonomi, og trenger gode samarbeidspartnere for å komme i mål med økt gjenbruk. Kommuner og IKS’er vil være strategisk viktige samarbeidspartnere på dette området.

Vi tilbyr også sikker løsning for EE-produkter med sensitiv informasjon gjennom vårt konsept «Sikker boks». Kommuner har et krav på seg om en slik sikker løsning, ref Avfallsforskriftens kapittel 1:

§ 1-8.Plikt til å sørge for sortering og oppbevaring av EE-avfall

Kommunen skal sørge for at EE-avfall sorteres fra øvrig avfall og oppbevares på egnet sted. Oppbevaringen skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres. Kommunen skal iverksette tiltak for å forhindre tyveri av EE-avfall. På betjente mottak skal det være tilbud om at EE-avfall som kan inneholde sensitive data kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring.

NORSIRK  håper å høre fra dere for nærmere gjennomgang av tilbudet. Kontakt Thor Christian Wiik Svendsen på thor@norsirk.no / 48289170.
Vi kommer også til å ha stand under Avfallskonferansen i Kristiansand, hvor vi og vil være tilgjengelig for eventuelt uavklarte spørsmål.